Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.

Skattereglene for jord- og skogbruk

  • Publisert:

Kortfattet informasjon om nye regler

Regler med virkning fra inntektsåret 2012

1. Økt avskrivningssats for bygg og anlegg med kort levetid – skatteloven § 14-41, føste ledd bokstav h og § 14-43, annet ledd

Det er vedtatt en endring i skatteloven § 14-43, annet ledd ved at driftsmidler i saldogruppen for bygg og anlegg kan avskrives med en forhøyet sats på 10 prosent (tidligere 8 prosent) dersom brukstiden ikke må anses å overstige 20 år. Videre presiseres det i skatteloven, ved en endring/tilføyelse i § 14-41, første ledd bokstav h, at hjelpe- og tilleggsinstallasjoner i industrianlegg mv., herunder renseanlegg, trykkluftanlegg, kjølesystem og lignende skal avskrives i bygg- og anleggsgruppen. Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2012. Se Prop. 1 LS (2011-2012) kapittel 17 og Innst. 4 L (2011-2012) kapittel 12.


2. Avskrivning på husdyrbygg i landbruket – skatteloven § 14-43, tredje ledd

Det er vedtatt at avskrivningssatsen for husdyrbygg i landbruket økes fra 4 til 6 prosent. Dette gjelder husdyrbygg med antatt lengre brukstid enn 20 år fra oppføringen. Økningen er ikke begrunnet i en faglig gjennomgang, men er et tiltak for å øke produktivitet og lønnsomhet i landbruket. Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2012. Se Prop. 1 LS (2011-2012) avsnitt 17.3 og Innst. 4 L (2011-2012) kapittel 12


3. Lønnsfradrag for enkeltpersonforetak med ansatte

Etter skatteloven § 12-13 ble det gitt et lønnsfradrag ved beregning av personinntekt fra enkeltpersonforetak. Lønnsfradraget utgjorde 15 pst. av samlet lønn, arbeidsgiveravgift og andre trygdeavgifter for de ansatte. Fradraget kunne maksimalt redusere den beregnede personinntekten til seks ganger folketrygdens grunnbeløp. For å skape likhet mellom aksjeselskap og enkeltpersonforetak, er det vedtatt å fjerne lønnsfradraget for enkeltpersonforetak med ansatte, med virkning fra og med inntektsåret 2012. Det betyr at skatteloven § 12-13 oppheves, mens tidligere § 12-14 blir ny § 12-13. Se Prop. 1 LS (2011-2012) kapittel 11 og Innst. 4 L (2011-2012) kapittel 6.

 4. Trygdeavgift for jordbruk, skogbruk og reindrift

Trygdeavgiften for næringsinntekt av jordbruk, skogbruk og reindrift er vedtatt endret slik at den fra og med 2012 blir på samme nivå som for ordinær næringsdrift, dvs. 11 prosent. Se Prop. 1 LS (2011-2012) avsnitt 3.7, jf. kapittel 22 og Innst. 4 L (2011-2012) avsnitt 25.1.20.

5. Skattemessig behandling av tilskudd til bygdeutvikling

Fra og med inntektsåret 2012 skal tilskudd innenfor det distriktspolitiske virkeområdet til investeringer i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr, innenfor rammen av bygdeutvikling (BU-midler), beskattes på samme måte som tilskudd til investering i distriktene innenfor rammen av Kommunal- og regionaldepartementets regional- og distriktspolitiske virkemidler (forskrift nr. 1455 av 15.12.2006): forskriften. Det innebærer blant annet at tilskuddet ikke anses som skattepliktig inntekt for mottakeren, jfr. endring i skatteloven § 5-31 bokstav a. Kostprisen på driftsmidler i forbindelse med avskrivninger skal ikke reduseres med et beløp tilsvarende tilskudd til erverv av driftsmiddelet, jfr. endring i skatteloven § 14-42, annet ledd bokstav a. Tilskuddet skal imidlertid regnes som del av vederlaget ved realisasjon av driftsmidlet dersom dette skjer innen fem år etter at det ble ervervet, jfr. endring i skatteloven § 14-44 første ledd annet punktum. Se Prop. 1 LS (2011-12) kapittel 18 og Innst. 4 L (2011-2012) kapittel 13.

