Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.

SKD-melding

Endringer i lov om merverdiavgift for omsetning av brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter. Nye forskrifter nr 108, 109 og 110. Endring av forskrift nr 12. Oppheving av forskrift nr 89.

  • Oppdatert: 30.09.2020
  • Avgitt 22.12.1997
Saksnummer SKD 16/1997

Med virkning fra 1. september 1997 er det innført særlige bestemmelser om lavere beregningsgrunnlag for merverdiavgift ved omsetning av brukte varer, kunstgjenstander, samleobjekter og antikviteter. Avgiftspliktige videreforhandlere kan beregne merverdiavgift av avansen istedenfor av hele salgssummen ved salg av brukte varer mv, som de har kjøpt fra private eller andre som ikke skal beregne merverdiavgift ved salg til videreforhandleren. Videreforhandlerne kan i hvert enkelt salgstilfelle velge om de vil benytte de ordinære reglene for utregning av avgiften eller det nye avansesystemet (merverdiavgiftsloven nytt kapittel V a om brukte varer mv, nye §§ 20a – 20c, jf § 18 nytt sjette ledd). Ved auksjonssalg skal det beregnes avgift av salæret.

Det er også foretatt endringer i merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr 1 a og nr 6, § 16 første ledd nr 4, § 62 og § 63, se nærmere kapitlene 1 og 8 nedenfor.

Det er i tilknytning til lovendringene fastsatt tre nye forskrifter (nr 108, 109 og 110) og endring i forskrift nr 12. I tillegg er forskrift nr 89 opphevet.

Denne meldingen er innholdsmessig i det vesentlige lik Skattedirektoratets informasjonsskriv om omsetning av brukte varer mv av 27. august 1997.

1 Innledning

Ved lov av 20. mars 1997 er det foretatt endringer i merverdiavgiftsloven, jf Ot.prp.nr.17 (1996-97) og Innst.O.nr.54 (1996-97).

I § 5 er første ledd nr 1 bokstav a endret. (Den nærmere definisjon av hvilke kunstverk som omfattes av avgiftsunntaket i denne bestemmelsen er tatt ut av loven og i stedet tatt inn i ny forskrift nr 108).

Videre er § 5 første ledd nr 6 annet punktum opphevet. (Dette innebærer at avgiftsunntaket for omsetning av frimerker, sedler og mynter nå også omfatter slik omsetning i pakker, sett ol).

  • 16 første ledd nr 4 siste punktum er opphevet. (Varer som har vært til bruk privat eller til andre formål som ikke har gitt fradragsrett for inngående avgift, kan nå selges avgiftsfritt også når selgeren omsetter varer av samme slag i sin næringsvirksomhet).
  • 18 har fått nytt sjette ledd (henvisning til særskilt beregningsgrunnlag ved omsetning av brukte varer mv). Det er fastsatt et nytt kapittel Va om brukte varer mv med nye §§ 20 a, 20 b og 20 c. (§ 20 a inneholder bl.a. bestemmelser om hvem som kan benytte avansesystemet (avgiftspliktige videreforhandlere) og hvilke varer som omfattes. § 20 b inneholder bl.a. bestemmelser om avansen som beregningsgrunnlag. I § 20 c er Finansdepartementet gitt fullmakt til å gi forskrifter om avgrensning, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i kapittel V a).
  • 62 har fått nytt annet ledd (lavere beregnings grunnlag for merverdiavgiften ved innførsel av kunstverk, samleobjekter og antikviteter enn det som følger av hovedregelen i § 62 første ledd. Dette gjelder ikke for andre brukte varer). Tidligere annet og tredje ledd er blitt nye tredje og fjerde ledd, og tidligere fjerde ledd er endret og blitt nytt femte ledd (fullmaktsbestemmelse).

I § 63 er annet ledd endret. Definisjonen av hvilke kunstverk som er omfattet av avgiftsunntaket i bestemmelsen er tatt ut av loven og i stedet tatt inn i den nye forskrift nr 108, jf også § 5 første ledd nr 1 bokstav a. Nytt tredje ledd er tilføyd (fullmaktsbestemmelse).

Lovendringene trådte i kraft 1. september 1997.

Finansdepartementet har i tilknytning til lovendringene fastsatt følgende nye forskrifter:

  • Forskrift om avgrensning av uttrykket «kunstverk» ved kunstnerens omsetning og innførsel av egne originale kunstverk (nr 108)
  • Forskrift om omsetning av brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter (nr 109)
  • Forskrift om regnskapsregler og dokumentasjon for næringsdrivende som omsetter brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter (nr 110)

Forskriftene trådte i kraft 1. september 1997.

Det er fastsatt overgangsregler som er omtalt nedenfor i kapitlene 6 og 7.8.

Finansdepartementet har med virkning fra 1. september 1997 i tillegg endret forskrift nr 12 av 12. desember 1975 om beregning og oppkreving av merverdiavgift ved innførsel (ny § 3 a og endret § 4 første ledd), samt opphevet forskrift nr 89 av 8. oktober 1984 om avgrensning av merverdiavgiftsunntaket for frimerker, sedler og mynter.

Lovendringene, de nye forskriftene, forskriftsendringene samt forskriften om opphevelse av forskrift er tatt inn som vedlegg til denne meldingen.

2 Bakgrunnen for lovendringene

Tidligere regelverk skilte ikke mellom nye og brukte varer. En hovedinnvending har vært at den generelle avgiftsplikten for salg av varer i en viss utstrekning har medført dobbel avgiftsbelastning for brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter. Dette gjelder i tilfelle hvor videreforhandlere har kjøpt brukte varer mv fra privatpersoner og andre som ikke har rett til fradragsføring av inngående avgift. Forholdet antas også å ha ført til vridninger i markedet ved at det er blitt etablert en kunstig stor del ikke-avgiftspliktige private markeder eller ikke-avgiftspliktig formidlingsvirksomhet for slike varer.

For å unngå dobbel avgiftsbelastning, er det nå innført regler om at videreforhandlere på visse vilkår kan betale avgift kun av avansen, det vil si forskjellen mellom kjøpspris og salgspris istedenfor av hele salgssummen.

3 Varer som omfattes av avansesystemet. Definisjoner av begrepene «brukte varer», «kunstverk», «samleobjekter» og «antikviteter» (forskrift nr 109)

Det er kun ved omsetning av brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter at videreforhandlere kan benytte avansesystemet, jf merverdiavgiftsloven § 18 nytt sjette ledd. Når det gjelder innførsel av kunstverk, samleobjekter og antikviteter, vises det til kapittel 5.3.1. Den nærmere definisjon av begrepene brukte varer, samleobjekter og antikviteter finnes i forskrift nr 109 hhv §§ 4, 6 og 7, for kunstverk se forskrift nr 108 § 3, jf forskrift nr 109 § 5.

3.1 Brukte varer – § 4

Forskrift nr 109 § 4 lyder:

«Som brukte varer anses varer som kan brukes om igjen som de er eller etter reparasjon, og som ikke er kunstverk, samleobjekter eller antikviteter.»

En brukt vare er således ikke en vare hvor man kjøper inn enkeltdelene og setter disse sammen. Dette vil være en ny vare. Ombygginger og lignende arbeider ut over ren reparasjon/restaurering vil også resultere i at man står overfor en ny vare. Dette vil også være tilfelle dersom f.eks innkjøpte reproduksjoner av malerier mv senere blir påsatt nye rammer og lignende som har en ikke ubetydelig verdi i forhold til innkjøpsprisen på reproduksjonen. Reproduksjonen med ramme vil her være en ny vare.

Salg av enkeltdeler fra en innkjøpt brukt vare, vil omfattes av avansesystemet – f.eks salg av delene fra et bilvrak. Delene må være intakte. Dersom f.eks en bildel kuttes opp i mindre deler og selges, dreier det seg om salg av nye varer. Det samme gjelder salg av sammenpressede bilvrak.

Ved definisjonen av begrepet «brukte varer» legges det ikke avgjørende vekt på om varen er fysisk brukt eller ikke. Det dreier seg mer om å definere hvilke løsøregjenstander som omfattes av avansesystemet, jf eksemplet nedenfor. I tillegg må varene være innkjøpt fra privatpersoner eller andre uten fradragsrett for inngående merverdiavgift, jf nærmere nedenfor i kapittel 4.

Eksempel:

En privatperson kjøper et par nye skøyter i en sportsforretning og betaler merverdiavgift av salgsvederlaget. Skøytene blir aldri brukt, men blir tatt i innbytte av sportsforretningen når privatpersonen senere kjøper nye slalåmski. Forretningens videresalg av skøytene omfattes av avansesystemet.

Kunstgjenstander, samleobjekter og antikviteter er særskilt definert, jf nedenfor. Dersom en vare faller inn under en av disse definisjonene, dreier det seg ikke om en «brukt vare» i relasjon til forskrift nr 109 § 4. Kunstgjenstander, samleobjekter og antikviteter som ikke er omfattet av en av de særskilte definisjonene, vil imidlertid ofte falle inn under definisjonen av brukte varer i § 4.

Videreforhandlers salg av egne brukte driftsmidler omfattes ikke av avansesystemet (på grunn av at driftsmidlene ikke er innkjøpt med henblikk på videresalg, jf kapittel 4).

Levende dyr anses som vare etter merverdiavgiftsloven § 2. Avansesystemet kan derfor benyttes ved videresalg av dyr som er innkjøpt fra privatpersoner eller andre uten fradragsrett for inngående merverdiavgift.

3.2 Kunstverk – § 5

Definisjonen av kunstverk er nå tatt ut av merverdiavgiftsloven og i stedet tatt inn i forskrift nr 108 § 3, jf forskrift nr 109 § 5. Forskrift nr 108 omfatter både innenlandsk omsetning og innførsel av kunstverk. Definisjonen er fortsatt knyttet til de samme posisjoner i tolltariffen. Det er bare originale kunstverk som omfattes av posisjonene. Se også nedenfor under punktene 8.1 og 8.5 hvor endringene i merverdiavgiftsloven §§ 5 og 63 er kommentert nærmere.

Forskrift nr 109 § 5 lyder:

«Som kunstverk anses de varer som er nevnt i § 3 i Finansdepartementets forskrift om avgrensning av begrepet «kunstverk» ved kunstnerens omsetning og innførsel av egne originale kunstverk.»

Forskrift nr 108 § 3 lyder:

«Som kunstverk anses:

1.

Malerier, tegninger mv omfattet av tolltariffens posisjon 97.01.

 

2.

Originale stikk, avtrykk mv omfattet av tolltariffens posisjon 97.02.

 

3.

Originale skulpturer mv omfattet av tolltariffens posisjon 97.03.

 

4.

Håndvevede tapisserier mv omfattet av tolltariffens posisjon 58.05.»

 

Kunstverk under posisjon 97.01 omfatter i tillegg også pasteller, collager (materialbilder) og lignende. Kunstverkene må være utført helt for hånd. Posisjonen omfatter ikke bygnings- og maskintegninger samt andre tegninger til industrielle, kommersielle, topografiske eller lignende formål, hånddekorerte industriprodukter, malte teaterkulisser, atelierbaktepper og lignende. Som kunstverk omfattet av posisjon 97.02 forstås et begrenset antall direkte avtrykk i sort eller hvitt eller i farger fra en eller flere plater og som er helt utført for hånd av kunstneren. Det er uten betydning hvilken teknikk og hvilket materiale kunstneren har anvendt, med det forbehold at det ikke må være benyttet noen mekanisk eller fotomekanisk prosess. Posisjonen omfatter bl.a. også litografier.

Posisjon 97.03 omfatter originale skulpturer og statuer, uansett materiale.

