Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.

Bindende forhåndsuttalelse

Tilknyttede tjenester ved formidling av forsikring

  • Publisert:
  • Avgitt 07.03.2008

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet. BFU 14/08, 7.mars 2008.

(Merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 4 bokstav a)

Et selskap som skal starte virksomhet med forsikringsmegling etter lov 10. juni 2005 nr. 41 om forsikringsformidling, reiste spørsmål om rekkevidden av unntaket for formidling av forsikring i merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 4 bokstav a. Spørsmålet omfattet en rekke spesifiserte tjenester som innsender la til grunn, i seg selv, vil kunne anses som avgiftspliktige tjenester av administrativ og teknisk art.

Skattedirektoratet la til grunn at de angjeldende tjenester sedvanlig ytes som ledd i forsikringsmegling, direkte knyttet til den unntatte finansielle tjenesten og mindre vesentlig enn denne. Tjenestene ble derfor, med henvisning til Finansdepartementets tolkingsuttalelse av 15. juni 2001 om merverdiavgiftsunntaket for finansielle tjenester, ansett omfattet av avgiftsunntaket for formidling av forsikring. 

Innsenders fremstilling av faktum og jus

Anmodningen gjelder Selskapet som er nystiftet og ennå ikke registrert. Det er knyttet til et konsern som yter ulike tjenester innen forsikring og forsikringsformidling. Den planlagte virksomheten vil i hovedsak gjelde forsikringsmegling, slik dette er definert i Forsikringsformidlingsloven § 1-2 nr. 2. (lov nr. 41 2005). Bistanden vil rette seg både mot andre forsikringsmeglere og mot forsikringstager (kunden). Oppdrag for andre forsikringsmeglere vil ikke omfatte selve rådgivningen.

Innsender legger til grunn at virksomheten krever tillatelse fra Kredittilsynet og Selskapet vil søke om slik tillatelse, jfr. forsikringsformidlingsloven Kapitel 2. 

Selskapet antar i følge innsender at virksomheten blir omfattet av avgiftsfritaket i merverdiavgiftsloven § 5 b nr. 4 a om ”formidling av forsikring”, men ønsker for alle tilfellers skyld en bindende forhåndsuttalelse på dette. 

Når det gjelder den lovmessige definisjon av forsikringsformidling viser innsender til forsikringsformidlingsloven § 1-2. I nevnte lov fremstår forsikringsformidling som en samlebetegnelse, som bl.a. omfatter forsikringsmegling (Ot.prp.nr.55 2004-2005 side 34). Innsender går ut fra at disse lovmessige definisjonene skal tillegges stor vekt ved anvendelsen av merverdiavgiftsloven § 5 b om hva som er omfattet av finansielle tjenester.

Det vises til følgende definisjoner på forsikringsformidling og forsikringsmegling i forsikringsformidlingsloven § 1-2:  
”I denne loven betyr:

  1. forsikringsformidling: ervervsmessig virksomhet som består i å legge fram, foreslå eller utføre annet forberedende arbeid i forbindelse med inngåelse av forsikringsavtaler, eller å inngå slike avtaler, eller å bistå ved forvaltningen og gjennomføringen av slike avtaler, særlig i forbindelse med et skadetilfelle.
  2. forsikringsmegling: forsikringsformidlingsvirksomhet som består i å gi kunden råd ut fra en analyse av et så stort antall av de på markedet disponible forsikringsløsninger som mulig, eller virksomhet som består i å presentere kunden for forsikringsløsninger fra et eller flere forsikringsselskaper, uten at det er inngått uttrykkelig avtale med forsikringsselskapene om dette.”

En overordnet oppgave blir å utarbeide grunnlag for rådgivning om forsikringsordninger og å utføre registrering og håndtere betaling i den forbindelsen. Blir det inngått avtale om forsikring skal selskapet administrere avtaleetableringen, forvaltningen og stå for den praktiske gjennomføring av forsikringsavtalen. De viktigste enkeltoppgavene blir som følger:

  • Registrering av kundeinformasjon
  • Motta og arkivere meglerfullmakt fra kunden
  • Registrere kundens forsikringsbehov - Innhente opplysninger om risiko som skal plasseres
  • Skrive anbudsdokument
  • Sende anbudsdokument
  • Sammenstille anbudsdokumentasjon - Sammenstille mottatte tilbud til anbud.
  • Registrere og sammenstille mottatte tilbud fra forsikringsselskapene
  • Utarbeide plasseringsordre basert på kundens valg - Skrive plasseringsordre til vinnende forsikringsselskap(er)
  • Informere taperne i anbudsrunden om resultatet
  • Kvalitetssikre datagrunnlaget i mottatt forsikringsbevis imot plasseringsordre -Polisekontroll - Utføre revisjon på plasseringsordre mot forsikringsbevis
  • Oversende mottatt forsikringsbevis med kommentarer etter kvalitetssikringen
  • Utarbeide en revidert plasseringsordre ved behov
  • 1. gangs fakturering – Honorar faktureres sammen med årspremie
  • Produksjon og distribusjon av info om kundeservice, forsikringsbevis og faktura
  • Arkivere forsikringsbevis og faktura
  • System support
  • Utstedelse av faktura og forsikringsbevis - Produsere faktura, forsikringsbevis og forsikringsoversikt - Produsere premieborderaux til forsikringsselskap
  • Betalingsimport og kundereskontro
  • Posteringer på kundereskontro
  • Opphørshåndtering av forsikringsavtaler
  • Avvikshåndtering (ristorno, kredit- og debet notaer) på kundereskontro
  • Utarbeide avregningsgrunnlag på leverandørreskontro
  • Månedlig produksjon av salgs- og regnskapsrapporter
  • Utarbeide månedlige fornyelseslister

Alle de ovenfor opplistede oppgaver er i følge innsender oppgaver som vanligvis utføres av forsikringsmeglere, med eller uten bruk av underleverandører. I følge Selskapet legger meglerne i dag vekt på at deres leveranser skal gjelde et mest mulig komplett meglerprodukt, som altså innbefatter forberedelser til avtaleinngåelse, avtaleinngåelse og oppfølgning av avtalen.

Ved oppdrag for andre forsikringsmeglere vil oppgavene følgelig i det vesentlige bli de samme som overfor forsikringstakere. Forskjellen går på selve rådgivningen. De oppgavene som vanligvis utføres av megler i anledning selve rådgivningen (og som dermed ikke utføres av Selskapet) kan spesifiseres slik:

  • Innhente meglerfullmakt
  • Kvalitetssikre anbudsdokument
  • Kvalitetssikre tilbudssammenstillingen inkl forhandling med forsikringsselskap
  • Innhente forsikringstakers valg basert på tilbudssammenstillingen
  • Polisekontroll – kvalitetssikre på revisjon av plasseringsordre mot forsikringsbevis

Slik innsender leser forsikringsformidlingsloven § 1-2 skal det sentrale tyngdepunktet utvides noe, i forhold til selve avtaleinngåelsen. Det forberedende arbeidet som er beskrevet i definisjonen, må ha en like sentral plass som meglers bistand ved selve avtaleinngåelsen. Alt det forberedende arbeidet er rettet direkte mot det målet å gi forsikringstaker best mulig grunnlag for å inngå den forsikringsavtalen som passer best for han, og dette arbeidet er dermed knyttet til avtaleinngåelsen på en særlig nær og direkte måte. I tillegg kommer at dette forberedende arbeidet krever særlige kvalifikasjoner på linje med formidlers bistand ved selve avtaleinngåelsen, og nevnte forberedende arbeid blir dermed et markant kjennetegn på formidlervirksomhet.

Også de etterfølgende oppgaver vil være sterkt knyttet til selve avtaleinngåelsen. Disse oppgavene vil være konsentrert rundt betalingen av premie og oppfølgning med utarbeidelse av oversikt over forfalte krav mv. (se detaljert beskrivelse under pkt. 3 nedenfor). Tilknytningen mellom betaling av premie og avtaleinngåelsen er total og absolutt, bl.a. fordi unnlatt betaling vil medføre at forsikringsavtalen ikke vil gjelde. Premiebetaling må dermed ses som en avtalestiftende faktor.

Definisjonen inneholder heller ingen avgrensing mot tjenester som i tid utføres før eller etter avtaleinngåelsen. Det foreberedende arbeidet utføres jo før avtaleinngåelse. I tillegg inneholder definisjonen også en rekke andre tjenester som ytes både før og etter avtaleinngåelsen, herunder forvaltningen og gjennomføringen av slike avtaler. Innsender peker også på at de nevnte tjenester har ulik grad av nærhet til selve avtaleinngåelsen, det gjelder mht både tid og sak. 