Når det gjelder tidfestingen av BU-midler, vil disse følge hovedregelen i skatteloven § 14-2, første ledd, dvs. at en fordel skal tas til inntekt det år da fordelen tilflyter skattyteren. Tilskudd til bygdeutvikling utbetales ofte i takt med gjennomføring av investeringen. Det betyr at skattyter kan motta (hele eller deler av) tilskuddet i andre år enn det året det ble søkt og tilsagn om tilskudd ble gitt. Eventuelle tilskudd til bygdeutvikling som er tilstått før 31.12.2011 vil følge dagjeldende regler, selv om tilskuddet utbetales/mottas etter endringen som gjelder fra og med 01.01.2012.


6. Jordbruksfradraget og reindriftsfradraget – skatteloven § 8-1, 5. og 6. ledd

Det er fra og med 2012 vedtatt økning av jordbruksfradraget og reindriftsfradraget. Økningen skjer ved at det generelle fradraget øker fra 54 200 kroner til 63 500 kroner og den øvre grensen for fradraget øker fra 142 000 kroner til 166 400 kroner. Økningen har sammenheng med økningen i trygdeavgiften fra 7,8% til 11%. Prosentsatsen i fradraget øker fra 32 prosent til 38 prosent. Se Prop. 1 LS (2011-2012) kapittel 22 og Innst. 4 L (2011-2012) kapittel 12.

7. Utvidet jordbruksfradrag knyttet til leiekjøring og utleie av driftsmidler – FSFIN § 8-1-11 første ledd bokstav i

Beregningsgrunnlaget for jordbruksfradraget knyttet til leiekjøring og utleie av driftsmidler er fra og med 2012 utvidet ved at kravet om minst 80 prosent egen bruk for at utleie av og tjenesteyting med driftsmidler skal kunne gå inn i grunnlaget for jordbruksfradrag, reduseres til 60 prosent egen bruk. Dette vil bli forskriftsfestet. Det gjeldende vilkåret om at den eksterne bruk ikke kan være egen næring, skal videreføres, blant annet for å unngå større konkurransevridninger overfor andre næringsdrivende. For eksempel vil en samlet utleienæring, der gjerne flere maskiner og redskap mv. inngår, fortsatt lede til at alle utleieinntektene i næringen vil falle utenfor grunnlaget for jordbruksfradrag, gitt bruttoomsetning over 30 000 kroner i året. Det vil også gjelde om noen av landbruksmaskinene isolert sett brukes mindre enn 40 pst. i denne eksterne utleienæringen. Se Prop. 1 LS (2011-2012) avsnitt 27.7 og Innst. 4 L (2011-2012) avsnitt 22.1.

8. Tomannsboliger – skatteloven § 7-2, første ledd bokstav b oppheves

Det er vedtatt endringer i reglene om skattefri utleie av tomannsboliger. Tomannsboliger likebehandles med andre boliger ved at bare inntil halvparten av hele tomannsboligen vil kunne leies ut skattefritt fra og med inntektsåret 2012. Se Prop.1 LS (2011-2012) kapittel 12 og Innst. 4 L (2011-2012) kapittel 7


9. Særfradrag for store sykdomsutgifter – skatteloven § 6-83.

Det er vedtatt å fase ut særfradraget for store sykdomsutgifter over tre år fra og med inntektsåret 2012. Utgifter til tannhelse, bolig og transport tas helt ut av ordningen fra 2012. Samtidig begrenses ordningen til skattytere som har fått særfradrag for inntektsårene 2010 og 2011. Fradragets størrelse skal i tillegg trappes gradvis ned fra inntektsåret 2013. Se Prop. 1 LS (2011-2012) kapittel 8 og Innst. 4 L (2011-2012) kapittel 3.  

10. Merverdiavgiftssats matvarer økes

Med virkning fra 1. januar 2012 økes merverdiavgiftssatsen på matvarer fra 14 til 15 prosent. I merverdiavgiftsloven § 22-1, jf. merverdiavgiftsforskriften § 22-1 flg., er det gitt nærmere bestemmelser om registrerings- og dokumentasjonsplikt ved endringer av merverdiavgiftsatsen. Se Prop 1 LS (2011-2012) avsnitt 4.2.1 og Innst. 3 S (2011-2012) avsnitt 4.4.2.1.