Posisjonen omfatter ikke masseproduserte reproduksjoner eller håndverksarbeider med karakter av handelsvare, selv om disse er utformet eller laget av kunstnere. Kunsthåndverk og brukskunst representert f.eks innenfor varegrupper som klær, åklær, andre tekstilvarer, boller, fat, lamper, smykker osv, faller dermed utenfor.

I kommentarene til tolltariffen er gitt omfattende beskrivelser av forannevnte kunstverk. Det vises også til Skattedirektoratets rundskriv R 22 av 27. mars 1972 og melding Av 1/88 av 5. januar 1988.

3.3 Samleobjekter – § 6

Forskrift nr 109 § 6 lyder:

«Som samleobjekter anses:

1)

Frimerker mv som omfattes av tolltariffens posisjon 97.04

 

2)

Samlinger og samlergjenstander som omfattes av tolltariffens posisjon 97.05.

 

Forskriften gjelder imidlertid ikke for frimerker, samt mynter og sedler som er eller har vært gyldige betalingsmidler, jf merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr 6.»

Definisjonene for samleobjekter er – som for kunstverk – helt ut knyttet til tolltariffens posisjoner. Frimerker, samt sedler og mynter som er eller har vært gyldige betalingsmidler, er imidlertid unntatt fra avgiftsplikt etter merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr 6. Avansesystemet er således ikke aktuelt ved omsetning av disse. Det vises også til kapittel 8.1 nedenfor vedrørende avgiftsunntaket for frimerker, sedler og mynter.

Når det gjelder posisjon 97.05, omfatter denne samlinger og samlergjenstander av zoologisk, botanisk, mineralogisk, anatomisk, historisk, arkeologisk, paleontologisk, etnografisk eller numismatisk interesse.

Medaljer omfattes av posisjonen, med unntak av større sendinger av like medaljer som ikke kan sees å være samlinger eller samlergjenstander av numismatisk interesse.

Varer som er produsert i kommersiell hensikt for å minne, feire, illustrere eller avbilde en begivenhet eller en hvilken som helst annen sak, hører ikke under denne posisjonen som samlinger eller samlergjenstander av historisk eller numismatisk interesse. Dette gjelder også når produksjonen er begrenset i antall eller omsetning.

Unntak gjøres imidlertid for varer som senere har oppnådd samlerinteresse på grunn av sin alder eller sjeldenhet.

I kommentarene til tolltariffen er gitt omfattende beskrivelser av forannevnte samleobjekter.

3.4 Antikviteter – § 7

Forskrift nr 109 § 7 lyder:

«Som antikviteter anses varer som er mer enn 100 år gamle og som omfattes av tolltariffens posisjon 97.06.»

Posisjonen omfatter ikke varer som er kunstverk eller samleobjekter.

Posisjonen omfatter reparerte eller restaurerte antikke gjenstander under forutsetning av at de har beholdt sin opprinnelige karakter. Dette kan f.eks gjelde antikke møbler med deler av nyere dato (f.eks forsterkninger og reparasjoner), antikke veggtepper, lær eller vevnader, montert på nytt treverk.

Posisjonen omfatter ikke, uansett alder, natur- eller kulturperler samt edle eller halvedle steiner som hører under posisjonene 71.01 til 71.03.

I kommentarene til tolltariffen er gitt omfattende beskrivelser av forannevnte antikviteter.

4 Hvem kan benytte avansesystemet

Det er kun avgiftspliktige videreforhandlere, det vil si virksomheter som kjøper varer med henblikk på videresalg, som kan beregne avgift av avansen, jf merverdiavgiftsloven § 20 a første ledd og forskrift nr 109 § 3 første og annet ledd. Omsetning av videreforhandlerens driftsmidler omfattes ikke av de nye bestemmelsene, siden disse ikke er kjøpt med henblikk på videresalg.

Avgiftspliktig omsetning ved kommisjon og ved auksjon omfattes av ordningen. Det samme gjelder når vederlaget for varene består av annet enn vanlige betalingsmidler (byttehandel).

Avgiftspliktige videreforhandlere som omsetter brukte varer mv, kan i hvert enkelt salgstilfelle velge om de vil benytte avansesystemet eller de ordinære reglene for utregning av avgiften, jf forskrift nr 109 § 2.

Det er en forutsetning for bruk av avansesystemet at videreforhandleren har anskaffet de brukte varene mv fra selgere som ikke skal beregne avgift av salget eller anføre avgift i salgsdokument, jf forskrift nr 109 § 3 tredje ledd. Det er dessuten et vilkår at selgeren ikke har hatt rett til fradrag for inngående avgift da varene ble anskaffet. Dette gjelder følgende selgere:

-

Privatpersoner

 

Eksempel: Kjøp av et piano fra en privatperson. Privatpersoner skal ikke beregne merverdiavgift ved salg av gjenstander, jf merverdiavgiftsloven § 10 første ledd.

-

Ikke-avgiftspliktige næringsdrivende eller offentlige institusjoner.

 

Eksempel på kjøp fra ikke-avgiftspliktig næringsdrivende er kjøp av PC fra en bank (ikke avgiftspliktige næringsdrivendes virksomhet omfattes ikke av merverdiavgiftslovens bestemmelser).

Eksempel på kjøp fra en ikke-avgiftspliktig offentlig institusjon er kjøp av kontormøbler fra et sykehus (slike offentlige virksomheters rett til fradrag for inngående avgift er begrenset til å gjelde anskaffelser av varer og tjenester som omsettes til andre, jf merverdiavgiftsloven § 11 annet ledd).

-

Andre avgiftspliktige videreforhandlere som benytter reglene i denne forskrift.

 

Eksempel: Kjøp av et maleri fra en avgiftspliktig videreforhandler som ved salget har benyttet avansesystemet. I et slikt tilfelle er sistnevnte videreforhandler avskåret fra å anføre avgift i salgsdokumentet, jf nærmere i kapittel 7 nedenfor om regnskapsforskriften.

-

Avgiftspliktige næringsdrivende med avskåret fradragsrett (merverdiavgiftsloven §§ 14 og 22)

 

Eksempel: Kjøp av diverse utstyr fra en virksomhet som ikke har hatt fradrag ved anskaffelsen, fordi varene ble innkjøpt til bruk i en firmahytte.

Videre kan avansesystemet benyttes av avgiftspliktige videreforhandlere som anskaffer kunstverk fra kunstneren eller mellommann som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr 1 bokstav a, jf forskrift nr 109 § 3 fjerde ledd.

Avansesystemet kan også benyttes når en videreforhandler selv innfører kunstverk, samleobjekter eller antikviteter (gjelder ikke ved innførsel av brukte varer). Det gjelder særlige regler om beregningsgrunnlaget i innførselstilfellene, se kapittel 5.3.1 om avansen som beregningsgrunnlag ved innførsel.

5 Avansen som beregningsgrunnlag

5.1 Varer hvor kjøps- og salgspris er kjent – hovedregelen

Ifølge merverdiavgiftsloven § 20 a annet ledd kan avgiftspliktige videreforhandlere som kjøper varer som nevnt i første ledd, beregne avgiften etter reglene i lovens kapittel V a ved videresalget av varene, jf forskrift nr 109 § 3 annet ledd.

Avansesystemet innebærer at videreforhandlere beregner merverdiavgift av avansen istedenfor av det fulle salgsvederlaget. Avansen kommer en frem til ved å trekke kjøpsprisen fra salgsprisen. Selve avgiften tas ikke med i beregningsgrunnlaget, jf merverdiavgiftsloven § 20 b første ledd og forskrift nr 109 § 8 første ledd.

Eksempel:

En privatperson kjøper en ny båt for kr 50.000 inklusiv merverdiavgift. Merverdiavgiften utgjør (50.000 x 23 : 123) = kr 9.350, som selgeren innbetaler til staten. Privatpersonen selger deretter båten til en videreforhandler for kr 20.000. Forhandleren selger båten videre for kr 30.000. Avgiften som skal betales inn til staten ved dette siste salget blir ((30.000 – 20.000) x 23 : 123) = kr 1.870.

Med kjøpspris menes videreforhandlerens inntakskost, dvs alle omkostninger ved anskaffelsen. Dersom f.eks den private selgeren skal ha vederlag for frakt av varene frem til videreforhandlerens butikk, tas dette vederlaget med i kjøpsprisen, jf også kapittel 7.2.

Når det gjelder videreforhandlerens utgifter til reparasjon, rengjøring ol av brukte varer mv, har videreforhandleren fradragsrett for inngående avgift i samsvar med merverdiavgiftslovens alminnelige regler. Slike utgifter kan ikke medtas i videreforhandlerens kjøpspris ved avanseberegningen.

En videreforhandler kjøper to identiske stoler som begge har ulike skader. Ved å bruke intakte deler fra begge disse stolene, lager han èn salgbar stol. Kjøpsprisen for begge stolene inngår i avanseberegningen.

Videreforhandlere som kjøper inn mobiltelefoner fra privatpersoner og andre som ikke har rett til fradrag for inngående avgift, og som i forbindelse med videresalget mottar provisjon fra et teleoperatørselskap for inngåtte abonnementsavtaler, skal ikke ta provisjonen med i salgsprisen ved avanseberegningen. Videreforhandleren skal imidlertid beregne merverdiavgift av mottatte provisjoner i henhold til merverdiavgiftsloven § 13 annet ledd nr 8. Det vises til Skattedirektoratets meldinger Av nr 7/1996 av 19. august 1996.

I salgsprisen inngår omkostninger, avgifter m.m. som er nevnt i merverdiavgiftsloven § 18 (jf dog særreglene for auksjon i kapittel 5.5).

Avgiften skal som hovedregel regnes ut for hver enkelt vare og tas med på omsetningsoppgaven som utgående avgift for hver termin. Dersom innkjøpsprisen overstiger salgsprisen for samme vare, kan differansen mellom innkjøpspris og salgspris ikke avregnes mot avanse fra salg av andre varer, jf merverdiavgiftsloven § 20 b tredje ledd og forskriften § 8 tredje ledd.

5.2 Samlet kjøp og salg

Det er ikke alltid mulig å regne ut merverdiavgiften på grunnlag av den enkelte vares kjøps- og salgspris. Dette gjelder når videreforhandleren selger en eller flere gjenstander som stammer fra et samlet innkjøp, for eksempel et dødsbo der prisen på den enkelte vare er ukjent. Samme forhold gjør seg gjeldende der en enkelt vare (med kjent innkjøpspris) inngår i et samlet videresalg av flere varer, for eksempel salg av en samling medaljer.

Utregningsgrunnlaget, dvs avansen, skal i slike tilfelle fastsettes på grunnlag av samlet kjøp og salg i den enkelte termin, jf merverdiavgiftsloven § 20 b siste ledd og forskrift nr 109 § 11 første ledd. Det vises nærmere til kapittel 7 nedenfor om forskrift nr 110 (regnskapsforskriften).

Felles kjøp av f.eks to helt identiske varer for tilsammen kr 200 må i denne sammenheng betraktes som to enkeltkjøp hvor hver vare har kjent kjøpspris kr 100.

  • 11 første ledd kan illustreres slik:

 

Salg samlet

Salg enkelt

 

(ukjent

(kjent pris)

 

enhetspris)

 

Kjøp samlet

Samlet terminvis

Samlet terminvis

(ukjent

avanseberegning

avanseberegning

enhetspris)

(A)

(B)

Kjøp enkelt

Samlet terminvis

Avanseberegning

(kjent pris)

avanseberegning

per solgte vare

 

(C)

(positiv avanse) (D)

 

Eksempel:

En virksomhet har i en termin kjøpt brukte varer, som nevnt i § 11 første ledd, for kr 700.000 og solgt varer som er innkjøpt samlet (jf boks A ovenfor) for kr 900.000. Utregningsgrunnlaget for terminen utgjør (900.000 – 700.000) = kr 200.000. Merverdiavgift for terminen utgjør (200.000 x 23 : 123) = kr 37.398.