Selskapet mener at definisjonen på forsikringsformidling i forsikringsformidlingsloven må tillegges stor vekt når grensene skal trekkes for unntaket i til mval. § 5 b.

Nedenfor oppstilles enkeltjenester som isolert sett kan tenkes å falle utenfor fritaket etter en snever definisjon av begrepet formidling. Dette gjelder først og fremst tjenester som i tid kan anses utført etter av avtale er inngått:

  1. 1. gangs fakturering – honorar faktureres sammen med årspremie
  2. Produksjon og distribusjon av info om kundeservice, forsikringsbevis og faktura
  3. Arkivere forsikringsbevis og faktura
  4. System support
  5. Betalingsimport og kundereskontro
  6. Posteringer på kundereskontro
  7. Opphørshåndtering av forsikringsavtaler
  8. Avvikshåndtering (ristorno, kredit- og debet notaer) på kundereskontro
  9. Utarbeide avregningsgrunnlag på leverandørreskontro
  10. Månedlig produksjon av salgs- og regnskapsrapporter

For ordens skyld presiseres at Selskapet ikke er enig i at noen av disse oppgavene faller utenfor det som naturlig omfattes av forsikringsformidling, med et mulig unntak for system support. Alle de øvrige oppgavene må anses å ligge klart innenfor definisjonen i forsikringsformidlingsloven § 1-2, i det de har en nær og direkte tilknytning til de nevnte virksomhetsbeskrivelser.

Dette gjelder ikke minst i forhold til selve avtaleinngåelsen. Selskapet vil her bemerke følgende til de enkelte punkter:

Ad 1, 2 og 3. Dette arbeidet skal ses som en del av avtaleinngåelsen, jfr. ovenfor om tilknytningen mellom avtaleinngåelsen og innbetaling av premie. Det er også umiddelbar nærhet i tid, idet arbeidene utføres samtidig, eller omtrent samtidig, med av det blir sluttet avtale.      Ad 4. Dette arbeidet gjelder også betalingen av premie og håndteringen av denne. Support omfatter også arbeid med fornyelse og endring av forsikringsavtale, som må likestilles med inngåelse av avtale. Den sistnevnte delen blir dermed i tid utført før avtaleinngåelse.   Ad 5 og 6: Arbeidene er direkte knyttet til premieinnbetaling og håndtering av denne, og er dermed sterkt knyttet til selve avtaleinngåelsen.

Ad 7: I mange tilfeller er også dette arbeidet direkte knyttet til premieinnbetalingen, med tilhørende virkninger for avtalens eksistens. Dette gjelder de tilfellene hvor premien ikke blir betalt ved forfall, slik at avtalen ikke blir gjeldende. Det foreligger også sterk tilknytning til avtalen i de øvrige tilfellene, som gjelder arbeid ved avviklingen av denne. 

Ad 8, 9 og 10: Arbeidene gjelder håndtering av premieinnbetaling og arbeid knyttet til de tilfellene hvor premie ikke blir betalt ved forfall, herunder utarbeidelse av oversikter. Jeg viser til opplysningene ovenfor om tilknytning mellom premieinnbetaling og avtalens eksistens, og om betydningen av betalingsmislighold. 

For fullstendighetens skyld vil Selskapet presisere at Utarbeidelse av revidert plasseringsordre ved behov og Utarbeidelse av månedlige fornyelseslister ikke gjelder arbeider som i tid utføres etter at avtale er inngått. Dette gjelder arbeid med endring eller fornyelse av avtale, som jo må likestilles med inngåelse av avtale.

For det tilfellet at en eller flere av de nevnte oppgaver likevel antas å falle utenfor forsikringsformidling isolert sett, vil Selskapet peke på at de nevnte oppgaver normalt ikke har større omfang enn de øvrige arbeidene som skal utføres. Det gjelder både mht omfang (antall arbeidstimer) og mht verdien av arbeidene. Nevnte normalreservasjon henspeiler på en normal forsikringsavtale, med normal løpetid og med normalt antall skadetilfeller. Selskapets vederlag vil bestå av 2 deler, en andel av meglers provisjon + stykkpris for utstedelse av faktura/forsikringsbevis/pakking og postlegging av de nevnte dokumenter. 

Alle de nevnte tjenestene er også tjenester som normalt utføres av forsikringsmeglere, med et sannsynlig unntak for system support. 