11. Elektronisk levering av omsetningsoppgave for merverdiavgift

Det er vedtatt at omsetningsoppgave for merverdiavgift hvor terminen utløper etter 1. januar 2012 skal leveres elektronisk. Det er mulig å søke om fritak fra plikten til å levere elektronisk. Levering av omsetningsoppgave på papir, uten at det er gitt fritak fra plikten til elektronisk levering, kan sanksjoneres ved ileggelse av forhøyet utgående merverdiavgift. Se Prop. LS (2011-2012) kapittel 25 og Innst. 4 L (2011-2012) kapittel 20.

12. Unntak fra revisjonsplikt for små aksjeselskaper

1. mai 2011 trådte endringer i revisorloven og aksjeloven i kraft. Endringene innebar at alle aksjeselskaper som oppfyller lovens vilkår, fikk mulighet til å velge bort revisjon av årsregnskapet. Selskapene kan velge bort revisjon der driftsinntektene er under 5 millioner kroner, balansesummen er under 20 millioner kroner og gjennomsnittlig antall ansatte ikke utfører mer enn 10 årsverk. Loven trådte i kraft 1. mai i 2011 og innebar at alle aksjeselskaper som oppfyller kravene har kunnet velge bort revisjon fra og med 2011. Se Prop 51 L. (2010-2011).

13. Endring i minstekrav til aksjekapital – aksjeloven § 3-1.

Fra 1. januar 2012 blir kravet til minste aksjekapital i aksjeselskap 30 000 kroner. Lovendringen gjør det rimeligere å stifte aksjeselskap. Mens det fram til og med 31. desember 2011 har kostet minst 100 000 kroner, kan man fra årsskiftet etablere aksjeselskap for 30 000 kroner inkludert stiftelsesutgifter. Se Prop. 148L (2010 - 2011).  

 

Regler med virkning fra inntektsåret 2009

 

1. Ny saldogruppe j  -  Bygning, oppdeling av saldo per 1. januar 2009

Fast teknisk utstyr i næringsbygg har til og med inntektsåret 2008 vært avskrevet på saldoen for bygningen. Fra og med inntektsåret 2009 skal fast teknisk utstyr som tjener bygningens generelle brukelighet som bygning (og ikke tjener produksjonen), avskrives på egen saldogruppe j med en samlesaldo for hver bygning. Som følge av dette må saldoen for den enkelte driftsbygning per 1. januar 2009 fordeles mellom saldo for bygningen og ny saldo for disse faste tekniske installasjonene, jf. overgangsregel til skatteloven § 14-41 (1) bokstav j:

§ 14-41-1. Overgangsregel ved utskillelse av faste, tekniske installasjoner i bygg som egen saldogruppe

  1. Saldo for bygg som inneholder faste, tekniske installasjoner pr. 31. desember 2008, jf. skatteloven § 14-41 første ledd bokstav h og i, skal fordeles mellom saldo for bygning og ny saldo for faste, tekniske installasjoner i saldogruppe j etter bestemmelsene i annet og tredje ledd. De nye saldi etter fordeling blir inngående saldi før avskrivning for inntektsåret 2009.
  2. For bygning som var skattemessig aktivert til avskrivning før 31. desember 2008, skal 40 prosent av saldoverdien pr. 31. desember 2008 henføres til ny saldo for bygningens faste, tekniske installasjoner. Dersom faste, tekniske installasjoner er helt ubetydelige, gjelder tredje ledd tilsvarende.
  3. For bygninger som er skattemessig aktivert til avskrivning etter 31. desember 2008 fordeles faktisk kostpris, herunder senere påkostninger, mellom bygningssaldo og saldo for faste, tekniske installasjoner.

Som driftmidler i saldogruppe j, (fast teknisk installasjon i bygninger), regnes varmeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, sanitæranlegg, heisanlegg og lignende.

Fast teknisk utstyr skal formueslignes sammen med bygningen (driftsmidlet), se skatteloven § 4-11 (1)  og takseringsreglene § 3-1-2, jf. § 2-1-2. Dette gjelder selv om fast teknisk utstyr fra og med inntektsåret 2009 skal avskrives på egen saldo for hver bygning, jf. skatteloven § 14-41(1) bokstav j og § 14-41 (4) tredje punktum.