Reglene for samlet terminvis utregningsgrunnlag kan også benyttes for brukte varer mv der kjøps- og salgsprisen er kjent (jf boks D ovenfor), dersom samlet kjøp eller salg utgjør den hovedsakelige del av videreforhandlerens kjøp eller salg i terminen, jf merverdiavgiftsloven § 20 b siste ledd og forskrift nr 109 § 11 annet ledd. For at hovedsakelighetskriteriet skal være oppfylt, må samlet kjøp eller salg utgjøre 80 prosent eller mer av videreforhandlerens kjøp eller salg i terminen. For varer hvor kjøps- og salgspris er kjent, må salgsprisen overstige kjøpsprisen. Det er bare de varer som avgiftsberegnes etter avansesystemet som skal tas med i beregningen av om hovedsakelighetskriteriet er oppfylt. Brukte varer mv som selges med fullt salgsvederlag som beregningsgrunnlag, skal følgelig ikke regnes med. Det vises for øvrig til kapittel 7.5 nedenfor.

Videreforhandlere kan velge om de vil benytte reglene for samlet terminvis utregningsgrunnlag når hovedsakelighetskriteriet er oppfylt, jf ordet «kan» i § 11 annet ledd.

Dersom verdien av kjøp overstiger verdien av salg i en termin, kan det overskytende beløp regnes med til verdien av samlet kjøp i den etterfølgende termin. Dersom også denne terminen gir en «negativ avanse», kan denne igjen overføres til neste termin, jf forskrift nr 109 § 11 tredje ledd. Det vises for øvrig til kapittel 7.6 nedenfor om regnskapsføring.

Eksempel:

En brukthandel benytter avansesystemet:

  1. termin kjøper og selger han følgende varer:

Kjøp fra

 

 

Salgsverdi ifølge

privatpersoner

 

 

utgående faktura

Sofa

kr  6.000

 

kr  5.000

Maleri

kr  3.000

 

 

Dødsbo A

kr 10.000

 

 

Stol

kr 12.000

 

kr 13.230

 

  1. termin gjøres følgende kjøp og salg:

Kjøp fra

 

 

Salgsverdi ifølge

privatpersoner

 

 

utg faktura

Deler av dødsbo A

 

 

kr 12.000

Maleri (jf 5. termin)

 

 

kr  5.000

Dødsbo B

kr 60.000

 

 

 

Avgiftsberegning for 5. termin:

I 5. termin er det ikke «hovedsakelig» foretatt verken samlet kjøp eller samlet salg. Lovens § 20 b sjette ledd annet punktum, jf forskriften § 11 annet ledd kommer dermed ikke til anvendelse. Sofaen er solgt med tap og skal ikke påvirke avgiftsberegningen, jf lovens § 20 b tredje ledd og forskriften § 8 tredje ledd.

Etter dette vil det kun være ett salg som skal avgiftsberegnes:

Salgsverdi stol:

 

kr 13.230

Kjøpsverdi stol:

 

kr 12.000

Avanse

 

kr  1.230

Utg mva (1.230x23:123)

 

kr  230

 

Verdien av dødsboet, kr 10.000, overføres til neste termin, jf lovens § 20 b siste ledd siste punktum og forskriften § 11 tredje ledd.

Avgiftsberegning for 6. termin:

I 6. termin kommer forannevnte hovedsakelighetsregel til anvendelse, jf kun det ene innkjøpet av dødsbo B (samlet kjøp). Vi får da følgende oppstilling:

Overført fra 5. termin

 

 

(kjøpet av dødsbo A)

 

kr 10.000

Innkjøp dødsbo B

 

kr 60.000

 

 

kr 70.000

– Salg av deler av

 

 

 dødsbo A

 

kr 12.000

– Avanse på maleri

 

 

 (5.000 – 3.000)

 

kr  2.000

 

 

kr 56.000

 

Den negative avansen kr 56.000 overføres til neste (senere) termin (er).

Spesielle salg:

Varer som er tatt med i et samlet terminvis oppgjør, kan ikke senere selges i henhold til lovens alminnelige regler om avgiftsberegning eller selges avgiftsfritt i henhold til bestemmelsene i merverdiavgiftsloven §§ 5, 16 eller 17, jf forskrift nr 109 § 11 fjerde ledd. Dette innebærer for eksempel at varer som stammer fra et samlet innkjøp, og som senere eksporteres samlet eller enkeltvis, skal inngå i avansen dersom reglene om samlet terminvis avanse benyttes, jf også merverdiavgiftsloven § 20 b femte ledd. Eksportfritaket i merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr 1 kommer således ikke til anvendelse i disse tilfellene. Begrunnelsen for dette er at det ved samlet terminvise avanseoppgjør vedrørende kjøpet vil være regnskapsmessig umulig å skille mellom varer som senere vil bli solgt i Norge og til utlandet. Avgiftspliktig videreforhandler som ønsker å selge varer avgiftsfritt iht bestemmelsene lovens §§ 5, 16 eller 17, kan imidlertid velge å holde disse varene utenfor nevnte samlede innkjøp.

Eksempel:

En videreforhandler kjøper et dødsbo som bl.a. omfatter verdifulle frimerker og et betydelig antall bøker. Han ønsker senere å kunne selge frimerkene og bøkene avgiftsfritt iht bestemmelsene i hhv lovens § 5 første ledd nr 6 og § 16 første ledd nr 7. Han oppnår dette ved at dødsboet fakturerer disse varene særskilt. Denne fakturaen tar videreforhandleren ikke med på innkjøpssiden i det samlede terminvise oppgjøret.

En videreforhandler som ønsker å selge enkelte gjenstander som stammer fra et samlet innkjøp med vanlig avgift til registrert næringsdrivende, må likeledes sørge for å få disse gjenstandene fakturert særskilt. De øvrige gjenstandene tas med på innkjøpssiden i det samlede terminvise oppgjøret og inngår dermed i avansesystemet.

5.3 Handel med andre land

5.3.1 Innførsel

Videreforhandlere som selv innfører kunstverk, samleobjekter og antikviteter kan benytte avansesystemet ved videresalget av varene, jf merverdiavgiftsloven § 20 a siste ledd og forskrift nr 109 § 3 siste ledd. Bestemmelsen omfatter ikke innførsel av brukte varer. Avansen er forskjellen mellom kjøpspris og salgspris, jf forskrift nr 109 § 8 annet ledd. Selve avgiften regnes ikke med i beregningsgrunnlaget. Kjøpsprisen er beregningsgrunnlaget fastsatt etter merverdiavgiftsloven § 62 første ledd (tollverdien).

For å oppnå lik avgiftsbelastning ved innførsel av kunstverk, samleobjekter og antikviteter og innenlandsk omsetning av slike gjenstander etter avansesystemet, er avgiftsgrunnlaget i innførselstilfellene fastsatt til 20 prosent av ordinært grunnlag basert på tollverdien, jf merverdiavgiftsloven § 62 nytt annet ledd og forskrift nr 12 ny § 3 a. Det skal således kun betales avgift av dette lavere grunnlaget. Reduksjonen i avgiftsgrunnlaget gjelder som nevnt kun ved innførsel av kunstverk, samleobjekter og antikviteter. Innførsel av varer som faller inn under definisjonen av brukte varer, omfattes av de alminnelige regler om innførselsmerverdiavgift på grunnlag av tollverdien.

Siden registrerte videreforhandlere har fradragsrett for innførselsmerverdiavgiften, vil det lavere avgiftsgrunnlag først og fremst ha betydning for privat innførsel av kunstverk mv, se også kapittel 8.4 nedenfor.

5.3.2 Utførsel

Ved utførsel av brukte varer mv kommer lovens alminnelige regler med fakturering uten avgift til anvendelse, med unntak for varer medtatt i et samlet terminvis oppgjør, jf merverdiavgiftsloven § 20 b femte ledd, jf sjette ledd og forskrift nr 109 § 10, jf § 11 siste ledd. Det vises også til kapittel 5.2 ovenfor.

5.4 Tap på fordringer

Ved salg av brukte varer mv på kreditt, kan det forekomme at videreforhandleren helt eller delvis ikke får oppgjør for leveransen. Hvis tapet er avskrevet på den enkelte kundes konto og videreforhandleren kan dokumentere merverdiavgiften som er beregnet ved salget, kan avgiften føres til fradrag på omsetningsoppgaven. Dette vil i første rekke være aktuelt ved salg av brukte varer mv hvor både kjøps- og salgspris er kjent, jf kapittel 5.1 foran.

5.5 Særlig om auksjon

Registrert auksjonsvirksomhet omfattes av begrepet «videreforhandler». De som driver registrert auksjonsvirksomhet kan således benytte avansen som avgiftsgrunnlag dersom de øvrige vilkår er til stede, jf merverdiavgiftsloven § 20 a første ledd.

Det er selgersalæret og kjøpersalæret som utgjør avgiftsgrunnlaget, jf Ot.prp.nr.17 (1996-97 kapittel 7.5). Andre avgifter i forbindelse med auksjonssalget skal derfor ikke med i grunnlaget.

En forutsetning for å kunne benytte salæret som avgiftsgrunnlag, er at salget skjer på oppdrag fra privatpersoner og virksomheter uten fradragsrett.

Eksempel:

En antikk vase selges for en privatperson på en auksjon. Vasen oppnår en tilslagspris på kr 100.000. Auksjonarius skal ha 10 prosent salær av både kjøper og selger.

Kjøper:

 

Tilslagspris

kr 100.000

Salær 10 %

kr  10.000

MVA av salæret

kr  2.300

Kjøper betaler i alt

kr 112.300 

 

Selger:

 

Tilslagspris

kr 100.000

Salær 10 %

kr  10.000

MVA av salæret

kr  2.300

Selger får utbetalt

kr  87.700

 

Auksjonarius innbetaler merverdiavgift med kr 4.600.

Avgiftsbeløpet ved bruk av avansesystemet må ikke fremgå av fakturaen til kjøper eller av avregningsbilaget til selger. Det oppkreves således kun et beløp på kr 12.300, inkl merverdiavgift fra både kjøper og selger.

Det er opp til partene (selger, auksjonarius og kjøper) å avtale om avansesystemet skal benyttes, eller om varen skal selges etter de alminnelige regler. Denne beslutningen kan derfor treffes på selve auksjonsdagen.

6 Overgangs- og ikrafttredelsesbestemmelser

Avansesystemet kan benyttes ved videresalg av brukte varer, kunstverk og samleobjekter og antikviteter som er levert til videreforhandleren fra og med 1. september 1997. Ved innførsel av kunstverk, samleobjekter og antikviteter må varene være innført fra og med samme tidspunkt. Bestemmelsene er tatt inn i forskrift nr 109 §§ 12 og 13 og forskrift nr 110 §§ 8 og 9.

Avansesystemet kan dessuten, i følge forskrift nr 109 § 12 annet ledd, benyttes ved videresalg av forannevnte varer som er levert til eller innført av virksomheten før 1. september 1997 dersom videreforhandleren kan fremlegge dokumentasjon på den enkelte vares innkjøpspris. For slike varer levert til virksomhet her i landet kreves dessuten godtgjort at det ikke er betalt avgift ved anskaffelsen av varene. Ved innførsel av kunstverk, samleobjekter og antikviteter kan avansesystemet benyttes ved videresalget selv om nevnte varer er avgiftsbelagt ved innførselen. Følgelig stilles det i disse tilfellene ikke krav om dokumentasjon for at det ikke er betalt avgift ved anskaffelsen. Nærmere krav til dokumentasjon for den enkelte vares innkjøpspris og godtgjøring av at det ikke er betalt avgift ved anskaffelsen, er gitt i forskrift nr 110 (regnskapsforskriften), jf kapittel 7.8 nedenfor.