Oppsummering angående sammenligning med vanlig forsikringsmegling
Ved tjenesteyting til andre forsikringsmeglere vil arbeidsoppgavene være de samme som vanligvis utføres av forsikringsmegler, med fradrag for selve rådgivningen, og med et sannsynlig tillegg for system support.

Tjenesteytingen er her altså noe redusert i forhold til vanlige meglertjenester, men dette kan ikke få betydning for fritaksspørsmålet. Det avgjørende vil uansett være om de leverte tjenestene har den nødvendige tilknytningen til de sentrale formidlingsfunksjonene. Og graden av slik tilknytning på de leverte tjenestene vil være den samme, hva enten leveransen omfatter rådgivning eller ikke.

Når det for øvrig gjelder nevnte tilknytningsspørsmål vises til at tjenestene både er omhandlet i forsikringsformidlingsloven § 1-2 og at tjenestene vanligvis blir utført av forsikringsmeglere.  

Ved tjenesteyting til forsikringstagere synes eneste forskjell å bli tillegget med systemsupport.

På henvendelse fra Skattedirektoratet har innsender gitt utfyllende opplysninger om Selskapets tjenester med utstedelse av faktura/forsikringsbevis og pakking og postlegging av dokumentene mot særskilt vederlag i form av stykkpris samt tjenestene betegnet som system support.

Om tjenestene med faktura/forsikringsbevis/pakking og postlegging.
Som tidligere anført, mener Selskapet at tjenestene er å anse som den finansielle hovedtjenesten, idet tjenestene er direkte omfattet av teksten i forsikringsformidlingsloven § 1-2 ”inngå slike avtaler”.

Utstedelse av faktura og forsikringsbevis er knyttet til avtaleinngåelsen på en særlig nær og direkte måte. Dette fordi selve avtalen ikke blir gyldig etablert før faktura er utstedt og den fakturerte premie er betalt. Utstedelse av faktura og tilhørende betaling er dermed en avtalestiftende faktor. Og forsikringsbeviset er dokumentasjonen på at avtale er inngått og dokumenterer også innholdet av avtalen.

Etter innsenders oppfatning må i hvert fall utstedelse av faktura/forsikringsbevis anses som tilknyttede tjenester som er en integrert del av den finansielle hovedytelsen. Når man skal avgjøre om tjenesten er integrert eller selvstendig skal det legges vekt på (jf. Merverdiavgiftshåndboken 5. utgave 2007 side 122):

  1. Om tjenesten sedvanlig ytes som ledd i forsikringsformidlingen
  2. Om tjenesten er direkte knyttet til forsikringsformidlingen
  3. Om tjenesten er mindre vesentlig enn hovedtjenesten

Ad 1: Den vanlige forsikringsmegler tilbyr sine tjenester både med og uten utstedelse av faktura m.v., og det kan variere fra oppdrag til oppdrag om denne tjenesten blir en del av leveransen.  Men Selskapet mener at disse tjenestene blir utført av forsikringsmegleren i de langt fleste oppdragstilfellene.

Ad 2: Se avsnittene ovenfor om den prinsipale anførselen om at tjenestene er direkte omfattet av lovteksten.

Ad 3: Som nevnt blir denne tjenesten utført for stykkpris, som vil bli på noe over kr. 5,- per stykk. Kostprisen for Selskapet vil ligge på mellom kr. 3,- og kr. 5,-. Det er på det rene at vederlagene for utstedelse av faktura m.v. er ubetydelige i forhold til honoraret for de øvrige tjenestene som er basert på provisjon av premiebeløp etc.

Når det gjelder pakking og utsendelse mener innsender at tjenestene avgiftsrettslig må bedømmes på linje med utstedelse av faktura og forsikringsbevis. Dette fordi disse tjenestene henger uløselig sammen med utstedelse av faktura og fakturabevis. Disse tjenestene kan ikke utføres av underleverandør. Når Selskapet selv utsteder faktura/forsikringsbevis på papir er det ikke praktisk/økonomisk mulig å overlate utsendelsen og pakkingen til andre.

System Support
Innsender vil først peke på at det vel aldri kan være snakk om å skille databruk i sin alminnelighet ut fra den avgiftsfrie hovedtjenesten. Dette fordi slik databruk vel alltid vil være uløselig knyttet til primæroppgavene, og er bare en spesiell metode som benyttes ved utførelse av disse oppgavene. Databruk i dag er trådt i stedet for de ”manuelle” metodene som tidligere ble brukt. Databruken følger med over hele produksjonslinjen, det vil si innen produksjon av grunnlagsmateriale, kontrollarbeid, bruk av informasjonen og gjennomføring av oppgavene for øvrig.   

