Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.

Bindende forhåndsuttalelse

Spørsmål om donasjoner skal med i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift

  • Publisert:
  • Avgitt 07.08.2013

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet. BFU 16/13.

(Merverdiavgiftsloven § 4-2)

Et selskap planlegger å omsette sine varer fra en åpen nettportal. Forretningsideen bygger på at varekjøperne i tillegg til å betale for varen til Selskapet, skal donere et minimumsbeløp til en ideell organisasjon.

Skattedirektoratet viste til at donasjonen var obligatorisk for å få levert varen(e). Donasjonen måtte således ses som en omkostning ved oppfyllelse av avtalen som må medregnes i selgers beregningsgrunnlag for merverdiavgift.

Innsenders fremstilling av faktum og jus
Selskapet driver blant annet produksjon og salg av bearbeidede varer.

Selskapet planlegger å opprette en åpen internettportal for salg av varer til markedsmessige priser, betinget av at det samtidig doneres et pengebeløp, med en minstesum, direkte til en organisasjon som kunden selv velger ut fra en liste på portalens websider med utvalgte ideelle organisasjoner.

Betalingen skal skje ved en egen elektronisk betalingsløsning som foretar helt separate oppgjør av henholdsvis varesalget og donasjonen. Det foretas et direkte og helt selvstendig oppgjør fra kjøper/donator til vareselger og tilsvarende til den eller de utvalgte organisasjonen(e) som kjøper ønsker å donere et beløp.

Selskapet utsteder salgsbilag for salget på vanlig måte, med tilhørende merverdiavgiftsmessig behandling i henhold til gjeldende regelverk. Donasjonsmottaker utsteder takkebrev på lik linje med donasjoner mottatt gjennom andre kanaler, med tilhørende donasjonsbekreftelse, og eventuell registrering for årlig innrapportering til likningsmyndighetene av fradragsberettiget beløp for donator.

Selskapet vil inngå avtale med organisasjonene om deltakelse i konseptet som mottaker av donasjoner på rent ideelt grunnlag, uten noen form for økonomisk vederlag eller rett for Selskapet til å benytte donasjonsmottakerne i sin markedsføring. All omtale av organisasjonene på nettportalen vil være av helt objektiv, informativ karakter, kombinert med kobling til deres respektive nettsider, og innebærer ingen markedsføring av disse. Den økonomiske interessen for Selskapet og organisasjonene vil således utelukkende være tilknyttet henholdsvis varesalget og donasjonen. Det er ikke noe økonomisk mellomværende disse i mellom, verken direkte eller indirekte.

Konseptet er med andre ord basert på at Selskapet oppnår et størst mulig varesalg til markedspris, samtidig som dette bidrar til at organisasjonene blir tilført mest mulig midler for å finansiere sin ideelle virksomhet, samtidig som varekjøper/donator, med rette, oppfatter å ha gjort en "god" og "riktig" handel. Konseptet er således et typisk uforpliktende "vinn, vinn, vinn konsept".

Innsender viser til at avgiftsplikt etter merverdiavgiftsloven utløses ved "omsetning", "uttak" og "innførsel" av varer og tjenester, jf. §§ 3-1 første ledd, 3-21, 3-22, 3-29 og 3-30. I nærværende tilfelle er det i første rekke begrepet "omsetning" som har størst interesse, og som er definert som "levering av varer og tjenester mot vederlag", samtidig som begrepene "varer" og "tjenester" er definert slik at disse samlet sett omfatter alle tenkelige leveranser, av så vel materiell om immateriell karakter, jf. merverdiavgiftsloven § 1-3 første ledd bokstav a, b og c.

Videre omfatter begrepet "vederlag" enhver ytelse av direkte eller indirekte økonomisk verdi for vareselger og/eller tjenesteyter, jf. merverdiavgiftsloven §§ 4-1 til 4-8.

På dette grunnlag mener innsender at bare den del av kundenes betaling som skjer til Selskapet kan anses som vederlag i merverdiavgiftslovens forstand, idet det ikke er noe økonomisk mellomværende, verken direkte eller indirekte, mellom Selskapet og organisasjonene, donasjonsmottakerne.

Innsender mener at Selskapets konsept skiller seg fra de tilfeller der en vareselger eller tjenesteyter opplyser at en andel av kjøpesummen går til angitte ideelle organisasjoner. I de tilfellene er det en del av overskuddet som går til organisasjonene. På den måten er det i realiteten vareselger eller tjenesteyter som yter donasjonene direkte. Slik må selger anses som donator, ikke kunden, slik tilfellet er i nærværende sak. I disse tilfellene vil i det minste donasjonen fremstå som et markedsføringstiltak, slik at donasjonsbeløpet uansett vil måtte anses som et merverdiavgiftspliktig markedsføringshonorar for vareselger/tjenesteyter.