Ved videresalg av varer som er kjøpt inn samlet og ved videresalg av innkjøp eldre enn 10 år, stilles det ikke slike krav til dokumentasjon av innkjøpspris. I disse tilfellene kan 10 prosent av varenes verdi medregnes til verdien av samlet kjøp i hver av de etterfølgende 10 terminer, jf nærmere i forskrift nr 109 § 12 tredje ledd samt kapittel 7.8 nedenfor vedrørende regnskapsforskriften.

7 Regnskaps- og dokumentasjonsregler (forskrift nr 110)

I forskrift nr 110 er det fastsatt særskilte bestemmelser om regnskapsregler og dokumentasjon for næringsdrivende som med henblikk på videresalg innkjøper mv brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter.

7.1 Forskriftens virkeområde – § 1

Forskriften gjelder videreforhandlere som kjøper inn mv brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter, og som ved videresalget benytter avansen som beregningsgrunnlag. Videreforhandleren kan imidlertid, for det enkelte salg, velge om han vil benytte alminnelig omsetningsverdi eller avansen som beregningsgrunnlag. Dersom videreforhandleren i sin virksomhet benytter begge beregningsgrunnlag ved salg av brukte varer mv, gjelder forskriften så langt den passer også ved salg hvor alminnelig omsetningsverdi benyttes som beregningsgrunnlag. Dette vil bl.a. gjelde bestemmelsen i §§ 2-5 om protokollføring og dokumentasjon ved kjøp og salg.

7.2 Krav om føring av protokoll – § 2

Hovedregel

Når avansen benyttes som beregningsgrunnlag, må det holdes oversikt over den enkelte vares kjøps- og salgsverdier. Mottatte gjenstander må straks merkes med et fortløpende nummer og føres inn i protokollen med samme nummer som referanse (post a). På kjøpstidspunktet skal følgende spesifikasjoner føres i protokollen:

b)

kjøpsdato

 

c)

kjøpssum

 

d)

en klar beskrivelse av varen samt antall, størrelse, mengde eller vekt

 

e)

navn og adresse til den person gjenstanden er ervervet fra

 

Med kjøpesum (c) menes den pris som betales for varen, dvs inkludert fraktomkostninger og lignende som betales til selgeren. Dersom tilsvarende utgifter betales til et fraktbyrå som er registrert i avgiftsmanntallet, skal slike utgifter ikke inngå i kjøpsprisen ved avanseberegningen og da heller ikke føres i protokollen. Også varer som er tatt i innbytte ved salg av brukte varer mv, skal registreres i protokollen. Som kjøpesum angis den del av salgsvederlaget som ikke er oppgjort i kontanter.

På salgstidspunktet skal det gis følgende spesifikasjoner:

f)

salgsdato

 

g)

salgssum, inkludert avgift

 

h)

beregningsgrunnlag utgående avgift

 

Når avansen benyttes som beregningsgrunnlag, skal det i post h, dersom varen selges med gevinst, oppgis differansen mellom g) og c). Dersom varen selges med tap oppgis kr 0. Benyttes alminnelig omsetningsverdi som beregningsgrunnlag, skal det i post h) føres salgssum inkl avgift tilsvarende det som er ført i post g).

Samlet kjøp og salg

Ved samlet innkjøp av varer, hvor prisen på den enkelte vare ikke er kjent, skal det i post d) minimum angis hovedgrupper som er innkjøpt med en nøyaktig gjengivelse av antall gjenstander med en antatt pris som overstiger kr 300, jf § 2 annet ledd.

Eksempel:

Et dødsbo innkjøpes for kr 100.000. Dødsboet består av åtte rokokkostoler, ett bord, fire malerier og diverse bestikk og kopper av ubetydelig verdi.

I post c) skal det føres kr 100.000, mens det i post d) skal gis følgende spesifikasjon:

«Åtte rokokkostoler, ett bord, fire malerier, diverse bestikk og kopper»

Et minstekrav er at alle gjenstander som er innkjøpt med en antatt pris som overstiger kr 300, skal merkes med protokollens nr. I dette eksempelet gjelder det stoler, bord og malerier.

Salg fra samlet kjøp kreves ikke spesifisert i post f-h i protokollen.

Protokollens oppbevaringstid

Protokollen skal oppbevares i 10 år etter at samtlige gjenstander som er kjøpt inn enkeltvis er solgt. Dette vil medføre at protokollens oppbevaringstid i de fleste tilfeller vil overstige 10 år. Ved samlet kjøp kreves det ikke at tilhørende salg registreres i protokollen. Oppbevaringstiden for protokollen regnes derfor fra kjøpstidspunktet. Oppbevaringstiden for protokollen blir dermed 10 år fra siste samlet kjøp er ført inn i protokollen.

Formkrav til protokoll

Ut over de spesifikasjoner som kreves gitt i protokollen, omhandler forskriften ingen særskilte krav mht hvilke medium protokollen kan føres på. Gjeldende regnskapslovgivning bør imidlertid kunne være veiledende. Føres protokollen for hånd, skal dette gjøres med penn og på en ordentlig og oversiktlig måte. Protokollen skal være innbundet og sidene forhåndsnummererte. Det må ikke rives ut sider av protokollen. Protokollen kan også føres på løse kort, blad, lister eller andre hjelpemidler når disse hjelpemidlene inngår i et ordnet og betryggende system. Det forutsettes da at kravene i «forskrift om adgang til å benytte løsblad og andre hjelpemidler i regnskapsføringen og om bruk av film eller annen likeverdig gjengivelse ved oppbevaring av regnskapsmateriale av 16. desember 1992» (løsbladforskriften) følges. Dersom protokollen føres ved hjelp av EDB, må protokollen hver annen måned overføres til et godkjent oppbevaringsmedium. Dette kan være papir, mikrofilm, optiske media (WORM) eller tilsvarende ikke slettbare media.

Forholdet til forskrift om handel med brukte og kasserte ting av 28. april 1989 (brukthandelforskriften)

Brukthandelforskriften omhandler handel med varer i næring for handlende som har bevilling. Forskriften § 2 definerer «handel» som følger:

«...Med betegnelsen handel menes her salg, herunder auksjonsvirksomhet, samt oppkjøp i salgsøyemed av brukte eller kasserte ting, såvel enkeltgjenstander som varepartier.

Betegnelsen handel omfatter også formidling av virksomhet som nevnt i annet ledd...»

I brukthandelforskriften § 11 er det stilt krav om protokoll når det gjelder ting som er mottatt, enten tingen er mottatt mot vederlag eller ikke, og uavhengig av om det er oppkrevet merverdiavgift ved innkjøpet. Utover spesifikasjoner som også kreves ført etter regnskapsforskriften (nr 110) vedrørende brukte varer mv, krever brukthandelforskriften også at protokollen skal angi hvilken type legitimasjon som er forevist av den person som tingen er mottatt fra, samt anmerkning om at legitimasjonen er funnet i orden. Dersom denne spesifikasjonen innarbeides i den protokollen som kreves ført etter regnskapsforskriften, og protokollen også omfatter formidling samt kjøp av brukte varer mv hvor merverdiavgift er oppkrevd, kan det føres en felles protokoll. Det gjøres likevel oppmerksom på at regnskapsforskriften har mer omfattende krav mht spesifikasjon i protokollen vedrørende varer med innkjøpspris på kr 300 eller lavere. Brukthandelforskriften § 14 omhandler bestemmelser om oppbevaringstid. Oppbevaring iht forskrift nr 110 tilsier samme eller lengre oppbevaringstid, slik at også kravet til oppbevaring av protokollen vil være ivaretatt ved oppbevaring iht regnskapsforskriften.

7.3 Dokumentasjonskrav ved innkjøp – § 3

I § 3 pålegges videreforhandleren en plikt til å påse at det utferdiges salgsdokument ved innkjøp av brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter. Siden innkjøpsverdien får direkte betydning for avgiftsberegningen ved videresalget, er det særlig viktig at dette kravet er oppfylt når avansesystemet benyttes i avgiftsberegningen.

Kjøp vil regelmessig skje fra privatpersoner og andre som ikke har plikt til å utferdige salgsdokument i medhold av forskrift om innhold av salgsdokumenter mv av 14.10.69 (nr 2). I slike tilfeller pålegges videreforhandleren en særskilt plikt til å påse at det utferdiges salgsdokument. Salgsdokumentet skal, foruten videreforhandlerens navn, inneholde opplysninger om selgerens navn og adresse, kjøpsdato, kjøpssum og en klar beskrivelse av varen, samt antall, størrelse, mengde eller vekt. Salgsdokumentet skal signeres av den som avhen der gjenstanden.

Når slike kjøp gjøres fra en avgiftspliktig virksomhet, skal det utferdiges salgsdokument iht forskrift nr 2. I de fleste tilfeller vil det da være selgeren som utferdiger salgsdokumentet.

7.4 Dokumentasjonskrav ved salg – § 4

I § 4 stilles det som krav at det ved videresalget utstedes særskilt salgsdokument. Dette gjelder også når kjøperen er en privatperson. I tillegg til gjenstandens nummer, skal salgsdokumentet inneholde de opplysninger som følger av forskrift nr 2. Ved salg til privatpersoner kan likevel kjøpers navn og adresse utelates.

Som salgsdokument regnes faktura utstedt av videreforhandler. Ved salg til privatpersoner kan også utskrift fra kassaapparat benyttes, forutsatt at utskriften inneholder de nødvendige spesifikasjoner.

Dersom utgående avgift blir beregnet etter avansesystemet, skal merverdiavgiftsbeløpet ikke angis i salgsdokumentet. Av salgsdokumentet skal det gå frem at avgiftsbeløp som er inkludert i prisen ikke er fradragsberettiget som inngående avgift. Dette kan f.eks gjøres med følgende tekst:

«Merverdiavgift er beregnet iht merverdiavgiftsloven § 20 b og er ikke fradragsberettiget som inngående avgift.»

Dersom utskrift fra kassaapparat benyttes som salgsdokument ved salg til private, jf ovenfor, kan denne teksten utelates.

7.5 Samlet kjøp og salg mv – Krav om egne konti – § 5

I § 5 er det stilt krav om at videreforhandlere som foretar samlet kjøp eller samlet salg der prisen på den enkelte vare ikke er kjent, skal opprette egne konti i regnskapet for slike kjøp og salg. Alternativt kan det føres oversikt over slike kjøp og salg på annen måte, f.eks ved bruk av hjelpebøker. På tilsvarende måte kreves det at kjøp og salg der avgiften ved videresalget beregnes på grunnlag av de alminnelige regler for avgiftsberegningen, holdes adskilt fra øvrige kjøp og salg.

Bakgrunnen for disse bestemmelsene er at mval § 20 b siste ledd åpner for samlet terminvis avanseberegning for alle salg (dog ikke salg av enkeltgjenstander som selges med tap) dersom samlet kjøp eller salg utgjør den hovedsakelige del av videreforhandlerens kjøp eller salg i en termin. Som nevnt under kapittel 5.2 vil hovedsakelighetskriteriet være oppfylt dersom samlet kjøp eller salg utgjør 80 prosent eller mer av videreforhandlerens kjøp eller salg i terminen. Det er imidlertid kun de varer som avgiftsberegnes etter avansesystemet som skal tas med i beregningen. Øvrige kjøp og salg må holdes adskilt fra denne beregningen.