Dette tilknytningsforholdet til primæroppgavene gjelder selv om leveransen også omfatter å gi kunden tilgang til de datasystemer som er utviklet for å kunne nyttiggjøre seg de leverte tjenestene, slik tilfellet er i denne saken. All bruk av datasystemene, enten hos Selskapet selv eller hos kunden, er direkte og uløselig knyttet til Selskapets hovedtjenester, det vil si bistand ved forberedelsene til avtale, avtaleinngåelse og forvaltning og gjennomføring av avtalen.

Selskapet viser til at support må likestilles med alminnelig databruk og den alminnelige leveranse av tilgang til datasystemene. Dette fordi support alltid vil være en nødvendig og integrert del av databruken. Det gjelder innen så vel forsikringsbransjen som innen alle andre tjenester hvor data blir benyttet som arbeidsverktøy.

Support gjelder først og fremst Selskapets egen bruk av systemet, men blir altså levert til kunden også. Vederlaget for disse tjenestene dekkes av Selskapets alminnelige provisjonsbaserte honorar.

Innsender vil igjen understreke at alle tjenestene som Selskapet skal levere er tjenester som normalt utføres av en forsikringsmegler. Ved levering til andre forsikringsmeglere vil tjenestene likevel ikke omfatte rådgivning. Dette er det eneste som skiller Selskapets tjenester fra vanlig forsikringsmegling.

Skattedirektoratets vurderinger

Saken gjelder spørsmålet om den beskrevne virksomhet Selskapet skal drive, omfattes av unntaket for omsetning av finansielle tjenester, nærmere bestemt ”formidling av forsikring”, jf. merverdiavgiftsloven § 5b første ledd nr. 4 bokstav a.

Innsender legger til grunn at virksomheten omfattes av definisjonen av forsikringsmegling i lov 10. juni 2005 nr. 41 om forsikringsformidling § 1-2 og at Selskapet således vil måtte innhente tillatelse til å drive forsikringsmegling fra Kredittilsynet etter samme lovs kapittel 2.

Ved innføring av generell avgiftsplikt ved omsetning av tjenester, Merverdiavgiftsreformen 2001, ble det klart forutsatt at unntaket for finansielle tjenester skulle omfatte formidling av forsikring og at dette omfattet forsikringsmegling etter dagjeldende bestemmelser. Det vises til Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) side 123 annen spalte flg. og merknadene til bestemmelsen på side 193 annen spalte.

Unntaket for formidling av forsikring er nærmere omtalt i Finansdepartementets tolkingsuttalelse av 15. juni 2001 om merverdiavgiftsunntaket for omsetning av finansielle tjenester. Det vises spesielt til pkt. 2.1 Bokstav a – forsikringstjenester. Her uttales bl.a.:
”Formidling av forsikring omfattes også av unntaket. Som eksempel kan nevnes:

  • anvisning av forsikring til forsikringsselskaper mot vederlag
  • gjennomgang og analyse av kundens eksisterende forsikringsdekning for å påvise eventuelle mangler eller overdekning
  • gjennomgang av kundens virksomhet for å avdekke forsikringsbehov. Resultatet av denne type analyser vil ofte ende opp med forslag til endring av forsikringsavtaler og vil derfor være omfattet av unntaket. Denne type tjenester må imidlertid avgrenses mot avgiftspliktige risikoanalyser (risk-managment), som ofte resulterer i forslag til endringer av kundens virksomhet
  • undersøkelse av dekningsmuligheter i markedet
  • utarbeidelse av grunnlag for å innhente tilbud om forsikringsavtaler og vurderinger/sammenligning av tilbud som kommer inn

Unntaket for formidling av forsikring omfatter både selskapenes egne formidlere, agenter, assurandører, forsikringsmeglere og andre som formidler forsikringsavtaler, eksempelvis reisebyråer og eiendomsmeglere.”

