Det skal betales 15% merverdiavgift (redusert sats) ved omsetning av næringsmidler. Ved omsetning av næringsmidler som ledd i omsetning av en serveringstjeneste, skal det imidlertid beregnes ordinær sats på 25% merverdiavgift.

Næringsmidler

Som næringsmidler anses enhver mat- og drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt legemidler, vann fra vannverk, tobakksvarer og alkoholholdige drikkevarer som skal avgiftsberegnes med 25% merverdiavgift (ordinær sats).

Nærmere omtale av ordningen med redusert merverdiavgiftssats for næringsmidler finner du i Merverdiavgiftshåndboken.

Serveringstjenester

Med serveringstjeneste menes servering fra serveringssted etter lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven). Serveringssted skal forstås som et sted der det foregår servering av mat og/eller drikke og hvor forholdene ligger til rette for fortæring på stedet. Det avgjørende for om stedet skal anses som et serveringssted etter forskriften, er om stedet skal ha serveringsbevilling fra kommunen etter serveringsloven § 3. Det er ikke bare de som faktisk har bevilling som anses å omsette serveringstjenester fra et serveringssted. Også de som driver et serveringssted uten å søke om bevilling omfattes av dette. Det samme gjelder de som driver et serveringssted uten å ha bevilling, men som har søkt og for eksempel fått avslag fordi kravene til vandel i serveringsloven § 6 ikke er oppfylt. Betegnelsen på stedet vil ikke være avgjørende for om det omfattes av lovens virkeområde.

En bensinstasjon hvor det omsettes mat og/eller drikke, og hvor forholdene ligger til rette for fortæring på stedet, er i utgangspunktet å anse som et serveringssted og skal beregne merverdiavgift med 25% på denne omsetningen. Det må som hovedregel antas at bensinstasjoner hvor det er satt opp bord inne hvor kunden kan fortære maten, vil måtte anses som serveringssteder. Spørsmål om de konkrete omstendigheter rundt salget fra den enkelte stasjon er lagt opp slik at stasjonen må anses som et serveringssted etter serveringsloven, kan tas opp med de lokale kommunale myndigheter som har ansvaret for gjennomføring av serveringsloven.

Næringsmidler som kjøpes fra et serveringssted, men som ikke skal fortæres på stedet, skal omsettes med redusert sats. At næringsmiddelet leveres i pose, kartong, folieform, beger med lokk el. som er egnet til å oppbevare næringsmiddelet ved borttagelsen, kan være indikasjoner på dette.

Den næringsdrivendes ansvar

Det er i utgangspunktet den næringsdrivende som har ansvaret for at merverdiavgift blir innberettet og betalt med korrekt sats. Næringsdrivende som både omsetter serveringstjenester og næringsmidler må derfor legge til rette for å skille mellom omsetningsformene på en hensiktsmessig måte. Dette kan for eksempel gjøres ved spørsmål til kunden, ulik prissetting etc. Det er lagt til grunn at det ved etablering av slike rutiner ikke er nødvendig for den næringsdrivende å følge opp den enkelte kunde etter omsetningen.

Omsetning av et næringsmiddel som er å anse som en tradisjonell kioskvare anses ikke å inngå i omsetning av en serveringstjeneste. Sjokolade, pastiller, tyggegummi, frukt (ubehandlet) og emballert is, er eksempler på tradisjonelle kioskvarer. Slike varer skal alltid omsettes med redusert sats, også fra serveringssteder.

Bakevarer, kaffe, mineralvann (også på flaske), juice, melk ol. anses ikke som tradisjonelle kioskvarer, idet disse i stor grad gjøres til gjenstand for servering fra ulike serveringssteder. Fra serveringssteder skal derfor slike varer omsettes med ordinær sats, med mindre de ikke skal fortæres på stedet.

Mer informasjon om serveringstjenester finner du i Merverdiavgiftshåndboken.