Eksempel:

(De gjennomgående eksemplene i dette og etterfølgende kapittel er basert på at fordelingen mellom avgiftsfri og avgiftspliktig salg skjer ved utgangen av terminen, jf kapittel 7.7 nedenfor)

I 5. og 6. termin 1997 har en videreforhandler følgende kjøp og salg:

Termin

konto 4000

konto 4001

konto 4002

 

samlet

øvrige

andre kjøp

 

kjøp «avanse»

kjøp «avanse»

 

5/97

100.000

50.000

20.000

6/97

520.000

130.000

50.000

Termin

konto 3000

konto 3001

konto 3002

 

samlet

øvrige

andre salg

 

salg «avanse»

salg «avanse»

 

5/97

60.000

40.000

30.000

6/97

250.000

150.000

10.000

 

Det er kun varer som avgiftsberegnes etter avansesystemet som skal medregnes ved beregningen av om hovedsakelighetskriteriet er oppfylt. Konto 4002 og 3002 skal derfor holdes utenfor beregningen.

  1. termin 1997 utgjør samlet kjøp 67,7 prosent av kjøpet (100.000 i prosent av 150.000), mens samlet salg utgjør 60 prosent av salget (60.000 i prosent av 100.000). Denne termin er både samlet kjøp og samlet salg mindre enn 80 prosent, og samlet terminvis avgiftsberegning kan denne termin ikke inkludere andre salg.
  2. termin 1997 utgjør samlet kjøp 80 prosent av kjøpet (520.000 i prosent av 650.000), mens samlet salg utgjør 62.5 prosent av salget (250.000 i prosent av 400.000). Det er nok at hovedsakelighetskravet er oppfylt på enten kjøpseller salgssiden, slik at det kan benyttes samlet terminvis avgiftsbehandling for «alle» salg denne terminen.

7.6 Krav om føring av hjelpekonto – § 6

Når det er foretatt samlet terminvis avgiftsberegning og verdien av kjøp overstiger verdien av salg, er det anledning til å overføre det overskytende beløp til verdien av samlet kjøp neste termin, jf merverdiavgiftsloven § 20 b siste ledd siste punktum. For å holde oversikt over disse beløpene skal det føres en hjelpekonto hvor samlet kjøp utlignes mot

-

enkeltsalg fra et samlet kjøp og

 

-

samlet salg redusert for kjente kjøpsverdier på den enkelte gjenstand som inngår i salget.

 

Hjelpekontoen må føres fortløpende i terminen.

Eksempel:

Videreforhandleren hadde følgende kjøp og salg i 5. termin 1997:

konto 4000

konto 4001

konto 4002

samlet

øvrige

andre kjøp

kjøp «avanse»

kjøp «avanse»

 

100.000

50.000

20.000

konto 3000

konto 3001

konto 3002

samlet

øvrige

andre salg

salg «avanse»

salg «avanse»

 

60.000

40.000

30.000

 

Samlet kjøp (konto 4000) denne terminen består av to dødsbo, til sammen kr 100.000.

Fra det ene dødsboet selges en antikk klokke for kr 20.000 (ført på konto 3001). I de samlede salgene (konto 3000) inngår salg av 3 malerier hvorav ett ble kjøpt via det ene dødsboet (ført på konto 4000), mens de to øvrige ble kjøpt for hhv kr 10.000 og kr 15.000 (ført på konto 4001).

Hjelpekontoen denne terminen blir da slik (forutsatt ingen inngående beholdning som følge av overgangsreglene, jf kapittel 7.8 nedenfor):

Samlet kjøp:

 

100.000

Salg fra samlet kjøp,

 

 

enkeltvis (klokke)

 

– 20.000

Samlet salg

– 60.000

 

Kjente kjøpsverdier

 

 

(2 maleri)

25.000

– 35.000

Saldo ved periodens slutt

 

45.000

 

Beløpet kan overføres til neste termin iht merverdiavgiftsloven § 20 b siste ledd siste punktum.

I 6. termin 1997 hadde videreforhandleren følgende kjøp og salg:

konto 4000

konto 4001

konto 4002

samlet

øvrige

andre kjøp

kjøp «avanse»

kjøp «avanse»

 

520.000

130.000

50.000

konto 3000

konto 3001

konto 3002

samlet

øvrige

andre salg

salg «avanse»

salg «avanse»

 

250.000

150.000

275.000

 

Ifølge beregningen (se eksempel under kapittel 7.5) hadde han foretatt hovedsakelig samlet innkjøp denne terminen slik at det kan foretas en samlet terminvis avanseberegning.

På konto 3001 er det bokført salg av to malerier hvorav ett er kjøpt for kr 65.000 og solgt for kr 105.000 (avanse kr 40.000), mens det andre er kjøpt for kr 55.000 og solgt for kr 45.000 (tap kr 10.000). På konto 3000 er det kun bokført samlet salg av gjenstander som er kjøpt inn samlet og hvor prisen for den enkelte gjenstand ikke er kjent.

Hjelpekontoen denne terminen blir da slik:

Inngående saldo,

 

overført fra 5. termin

45.000

Samlet kjøp:

520.000

Samlet salg:

– 250.000

Avanse ved salg maleri

 

(105.000-65.000) :

-  40.000

Saldo ved periodens slutt

275.000

 

Det er kun maleriet som selges med gevinst som skal føres inn på hjelpekontoen. Maleriet som selges med tap skal ikke tas i betrakting. Kjøpsverdiene vedr samlet salg er tatt inn på hjelpekontoen (femte eller sjette termin) via samlet kjøp.

Saldo på hjelpekonto ved periodens slutt, kr 275.000, kan overføres til neste termin iht merverdiavgiftsloven § 20 b siste ledd siste punktum. Så lenge saldo på hjelpekonto er positiv (kjøpsverdiene overstiger salgsverdiene) vil det ikke skje noen avgiftsberegning vedr de salgene som er inkludert på kontoen. Se for øvrig eksempel under kapittel 7.7.

7.7 Bestemmelser om bokføring – § 7

Samlet salg og salg av enkeltgjenstander fra et samlet kjøp, skal i sin helhet føres på en avgiftsfri salgskonto inntil hjelpekontoen er utlignet (se kapittel 7.6). Bakgrunnen for dette er at man ikke vet om slike salg blir avgiftsberegnet i den aktuelle termin før hjelpekontoen er saldert. Dersom kjøpene overstiger disse salgene denne terminen, vil det ikke skje avgiftsberegning, og den overskytende verdien kan overføres til neste termin.

Eksempel:

  1. termin 1997 var samlet salg kr 60.000 og det var solgt en klokke fra et dødsbo for kr 20.000. Disse beløpene føres på en avgiftsfri salgskonto i regnskapet og inngår på hjelpekonto. Ved terminens slutt ble hjelpekontoen saldert, jf eksempel under kap 7.6, og det viste seg at kjøpsverdiene var større enn salgsverdiene. Salget kom dermed ikke til avgiftsberegning denne terminen, og blir i regnskapet stående som avgiftsfri omsetning. Det øvrige salget denne terminen, kr 20.000 (40.000 – 20.000 fra konto 3001) skal avgiftsberegnes etter avansesystemet og avansen overføres avgiftspliktig salgskonto.

Positiv avanse vedrørende øvrige salg (salg hvor både kjøpspris og salgspris er kjent) skal i prinsip pet bokføres på en avgiftspliktig salgskonto. Resten av salgsverdien skal bokføres på en avgiftsfri salgskonto. Fordelingen mellom avgiftspliktig og avgiftsfri omsetning kan imidlertid gjennomføres ved utgangen av en termin. Dette er en praktisk bestemmelse særlig for de næringsdrivende som regelmessig foretar hovedsakelig samlet kjøp og salg, jf kapittel 5.2 og 7.5. På salgstidspunktet vet man ikke alltid om dette hovedsakelighetskriteriet vil oppfylles, slik at positiv avanse vedr andre kjøp og salg også kan inngå i det samlede terminvise oppgjøret. (Hvorvidt man vil nyttegjøre seg av «hovedsak elighetsbestemmelsen» er imidlertid valgfritt. Dersom videreforhandleren ikke ønsker å nyttiggjøre seg av denne, kan bokføringen av salget mellom avgiftspliktig og avgiftsfri omsetning gjennomføres på salgstidspunktet.)

Eksempel:

  1. termin 1997 var det solgt to maleri hvor både kjøp- og salgspris var kjent. Det ene ble solgt for kr 45.000 (tap kr 10.000) og skal i sin helhet bokføres som avgiftsfri omsetning. På den annen side vil videreforhandleren heller ikke få noen avgiftsmessig fordel av en høyere kjøpspris (55.000). Det andre maleriet ble solgt for kr 105.000 og kjøpt for kr 65.000. Dersom videreforhandleren forventer å hovedsakelig kjøpe eller selge samlet, bokføres salgsverdien, kr 105.000, som avgiftsfri omsetning. (Dersom han ikke ønsker å benytte seg av denne bestemmelsen, kan avansen på kr 40.000 bokføres som avgiftspliktig omsetning på salgstidspunktet, mens kjøpsverdien, kr 65.000, bokføres som avgiftsfri omsetning.)

Avansen vedrørende salget av maleriet vil på sikt bli avgiftsberegnet. Årsaken til at det ikke kom til avgiftsberegning denne terminen, jf eksempel under kapittel 7.6, er at videreforhandleren hadde så stort samlet kjøp denne terminen at dette oversteg det øvrige salget. Videreforhandleren har dermed fått «fradrag» for disse kjøpene på forskudd. Dette kan vises ved å utvide eksemplet til også å omfatte 1. termin 1998:

  1. termin 1998 foretar videreforhandleren kun salg fra tidligere samlet innkjøp. Til sammen utgjør disse kr 315.000 og bokføres løpende som avgiftsfri omsetning.

Hjelpekontoen denne terminen blir da slik:

Inngående beholdning:

275.000

Diverse salg fra samlet kjøp

 315.000

Utgående saldo hjelpekonto

–  40.000

 

Denne terminen overstiger salgene kjøpene med kr 40.000 som dermed skal komme til avgiftsbehandling. Hvis ikke avansen vedrørende salget av maleriet var ført inn på hjelpekonto 6. termin, men alternativt avgiftsbehandlet direkte denne terminen, ville inngående saldo på hjelpekontoen vært kr 40.000 høyere og det ville ikke blitt noen avgiftsberegning 1. termin 1998. Det som i prinsippet skjer er at avgiftsbehandlingen blir utsatt. I dette eksempelet i èn termin. Når hjelpekontoen viser negative tall (høyere salg enn kjøp), skal regnskapet korrigeres ved å overføre beløpet, i dette tilfellet kr 40.000, fra avgiftsfri omsetning til avgiftspliktig omsetning og utgående avgift. Utgående saldo på hjelpekonto korrigeres tilsvarende slik at inngående saldo 2. termin 1998 blir kr 0,-.

7.8 Overgangsbestemmelser – § 8

Avansesystemet kan benyttes ved videresalg av brukte varer som er levert til videreforhandleren fom 1. september 1997. Det er imidlertid fastsatt overgangsbestemmelser som gjør at avansesystemet også kan benyttes for de fleste brukte varer mv som videreforhandleren har anskaffet før dette tidspunktet. Det vises for øvrig til kapittel 6 foran. I regnskapsforskriften er det fastsatt dokumentasjonskrav for disse varene:

1)

Brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter levert her i landet der videreforhandleren kan dokumentere innkjøpspris og at det ikke er betalt avgift ved anskaffelsen, jf § 8 første ledd

 

Som dokumentasjon kreves originalbilag med følgende spesifikasjoner:

-

kjøpsdato

 

-

kjøpssum

 

-

en klar beskrivelse av varen samt antall, størrelse, mengde eller vekt

 

-

navn og adresse til den person gjenstanden er ervervet fra

 

Det kan ikke være anført merverdiavgift i dokumentet.