2. Bortfeste av tomter

Ved stetsevarig bortfeste av tomter til bolig- eller fritidshus skal bortfesteren (den formelle eieren) formuesbeskattes for den kapitaliserte verdien av kravet på årlig vederlag. Dette gjelder når rettighetshaveren (festeren) har en ubetinget rett til å forlenge festeavtalen på samme vilkår ved festetidens utløp, jf. tomtefesteloven § 33. Den delen av eiendommen som er bortfestet, skal i slike tilfeller holdes utenfor ved verdsettelsen av jordbrukseiendommen etter sktl. § 4-11 (1). Festeren skal beskattes som om han er eier av festetomten, og han har krav på et gjeldsfradrag. .

Se også Skattedirektoratets uttalelse ”Formuesskatt på festetomter for bolig og fritidshus"

3. Hytteutleie

Inntekt fra utleie av hytter er skattepliktig.. Korttidsutleie av 1 – 2 hytter som ligger på jordbrukseiendommen, anses som del av jordbruksvirksomheten når utleien ikke anses som egen virksomhet eller inngår i annen virksomhet. Inntekten inngår da i grunnlaget for jordbruksfradrag og i grunnlaget for beregning av personinntekt i jordbruket. Anses utleien som egen virksomhet, men omsetningen utgjør kr 30 000 eller mindre, inngår inntekten også i jordbruksinntekten (biinntekt), jf. FSFIN § 8-1-11 (2)

Inntekten fra langtidsutleie av 1 – 4 hytter som ligger på jordbrukseiendommen, anses normalt som kapitalinntekt knyttet til jordbruksvirksomheten. Inntekten inngår i grunnlaget for jordbruksfradrag, men ikke i grunnlaget for beregning av personinntekt.

Utleie av hytter fra eiendommer der det ikke drives virksomhet, og der utleien i seg selv ikke er virksomhet, skal innrapporteres på skjemaet ”Årsoppgjør for utleie mv. av fast eiendom”, RF-1189.

4. Verdi av uttak av brensel (ved) fra egen skog til privat bruk og kårytelse

Uttak av brensel fra egen skog til privat bruk og kårytelse skal inntektsføres med kr 1350 per favn., se takseringsreglene § 3-2-6.

5. Skattefritak for arbeidsinntekt for barn under 13 år

For inntektsåret 2009 skal barn som ikke er fylt 13 år ved utgangen av inntektsåret, kunne tjene kr. 10.000 skattefritt. Det er opprettet egen lønns- og trekkoppgavekode. Endringen innebærer ingen endring i ligningsmåte. Hjemmelen er skatteloven § 5-15 ny bestemmelse i bokstav o: ”Som inntekt regnes ikke (…)

  • arbeidsinntekt inntil kr. 10.000 til barn som ved inntektsårets utgang er 12 år eller yngre.”

6. Ny metode for formuesverdsettelse av næringseiendom – skatteloven § 4-10

Det er fastsatt nye bestemmelser for formuesverdsettelse av næringseiendom, jf. FSFIN § 4-10-3. Disse nye bestemmelsene gjelder ikke for formuesverdsettelse av jord- og skogbrukseiendommer. Disse verdsettes etter bestemmelsene i skatteloven § 4-11.Regler med virkning fra inntektsåret 2008

1. Kår

Med virkning fra og med 2008 fastsatte Skattedirektoratet nye retningslinjer for fastsettelse av brutto leieverdi for kårboliger. Retningslinjene er beskrevet i en egen artikkel.

2. Gevinst ved realisasjon av tomt

Med virkning fra og med inntektsåret 2008 kom en ny bestemmelse i skatteloven § 12-11, 4. ledd:

”For enkeltpersonforetak beregnes ikke personinntekt av gevinst ved realisasjon av tomt fra alminnelig jordbruk eller skogbruk, når gevinsten ikke overstiger kr. 150.000 i inntektsåret. Dette omfatter gevinst som går inn under § 9-3 åttende ledd bokstav a, eler samme ledd bokstav d for så vidt gjelder vederlag bestemt av tomteverdi.” Bestemmelsen medfører at årets samlede gevinst ved realisasjon av tomtearealer i enkeltpersonforetak i landbruksnæring fritas for beregning av personinntekt (toppskatt og trygdeavgift) dersom gevinstbeløpet ikke overstiger kr. 150.000. Gevinsten blir da beskattet med 28%.. Overstiger samlet gevinst grensebeløpet på kr. 150.000, skal det beregnes personinntekt av hele beløpet..

