Fra 1. januar 2000 er kompensasjonsordningen utvidet. Den omfatter nå private og ideelle virksomheter som utfører tilsvarende oppgaver og tjenester som kommunen eller fylkeskommunen. Virksomheten må være finansiert fullt ut med offentlige midler og eventuell brukerbetaling på lik linje med offentlige virksomheter, og den må være omtalt i offentlige planer.

I

Stortinget vedtok 18. oktober 1996 at kompensasjonsordningen for merverdiavgift for kommuner og fylkeskommuner også skulle gjelde for nærmere angitte private og ideelle virksomheter. Vedtaket nødvendiggjorde både lov- og forskriftsendring. Lovendringen av 3. desember 1999, jf. Ot. prp. nr. 86 (1998-99), er omtalt i Skattedirektoratets meldinger Av nr. 8/1999 av 16. desember 1999.

På bakgrunn av lovendringen fastsatte Finansdepartementet 7. januar 2000 forskrift om følgende endringer i forskrift av 19. april 1995 om kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner ved kjøp av visse tjenester fra registrerte næringsdrivende (endringene i kursiv):

Forskriftens tittel skal lyde:

Forskrift om kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner mv.

§ 1 ny nr. 3 skal lyde:

3.Private og ideelle virksomheter som er tatt med i offentlige planer som en integrert del av det kommunale/fylkeskommunale tjenestetilbudet, og som er finansiert fullt ut med offentlige midler samt eventuell brukerbetaling på lik linje med tilsvarende offentlige virksomheter.

§ 1 annet ledd oppheves.

§ 5 nytt tredje ledd skal lyde:

Private og ideelle virksomheter sender oppgave over de beløp som kreves kompensert til den kommunen eller fylkeskommunen de er hjemmehørende. Det må i tillegg gis opplysninger om hvordan virksomheten er finansiert. Kommunen eller fylkeskommunen kan kreve kompensasjon for de krav som framsettes etter denne bestemmelsen.

Nåværende tredje, fjerde, femte, sjette og syvende ledd blir fjerde, femte, sjette, syvende og åttende ledd.

§ 5 fjerde ledd skal lyde:

Det skal i oppgaven til fylkesskattekontoret gis opplysninger om det samlede beløp som kreves kompensert for foregående kalenderår avregnet og spesifisert som nevnt i § 4. Av oppgaven skal fremgå det årlige samlede vederlag uten merverdi-avgift, selve avgiftsbeløpet og det beløp som kreves kompensert for det enkelte tjenesteområdet, jf. § 4. Det skal i tillegg utarbeides en oppstilling over alle fakturaer med tilsvarende spesifikasjon, fakturadato samt navn og organisasjonsnummer til den som har levert tjenesten.

§ 5 femte ledd skal lyde:

Skattedirektoratet fastsetter oppgaveskjema i henhold til første og annet ledd.

§ 5 syvende ledd skal lyde:

De utgifter som er tatt med i oppgaven som nevnt i første og annet ledd må kunne henføres til posteringer i kommunens og fylkeskommunens ordinære bevilgningsregnskap. Tilsvarende gjelder for interkommunale og interfylkeskommunale sammenslutninger. For private og ideelle virksomheter må de utgifter som er tatt med i oppgaven kunne henføres til posteringer i virksomhetens regnskap.

§ 5 åttende ledd skal lyde:

De utgifter som er tatt med i oppgaven som nevnt i første og annet ledd omfatter utgifter som er ført i kommunens og fylkeskommunens årsregn-skap, jf. forskrift om kommunale og fylkes-kommunale budsjetter og regnskaper § 7 nr. 1 og 2.

§ 6 nytt annet ledd skal lyde:

Registrert eller statsautorisert revisor eller kommunerevisor skal for private og ideelle virksomheter kontrollere grunnlaget og attestere for berettigelsen av kompensasjonskravet. Kommunen eller fylkeskommunen skal attestere for at virksomheten er en integrert del av det kommunale eller fylkeskommunale tjenestetilbudet.

Endringene trådte i kraft 1. januar 2000.

II

Merknader til endringene:

Til § 1 ny nr. 3 - Hvilke private og ideelle virksomheter omfattes.

1. Virksomhetenes tjenestetilbud.

Forskriftsendringen innebærer at private og ideelle virksomheter som utfører tilsvarende oppgaver som kommunen eller fylkesskommunen etter lov-givningen er pålagt å utføre, omfattes av kompensasjonsordningen.

De viktigste lovpålagte oppgaver kommunen har er bl.a. tjenester knyttet til primærhelsetilbudet, eldreomsorg, grunnskoler og barnehager. Fylkeskommunen er pålagt ansvaret for bl.a. helsetjenester, videregående opplæring samt samferdsel.