2)

Kunstverk, samleobjekter og antikviteter som er innført fra utlandet og der videreforhandleren kan dokumentere innkjøpspris, jf § 8 første ledd

 

Som dokumentasjon kreves originalbilag med de spesifikasjoner som nevnt under 1).

3)

Brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter som er innkjøpt samlet og der den enkelte vares innkjøpsverdi ikke kan dokumenteres, jf § 8 annet ledd

 

Slike varer må dokumenteres med varetellingslister per 1. september 1997 dersom videreforhandleren benytter avansesystemet fra denne dato. Også videreforhandlere som starter med avansesystemet på et senere tidspunkt, f.eks 1. januar 1998, omfattes av overgangsreglene, under forutsetning av at varenes verdi dokumenteres i form av varetellingslister per dette senere tidspunkt. (Det forutsettes at varene kan dokumenteres med originalbilag som nevnt under nr 1). Vareopptellingslisten skal være ordentlig og oversiktlig ført og skal dateres og signeres av den som har foretatt opptellingen. 10 prosent av varelagerets verdi kan medregnes til verdien av samlet kjøp i hver av de etterfølgende 10 terminer. Dette gjøres ved å tillegge beløpene på hjelpekontoen, jf kapittel 7.6.

Eksempel

Forutsetter vi at videreforhandleren i eksempelet under kapittel 7.6 foretok varetelling per 1. september 1997 over varer på lager som er innkjøpt samlet og at denne varetellingen viser kr 450.000, vil hjelpekontoen 5. termin 1997 bli slik:

Inngående saldo

 

 

(450.000 x 10%)

 

45.000

Samlet kjøp:

 

100.000

Salg fra samlet kjøp,

 

 

enkeltvis (klokke)

 

–   20.000

Samlet salg

–  60.000

 

Kjente kjøpsverdier

 

 

(2 maleri)

25.000

– 35.000

Saldo ved periodens

 

 

slutt

 

90.000

 

Neste termin vil inngående saldo økes med nye 10 prosent, fra kr 90.000 til kr 135.000 osv.

4)

Brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter som er innkjøpt mer enn 10 år før forskriftens ikrafttreden, jf § 8 annet ledd

 

Oppbevaringsplikten for regnskapsmateriale er 10 år. Dersom videreforhandleren har makulert regnskapsmaterialet, kan han ikke foreta dokumentasjon i samsvar med punkt 1) ovenfor. I slike tilfeller kan han inkludere varene i varetellingslisten, jf punkt 3, med den verdi som fremgår av varetellingslisten per 31. desember 1996. Det må gjøres klar henvisning til varetellingslisten per denne dato.

7.9 Overtredelser av regnskapsforskriften

Som nevnt innledningsvis er det valgfritt om videreforhandleren vil benytte avansen som beregningsgrunnlag for utgående avgift eller benytte alminnelig omsetningsverdi. Avansesystemet forutsetter bestemte krav til dokumentasjon og protokollføring. Dette er avgjørende for at avanseberegningen skal være pålitelig og kontrollerbar. Det vises særlig til bestemmelsene i regnskapsforskriften §§ 2-4. Dersom videreforhandleren ikke innretter regnskapsføringen i samsvar med reglene, kan avgiften bli fastsatt i samsvar med merverdiavgiftslovens alminnelige regler, dvs med alminnelig omsetningsverdi som beregningsgrunnlag.

8 Kommentarer til de øvrige lov- og forskriftsendringer

8.1 Merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr 1 bokstav a (kunstverk) og § 5 første ledd nr 6 (frimerker, sedler og mynter)

Nærmere definisjon av hvilke kunstverk som er omfattet av avgiftsunntaket i merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr 1 bokstav a, er nå tatt ut av loven og i stedet tatt inn i forskrift nr 108 § 3, jf også kapittel 3.2 ovenfor. Avgiftsunntaket er fortsatt knyttet til tolltariffens posisjoner.

Videreforhandlere som anskaffer kunstverk fra kunstneren eller mellommann som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr 1 bokstav a, kan som omtalt i kapittel 4 ovenfor benytte avansesystemet ved videresalget av kunstverket, jf forskrift nr 109 § 3 fjerde ledd.

Merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr 6 annet punktum er opphevet. Dermed omfatter avgiftsunntaket for frimerker samt sedler og mynter som er eller har vært gyldige betalingsmidler, nå også omsetning av slike varer i pakker, sett o.l. Når det gjelder avgiftsunntaket i § 5 første ledd nr 6 for øvrig, vises til Skattedirektoratets melding Av nr 2/1985 av 17. januar 1985.

8.2 Merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr 4 – omsetning av varer som er eid til formål uten fradragsrett

Merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr 4 annet punktum er opphevet. Opphevelsen innebærer at varer som har vært til bruk privat eller til andre formål som ikke har gitt rett til fradrag for inngående avgift, kan selges avgiftsfritt også når selgeren omsetter varer av samme slag i sin næringsvirksomhet. Ved salg av privat løsøre mv blir slike selgere således ikke lenger identifisert med næringsvirksomheten. Som eksempel kan nevnes at når møbelhandleren selger sine private møbler, kan dette nå skje avgiftsfritt.

8.3 Merverdiavgiftsloven § 18 sjette ledd – avgiftsgrunnlaget

Ny § 18 sjette ledd gir informasjon om at det er tatt inn særlige regler i merverdiavgiftsloven § 20 b om beregningsgrunnlaget for avgift ved omsetning av brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter.

8.4 Merverdiavgiftsloven § 62 nytt annet ledd og nytt femte ledd – lavere avgiftsgrunnlag ved innførsel av kunstverk, samleobjekter og antikviteter samt diverse redaksjonelle endringer

Ved innførsel av kunstverk, samleobjekter og antikviteter skal det etter § 62 nytt annet ledd beregnes avgift av et lavere grunnlag enn det som følger av hovedregelen i § 62 første ledd, jf kommentarene til femte ledd nedenfor samt kapittel 5.3.1 ovenfor. Ved innførsel av varer som faller inn under begrepet «brukte varer», skal beregningsgrunnlaget for avgiften fastsettes etter hovedreglene i § 62 første ledd, det vil si innførselsmerverdiavgift på grunnlag av tollverdien.

I femte ledd er det bl.a. tatt inn hjemmel for departementet til å kunne fastsette nærmere regler om lavere beregningsgrunnlag ved innførsel av kunstverk, samleobjekter og antikviteter. Slike regler er gitt i forskrift nr 12 ny § 3 a der avgiftsgrunnlaget for disse varene er fastsatt til 20 prosent av avgiftsgrunnlaget iht forskriften § 1 (tollverdien).

Det er i tillegg gjort redaksjonelle endringer ved at tidligere annet og tredje ledd er blitt nye tredje og fjerde ledd, mens tidligere fjerde ledd er endret og blitt nytt femte ledd.

8.5 § 63 annet ledd og tredje ledd – kunstneres innførsel av egne originale kunstverk. Nytt tredje ledd gir departementet hjemmel til å foreta avgrensninger med hensyn til hvilke kunstverk som skal omfattes av fritaket.

Avgiftsunntaket i § 63 annet ledd for kunstneres innførsel av egne kunstverk er videreført. Det samme gjelder for innførsel ved mellommann, jf § 5 første ledd nr 1 bokstav a. Den nærmere definisjon av hvilke kunstverk som er omfattet av avgiftsunntaket er tatt ut av loven og i stedet tatt inn i forskrift nr 108 § 3.

Nytt tredje ledd inneholder hjemmel for departementet til bl.a. å foreta avgrensninger av hvilke kunstverk som skal omfattes av unntaket. Dette har departementet fastsatt i forskrift nr 108, som er en felles forskrift for kunstneres omsetning og innførsel av egne kunstverk, se forskriftens § 3 og kapittel 8.1 ovenfor. Unntaket er fortsatt knyttet til tolltariffens posisjoner.

8.6 Forskrift nr 12 om innførsel – ny § 3 a om lavere beregningsgrunnlag for merverdiavgiften ved innførsel av kunstverk, samleobjekter og antikviteter samt endring av § 4 første ledd

Forskrift nr 12 ny § 3 a er omtalt i kapitlene 5.3.1 og 8.4 ovenfor.

I forskriftens § 4 første ledd er det en redaksjonell endring ved at tidligere henvisning til «§ 17 nr 6» er endret til «§ 17 nr 1c».

8.7 Forskrift om avgrensning av merverdiavgiftsunntaket for frimerker, sedler og mynter (nr 89) opphevet

Etter opphevelsen av forskrift nr 89 er også omsetning av gullmynter preget etter 1. januar 1967 unntatt fra avgiftsplikt.

9 Omsetningsoppgaven

Innføringen av avansesystemet har ikke medført noen endringer i skjemaet for omsetningsoppgaven. For varer med kjent kjøps- og salgspris som selges med positiv avanse, skal salgsverdien, redusert for merverdiavgift på avansen, innberettes i post 1. Den delen av salgsverdien som ikke avgiftsberegnes (tilsvarer kjøpsverdien), skal innberettes i post 2. Den avgiftspliktige delen av salget (avansen) vil dermed fremkomme i post 3 sammen med virksomhetens øvrige avgiftspliktige omsetning.

Eksempel:

En vare er innkjøpt for kr 1.000 og selges for kr 1.123.

Avansen, inkl avgift, utgjør

 

kr 1.123 – 1.000 =

123

 

Merverdiavgift herav

 

kr 123 x 23/123 =

 23

 

Netto avgiftspliktig omsening =

 100

 

I omsetningsoppgaven denne terminen skal det innberettes kr 1.100 (1123-23) i post 1, kr 1.000 i post 2 og kr 100 i post 3.

Dersom gjenstanden selges med tap skal det ikke avgiftsberegnes, jf merverdiavgiftsloven § 20 b tredje ledd. Hele salgssummen vil dermed være avgiftsfri omsetning og skal innberettes i post 1 og 2 med samme beløp.

Når det gjelder salg som skal føres inn på hjelpekonto (samlet salg og salg fra et samlet innkjøp, jf kapittel 7.6), vil avgiftsberegningen være avhengig av om sum salg overstiger kjøpene i terminen. Så lenge kjøpene overstiger salgene skal salgene tas med i omsetningsoppgaven som avgiftsfritt salg, dvs innberettes i post 1 og 2 med samme beløp. Når hjelpekontoen viser at salgene har oversteget kjøpsverdiene, skal denne delen av salgsverdien avgiftsberegnes.

Eksempel:

  1. termin

Samlet innkjøp

200

Samlet salg

100

Saldo hjelpekonto

100

 

I omsetningsoppgaven denne terminen skal det innberettes kr 100 i post 1 og 2.

  1. termin

IB hjelpekonto

100

Samlet salg

300

Saldo hjelpekonto

- 200 

 

Avgiften utgjør 200 x 23/123 =

37,40

Avgiftspliktig omsetning,

 

ekskl avgift: 200 – 37,4 =

162,60

Sum omsetning,

 

ekskl avgift: 300 – 37,4 =

262,60

Avgiftsfri omsetning

 

(262,60 – 162,60)=

100,00

 

I omsetningsoppgaven skal det denne terminen innberettes kr 262,60 i post 1, kr 100 i post 2 og kr 162,60 i post 3.

Regnskapsmessig fremkommer dette ved at omsetningen i løpet av terminen registreres som avgiftsfri omsetning (kr 300). Ved terminens slutt, hvor det viser seg at hjelpekontoen er negativ med kr 200, må det korrigeres mot avgiftspliktig omsetning. Dette gjøres ved å redusere avgiftsfri omsetning med kr 200, bokføre nettobeløpet kr 162,60 som avgiftspliktig omsetning og kr 37,40 som utgående avgift. Beløpene som skal innberettes på omsetningsoppgaven vil dermed fremkomme direkte av regnskapet via konto for avgiftspliktig og avgiftsfri omsetning.

