Enhver skattepliktig har opplysningsplikt om sine faktiske forhold, og plikter å bidra til at hans skatteplikt i rett tid blir klarlagt og oppfylt. Denne opplysningsplikten ivaretas først og fremst gjennom levering av skattemelding etter lovens kapittel 8.

Utgangspunktet for vurderingen er hva en lojal skattepliktig vil gi av opplysninger etter en objektiv standard. Skattepliktige skal opptre aktsomt og lojalt slik at skatteplikten blir klarlagt og oppfylt i rett tid, og varsle skattemyndighetene om eventuelle feil. Klart illojale tilpasninger vil innebære brudd på opplysningsplikten, selv om opplysningen i seg selv ikke kan sies å være uriktig.

Plikten til å opptre aktsomt og lojalt ble lovfestet blant annet etter forslag fra Skatteunndragelsesutvalget i NOU 2009: 4 Tiltak mot skatteunndragelser, og vedtatt ved lover 11. desember 2009. Formålet var å gjøre aktsomhets- og lojalitetsplikten som allerede fulgte av ligningspraksis mer synlig i regelverket, se Prop. 1 L (2009–2010) punkt 5.9. På grunnlag av rettspraksis, blant annet HRD Rt. 1992/1588 (Loffland Brothers North Sea Inc.) i Utv. 1993/1073, kunne det oppstilles et krav om at skattyter skal opptre aktsomt og lojalt når vedkommende gir opplysninger til skattemyndighetene. Det ble lagt vekt på at en lovfesting ville tydeliggjøre det ansvaret skattepliktig har til å bidra til at skatteplikten blir klarlagt og oppfylt, og i tillegg bidra til at regelverket ble mer tilgjengelig for skattepliktig. Se utdypende fremstilling iUriktige eller ufullstendige opplysninger.

Spørsmålet om den skattepliktige har gitt riktige og fullstendige opplysninger, og opptrådt aktsomt og lojalt, må avgjøres konkret i det enkelte tilfelle. De kriterier som kan utledes av rettspraksis er retningsgivende ved tolkningen av bestemmelsen. Praksisen er i stor grad utviklet på ligningsområdet, men med skatteforvaltningsloven har den fått betydning for samtlige skattearter omfattet av loven.

Formuleringen «slik at skatteplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt» innebærer at det det gjelder et relevanskriterium for opplysningene som skal gis. Kravet er en videreføring av kravet om at opplysningene skal gjelde forhold som kan bidra til at den skattepliktiges skatteplikt blir klarlagt og oppfylt, som gjaldt for samtlige skattearter før skatteforvaltningsloven. Skattepliktige har også plikt til å melde fra om feil.

Sammen med bestemmelsene om levering av de forskjellige meldingene etter kapittel 8, bestemmer § 8‑1 omfanget av de skattepliktiges opplysningsplikt. Bestemmelsene om levering av skattemeldinger gir hovedreglene for hvilke opplysninger som skal gis i meldingene, mens § 8‑1 rekker videre, og viser at det i enkelte tilfeller kan være nødvendig å gi flere opplysninger enn det som etterspørres i meldingene. Den skattepliktige har mulighet til å oppfylle opplysningsplikten ved å gi tilleggsopplysninger i skattemeldingen eller i eventuelle vedlegg.