Meldingen omhandler avgiftsbehandlingen av tilskudd/bidrag som ytes av næringslivet og det offentlige til destinasjonsselskapene. Det fastslås dessuten at det foreligger registrerings- og avgiftspliktig virksomhet selv om slike selskaper ikke er ment å gå med overskudd. Videre avklares avgiftsberegningen for destinasjonsselskapene tilbake i tid.

1. Innledning

Som ledd i omorganisering av reiselivsorganisasjonene i Norge er det etablert en rekke såkalte destinasjonsselskaper som har overtatt ansvaret for mange oppgaver som tidligere lå hos de kommunale reiselivslagene. Destinasjonsselskapene hovedformål er å stå for profilering av de ulike delene av Norge som reisemål. Mange av selskapene er organisert slik at ulike aktører innen reiselivet og det offentlige har eierinteresser, og deltar i selskapenes styrer og med økonomiske midler.

Denne meldingen gjelder i utgangspunktet merverdiavgifts-behandlingen av destinasjonsselskaper. De forhold som omtales vil imidlertid i den utstrekning det passer også kunne gjelde andre aktører som driver tilsvarende virksomhet, f.eks. reiselivslag og reiselivsråd.

Meldingen bygger på den beskrivelse av bransjen som fremgår i "Regnskapshåndbok for landsdels- og destinasjonsselskaper" utgitt av Statens nærings og distriktsutviklingsfond (SND) i 1998.

Etter det opplyste driver destinasjonsselskapene allsidig virksomhet, bl.a. reisebyråvirksomhet, informasjonsformidling og salg av annonser og varer. Hovedformålet med selskapene er imidlertid å drive ulike former for markedsføring.

Destinasjonsselskapenes drift er etter det opplyste finansiert helt eller delvis gjennom følgende inntekter, jf punkt 3.2 i "Regnskapshåndbok for landsdels- og destinasjonsselskaper":

- Bidrag/tilskudd fra aksjonærer

- Deltagelsesavgift ved felles markedsføringsfremstøt i inn-/utland

- Kommunale tilskudd/bidrag/tjenester

- Salg av konsulenttjenester til næringslivet

- Salg av andre tjenester til kommunene

- Annonsesalg i publikasjoner beregnet for innlandet

- Annonsesalg i publikasjoner beregnet for utland og innland

- Formidling av overnatting

- Formidling/salg av sightseeing (turistbusser/tog etc)

- Valutaveksling

- Salg av bøker

- Salg av suvenirer og andre varer

- Salg av arrangementtjenester

- Tilskudd fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND)

2. Destinasjonsselskapenes omsetning av varer og tjenester - merverdiavgiftsloven § 3

Et vilkår for avgiftsplikt etter merverdiavgiftsloven er at det foreligger omsetning, dvs. levering av varer eller ytelse av tjenester mot vederlag i henhold til merverdiavgiftsloven § 3. Dette vil klart være tilfelle når destinasjonsselskapene mottar betaling for særskilt bestilte varer og tjenester.

Destinasjonsselskapenes virksomhet er som det fremgår av oppsatte oversikt, imidlertid finansiert gjennom ulike inntektskilder. Et sentralt spørsmål i denne sammenheng er i hvilket omfang disse inntektskildene kan anses som vederlag for varer og tjenester. Særlig gjelder dette i forhold til ulike bidrag/tilskudd som destinasjonsselskapene mottar fra forskjellige bidragsytere.

2.1 Statlige bidrag, bl.a. tilskudd fra SND

Etter det opplyste mottar destinasjonsselskapene bl.a. tilskudd/bidrag fra SND. Skattedirektoratet antar at disse bidragene/tilskuddene og andre statlige tilskudd normalt ikke kan knyttes opp mot konkrete gjenytelser, og at det i disse tilfellene derfor ikke foreligger omsetning.

2.2 Kommunale og fylkeskommunale bidrag

I tilfellene der kommuner/fylkeskommuner overfører midler til destinasjonsselskapene må det konkret vurderes hvorvidt bidragene kan anses som vederlag for varer og tjenester. Bidrag som ytes øremerket for bestemte formål eller som på annen måte er bundet opp til gjenytelser enten gjennom spesielle pålegg eller avtaler, må anses som vederlag for omsetning. Det samme gjelder når det foreligger konkrete forhold som viser at det er gitt en gjenytelse, f.eks. at det er utarbeidet en brosjyre for en kommune, det er annonsert for kommunen e.l.

Ifølge det opplyste ble destinasjonsselskapene etablert for å overta mange av oppgavene som tidligere lå hos de kommunale reiselivslagene. Fra "Regnskapshåndbok for landsdels- og destinasjons-selskaper"hitsettes:

"Organisering og finansiering av markedsføringen av reiselivet gjennom landsdel- og destinasjonsselskaper er av forholdsvis ny dato. Mange av selskapene er etablert som aksjeselskap hvor næringen svært ofte bidrar i større grad enn tidligere. Dette gjelder både aktiv deltagelse i selskapets styre og ikke minst med økonomiske midler både direkte og indirekte. Felles for selskapene er at de har som formål å markedsføre distriktet og dets reiselivsrelaterte produkter i inn- og utland på vegne av næringen og det offentlige."

