Lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) § 2 første ledd slår fast at kvinnen som har født barnet, skal regnes som mor til barnet. Norsk rett inneholder ingen regler som direkte gjelder behandling av saker der barn er født av surrogatmor i utlandet, bortsett fra barneloven § 2 annet ledd som slår fast at en avtale om å føde et barn for en annen kvinne ikke er bindende.

Dette rundskrivet gir veiledning om hvordan de alminnelige regler som gjelder morskap og fastsettelse og anerkjennelse av farskap kommer til anvendelse i saker hvor barn er født av surrogatmor i utlandet. 

Er skattekontoret i tvil om faktum i saken og/eller hvordan dette skal vurderes, skal saken umiddelbart forelegges Rettsavdelingen i Skattedirektoratet.  

1. Generelt

1.1. Surrogatmor

En surrogatmor er en kvinne som etter avtale (før unnfangelse) bærer fram et barn i den hensikt å overlate barnet til en bestemt annen person. Barnet kan stamme fra surrogatmorens eget egg eller egg fra en annen kvinne.  

1.2. Farskap

Farskap kan bare registreres i Det sentrale folkeregister (DSF) når farskapet er fastsatt etter reglene i barneloven kapittel 2, eller er anerkjent i medhold av § 85 om godkjenning av farskap som er fastsatt i utlandet. Det følger av barneloven § 8 at domstoler og andre myndigheter må legge farskap fastsatt etter barneloven til grunn, og ikke kan prøve farskapet i andre saker. 

Farskap kan etter norsk rett endres ved dom (bl. § 6) eller ved at en annen mann erkjenner farskapet, når erkjennelsen godtas skriftlig av moren og den mannen som har vært regnet som far. NAV må finne det trolig at den andre mannen er far til barnet (bl. § 7). 

1.3. Morskap

Morskap følger av barneloven § 2. Som mor til barnet skal regnes den kvinnen som har født barnet, dvs. surrogatmoren. Etter norsk rett kan juridisk morskap bare overføres ved adopsjon. 

1.4. Medmorskap

Medmorskap følger av barneloven § 3 annet ledd. Medmorskap fastsettes av folkeregistermyndigheten og krever at barnet er avlet ved assistert befruktning.

Når barn er født av en surrogatmor i utlandet, vil således ikke noen av kvinnene oppfylle lovens vilkår for fastsettelse av medmorskap. Det vises her til forskrift om fastsetjing av medmorskap (FOR 2008-12-15 nr 1362) gitt med hjemmel i barneloven § 4 a fjerde ledd. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets kommentarer til forskriften i mars 2009 er inntatt som vedlegg til Skattedirektoratets rundskriv nr. 3, 2009 og følger vedlagt dette rundskriv. 

1.5. Statsborgerskap

Barn født etter 1. september 2006 får norsk statsborgerskap dersom mor eller far er norsk statsborger. Ervervet av norsk statsborgerskap skjer automatisk, uten hensyn til mors og fars sivilstand, og uten hensyn til om fødselen fant sted i Norge eller i utlandet. Det er barneloven som avgjør spørsmålet om hvem som er mor og hvem som er far eller medmor til barnet og dermed hvem som får norsk statsborgerskap ved fødsel. For å ha rett til norsk pass, må passøker være norsk statsborger. 

1.6. Farskap og tilknytning til Norge

Det følger av barneloven § 81 at farskap bare kan fastsettes etter barneloven når moren var bosatt i Norge da barnet ble født, hvis barnet senere har bosatt seg i Norge og moren eller vergen til barnet ønsker å få farskapet fastsatt her, eller dersom den som er oppgitt som far er bosatt i Norge. I surrogatitilfellene vil normalt én eller begge bestillerforeldre være bosatt i Norge.  

For norske statsborgere som ikke er bosatt i Norge og som får barn ved hjelp av surrogatmor i et annet land, kan ikke farskap etableres etter norsk rett. Det utenlandske farskapet må i disse tilfellene etableres etter lokal rett og deretter søkes anerkjent etter barneloven § 85 av NAV Internasjonalt, før det kan fastslås at barnet er norsk statsborger og har rett til norsk pass. 

2. Heterofile par

Det vil i surrogatitilfellene ikke ha noen betydning for registrering av farskap eller morskap om det norske paret er gift, samboende eller ikke bor sammen.

2.1. Morskap

Morskapet følger direkte av § 2 i barneloven, dvs. kvinnen som føder barnet er juridisk mor. Selv om den norske kvinnen skulle fremgå som mor av fødselsattest fra det land der barnet er født, anerkjennes ikke dette som et gyldig morskap i Norge hvis hun ikke har født barnet. Etter norsk rett kan juridisk morskap bare overføres ved adopsjon, se punkt 5.

2.2. Farskap

Det må ikke tildeles fødselsnummer for barnet eller registreres noen far/barn-relasjon i DSF for barn født i utlandet før gyldig norsk farskap er etablert, enten ved erkjennelse etter § 4, overføring av farskap etter § 7 med vedtak fra NAV eller at NAV Internasjonalt har anerkjent det utenlandske farskapet, jf. barneloven § 85 annet ledd.