Vedlegg nr 1

Endringer i lov av 19. juni 1969 nr 66 om merverdiavgift. (Endringene er kursivert.)

  • 5 første ledd nr. 1 bokstav a skal lyde:

Opphavsmannen (kunstneren) av egne originale kunstverk. Det samme gjelder for omsetning ved mellommann i opphavsmannens navn.

  • 5 første ledd nr. 6 annet punktum oppheves.
  • 16 første ledd nr. 4 skal lyde:

Vare fra den som eier den til bruk privat eller til andre formål som ikke har gitt fradragsrett for inngående avgift.

  • 18 nytt sjette ledd skal lyde:

 Ved omsetning av brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter angis særlige bestemmelser om beregningsgrunnlaget i § 20 b.

Nytt kapittel V a om brukte varer m.v.

Ny § 20 a skal lyde:

 Med avgiftspliktige videreforhandlere forstås virksomheter som med henblikk på videresalg, herunder salg i kommisjon og ved auksjon, innkjøper m.v. brukte varer, kunstverk, samleobjekter eller antikviteter.

Avgiftspliktige videreforhandlere som innkjøper m.v. varer som nevnt i første ledd, kan ved videresalget av varene beregne avgiften etter reglene i dette kapittel.

Det er en forutsetning for å anvende reglene i dette kapittel at avgiftspliktige videreforhandlere har anskaffet de brukte varer m.v. fra selgere som ikke skal beregne avgift av salget eller anføre avgift i salgsdokument.

Avgiftspliktige videreforhandlere som selv innfører kunstverk, samleobjekter og antikviteter, kan likeledes beregne avgiften etter reglene i dette kapittel ved videresalget av varene.

Ny § 20 b skal lyde:

 Beregningsgrunnlaget for omsetning av de varer som er nevnt i § 20 a første ledd er videreforhandlerens avanse. Avansen er forskjellen mellom kjøpspris og salgspris. Selve avgiften regnes ikke med i beregningsgrunnlaget.

Beregningsgrunnlaget for omsetning av kunstverk, samleobjekter og antikviteter, som videreforhandleren selv har innført fra utlandet, er videreforhandlerens avanse. Avansen er forskjellen mellom kjøpspris og salgspris. Selve avgiften regnes ikke med i beregningsgrunnlaget. Kjøpsprisen er beregningsgrunnlaget fastsatt etter § 62 første ledd.

Dersom kjøpsprisen overstiger salgsprisen, kan differansen ikke trekkes fra i beregningsgrunnlaget for andre salg, med unntak av sjette ledd siste punktum.

Når avgiften beregnes etter reglene i dette kapittel skal selve avgiftsbeløpet ikke angis i salgsdokumentet.

Ved utførsel av brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter kommer lovens alminnelige regler til anvendelse, med de unntak som følger av sjette ledd.

Dersom det ikke kan skje avgiftsberegning for den enkelte vare etter første ledd, fordi det foreligger et samlet kjøp eller salg hvor prisen på den enkelte vare ikke er kjent, beregnes avansen for de brukte varer m.v. ikke for hver enkelt vare, men samlet for hele terminen. Dersom kjøp eller salg av varer etter første punktum utgjør den hovedsakelige del av videreforhandlerens kjøp eller salg i terminen, kan avansen for andre brukte varer m.v. hvor kjøps- og salgspris er kjent også beregnes samlet og terminvis. Overstiger verdien av kjøp verdien av salg i en termin, kan det overskytende beløp medregnes til verdien av samlede kjøp i den etterfølgende termin.

Ny § 20 c skal lyde:

 Departementet kan gi forskrifter om avgrensing, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i dette kapittel.

  • 62 nytt andre ledd skal lyde:

 Ved innførsel av kunstverk, samleobjekter og antikviteter fastsettes et lavere grunnlag for avgiftens beregning enn grunnlaget fastsatt etter første ledd.

Nåværende andre og tredje ledd blir nye tredje og fjerde ledd.

Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd og skal lyde:

Departementet kan gi forskrifter om avgiftsfri innførsel av varer som i henhold til særskilt bestemmelse kan innføres tollfritt, og nærmere regler om lavere beregningsgrunnlag etter bestemmelsen i andre ledd.

  • 63 annet og tredje ledd skal lyde:

Kunstnere kan avgiftsfritt innføre egne originale kunstverk. Det samme gjelder for innførsel ved mellommann som nevnt i § 5 første ledd nr. 1 a.

 Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i denne paragraf.

I lovvedtakets kapittel II heter det:

«Lova tek til å gjelde frå den tida Kongen fastset.

Reglane i kapittel V a gjeld for vidaresal av brukte varer, kunstverk, samleobjekt og antikvitetar som er levert til vidareforhandlaren frå og med tidpunktet då lova tek til å gjelde.

Reglane i kapittel V a kan òg nyttast ved vidaresal av brukte varer, kunstverk, samleobjekt og antikvitetar som er levert til verksemda før lova tek til å gjelde, dersom vidareforhandlaren kan leggje fram dokumentasjon for den enkelte vare sin innkjøpspris, og kan godtgjere at det ikkje er betalt avgift i samband med kjøpet av vara. Departementet kan i forskrift fastsetje nærmare krav til dokumentasjon for den enkelte vara sin innkjøpspris, og fastsetje nærmare krav til godtgjering av at det ikkje er betalt avgift i samband med kjøpet av vara.

Reglane i kapittel V a kan òg nyttast ved vidaresal av andre brukte varer, kunstverk, samleobjekt og antikvitetar leverte til vidareforhandlaren før lova tek til å gjelde etter nærmare reglar fastsett av departementet i forskrift.»

Vedlegg nr 2

Nr. 108. Forskrift om avgrensing av begrepet «kunstverk» ved kunstnerens omsetning og innførsel av egne kunstverk.

(Fastsatt av FIN med hjemmel i MAL § 5 annet ledd, jf første ledd nr 1 bokstav a og § 63 tredje ledd, jf annet ledd den 22. august 1997.)

  • 1. Unntatt bestemmelsene i kapitlene XI, XII, XIX, og XX gjelder merverdiavgiftsloven ikke for omsetning fra opphavsmannen (kunstneren) av egne originale kunstverk. Det samme gjelder for omsetning ved mellommann i opphavsmannens navn.
  • 2. Kunstneren kan avgiftsfritt innføre egne originale kunstverk. Det samme gjelder for innførsel ved mellommann som nevnt i § 1.
  • 3. Som kunstverk anses:

1.

Malerier, tegninger mv omfattet av tolltariffens posisjon 97.01.

 

2.

Originale stikk, avtrykk mv omfattet av tolltariffens posisjon 97.02.

 

3.

Originale skulpturer mv omfattet av tolltariffens posisjon 97.03.

 

4.

Håndvevede tapisserier mv omfattet av tolltariffens posisjon 58.05.

 

  • 4. Denne forskrift trer i kraft 1. september 1997.

Vedlegg nr 3

Nr. 109. Forskrift om omsetning av brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter.

(Fastsatt av FIN med hjemmel i MAL § 20 c, jf §§ 20 a og b den 22. august 1997).

  • 1. Innledning

Denne forskrift inneholder særlige bestemmelser om beregningsgrunnlaget for avgift ved omsetning av brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter.

  • 2. Valgfrihet

Avgiftspliktige videreforhandlere kan – med de unntak som følger av § 11 siste ledd – velge å benytte enten reglene for avgiftsberegning i denne forskrift eller de alminnelige regler for avgiftsberegning etter merverdiavgiftsloven kapittel V.

  • 3. Avgiftspliktige videreforhandlere mv

Med avgiftspliktige videreforhandlere forstås virksomheter som med henblikk på videresalg, herunder salg i kommisjon og ved auksjon, innkjøper mv varer som nevnt i § 1.

Avgiftspliktige videreforhandlere kan ved videresalget av varene beregne avgiften etter reglene i denne forskrift.

Det er en forutsetning for å anvende reglene i denne forskrift at avgiftspliktige videreforhandlere har anskaffet de brukte varene mv fra selgere som ikke har hatt rett til fradrag for inngående avgift ved anskaffelsen av varene, og som ikke skal beregne avgift av salget eller anføre avgift i salgsdokument. Dette gjelder følgende selgere:

1)

Privatpersoner

 

2)

Ikke-avgiftspliktige næringsdrivende eller offentlige institusjoner

 

3)

Andre avgiftspliktige videreforhandlere som benytter reglene i denne forskrift

 

4)

Avgiftspliktige næringsdrivende med avskåret fradragsrett (merverdiavgiftsloven §§ 14 og 22).

 

Avgiftspliktige videreforhandlere som anskaffer kunstverk fra kunstneren eller mellommann som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr 1 bokstav a, kan beregne avgiften etter reglene i denne forskrift.

Avgiftspliktige videreforhandlere som selv innfører kunstverk, samleobjekter og antikviteter, kan likeledes beregne avgiften etter reglene i denne forskrift ved videresalget av disse varene. Ved videresalg av andre brukte varer som videreforhandleren selv har innført, gjelder ikke reglene i denne forskrift.

  • 4. Brukte varer

Som brukte varer anses varer som kan brukes om igjen som de er eller etter reparasjon, og som ikke er kunstverk, samleobjekter eller antikviteter.

  • 5. Kunstverk

Som kunstverk anses de varer som er nevnt i § 3 i Finansdepartementets forskrift om avgrensing av begrepet «kunstverk» ved kunstnerens omsetning og innførsel av egne originale kunstverk.

  • 6. Samleobjekter

Som samleobjekter anses:

1)

Frimerker mv som omfattes av tolltariffens posisjon 97.04

 

2)

Samlinger og samlergjenstander som omfattes av tolltariffens posisjon 97.05.

 

Forskriften gjelder imidlertid ikke for frimerker, samt mynter og sedler som er eller har vært gyldige betalingsmidler, jf merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr 6.

  • 7. Antikviteter

Som antikviteter anses varer som er mer enn 100 år gamle og som omfattes av tolltariffens posisjon 97.06.

  • 8. Beregningsgrunnlaget for avgiften

Beregningsgrunnlaget for omsetning av de varer som er nevnt i § 1 er videreforhandlerens avanse. Avansen er forskjellen mellom kjøpspris og salgspris. Selve avgiften regnes ikke med i beregningsgrunnlaget.

Beregningsgrunnlaget for omsetning av kunstverk, samleobjekter og antikviteter, som videreforhandleren selv har innført fra utlandet, er videreforhandlerens avanse. Avansen er forskjellen mellom kjøpspris og salgspris. Selve avgiften regnes ikke med i beregningsgrunnlaget. Kjøpsprisen er beregningsgrunnlaget fastsatt etter merverdiavgiftsloven § 62 første ledd.

Dersom kjøpsprisen overstiger salgsprisen, kan differansen ikke trekkes fra i beregningsgrunnlaget for andre salg, med unntak av de tilfeller som er nevnt i § 11.

  • 9. Salgsdokument

Når avgiften beregnes etter reglene i denne forskrift skal selve avgiftsbeløpet ikke angis i salgsdokumentet, jf også Finansdepartementets forskrift om regnskapsregler og dokumentasjon for næringsdrivende som omsetter brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter.

  • 10. Utførsel

Ved utførsel av brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter kommer merverdiavgiftslovens alminnelige regler til anvendelse, med de unntak som følger av § 11 siste ledd i denne forskrift.

  • 11. Samlede terminvise oppgjør

Dersom det ikke kan skje avgiftsberegning for den enkelte vare etter § 8, fordi det foreligger et samlet kjøp hvor prisen på den enkelte vare ikke er kjent eller salg hvor enten kjøps- eller salgsprisen på den enkelte vare ikke er kjent, beregnes avansen for de brukte varer mv, ikke for den enkelte vare, men samlet for hele terminen.

