Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.

Bindende forhåndsuttalelse

Valutakurs på omregningsdifferanse knyttet til fordring og gjeld ved skattemessig immigrasjon, samt etterfølgende fusjon

  • Publisert:
  • Avgitt 26.10.2018
Saksnummer BFU 15/2018

Den skattepliktige planlegger skattemessig immigrasjon til Norge. Skattedirektoratet konkluderte med at selskapet ved innflyttingen til norsk beskatningsområdet kan bruke valutakursen på immigrasjonstidspunktet ved beregning av selskapets omregningsdifferanse knyttet til fordring og gjeld. Det ble ikke tatt stilling til skattemessig inntaksverdi på fordring og gjeld. Videre kom Skattedirektoratet til at selskapet, som skattemessig hjemmehørende i Norge etter skatteloven § 2-2 bokstav e, under nærmere nevnte forutsetninger kan fusjonere med sitt norske morselskap etter reglene i skatteloven § 11-1 flg., jf. allmennaksjeloven kap. 13, og at fordringen morselskapet har på selskapet faller bort ved fusjonen mellom selskapene.

1.    Innsenders fremstilling av faktum og jus

Basert på anmoders redegjørelser for de faktiske forhold, legger Skattedirektoratet til grunn det følgende som grunnlag for den avgitte bindende forhåndsuttalelsen:

1.1.   Faktiske forhold

Anmodningen gjelder en planlagt immigrasjon av Selskap A og spørsmål om grunnlaget for omregningsdifferanser etter innflytting. I tillegg ønsker en vurdert om Selskap A kan fusjonere inn i morselskapet med skattemessig nøytralitet etter at det er blitt hjemmehørende i Norge, og om lån fra morselskapet til Selskap A anses som realisert ved fusjonen.

I anmodningen var det opprinnelig også spørsmål om den skattemessige inngangsverdien på posisjoner i valutaswapper som Selskap A satt med. Denne delen av anmodningen ble imidlertid trukket. Selv om denne delen er trukket er det likevel redegjort for innsenders vurdering knyttet til dette pga. henvisninger til denne delen i spørsmål om beregning av omregningsdifferanser.

Morselskapet er selskapsrettslig registrert og skattemessig hjemmehørende i Norge, og har en rekke datterselskaper i ulike land i Europa hvor selskapets virksomhet drives fra. Konsernet har vokst betydelig de siste årene, og det er av den grunn ønskelig å forenkle selskapsstrukturen og å effektivisere funksjoner knyttet til eierskap og konsernfinansiering.

Det er opplyst at både eierskapet til datterselskaper og konsernintern finansiering fra År 1 vil finne sted i et annet utenlands datterselskap, Selskap B. Selskapet er undergitt ordinær beskatning i dette landet, har betydelig virksomhet her og er også eier av mange av datterselskapene i ulike land i Europa.

Frem til dette tidspunktet har konsernintern finansiering funnet sted i Selskap A, som også har vært morselskap for en rekke operative datterselskaper. Selskapet er undergitt ordinær beskatning i sitt hjemland, og har vært eier av flere konsernselskaper.

Det opplyses at det nå er ønskelig å avvikle den dobbelte eierstrukturen, og de operative datterselskapene, samt finansieringsvirksomheten, er derfor flyttet fra Selskap A til Selskap B.

Ved innflytting til Norge vil Selskap A kun eie aksjer i noen operative datterselskaper, i tillegg til aksjene i Selskap B. Eierskapet til disse aksjene vil bli flyttet til Selskap B i løpet av År 1. De kan følgelig bli flyttet før immigrasjon til Norge finner sted.

Etter omorganiseringen fremkommer det av anmodningen at Selskap A vil ha en fordring på Selskap B i EUR. I tillegg vil selskapet ha gjeld til morselskapet, også denne i EUR. Morselskapet har en urealisert valutagevinst på fordringen per juni År 1. Innsender påpeker at det ikke er mulig å forutse om det vil foreligge gevinst eller tap ved den planlagte fusjonen i År 2. Selskap A vil også bli sittende med enkelte valutaswapper med urealiserte gevinster. I ettertid er det opplyst at disse valutaswappene vil være avviklet før selskapet flytter inn i norsk beskatningsområdet.