Surrogatmor er ugift

Dersom den som er oppgitt som far er bosatt i Norge, kan farskap fastsettes etter norsk rett, jf. barneloven § 81 bokstav c. Farskapet kan erkjennes overfor norsk diplomatisk eller konsulær tjenestemann, dersom surrogatmor oppgir den norske mannen som barnets far, jf. § 4. Farskap erkjennes på NAV-blankett nr. 55-00.10. Det er et vilkår for å fastsette farskap ved erkjennelse etter barneloven § 4 at morens identitet er kjent, slik at hun kan oppgi hvem som er barnefar eller godta hans erkjennelse i ettertid, se vedlagte brev fra Barne-, likestillings- og inkluderings­departementet datert 3. juni 2010 til Utenriksdepartementet om erkjennelse av farskap på norsk utenriksstasjon til barn født av utenlandske mødre.

Hvis ikke vilkårene for å erkjenne farskap etter barneloven § 4 er oppfylt, må farskap etableres etter lokal rett. Når farskap er fastsatt etter utenlandsk rett, må det formelt anerkjennes før det kan legges til grunn på linje med et norsk farskap. Bl. § 85 har regler om godkjenning av farskap som er fastsatt i utlandet[1]. Myndigheten til å godkjenne er delegert til NAV Internasjonalt.

Det er ikke tilstrekkelig med en fødselsattest for å dokumentere farskap etter utenlandsk rett. Underliggende dokumenter som for eksempel farskapserkjennelse for kompetent myndighet eller domsslutning må forelegges NAV Internasjonalt. DNA-analyse som påviser biologisk slektskap kan ikke erstatte denne formelle anerkjennelsen.  

Surrogatmor er gift

Er kvinnen som føder barnet gift og fødelandet følger pater est-regelen (dvs. at surrogat­morens ektemann regnes som far), må farskapet overføres fra ektemannen til den norske mannen.

Etter barneloven § 7 kan farskap endres dersom en annen mann erkjenner farskapet, og erkjennelsen godtas av barnets mor og tidligere far (pater est-faren). NAV skal i tillegg foreta en vurdering og bare fatte endringsvedtak dersom de “finn det truleg” at den andre mannen er barnets far. I praksis vil det bli pålagt DNA-analyse av mannen som har erkjent farskapet og barnet for å fastslå biologisk tilknytning.

NAV vil i de tilfeller hvor de fatter vedtak om at farskapserkjennelsen godtas, sende melding om dette til Skatt nord (med kopi til berørt ambassade) med anmodning om registrering av barnet i folkeregisteret. Skatt nord sender melding om registrering av barnet i folkeregisteret til ambassaden så snart registrering er foretatt. 

Hvis farskap ikke kan overføres etter barneloven §§ 6 eller 7, må det etableres etter lokal rett og søkes anerkjent i Norge etter § 85, se omtale ovenfor. 

3.  Mannlige homofile par

3.1. Surrogatmor ugift

Når mannlige homofile par bosatt i Norge får barn ved hjelp av surrogatmor i utlandet, kan det bare etableres farskap for én av mennene. Hvis surrogatmor ikke oppgir noen far eller hun ved tvilling­fødsel oppgir begge mennene som fedre, kan det ikke registreres noen far/barn-relasjon i DSF før juridisk farskap er avklart, se pkt. 2.2.

Farskap etablert etter norsk rett

I de tilfeller hvor ugift surrogatmor oppgir en av mennene som faren, kan vedkommende mann erkjenne farskapet overfor norsk diplomatisk eller konsulær tjenestemann, se pkt. 2.2. 

Farskap etablert etter utenlandsk rett

Når farskap er fastsatt etter utenlandsk rett, må det anerkjennes av NAV Internasjonalt før det kan legges til grunn på linje med et norsk farskap og registreres i DSF, se pkt. 2.2.

3.2. Surrogatmor er gift

Er surrogatmor gift og fødelandet følger pater est-regelen (som gjelder i de aller fleste land), vil hennes ektemann regnes som barnets juridiske far. I slike tilfelle må det juridiske farskapet overføres til den ene norske mannen, se pkt 2.2.

4.  Enslige menn

Dersom vilkårene i barneloven § 81 jf. § 4 er oppfylt, kan farskap erkjennes overfor norsk diplomatisk eller konsulær tjenestemann. Er surrogatmoren gift og fødelandet følger pater est-regelen, må farskapet overføres til den norske mannen. Se omtale under pkt 2.2.

5.  Enslige kvinner

Kvinnen som føder barnet regnes som mor etter norsk rett.  Hvis en enslig norsk kvinne inngår avtale med en surrogatmor om å føde et barn, regnes ikke den norske kvinnen som mor. En eventuell adopsjonsprosess er komplisert og vil være avhengig av blant annet regelverket i barnets fødeland. Hvorvidt det er mulig å behandle en søknad om adopsjon og hvorvidt søknaden kan innvilges, vil derfor være usikkert.  

Det er først på bakgrunn av adopsjonsmyndighetenes melding om at adopsjonsbevilling er gitt, at den enslige kvinnen kan registreres som mor i DSF. Av DSF vil det på vanlig måte fremgå at barnet er adoptert, jf adopsjonsloven § 16.