Dersom kjøp eller salg av varer etter første punktum utgjør den hovedsakelige del (80 pst eller mer) av videreforhandlerens kjøp eller salg etter denne forskrift i terminen, kan avansen for andre brukte varer mv som er solgt i terminen og hvor kjøps- og salgspris er kjent også beregnes samlet og terminvis. For sistnevnte varer må salgsprisen overstige kjøpsprisen.

Overstiger verdien av kjøp verdien av salg i en termin, kan det overskytende beløp medregnes til verdien av samlede kjøp i den etterfølgende termin.

Innkjøpte varer som er medtatt i et samlet terminvis oppgjør, kan ikke senere – enkeltvis eller samlet – selges i henhold til merverdiavgiftslovens alminnelige regler om avgiftsberegningen eller avgiftsfritt i henhold til bestemmelsene i merverdiavgiftsloven §§ 5, 16 eller 17.

  • 12. Overgangsbestemmelser

Reglene i denne forskrift gjelder for videresalg av brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter som er levert til videreforhandleren fra og med det tidspunkt forskriften trer i kraft. Ved innførsel som nevnt i § 3 siste ledd, gjelder reglene for varer som er innført etter dette tidspunktet.

Reglene i denne forskrift kan også benyttes ved videresalg av varer som nevnt i første ledd som er levert til eller innført av virksomheten før forskriften trådte i kraft, dersom videreforhandleren kan fremlegge dokumentasjon for den enkelte varens innkjøpspris. For varer levert til virksomheten her i landet er det videre et krav at det godtgjøres at det ikke er betalt avgift ved anskaffelsen av varene. Nærmere krav til dokumentasjon for den enkelte varens innkjøpspris og godtgjøring av at det ikke er betalt avgift ved anskaffelsen er gitt i Finansdepartementets forskrift om regnskapsregler og dokumentasjon for næringsdrivende som omsetter brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter.

Ved videresalg av brukte varer mv som nevnt i annet ledd, men hvor videreforhandleren ikke kan dokumentere innkjøpsprisen for den enkelte vare fordi varene er kjøpt inn samlet eller det er mer enn 10 år siden varene ble innkjøpt, kan 10 pst av disse varenes innkjøpsverdi medregnes til verdien av samlede kjøp i hver av de etterfølgende 10 terminer. For varer levert til virksomheten her i landet er det et vilkår at det ikke er betalt avgift ved anskaffelsen av varene og dette må godtgjøres for varer som er innkjøpt senere enn 10 år før denne forskrifts ikrafttredelse. Nærmere bestemmelser er gitt i Finansdepartementets forskrift om regnskapsregler og dokumentasjon for næringsdrivende som omsetter brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter.

  • 13. Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 1. september 1997.

Vedlegg nr 4

Nr. 110. Forskrift om regnskapsregler og dokumentasjon for næringsdrivende som omsetter brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter.

(Fastsatt av FIN med hjemmel i MAL § 45 den 22. august 1997).

  • 1. Forskriftens virkeområde

Denne forskrift gjelder for avgiftspliktige næringsdrivende som med henblikk på videresalg, herunder kommisjon og auksjon, innkjøper mv brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter fra selgere som ikke skal beregne avgift av salget eller anføre avgift i salgsdokumentet, og som ved videresalget benytter avansen som beregningsgrunnlag for utgående avgift. Dersom avansen benyttes som beregningsgrunnlag for kun deler av omsetningen, gjelder forskriften så langt den passer også for den øvrige omsetningen av varer som nevnt i første punktum.

Som brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter anses de varer som er nevnt i §§ 4-7 i Finansdepartementets forskrift om omsetning av brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter.

  • 2. Krav om føring av protokoll

Videreforhandlere som nevnt i § 1 skal føre protokoll over alle kjøp og salg av brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter, jf dog annet ledd. Mottatte gjenstander skal straks merkes med et nummer, med tilsvarende nummer i protokollen. Det skal fremgå av protokollen om avansen eller de alminnelige regler for avgiftsberegningen er lagt til grunn ved avgiftsberegningen ved videresalget av gjenstanden. Protokollen skal inneholde følgende spesifikasjoner:

a)

gjenstandens nr

 

b)

kjøpsdato

 

c)

kjøpssum

 

d)

en klar beskrivelse av varen samt antall, størrelse, mengde eller vekt

 

e)

navn og adresse til den person gjenstanden er ervervet fra

 

f)

salgsdato

 

g)

salgssum, inkludert avgift

 

h)

beregningsgrunnlag utgående avgift

 

Ved samlede kjøp hvor prisen på den enkelte vare ikke er kjent, skal det under pkt d) minimum angis hovedgrupper av varer som er innkjøpt samt en nøyaktig angivelse av det antall gjenstander som er innkjøpt med antatt pris som overstiger kr 300. Disse gjenstandene skal merkes med nummeret i protokollen. Salg fra samlede kjøp kreves ikke spesifisert i protokollen.

Protokollen skal oppbevares i 10 år etter at siste gjenstand innført i protokollen er solgt.

  • 3. Dokumentasjonskrav ved innkjøp

Videreforhandlere må påse at det utferdiges salgsdokument også når gjenstanden erverves fra en ikke avgiftspliktig næringsdrivende eller fra en privatperson. Som salgsdokument regnes også avregningsseddel eller annet bilag som videreforhandleren utsteder. Salgsdokumentet skal foruten videreforhandlerens navn, inneholde de spesifikasjoner som fremgår av § 2 bokstavene b-e og skal signeres av den som avhender gjenstanden. Også samlede innkjøp med enhetspris på mindre enn kr 300 skal fremgå av salgsdokumentet.

  • 4. Dokumentasjonskrav ved salg

Avgiftspliktige videreforhandlere som ved videresalg benytter avansen som beregningsgrunnlag for utgående avgift skal utstede særskilt salgsdokument over leveransen.

Gjenstandens nummer, jf § 2, skal påføres salgsdokumentet. Ved videresalg til privatpersoner kan kjøpers navn og adresse utelates. For øvrig gjelder de spesifikasjonskrav som følger av § 2 i Finansdepartementets forskrift om innhold av salgsdokument mv av 14.10.69 (nr 2).

Avgiftsbeløpet skal ikke angis i salgsdokumentet. Det skal fremgå av salgsdokumentet at avgiftsbeløp som er inkludert i prisen ikke er fradragsberettiget som inngående avgift.

  • 5. Samlede kjøp og salg mv

Videreforhandlere som foretar samlede innkjøp eller salg hvor prisen på den enkelte vare ikke er kjent, skal enten opprette egne konti for samlede kjøp og salg, eller føre oversikt over slike kjøp og salg i hjelpebøker eller på annen måte.

Det må tilsvarende føres oversikt over kjøp og salg hvor avgiften ved videresalget er beregnet på grunnlag av de alminnelige regler for avgiftsberegningen, jf merverdiavgiftsloven kapittel V.

  • 6. Hjelpekonto

Det skal opprettes en hjelpekonto hvor samlede kjøp utlignes mot

-

enkeltsalg fra et samlet kjøp og

 

-

samlede salg redusert for kjente kjøpsverdier på den enkelte gjenstand som inngår i salget.

 

Dersom samlet kjøp eller salg utgjør den hovedsakelige del (80 pst eller mer) av videreforhandlerens kjøp eller salg i terminen, kan også positiv avanse fra andre brukte varer bokføres mot hjelpekontoen. I slike tilfeller registreres hele salgssummen som avgiftsfri omsetning.

Dersom hjelpekontoen ikke er utlignet, kan det overskytende beløp medregnes til verdien av samlede kjøp i de etterfølgende terminer. Dersom hjelpekontoen viser positiv avanse, skal avansen føres på avgiftspliktig salgskonto.

  • 7. Bokføring

Samlede salg og salg av enkeltgjenstander fra et samlet kjøp, skal i sin helhet føres på en avgiftsfri salgskonto inntil hjelpekontoen, jf § 6, er utlignet.

For øvrige salg skal avansen føres på avgiftspliktig salgskonto, mens resten av salgsverdien skal føres på en avgiftsfri salgskonto, jf dog § 6 første ledd. Dersom varen selges med tap, føres salgssummen i sin helhet på den avgiftsfrie salgskontoen.

Fordelingen mellom avgiftspliktig og avgiftsfri omsetning, kan gjennomføres ved utgangen av en termin. Grunnlaget for denne fordelingen må fremgå av regnskapet eller hjelpeoppstillinger.

  • 8. Overgangsbestemmelser

Dersom videreforhandleren dokumenterer innkjøpspris for den enkelte brukte vare mv kan avansen benyttes som beregningsgrunnlag også ved videresalg av varer som er levert til, eller innført av videreforhandleren før forskriften trådte i kraft. For varer levert til videreforhandleren her i landet er det et krav at det kan godtgjøres at det ikke er betalt avgift ved anskaffelsen av varene. Som dokumentasjon anses originalbilag med de spesifikasjoner som er nevnt i § 2 bokstavene b-e.

Ved videresalg av brukte varer mv som nevnt i første ledd, men hvor videreforhandleren ikke kan dokumentere innkjøpsprisen for den enkelte vare fordi varene er kjøpt inn samlet, kan 10 pst av disse varenes innkjøpsverdi medregnes til verdien av samlede kjøp i hver av de etterfølgende 10 terminer. Dette gjennomføres ved at beløpene legges til hjelpekontoen nevnt i § 6. Varenes verdi må dokumenteres med varetellingslister pr ikrafttredelsestidspunktet. Varer som er innkjøpt mer enn ti år før forskriftens ikrafttredelse kan tas med på varetellingslisten med den verdi som fremgår av varetellingslisten ved siste årsoppgjør før forskriftens ikrafttredelse.

  • 9. Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 1. september 1997.

Vedlegg nr 5

 

Forskrift om endring av forskrift nr. 12 om beregning og oppkreving av merverdiavgift ved innførsel

Finansdepartementet har 22. august 1997 med hjemmel i lov av 19. juni 1969 nr 66 om merverdiavgift § 62 femte ledd, jf annet ledd og § 66 foretatt endringer i forskrift av 12. desember 1975 om beregning og oppkreving av merverdiavgift ved innførsel.

Ny § 3 a skal lyde:

Ved innførsel av kunstverk, samleobjekter og antikviteter fastsettes et lavere beregningsgrunnlag for avgiftens beregning enn grunnlaget fastsatt etter § 1.

Som kunstverk, samleobjekter og antikviteter anses de varer som er nevnt i Finansdepartementets forskrift om omsetning av brukte varer, kunstverk, samleobjekter og antikviteter §§ 5-7.

Beregningsgrunnlaget ved innførsel som nevnt i første ledd er 20 pst av beregningsgrunnlaget fastsatt etter § 1.

  • 4 første ledd skal lyde:

Det skal ikke beregnes merverdiavgift av varer som innføres tollfritt i henhold til tolltariffens innledende bestemmelser § 11, nr. 1-20 og nr. 24-29, § 13 og § 14 nr. 1-8, nr. 10 og nr. 14 og § 17 nr. 1 c for så vidt angår varer som er reparert gratis i utlandet.

Endringene trer i kraft 1. september 1997.

Vedlegg nr 6

Forskrift om oppheving av forskrift nr. 89 om avgrensing av merverdiavgiftsunntaket for frimerker, sedler og mynter

Fastsatt av Finansdepartementet 22. august 1997 med hjemmel i lov av 19. juni 1969 nr 66 om merverdiavgift § 5 annet ledd.

Finansdepartementets forskrift av 8. oktober 1984 om avgrensing av merverdiavgiftsunntaket for frimerker, sedler og mynter oppheves.

Denne forskrift trer i kraft 1. september 1997.