Fordringen som Selskap A har på Selskap B, og gjelden det har til morselskapet er oppstått som en følge av løpende opptrekk ved lånebehov. Størrelsen på lånene kan etter det opplyste endre seg før selskap A flytter til Norge.

Det er planlagt at Selskap A blir hjemmehørende i Norge i løpet av siste halvdel av År 1. Dette gjøres ved at selskapets ledelse på styrenivå samt andre funksjoner blir flyttet til Norge. Det er videre vurdert å avvikle selskapet ved at det fusjoneres inn i morselskapet med virkning fra 1. januar År 2.

1.2.   Selskap A – skattemessig inngangsverdi på valutaswapper ved inntreden til Norge

Innsender legger til grunn at norsk skatterett foreskriver at inngangsverdier fastsettes til historisk kostpris. En viser til at dette i utgangspunktet følger av skatteloven § 5-1 annet ledd (og § 6-2 for tap). Videre til at når lovteksten gir anvisning på at det er skatteplikt for gevinster og fradragsrett for tap, er en naturlig språklig forståelse av dette at det gjelder den reelle gevinsten eller tapet, altså utgangsverdien fratrukket kostprisen. Tilsvarende følger for eksempel av forarbeidene til exitreglene, hvor det gis uttrykk for at inngangsverdien fastsettes til historisk kostpris, medmindre det er holdepunkter for noe annet, jf. blant annet Ot.prp. nr. 1 (2008-2009). I følge innsender kan slike holdepunkter finnes i særskilte lovbestemmelser. Som eksempel på dette vises det til skatteloven §§ 14-61 flg. som gir anvisning på at kostprisen skal reduseres med avskrivninger før eiendelen tas inn i norsk beskatningsområde, eller skatteloven § 9-14 ellevte ledd som gir anvisning på markedsverdi i visse tilfeller. I fravær av slike konkrete lovbestemmelser må det, slik innsender leser ligningspraksis, foretas en bredere vurdering.

Det vises videre til at rettskildebildet ellers ikke er entydig, selv om noe kan utledes av uttalelser fra Finansdepartementet og ligningspraksis. En påpeker at slik praksis har noe begrenset rettskildevekt, men kan likevel gi en pekepinn.

I anmodningen vises det til Finansdepartementets uttalelse i Utv. 2003 side 914b som gjaldt overgangen fra skattefrihet til skatteplikt. l uttalelsen fastslo departementet at inngangsverdien måtte skje på grunnlag av den aktuelle situasjonen som gir behov for fastsettelse av norsk inngangsverdi. Uttalelsen gir, slik innsender ser det, ellers ikke noen konkrete anvisninger, men det pekes særlig på at verdien kan ha forandret seg mellom ervervet og overgangen til norsk beskatning og at det kan gjøre det mer naturlig å anvende markedsverdien på inntakstidspunktet som inngangsverdi.

For det særskilte tilfelle at det skjer en overgang fra skattefrihet til skatteplikt mente Finansdepartementet at det måtte være mest korrekt å anvende markedsverdiene på overgangstidspunktet da dette ville skjerme den verdistigning eller reduksjon som hadde funnet sted i den skattefrie perioden.

Departementet refererte også til en upublisert uttalelse fra 1996, hvor det ble lagt til grunn at inngangsverdien skulle settes til historisk kostpris for eiendeler som tas inn i norsk beskatningsområde når utflyttingen fra det andre landet ikke var ansett som realisasjon der.

Innsender viser til at tilsvarende synspunkt ble lagt til grunn av overligningsnemnda ved SFS som er omtalt i Utv. 2011 side 451 (punkt 3.4.2) og som gjaldt inngangsverdien på en fordring. Saken gjaldt ikke valutaendringer, men et tilfelle hvor det var skjedd et verdifall på fordringen i tiden før inntak i norsk beskatningsområde. Nemnda mente at markedsverdien måtte anvendes som inngangsverdi, og viste særskilt til at dette ville gi den beste fordelingen av skattegrunnlaget mellom den staten selskapet hadde flyttet fra og Norge. Det ble vist til at anvendelse av historisk kostpris ville gi muligheter for import av tapsposisjoner, og at det også ville kunne føre til skatteplikt til Norge for gevinster som var oppstått i utlandet. Nemnda mente også at denne løsningen harmonerte best med synspunktet i motsatt situasjon, hvor Norge skattlegger urealiserte gevinster ved emigrasjon etter skatteloven § 9-14.