I nærværende tilfelle er derimot situasjonen at kunden selv velger hvilken ideell organisasjon som skal støttes, basert på et stort utvalg ideelle organisasjoner, som ikke på noen måte fremkommer i annen sammenheng enn direkte tilknyttet kundens eget valg, samtidig som donasjonsbeløpet også etter kundens valg, kan økes utover et minstebeløp.

Innsender presiserer at det ikke er noen bindende føringer med hensyn til hvilke organisasjoner og foreninger som kan delta i konseptet, utover at det er en absolutt forutsetning at de er seriøse og upolitiske. I første omgang vil Selskapet ta kontakt med en rekke større organisasjoner. I tillegg tas det sikte på at medieomtale av konseptet vil medføre at andre organisasjoner og foreninger melder seg på. Det er derimot ikke planlagt noen utlysning eller andre former for rekrutteringstiltak.

Skattedirektoratets vurderinger
Spørsmålet i saken er om det beløpet kjøperne av varer fra Selskapet betaler direkte til en ideell institusjon eller organisasjon, skal medregnes i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift slik at Selskapet må svare avgift av beløpet.

Som innsender er inne på, er det ingen tvil om at en næringsdrivende vareselger som gir en del av sitt vederlag til en ideell organisasjon, må beregne avgift av vederlaget inkludert beløpet som godskrives vedkommende organisasjon. Det er således ikke adgang til å holde en tilsvarende del av vederlaget utenfor beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften med henvisning til at beløpet går til et veldedig eller annet samfunnsnyttig formål etc. Det kanskje mest kjente eksemplet på slike donasjoner her i landet er salget av fyrstikker under et eget varemerke, hvor produsenten forplikter seg til å gi noen øre av kjøpesummen til humanitære formål. Her er det åpenbart at det er produsenten, vareselger, som foretar gavedisposisjonen, og det har aldri vært noen tvil om at beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften er det samlede vederlag kjøperne erlegger.

Dette følger av merverdiavgiftsloven § 4-1 første ledd hvor det fastslås at beregningsgrunnlaget for merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester er vederlaget, herunder tilskudd som utgjør en del av prisen på varen eller tjenesten. Hva som inngår i beregningsgrunnlaget, er nærmere fastsatt i merverdiavgiftsloven § 4-2. Her følger det av første ledd at alle kostnader ved oppfyllelse av avtalen skal medregnes i beregningsgrunnlaget, enten de inngår i vederlaget eller det kreves særskilt betaling, herunder nærmere angitte kostnader. Således skal f.eks. tilknytningsavgifter, gebyrer og "andre beløp som påløper ved levering av varer og tjenester" tas med i beregningsgrunnlaget, jf. merverdiavgiftsloven § 4-2 første ledd bokstav b.

Innsender mener Selskapets konsept for doneringer står i en annen avgiftsmessig stilling. Dette fordi det ikke er noen form for samarbeid eller økonomiske relasjoner mellom Selskapet og organisasjonene, og det er kjøperen selv som på fritt grunnlag velger hvilken av de representerte organisasjonene som skal få donasjonen, samtidig som donasjonsbeløpet, også etter kjøpers valg, kan økes utover minstebeløpet.

Skattedirektoratet kan ikke se at innsenders anførsler kan føre frem. Etter vår oppfatning må det legges avgjørende vekt på at konseptet innebærer at kjøper ikke vil få levert de(n) bestilte varen(e) uten at det i tillegg til betalingen til Selskapet også betales et fastsatt minimumsbeløp til en av de deltakende organisasjonene. Donasjonen er således en betingelse for å få levert varen. Kundens valgfrihet er begrenset til å bestemme hvilken av de deltagende organisasjonene som skal nyte godt av donasjonen. Donasjonen fremstår derfor som en kostnad ved oppfyllelse av avtalen for kjøper. Det fremgår av loven at det er uten betydning for avgiftsplikten at det kreves særskilt betaling for kostnaden. Vi legger videre til grunn at det i denne forbindelse er uten betydning at kjøper skal dekke kostnaden ved en særskilt betaling direkte til den organisasjonen som skal motta donasjonen. Skattedirektoratet kan heller ikke se noen grunn til at Selskapet ved å velge denne form for kanalisering av kundenes betaling, bør stå i noen annen avgiftsmessig stilling enn næringsdrivende som opplyser at en viss del av kjøpesummen eller overskuddet vil gå til ideelle formål.

Frivillige donasjoner utover det beløpet som er nødvendig for å få varen levert, kommer i en annen stilling. Slike betalinger vil ikke inngå i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften. Det må imidlertid kreves at det fremgår klart for kjøperne at betalingen er frivillig uten noen kobling til vareleveransen.

Konklusjon
Selskapet plikter å beregne merverdiavgift av donasjonsbeløp som er en betingelse for å få levert varen(e), jf. merverdiavgiftsloven § 4-2.