Videre regnes oppgaver som kommunen ved lov er pålagt det økonomiske ansvaret for, f.eks. å dekke utgifter til bygg, drift og vedlikehold av kirker og kirkegårder, som en integrert del av det kommunale tjenestetilbudet som omfattes av kompensasjonsordningen. Dette medfører bl.a. at kirkelig fellesråd kan få kompensert merverdiavgift ved kjøp av visse tjenester fra registrerte næringsdrivende dersom lovens øvrige vilkår er oppfylt.

2. Finansiering av virksomheten.

Det følger av Stortingets vedtak at de private og ideelle virksomhetene skal være finansiert fullt ut med offentlige midler samt eventuell brukerbetaling på lik linje med offentlige virksomheter. Offentlige midler omfatter statlige, kommunale og fylkeskommunale midler (tilskudd).

Virksomheter som har finansiert driften med andre inntekter, vil ikke omfattes av kompensasjonsordningen. Stortinget forutsatte at det bør trekkes et skille mellom private og ideelle organisasjoner som får 100 pst. dekning av driftsutgiftene fra kommunene eller fylkeskommunene gjennom egen samarbeidsavtale, og de øvrige institusjonene som eventuelt drives med et større eller mindre offentlig tilskudd. Inntekter i form av gave eller lignende som mottas til formålet, bør imidlertid aksepteres. Slike inntekter vil være vanskelig for virksomheten å forutse og kan følgelig heller ikke budsjetteres.

Virksomheter som finansierer driften ved bruker-betaling og utfører tilsvarende oppgaver som kommunen eller fylkeskommunen er lovpålagt, forutsettes omfattet av kompensasjonsordningen. I utgangspunktet omfattes imidlertid bare private og ideelle virksomheter som finansierer driften med brukerbetaling hvor også kommunen eller fylkeskommunen selv benytter brukerbetaling for tilsvarende tjenester, for eksempel private barnehager og sykehjem.

Når brukerbetalingen utgjør en liten del av den totale finansieringen og de øvrige vilkår for kompensasjon er til stede, antas det at komp-ensasjon kan gis dersom virksomheten hovedsakelig er finansiert med offentlige midler, selv om kommunen ikke krever eller har anledning til å kreve brukerbetaling. For eksempel kan private grunnskoler kreve brukerbetaling i tillegg til offentlig støtte. Dette i motsetning til offentlige grunnskoler hvor kommunen ikke har anledning til å kreve egenandel. Det bør imidlertid aksepteres at private virksomheter kan anvende en høy sats på egenbetaling i de tilfeller hvor også kommunen eller fylkeskommunen kan anvende en høy sats på egenbetaling, uten å miste retten til kompensasjon for merverdiavgift.

3. Virksomheten må være omtalt i offentlige planer. I tillegg til at de private og ideelle virksomhetene må utføre oppgaver som kommunen eller fylkeskommunen er lovpålagt å utføre, må de være omfattet av offentlige planer for å kunne kreve kompensasjon for merverdiavgift. Aktuelle planer i denne sammenheng kan f.eks. være kommunale-/fylkeskommunale årsbudsjett og økonomiplaner og stortingsproposisjoner fra fagdepartement der tilskuddsordningen omtales.

Til § 5:

1. Av nytt tredje ledd fremgår det at private og ideelle virksomheter som omfattes av ordningen, ikke skal sende sitt kompensasjonskrav direkte til fylkesskattekontoret, men til den kommune eller fylkeskommune de hører hjemme. I tilknytning til innsendelse av kompensasjonskravet, må virksomhetene opplyse om hvorledes de er finansiert.

2. Syvende ledd har krav til sammenheng mellom postering i det ordinære bevilgningsregnskap for kommuner mv. og kompensasjonskravene fra disse. I nytt siste punktum er tatt inn en lignende bestemmelse for ideelle og private virksomheter som må kunne henføre sine kompensasjonskrav til posteringer i sine regnskap.

3. De øvrige endringer i § 5 er i hovedsak foretatt for å klargjøre forskjellen mellom kompensasjonsoppgavene som sendes fra kommunene mv. til fylkesskattekontorene, og oppgavene fra de private og ideelle virksomhetene til deres hjemkommuner-/fylkeskommuner.

Til § 6:

Paragrafen inneholder bestemmelser om kontroll og attestasjoner i forbindelse med innsendelse av kompensasjonskrav. Det nye annet ledd gjelder spesielt for innsendelse av krav om kompensasjon fra de private og ideelle virksomhetene.