Videre vises det til at når det særlig gjelder valutaendringer på fordringer har SFS i en forhåndsuttalelse i Utv. 2002 side 193 gitt uttrykk for at kursen på tidspunktet for inntak i norsk beskatningsområde må legges til grunn ved fastsettelse av videre gevinst og tap. Begrunnelsen var at dette ville harmonere best med bestemmelsen i skatteloven § 14-5 femte ledd om tidfesting av valutagevinster og tap. Dette bygger, etter innsenders syn, øyensynlig på at valutagevinster og tap fastsettes årlig ved skatteberegningen basert på kursen ved årsslutt, slik at utgangspunktet for selskapet ville vært at valutakursen ved forrige årsskifte, og ikke historiske opptrekkskurser, ville vært avgjørende for skattefastsettelsen selv om selskapet hadde vært hjemmehørende i Norge også tidligere.

Det vises til at tilsvarende synspunkt ble lagt til grunn i Skattedirektoratets bindende forhåndsuttalelse avgitt 19. desember 2013 (BFU 27/13). Her kom direktoratet til at fordring i USD mellom et norsk morselskap og datterselskap i EU (ltd.) skulle beregnes til kursen på inntakstidspunktet ved skattemessig innflytting av datterselskapet. Dette ble også her begrunnet i at et verditap var oppstått før gjelden kom til Norge og sammenhengen med skatteloven § 14-5 femte ledd, risiko for skatteplanlegging ved innflytting av tap og uberettiget beskatning av gevinster som er oppstått i utlandet, samt til grensene for norsk beskatningsrett i utflyttingstilfeller.

Valutaswapper skal etter norsk rett følge realisasjonsprinsippet, slik at de særlige hensyn som gjør seg gjeldende for valutaendringer på fordringer ikke er relevante. Det er ingen lovregler som tilsier at det skjer en delrealisasjon før endelig oppgjør. Dette er annerledes for renteswapper hvor det skjer delbetalinger og fiksering av flytende rente på ulike tidspunkter i løpetiden.

I anmodningen påpekes det videre at ved skattemessig emigrasjon fra sitt hjemland vil alle urealiserte gevinster i utgangspunktet tas til beskatning gjennom utflyttingsskatt. Utflyttingsskatten vil i prinsippet være endelig, selv om den kan utsettes. Reglene tilsvarer langt på vei de tilsvarende norske reglene i skatteloven § 10-71, jf. § 9-14. Etter innsenders oppfatning kan synspunktene som er gjort gjeldende i den praksisen som er referert ovenfor tilsi at det er verdien på innflyttingstidspunktet som skal legges til grunn.

Innsender påpeker at både overligningsnemndas avgjørelse i Utv. 2011 side 451 og BFU 27/13 legger vekt på både behovet for å motvirke import av latente tap og på å unngå å skattlegge gevinster som er oppstått i utlandet, i tillegg til at det blir vist til sammenhengen med exit skatteregler. Tilsvarende er Finansdepartementets upubliserte uttalelse fra 1996 særskilt begrunnet med at det ikke skjedde noen exitbeskatning i utlandet. Etter innsenders oppfatning synes det derfor som om det er særskilte hensyn som tilsier at inngangsverdien på valutaswappene skal fastsettes til markedsverdien på innflyttingstidspunktet.

  • Selskap A – grunnlaget for beregning av omregningsdifferanser ved innflytting til Norge

Innsender viser til at regnskapet for Selskap A er i Euro, og at det derfor ikke er noen latente gevinster eller tap på fordringer og gjeld i Euro. Valutakursen kan likevel påvirke skattemessige effekter av lån og fordringer etter inntreden i norsk beskatningsområde på grunn av plikten til å omregne selskapsregnskapet til norske kroner. Det vises til Finansdepartementets anvisning i uttalelsen i Utv. 2009 side 608 om at omregningsdifferanser skattemessig skal behandles som inntekter eller tap.

Det vises til den generelle fremstillingen av praksis knyttet til inngangsverdier ovenfor. Slik innsender ser det er dette ikke umiddelbart treffende i denne saken. Imidlertid mener innsender at synspunktene har en viss overføringsverdi.