Hvilke gevinster som omfattes av bestemmelsen, er nærmere definert i skatteloven § 9-3 åttende ledd bokstav a. Det avgjørende er om arealet er egnet til utbyggingsformål mv., og at vederlaget i vesentlig grad er bestemt av dette formålet.

Salg med sikte på videre utnyttelse til landbruksdrift, vil normalt falle utenfor bestemmelsen.. Dette innebærer at fritaket for beregning av personinntekt ikke gjelder eventuelle gevinster som  oppnås ved slike salg.

3. Realisasjon av landbrukseiendom - deltakerliknet selskap

I 2008 ble bestemmelsen om skattefrihet ved realisasjon av landbrukseiendommer til person innenfor nær familiekrets, utvidet til også å gjelde for deltakerliknet selskap og for salg av andeler i selskapet. Forutsetningen er at lovens øvrige betingelser er oppfylt . Lovreglene er å finne i skatteloven § 9-13, tredje, fjerde og femte ledd og de fikk virkning fra og med 2005.

Nærmere om dette i Lignings-ABC  2008/09 side 649 flg.

4. Jordbruksfradraget

Bunnfradraget ble for 2008 hevet fra kr. 45.000 til kr. 54.200. Det maksimale fradraget, kr. 142.000, er ikke endret.

5. Utleie av deler av egen bolig

Fra og med med inntektsåret 2008 skal inntekt fra  utleie av, hele eller mer enn halvparten av egen bolig, være skattepliktig (se unntak nedenfor!) fra første krone etter fradrag for faktiske kostnader, jf. skatteloven § 7-2 første ledd bokstav c.Dersom bruttoinntekten ved utleien ikke overstiger kr 20 000, skal imidlertid hele inntekten være skattefri. Skattefritaket gjelder bare hvor skatteyteren en del av året har benyttet boligen som egen bolig.

Ved overgang fra fritaksligning til skatteplikt for leieinntekter skal det ikke gis fradrag for vedlikeholdskostnader dersom utleien varer kortere enn halve inntektsåret, jf. skatteloven § 7-10 tredje punktum. Har skattyter eiet boligen bare en del av året, regnes tidsrommet for utleieperioden i forhold til halvparten av skattyters eiertid. Ved utleie i lengre perioder er det fradragsrett for vedlikeholdskostnadene etter reglene i skatteloven. § 7-10 første og annet punktum.

6. Formuesverdi av skog – skogfaktor

Skogfaktoren fastsettes gjennom Skattedirektoratets årlige takseringsregler. Skogfaktoren ble for inntektsåret 2008 satt til 5,

 

Regler med virkning fra inntektsåret 2007

 

Betinget skattefritak ved innløsning av festetomt også når innløsningen bygger på frivillig avtale Økning av jordbruksfradraget

Skogfond:

  • det gis 85 % skattefritak ved frigivelse av skogfondsmidler
  • området for anvendelse av skogfond er vesentlig utvidet

Betinget skattefritak ved innløsning av festetomter

Etter gjeldende regler kan bortfester i 2006 få gevinst etter innløsning av tomt avsatt betinget skattefritt dersom festeren (innløseren) krever innløsning etter lov eller avtale, eller innløseren kunne krevd tvungen innløsning. Fra 2007 skal ordningen med betinget skattefrihet utvides til å gjelde alle tilfeller med innløsning av festetomter, også når fester og bortfester inngår frivillig avtale om innløsning. Reglene om reinvestering er ikke endret.

Økning av jordbruksfradraget

Det generelle jordbruksfradraget skal heves fra kr 36 000 i 2006 til kr 45 000 i 2007. Utover dette gis i 2006 et fradrag på 19 % av inntekten, maksimalt kr 71 500. Denne prosentsatsen og dette maksimumsbeløpet skal i 2007 økes til henholdsvis 32 % og kr 142 000.

Skogfond

Til og med inntektsåret 2006 ble 40 % av avsatte skogfondsmidler inntektsført (og beskattet) når midlene ble anvendt til bestemte skogfremmende tiltak. Fra 2007 skal bare 15 % av anvendte skogfondmidler inntektsføres. Investeringsområdene som skal omfattes av skattefordelen, er vesentlig utvidet.

