3.1 Presisering av fradragsretten for personkjøretøyer

Ved innføringen av merverdiavgift på persontransporttjenester ble det også innført en fradragsrett for personkjøretøyer for slike virksomheter,  jf.  merverdiavgiftsloven  §  14  tredje  ledd første punktum. Bestemmelsen kunne mistolkes og det er nå presisert at fradragsretten kun omfatter personkjøretøyer som benyttes som middel til å transportere personer mot vederlag.

Blir personkjøretøyer benyttet til annet formål, for eksempel til bruk i selskapets administrasjon, foreligger ingen fradragsrett.

3.2 Varebiler klasse 1

Fradragsretten ved kjøp, drift mv. av personkjøretøyer er svært begrenset. For andre kjøretøyer derimot er det ingen tilsvarende begrensninger. Ved kjøp av for eksempel en varebil foreligger fradragsrett dersom kjøretøyet skal brukes i den avgiftspliktige virksomheten.

Med virkning fra 1. juli 2004 er varebiler klasse 1 likestilt med personkjøretøyer. Bakgrunnen for endringen er at tidligere regelverk ble utnyttet. Næringsdrivende med fradragsrett for merverdiavgift anskaffet varebil klasse 1 for etter kort tid å omklassifisere denne til personkjøretøy. De næringsdrivende anskaffet med andre ord et personkjøretøy uten merverdiavgift. Dette ble ansett uheldig i forhold til de strenge fradragsreglene som gjelder for personkjøretøy. For varebil klasse 2 oppsto ikke tilsvarende problem. Dette skyldes blant annet at disse varebilene ikke betaler full engangsavgift og har andre krav til størrelsen på lasterom.

Når det gjelder merverdiavgift på driftsutgifter mv., vil det ikke skilles mellom varebiler klasse 1 anskaffet før eller etter 1. juli 2004. I begge tilfeller vil fradragsretten for driftsutgifter som påløper fra 1. juli 2004 være begrenset på samme måte som for personkjøretøyer.

3.3 Kjøp av tjenester fra Svalbard og Jan Mayen

Avgiftsplikten etter merverdiavgiftsloven § 65 a var opprinnelig begrenset til kjøp av tjenester fra utlandet. Tjenesteleverandører etablert på Svalbard kunne derfor yte tjenester til personer på fastlandet uten at det måtte betales merverdiavgift. Dette virket   konkurransevridende i forhold til tjenesteleverandører etablert på fastlandet. Departementet forventet også et økt press for at flere virksomheter ville flytte personell og teknisk utstyr til Svalbard for å kunne omsette tjenester til fastlandet uten merverdiavgift. Ved lovendringen er derfor også kjøp av tjenester fra Svalbard og Jan Mayen omfattet av loven. Departementet presiserer samtidig at endringen ikke vil gjelde for tjenester som omsettes på Svalbard, da forbruk av varer og tjenester på Svalbard fremdeles skal skje uten merverdiavgift.