Det påpekes at det for omregningsdifferanser ikke er noen lovfestede regler, men slik praksis har utviklet seg skal omregningsdifferansen beregnes slik at den består av differansen mellom inngående balanse til kursen ved årets start og årets slutt, justert for differansen mellom resultatregnskapet ført til snittkurs og resultatregnskapet ført til sluttkurs. l tillegg skal visse balanseposter hvor valuta behandles integrert med eiendelene låses til historisk kurs, eller om man vil inngangsverdien. Den detaljerte beregningen har ikke betydning for spørsmålet i henvendelse, slik innsender ser det.

Ifølge innsender er poenget at dersom selskapet hadde vært hjemmehørende i Norge ville valutaendringer som kommer til inntekt eller fradrag gjennom omregningsdifferansene vært fullt ut tidfestet året før det året Selskap A flytter til Norge. Det vil da være naturlig å legge til grunn de alminnelige prinsippene for beregning av skattemessig resultat i Norge, men da med den justeringen at det er valutakursen ved innflyttingen som er avgjørende. Det siste skyldes at det ikke oppstår noen skatteplikt til Norge før det tidspunktet selskapet flytter hit. Både i Utv. 2002 side 193 og i BFU 27/13 er det vist til tilsvarende synspunkter for valuta, for så vidt som de ville vært realisert og tidfestet etter skatteloven § 14-5 femte ledd før innflytting.

Det påpekes at et annet synspunkt vil gjøre det vanskelig, for ikke å si umulig, å fastsette noen meningsfylt omregningsdifferanse, da det ikke vil Ia seg gjøre å finne en bestemt opptrekkskurs på fordringer og gjeld som har beveget seg gjennom en årrekke.

Slik innsender ser det synes det derfor naturlig å beregne omregningsdifferansene etter innflytting til Norge basert på årets valutakurser, med den justering at det er valutakursen på immigrasjonstidspunktet som skal legges til grunn som startkursen for året.

  • Morselskapet og Selskap A - skattefri fusjon

Når det gjelder fusjonen av Morselskapet og Selskap A viser innsender til at denne er tenkt å finne sted med virkning fra 1. januar År 2. Dette vil skje i form av en grenseoverskridende fusjon etter allmennaksjeloven §§ 13-25 til 13-36 uten utstedelse av vederlagsaksjer, jf. allmennaksjeloven § 13-36 (se Aarbakke m.fl. (3. utg.) s. 1232-1233). Det er opplyst at tilsvarende regler vil gjelde også i hjemlandet etter selskapsrettsdirektivet og at Selskap A er en selskapstype som er omfattet av Annex II i direktivet.

Slik innsender ser det er skatteloven § 11-11 sjette ledd ikke relevant for fusjonen, da denne bestemmelsen gjelder for selskaper som er skattemessig hjemmehørende i Norge og en annen EØS-stat:

"(6) Fusjon mellom overtakende aksjeselskap eller allmennaksjeselskap hjemmehørende i Norge og selskap med begrenset ansvar hjemmehørende i annen EØS-stat gjennomføres uten skattlegging av selskapene og aksjonærene når fusjonen skjer etter kapittel 13 i aksjeloven eller kapittel 13 i allmennaksjeloven. (...)"

Innsender påpeker videre at hjemmelen for skattemessig kontinuitet må derfor finnes i hoved-bestemmelsen i skatteloven § 11-2 første ledd, som gjelder selskaper hjemmehørende i Norge. Bestemmelsen gjelder etter sin ordlyd kun for aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper og når fusjonen følger reglene i aksjeloven og allmennaksjeloven:

"(1) To eller flere aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper kan fusjoneres uten skattlegging av selskapene og aksjonærene når fusjonen skjer etter kapittel 13 i aksjeloven eller kapittel 13 i allmennaksjeloven. Skattefritaket omfatter likevel ikke fusjon i konsern etter nevnte lovers § 13-2 annet ledd der vederlaget er aksjer i annet datterselskap."