De viktigste nye formål som gir skattefordel er:

  • bygging av skogsveier
  • sommervedlikehold av skogsbilvei
  • miljøtiltak
  • skogbruksplanlegging
  • forsikring mot brann- og stormskader
  • oppmerking av eiendomsgrenser
  • investeringer i bioenergitiltak basert på egne eller lokale ressurser. Tiltaket må være knyttet til bruket og levere energi i form av varme.

Ordningen er nærmere regulert i forskrift til skatteloven FSFIN § 8-2-1.

 

Regler med virkning fra inntektsåret 2006

 

  • Regelen om skattefrihet ved realisasjon av alminnelig gårds-/skogbruk, eiet i minst 6 år, til selgers nære familie utvides til også å gjelde: - realisasjon når selger er et sameie og øvrige vilkår er oppfylt - realisasjon av andeler i et ANS/DA/deltakerliknet selskap når øvrige vilkår er oppfylt - realisasjon til selgers ektefelles nære familie 
  • Skattefrihet for gevinst ved vern av skog
  • Under visse vilkår gis betinget skattefritak av gevinst oppnådd ved innløsning/salg av festetomt
  • Generelt utvidet frist for reinvestering ved betinget skattefritak
  • Innføring av ny modell for beregning av personinntekt for enkeltpersonforetak
  • Innføring av deltakermodell og aksjonærmodell for beskatning av selskapsdeltakere/aksjonærer
  • Revisjon av formuesverdien på skogeiendommer

Regelen om skattefri realisasjon av landbrukseiendom

Fra 2005 kan landbrukseiendom eid i 10 år eller mer  realiseres skattefritt (eid mellom 6 og 10 år delvis skattefritt) når kjøper tilhører kretsen av arveberettigede i forhold til selger, og  vederlaget ikke overstiger tre fjerdedel av antatt salgsverdi. Da ingen kan være ”arveberettiget” til et sameie, har de tilfeller der landbrukseiendommer overdras fra et sameie, falt utenfor skattefrihetsregelen. Dette forhold er nå endret slik at dersom alle sameierne av en landbrukseiendom er innenfor en familiekrets som er arveberettigede i forhold til hverandre, vil en realisasjon fra sameiet (når øvrige vilkår er oppfylt) være skattefri når kjøper er en av sameierne eller en av sameierens arveberettigede.

Gevinst som oppnås ved realisasjon av andel i et landbrukssameie, vil følge reglene om skattefrihet når de øvrige vilkår er oppfylt. Dette gjelder også når sameiet behandles som et deltakerlignet selskap.

Det er lovfestet at realisasjon til ”person som er arveberettiget” også skal omfatte ”arveberettiget slektning av selgernes ektefelle”.

OBS! Disse nye reglene vedrørende skattefrihet ved realisasjon av landbrukseiendommer er gjort gjeldende fra og med inntektsåret 2005.

Skattefrihet for gevinst ved vern av skog

Før 2005 falt tilfellene der skogeiere mottok erstatninger for vern av skog, inn under den skattefrihetsregel som gjaldt ”alminnelig gårdsbruk eller skogbruk” eid i 10 år. Fra 2005 ble denne regel innskrenket til bare å gjelde salg til arveberettigede. Dermed falt tilfellene med erstatninger for skogvern ut i forhold til skattfrihetsregelen. I stedet ble det fra 2005 etablert en ordning med betinget skattefrihet for disse tilfellene.

For å fremme arbeidet med vern av skog og stimulere til dette, er det nå innført full skattefrihet på gevinster oppnådd ved etablering eller utvidelse av verneområde etter naturvernloven.

OBS! Denne endringen er gjort gjeldende fra og med inntektsåret 2005.

Betinget skattefritak ved innløsning av festetomt

Fra og med inntektsåret 2006 ble reglene om betinget skattefrihet utvidet til, under visse vilkår, også å omfatte gevinst ved realisasjon av festetomt til bolighus og fritidseiendom. Vilkårene er at festetomtene er innløst av festeren ved tvang etter lov om tomtefeste eller etter opprinnelig festeavtale, eller at tomten er avhendet til en fester som kunne krevd tvungen innløsning.