Sett på bakgrunn av at destinasjonsselskapene ble opprettet bl.a. for å erstatte den profilering kommunene tidligere gjorde i egenregi, antar direktoratet at de bidrag som ytes til destinasjonsselskapene fra kommuner og fylkeskommuner i betydelig grad må regnes som vederlag for varer og tjenester. Det har i denne sammenheng ikke betydning at bidragene varierer i størrelse, og at det ikke er sammenfall i tid mellom motytelse og utbetaling av bidragene, og om det som utføres er av konkret eller mer generell karakter.

2.3 Bidrag fra næringslivet

I tilfellene der næringslivet yter midler til destinasjonsselskapene vil bidragene normalt være vederlag for varer og tjenester. Destinasjonsselskapenes hovedmål er som nevnt å drive markedsføring. Overføring av midler fra næringslivet til destinasjonsselskapene betyr at destinasjonsselskapene i større utstrekning kan drive markedsføring og profilering av området som reisemål. En slik profilering vil kunne virke positivt for næringslivet idet man får økt tilstrømning av folk som igjen vil kunne bety økt omsetning for bedriftene. Overføringer fra næringslivet innebærer således at det normalt oppnås en gjenytelse og at vilkåret til omsetning iht. merverdiavgiftsloven § 3 er til stede.

3. Avgiftspliktens omfang

Avgiftsplikt oppstår i den utstrekning det leveres ytelser som etter sin art faller innenfor avgiftsområdet, jf. merverdiavgiftsloven kap IV. Det må i hvert enkelt tilfelle foretas en vurdering hvorvidt ytelsene faller innenfor eller utenfor avgiftsområdet.

Eksempelvis kan det oppstå spørsmål om det ytes en ren informasjonstjeneste som faller utenfor avgiftsområdet, eller om det ytes en markedsføringstjeneste som faller innenfor, jf. merverdiavgiftsloven § 13 annet ledd nr. 8. Etter det opplyste påtar destinasjonsselskapene seg utgivelse av publikasjoner og informasjonsmateriell som bl.a. inneholder annonser. I slike tilfeller ytes det avgiftspliktige markedsføringstjenester. Det er også opplyst at destinasjonsselskapene påtar seg å drive turistinformasjon hvor det bl a inngår å gi generell informasjon om distriktet. I slike tilfeller vil det etter forholdene kunne foreligge en informasjonstjeneste som faller utenfor avgiftsområdet.

Ifølge det opplyste påtar destinasjonsselskapene seg ofte å betale for fellesannonser i ulike publikasjoner, bl a for aksjonærer. Utgiftene til annonsene skal tas med i destinasjonsselskapets avgiftsgrunnlag dersom annonsetjenestene kan anses som en underleveranse i forhold til destinasjonsselskapets totale ytelse overfor oppdragsgiver.

Avgiftspliktig omsetning medfører rett til fradrag for inngående avgift på de varer og tjenester som anskaffes til bruk i avgiftspliktige virksomhet, jf. merverdiavgiftsloven § 21. Det vil derimot ikke være fradragsrett for inngående avgift for den del av virksomheten som faller utenfor avgiftsområdet.

4. Registreringsspørsmålet

Registrerings- og avgiftsplikt forutsetter at det foreligger næringsvirksomhet, jf merverdiavgiftsloven §§ 10 og 28.

Skattedirektoratet antar at et destinasjonsselskap etter forholdene kan anses å drive næringsvirksomhet selv om selskapet er stiftet uten formål å gå med overskudd. Dersom virksomheten drives profesjonelt og forretningsmessig i konkurranse med andre næringsdrivende som leverer tilsvarende ytelser, antar Skattedirektoratet at selskapet må anses å drive næringsvirksomhet til tross for at selskapet økonomisk sett kun går i balanse. F.eks. kan aksjonærbidrag som tilføres et destinasjonsselskap være beregnet i forhold til at selskapet skal gå i balanse, fordi aksjonærene ikke er interessert i å motta utbytte i form av egne innbetalte midler. I et slikt tilfelle vil det etter Skattedirektoratets syn foreligge registrerings- og avgiftsplikt til tross for at selskapet ikke er ment å gå med overskudd.

5. Virkningstidspunktet

Det har hersket adskillig tvil om den avgiftsmessige behandlingen av destinasjonsselskapene. Dette kan ha ført til at utgående merverdiavgift ikke har blitt beregnet til tross for avgiftspliktig omsetning. Skattedirektoratet finner etter omstendighetene å kunne samtykke i at de destinasjonsselskap som har forholdt seg på denne måte kan gis en frist til 1. juli 2000 med å innrette seg i henhold til de ovenfor skisserte retningslinjer. Selskaper som ikke har oppkrevd merverdiavgift for avgiftspliktig omsetning før dette tidspunkt vil således ikke bli etterberegnet. Dette gjelder imidlertid ikke destinasjonsselskaper som har fradragsført inngående avgift for foretatte anskaffelser, uten at det tilsvarende er beregnet utgående avgift. Merverdiavgift skal i slike tilfeller enten beregnes for avgiftspliktig omsetning også i perioden før 1. juli 2000, i den utstrekning inngående avgift er blitt fradragsført, eller det må foretas tilbakeføring av tidligere fradragsført avgift.