Selskap A er ikke et (norsk) aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Det vises imidlertid til forarbeidene hvor det gis uttrykk for at utenlandsk registrerte selskaper som er skattemessig hjemmehørende i Norge skal være likestilt med norskregistrerte selskaper etter bestemmelsen (Ot. prp. nr. 71 (1995-96) på side 64):

"Departementet foreslår derfor at selskaper som er skattepliktige til Norge etter skatteloven § 15 første ledd bokstav b fortsatt skal være likestilt med norskregistrerte selskaper mht muligheten for å kunne foreta skattefrie fusjoner og fisjoner i medhold av de foreslåtte regler".

Videre vises det til gjeldende versjon av Skatte-ABC under stikkord "Fusjon innenlands" punkt 5.2.2. hvor tilsvarende fremgår. Denne forståelsen er ikke ny, men hadde en noe annen ordlyd forut for de bindende forhåndsuttalelsene fra 2012 som er nevnt i teksten:

"Etter etablert praksis vil et utenlandskregistrert aksjeselskap som er underlagt aksjelovgivning i registreringsstaten, men skattemessig hjemmehørende i Norge. anses som et aksjeselskap etter sktl.   §11-2 første ledd, se BFU 11/2012 og 14/2012. Dette innebærer at fusjon mellom et norskregistrert aksjeselskap og et utenlandskregistrert aksjeselskap hjemmehørende i Norge kan foretas i medhold av sktl. §11-2 første ledd når fusjonen skjer etter aksjelovene kapittel 13. Dette gjelder uavhengig av hvilket av selskapene som er overtakende selskap, se FIN 27. april 1998 i Utv. 1998/838."

Etter innsenders oppfatning vil vilkåret om at fusjonen må skje etter reglene i kapittel 13 i aksjeloven og allmennaksjeloven være oppfylt, da det er disse reglene som vil gjelde for fusjonen. l og med at de selskapsrettslige reglene i det landet selskapet er registrert i også kommer til anvendelse, kunne man tenke seg at det er mulig å hevde at vilkåret ikke er oppfylt. Et slikt synspunkt ville imidlertid være i strid med det syn at utenlandsk registrerte selskaper kan delta i fusjon etter skatteloven § 11-2 første ledd. l tillegg er dette også eksplisitt tatt stilling til i BFU 11/2012 og 14/2012.

I og med at den planlagte fusjonen kan skje med skattemessig nøytralitet og at de fusjonerende selskapene etter fusjonen blir samme person, vil det ifølge innsender skje en konfusjon av fordringen Morselskapet har på Selskap A, som innebærer at fordringen blir en nullitet fordi kreditor og debitor blir samme person. Etter innsendes oppfatning finner det derfor ikke sted noen realisasjon.

Det vises her til BFU 27/13 hvor Skattedirektoratet i tråd med dette la til grunn at fordringen falt bort ved fusjonen mellom selskapene og at tap ikke ville komme til fradrag og at gevinst ikke ville komme til beskatning. l uttalelsen ble det vist til Utv. 2001 s. 281 og Benn Folkvord i "Skatt ved fusjon og fisjon" s. 174. Innsender viser til for øvrig til omtalen i uttalelsen.

  • De skatterettslige spørsmål

I forbindelse med de planlagte disposisjonene ber innsender om en bindende forhåndsuttalelse på følgende problemstillinger:

  1. a) Hva vil være grunnlag for beregning av omregningsdifferanser for Selskap A ved immigrasjon til Norge
  2. b) Vil fusjon av Selskap A og Morselskapet kunne gjennomføres med skattemessig nøytralitet og innebære at lånet fra Morselskapet til Selskap A ikke anses realisert.

Opprinnelig spørsmål knyttet til skattemessig inngangsverdi på valutaswapper ved inntreden til Norge, som redegjort for under pkt 1.2, er senere trukket da de nevnte sikringene er opplyst avviklet og forholdet dermed ikke relevant for selskapet.

1.    Skattedirektoratets vurderinger

2.1   Forutsetninger og avgrensinger

Skattedirektoratet skal på bakgrunn av innsenders beskrivelse av faktum, og de forutsetninger som tas, i det følgende ta stilling til hvilken valutakurs som skal legges til grunn ved beregning av Selskap A sine omregningsdifferanser knyttet til fordring og gjeld ved immigrasjon til Norge. I tillegg skal direktoratet ta stilling til om fusjonen av Selskap A og Morselskapet kan gjennomføres med skattemessig nøytralitet og om denne vil innebære at lånet fra Morselskapet til Selskap A ikke anses realisert.