Reinvesteringsmulighetene i disse tilfellene skal være: a) Erverv av annen tomt som bortfestes b) Erverv av areal, bygg eller anlegg som nyttes i skattyterens næringsvirksomhet eller annen inntektsgivende aktivitet c) Påkostning på objekter nevnt under punkt b.

OBS! Denne ordningen er fra og med 2007 ytterligere utvidet til også å omfatte frivillige innløsninger av festetomter, se nedenfor!

Frist for reinvestering ved betinget skattefritak

Den generelle reinvesteringsfristen for å oppnå betinget skattefrihet har til og med inntektsåret 2005 vært innen utløpet av året etter realisasjonsåret. Denne fristen er fra og med inntektsåret 2006 utvidet til utløpet av det tredje året etter realisasjonsåret.

Nye modeller  

Ny modell for beregning av personinntekt i enkeltpersonforetak

Nye modeller for beskatning av deltakere i ANS/DA/KS og  aksjonærer

Taksering av skog – fastsettelse av nye formuesverdier

Formuesverdiene på skogeiendommer ble sist revidert i 1990. Det er besluttet at en ny revisjon skal foretas med virkning for formuesverdien 1. januar 2007, som så legges til grunn ved formuesligningen for inntektsåret 2006.

Alle skogeiere vil i februar 2007 bli tilskrevet og pålagt å levere et skjema (sammen med selvangivelsen) med opplysninger om produktivt skogareal og bonitetsfordeling. På bakgrunn av sjablonverdier for tilvekst, innhentede gjennomsnittspriser og sjablonverdier for kostnader vil skogens avkastningsverdi bli beregnet. Denne multipliseres med en skogfaktor som (uforandret fra forrige revisjon) settes til 8.

Skogeieren vil ved å oppgi hvilken kommune skogen ligger i, se av de tilsendte retningslinjer hvilken gjennomsnittspris og hvilken sjablonkostnad som legges til grunn ved beregningen av hans formuesverdi. Det er, etter bestemte vilkår, muligheter for skogeieren til å justere formuesverdien dersom vanskelige driftsforhold eller anormal hogstklassefordeling tilsier at formuesverdien bør reduseres.

Se Forskrift og skjema med rettledning.

Om skatt på gevinst ved salg av tomter

På bakgrunn av en del nyhetsoppslag om reglene for gevinstbeskatning av tomter, er det behov for en presisering:

  • For personlige skattytere som selger tomt utenfor næring er det ingen endringer. Dette betyr at satsen på 28 prosent for skatt på gevinst videreføres for inntektsåret 2006.
  • For personlig næringsdrivende som selger tomter ”i næring”, blir det en økning i beskatningen fra og med 1. januar 2006. Det nye er at gevinst som realiseres etter årsskiftet, og som gjelder salg av tomter fra enkeltpersonforetak, kan inngå i beregningen av personinntekt.

Personinntekt er grunnlaget for utlikning av toppskatt og trygdeavgift og kommer i tillegg til skatt på alminnelig inntekt. Skatt på alminnelig inntekt er 28 prosent mens skatt på personinntekten vil variere avhengig av den enkelte skattyters inntektsforhold.

Om gevinst ved salg av en tomt vil inngå i beregning av personinntekt vil være avhengig av to vilkår som begge må være oppfylt:

a) selger må være eier av et enkeltpersonforetak som driver virksomhet i skatterettslig forstand. b) det solgte areal må ha vært, eller inngått som en del av, et driftsmiddel i virksomheten.

Tomteareal som er en del av det areal som tilhører / inngår i en jord- eller skogbrukseiendom hvor det drives skattemessig virksomhet, vil anses å ha vært en del av et driftsmiddel i virksomheten, dersom arealet ikke har vært anvendt til annet formål.

Et typisk eksempel på areal som har vært anvendt til annet formål, er festetomt som er beliggende på en jord- eller skogbrukseiendom.

Om salg av hyttetomter er å anse som næringsvirksomhet i seg selv må vurderes konkret. I vurderingen legges det blant annet vekt på hvor stor aktivitet som utføres, om aktiviteten tar sikte på å ha en viss varighet, om den er egnet til å gi overskudd, og om den drives for skattyters regning og risiko.

Relatert informasjon:

Spørsmål om gevinst ved realisasjon av tomter inngår i grunnlaget for beregning av personinntekt (skatteloven § 5-1 første ledd, jf. § 5-30 og §§ 12-10 flg.)