Det vises også til tolkingsuttalelsen pkt. 3 Formidling av finansielle tjenester som kort også omtaler formidling av forsikring.   Lov 10. juni 2005 nr. 41 om forsikringsformidling implementerer direktiv 2002/92/EF av 9. desember 2002 om forsikringsmegling i norsk rett. Både direktivet og loven er altså nyere enn Merverdiavgiftsreformen. Som det fremgår ovenfor, ble det imidlertid forutsatt at unntaket for formidling av forsikring skulle omfatte et ganske bredt spekter av tjenester fra ulike mellommenn. Med forbehold om tjenester fra forsikringsrådgivere som ble ansett å falle utenfor den nå opphevede forskrift 24. november 1995 nr. 923 om forsikringsmegling fordi de ikke ble ansett som mellommenn, legger vi således til grunn at unntaket i merverdiavgiftsloven § 5b første ledd nr. 4 bokstav a vil omfatte tjenester som krever tillatelse etter lov om forsikringsformidling kapittel 2.

I likhet med innsender legger vi til grunn at Selskapets virksomhet krever slik tillatelse. Spørsmålet blir da om noen av de tjenestene som er listet opp i innsenders beskrivelse likevel må anses å falle utenfor avgiftsunntaket.

Noen av de opplistede tjenestene fremtrer som kontortjenester av administrativ og/eller teknisk art som i seg selv åpenbart omfattes av avgiftsplikt. Som eksempel kan i tillegg til innsenders fremheving av systemsupport, nevnes ulike tjenester med utstedelse og håndtering av dokumenter og kontoføring etc. Dette var bakgrunnen for at direktoratet fant å måtte be om en nærmere beskrivelse av noen av disse tjenestene og deres del i avtalene.

Som innsender påpeker, vil ellers avgiftspliktige tjenester som ytes som ledd i unntatte finansielle tjenester, her formidling av forsikring, også kunne omfattes av unntaket, som såkalte tilknyttede tjenester. Det vises Finansdepartementets tolkingsuttalelse av 15. juni 2001 pkt 4 Tilknyttede tjenester og tjenester levert fra underleverandører.

Vilkåret er at tjenestene inngår som elementer i den finansielle tjenesten på en slik måte at det ikke er naturlig å anse avtalen å omfatte to eller flere selvstendige tjenester. Som tilknyttede tjenester, som avgiftsmessig skal anses som del av unntatte finansielle tjenester, anses tjenester som sedvanlig ytes som ledd i en finansiell tjeneste, direkte knyttet til denne hovedtjenesten og mindre vesentlig enn denne.

Vi legger til grunn at alle tjenestene som innsender lister opp vil bli omsatt som del av ”pakker” som gjelder Selskapets samlede ytelser overfor forsikringstakere eller andre forsikringsmeglere.

Det vil således ikke være aktuelt å omsette nevnte kontortjenester av administrativ og/eller teknisk art alene, som underleverandør til for eksempel forsikringsselskap eller forsikringsmeglere. Det er kun tale om å yte slike tjenester i forbindelse med Selskapets egne formidlingsoppdrag etter forsikringsformidlingsloven § 1-2.

De opplistede ytelser må således anses som elementer i Selskapets formidling av forsikringsavtaler. Sett hen til Selskapets formidlingsvirksomhet fremstår kontortjenestene som klart underordnet den finansielle formidlingstjenesten.

Selskapet har betinget seg stykkpris for utsendelser av fakturaer etc. Det vises til at spørsmålet om særskilt vederlag eller ikke i utgangspunktet ikke skal være avgjørende ved vurderingen av om en ytelse skal bedømmes som én samlet ytelse eller flere separate ytelser, jf. EF-domstolens dom av 25. februar 1999 i sak C 349/96 Card Protection Plan Ltd. Dette må gjelde tilsvarende i relasjon til spørsmål om en tjeneste kan anses som tilknyttet tjeneste til en hovedtjeneste eller ikke.

Skattedirektoratet finner at Selskapets fakturering og utsendelse av dokumenter vedrørende de forsikringsavtaler det formidler må anses som tilknyttede tjenester til de unntatte finansielle tjenestene med formidling av forsikringer. Det skal således ikke beregnes avgift av vederlaget for disse tjenestene.  

Når det gjelder såkalt system support, har innsender presisert at dette først og fremst henspeiler på datasystemer som er arbeidsredskap i Selskapets formidlingsvirksomhet. I tillegg vil kundene kunne finne informasjon om sine forsikringer formidlet av Selskapet gjennom tilgang til det samme systemet. Skattedirektoratet finner at også disse tjenestene må anses som tilknyttet formidlingen av forsikringer.

Konklusjon

Selskapet skal ikke beregne avgift av de beskrevne tjenester med formidling av forsikringer etter forsikringsformidlingsloven § 1-2, jf. merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 1 bokstav a.