Det presiseres at det ikke er tatt stilling til spørsmål om fastsettelse av skattemessig inntaksverdi på fordringen og gjelden til bruk ved beregning av eventuell gevinst eller tap ved en senere realisasjon, eller ved anvendelse av omvurderingskonto.

Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at det heller ikke tas stilling til eventuelle andre skattespørsmål eller problemstillinger som måtte oppstå ved de skisserte transaksjoner ut over de spørsmål som er drøftet i det følgende. Skattedirektoratet forutsetter at premissene og faktum som er beskrevet ovenfor er fullstendige for de spørsmålene som drøftes.

Det forutsettes at Selskap A etter innflytting blir skattemessig hjemmehørende i Norge, selv om det er underlagt aksjeselskapslovgivning i det landet selskapet er registrert i, og at selskapsformen tilsvarer et norsk aksjeselskap.

2.2  Grunnlag for beregning av omregningsdifferanser ved innflytting til Norge

Det følger av lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv. (regnskapsloven) § 3-4 at regnskapsvaluta for årsregnskap skal være norske kroner eller den valuta virksomheten i hovedsak er knyttet til (funksjonell valuta). Siden norsk skattefastsetting og skattelovgivning bygger på en forutsetning om at skatte-fastsettingen skal skje i norske kroner, er det i teori og praksis lagt til grunn at skattytere som benytter seg av retten til å føre regnskap i funksjonell valuta har en plikt til å omregne resultatregnskapet og balansen til norske kroner for skatteformål. Det følger av Finansdepartementets uttalelse datert 21. april 2009 (Utv. 2009 s. 608) at skattyter må foreta en omregning av hver enkelt post i ligningsskjemaene til norske kroner. I det skattemessige resultat i norske kroner skal balanseposter som ikke er pengeposter omregnes til historisk kurs, mens pengeposter skal omregnes til kursen ved regnskapsårets slutt. Langsiktige fordringer og gjeld er i denne sammenhengen å anse som pengeposter.  

Fordi pengepostene i balansen og resultatpostene er omregnet med ulike valutakurser, og valutakurser knyttet til pengepostene i balansen kan være endret i løpet av inntektsåret, vil det skattemessige omregnede resultatet ikke samsvare med endringene i egenkapitalen i løpet av inntektsåret. Det er dette som omtales som omregningsdifferanse. Det fremgår av departementets uttalelse at slik omregningsdifferanse som hovedregel skal anses som skattepliktig valutainntekt eller fradragsberettiget valutatap, jf. skatteloven §§ 5-1, 6-1 første ledd og 6-2.

Hvordan beregning av omregningsdifferanse skal foretas er ikke særskilt regulert i skatteloven. Det følger imidlertid av Finansdepartementets uttalelse at hovedformålet med omregningen er at den skal gjennomføres slik at det skattemessige resultatet ligger nærmest mulig opp mot det man ville fått dersom regnskapet var ført i norske kroner.

Det fremgår videre av departementets uttalelse at det er differansen mellom inngående balanse til kursen ved årets start og kursen ved årets slutt, justert for differansen mellom resultatregnskapet ført til snittkurs og resultatregnskapet ført til sluttkurs, som skal legges til grunn ved beregningen. Hvilken verdi som skal legges til grunn ved immigrasjon til Norge i løpet av et regnskapsår, altså ved første gangs omregning, er ikke vurdert i departementets uttalelse.

Omregningsdifferansen som knytter seg til langsiktige fordringer og gjeld vil ha en tilsvarende motpost gjennom føring i skjema RF-1217 Forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, slik at omregningsdifferansen som er kommet til inntekt eller fradrag vil bli korrigert ut. I den grad omregningsdifferansen knytter seg til urealisert valutatap og skattyter velger å bruke reglene i skatteloven § 14-5 (5) vil tap komme til fradrag gjennom omvurderingskonto. Vi viser her til Finansdepartementets brev av 21. oktober 2009 hvor følgende fremkommer:

"Skattyter som anvender funksjonell valuta som regnskapsvaluta, skal anvende omvurderingskonto på tilsvarende måte som om regnskapet var ført i norske kroner. Endring i omvurderingskonto (gjennom midlertidige forskjeller) vil være en motpost til omregningsdifferansene, dvs. at en urealisert valutagevinst på en langsiktig post som er inntektsført gjennom omregningsdifferansen vil bli reversert gjennom endring i omvurderingskontoen/midlertidige forskjeller. Skattyter må, uavhengig av regnskapsvaluta, holde rede på opptrekkskursene på de langsiktige valutapostene."

Skattedirektoratet har som følge av dette ingen innvending til at Selskap A ved immigrasjon til Norge bruker kursen på det tidspunktet selskapet blir hjemmehørende i Norge som startkurs for året ved selskapets beregning av omregningsdifferansen.

Som nevnt er det ikke er tatt stilling til den skattemessige inntaksverdien på fordringen og gjelden, dvs. hvilken valutakurs som skal legges til grunn ved føring på omvurderingskontoen eller ved senere realisasjon. 

2.3  Morselskapet og Selskap A – skattefri fusjon

Spørsmålet er om Selskap A kan fusjonere skattefritt inn i Morselskapet siden selskapet ikke er et norskregistrert aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.

2.3.1     Rettskildene

2.3.1.1   Utenlandskregistrert aksjeselskap hjemmehørende i Norge

Reglene om skattefri fusjon av selskap er inntatt i skatteloven kapittel 11. Skatteloven § 11-1 angir anvendelsesområdet for bestemmelsene om skattefri fusjon og fisjon av selskaper og har følgende ordlyd:

”1) For fusjon (sammenslutning) og fisjon (deling) av selskaper gjelder alminnelige regler om inntektsbeskatning med de fritak og begrensninger som følger av dette kapittel.

(2) Bestemmelsene i § 11-2 til 11-10 gjelder hvor selskapene som inngår i fusjonen eller fisjonen, er hjemmehørende i Norge. Bestemmelsen i § 11-11 gjelder for grenseoverskridende fusjon, fisjon og aksjebytte.”

I forarbeidene til bestemmelsen, Ot. prp. nr. 71 (1995-96), er det på side 64 uttalt følgende om fusjon med utenlandskregistrerte selskaper:

Departementet foreslår derfor at (utenlandskregistrerte) selskaper som er skattepliktige til Norge etter (dagjeldende) skatteloven § 15 første ledd bokstav b fortsatt skal være likestilt med norskregistrerte selskaper mht muligheten for å kunne foreta skattefrie fusjoner og fisjoner i medhold av de foreslåtte regler.” (Tilføyelsene i parentes er gjort av Skattedirektoratet.)

Ole Gjems-Onstad m. fl. skriver i boken ”Norsk bedriftsskatterett” 9. utg. side 852 bl.a.:

”Etter ordlyden i sktl §§ 11-1 annet ledd kan det vanskelig sees at fusjonsreglene i sktl §§ 11-2 til 11-10 kan nektes anvendt for selskaper registrert i utlandet, men hjemmehørende i Norge, uansett hvilke selskap som er overdragende eller overtagende. …”

Tilsvarende fremgår av Skatte-ABC side 571 pkt. 5.2.2, "Skattefri fusjon av aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper" hvor det fremgår at selskap tilsvarende aksjeselskap, som er stiftet i utlandet, men som er skattemessig hjemmehørende i Norge, kan bruke reglene om skattefri fusjon i §§ 11-2 til 11-10, jf. Finansdepartementets uttalelser inntatt i Utv. 1998 side 838.

Etter ovennevnte rettskilder syntes det således klart at selskap registrert i utlandet, som er skattemessig hjemmehørende i Norge etter skatteloven § 2-2 første ledd bokstav e, kan være part i en fusjon etter skatteloven kapittel 11. Det følger av skatteloven § 11-1 annet ledd at reglene i §§ 11-2 til 11-10 gjelder for slike fusjoner.

2.3.1.2   Fusjon mellom utenlandskregistrert og norskregistrert aksjeselskap

Det neste spørsmålet er om ovenstående også gjelder når det ene selskapet er underlagt norsk aksjelov og det andre er underlagt utenlandsk aksjelov.

I Finansdepartementets uttalelse inntatt i Utv. 1997 side 1093, omtaler departementet først fusjon av to utenlandskregistrerte aksjeselskap, og sier bl.a.:

”Etter selskapsskatteloven § 8-1 nr 2 er det vilkår for at en fusjon skal kunne gjennomføres uten beskatning at fusjonen gjennomføres etter reglene i aksjeloven kapittel 14. Reglene i aksjeloven gjelder ikke for selskaper som er stiftet og registrert i utlandet. Selskaper som er registrert i utlandet vil derimot være underlagt selskapslovgivningen i den stat selskapet er stiftet og registrert. Dette utenlandske regelverket må da legges til grunn i forhold til selskapsskattelovens krav om at fusjonen må gjennomføres på lovlig måte.”

Departementet la her til grunn at to utenlandskregistrerte aksjeselskaper hjemmehørende i Norge kunne fusjonere.

Avslutningsvis i brevet (Utv. 1997 side 1093) sier imidlertid Finansdepartementet at også et utenlandskregistrert aksjeselskap, hjemmehørende i Norge, kan fusjonere med et norskregistrert aksjeselskap, etter reglene i skatteloven kapittel 11.

Direktoratet legger til grunn at uttalelsene fra Finansdepartementet har etablert en praksis som innebærer at et utenlandskregistrert aksjeselskap, underlagt aksjelovgivning i registreringsstaten, men skattemessig hjemmehørende i Norge, vurderes som et aksjeselskap etter skatteloven § 11-2 første ledd, og kan fusjonere med et norsk aksjeselskap etter reglene i skatteloven kapittel 11.

2.3.1.3   Selskapsrettslige regler som kommer til anvendelse

Det neste spørsmålet, når det overdragende aksjeselskapet er utenlandskregistrert og det overtakende er et norskregistrert aksjeselskap, er hvordan de selskapsrettslige regler skal oppfylles når det ene selskapet formelt ikke er underlagt norsk aksjelov.

Finansdepartementet har i uttalelsen av 26. august 1997, inntatt i Utv. 1997 side 1093, bl.a. uttalt at:

Etter selskapsskatteloven § 8-1 nr 2 er det vilkår for at en fusjon skal kunne gjennomføres uten beskatning at fusjonen gjennomføres etter reglene i aksjeloven kapittel 14. Reglene i aksjeloven gjelder ikke for selskaper som er stiftet og registrert i utlandet. Selskaper som er registrert i utlandet vil derimot være underlagt selskapslovgivningen i den stat selskapet er stiftet og registrert. Dette utenlandske regelverket må da legges til grunn i forhold til selskapsskattelovens krav om at fusjonen må gjennomføres på lovlig måte.

Etter departementets vurdering innebærer likevel ikke dette at enhver fusjon som er lovlig i den stat selskapet er registrert faller inn under reglene i selskapsskatteloven kapittel 8. I forarbeidene, jf. Ot prp nr 71 (1995-96) s 64, er det forutsatt at utenlandske "selskaper som er skattepliktige til Norge etter skatteloven § 15 første ledd bokstav b fortsatt skal være likestilt med norskregistrerte selskaper mht å kunne foreta skattefrie fusjoner i medhold av de foreslåtte regler”. Dette må forstås slik at det kun er de fusjonsalternativer og –prinsipper som omfattes av aksjelovens kapittel 14 som kan gjennomføres uten beskatning. Dette innebærer eksempelvis at tilleggsvederlag ikke kan overstige 20 pst av det samlede vederlag ved fusjonen, jf. aksjeloven §§ 14-1 a og 14-10 tredje ledd. En kan si det slik at de norske materielle vilkår som følger av henvisningene fra selskapsskatteloven til aksjelovgivningen, må være oppfylt i tillegg til de formelle andre krav som den utenlandske selskapslovgivning setter."

Finansdepartementet legger her til grunn at de norske materielle vilkår som følger av aksjeloven må være oppfylt, i tillegg til de formelle og andre krav som den utenlandske selskapslovgivningen setter.

Under emnet ”Aksjeselskap mv. – allment” pkt. 1.4 ”Aksjeselskap og likestilt selskap skattepliktig som hjemmehørende i Norge, men stiftet i utlandet, selskapsrettslige regler” i Skatte-ABC side 60 fremgår:

Selskaper stiftet etter utenlandsk lovgivning er ikke underlagt norsk aksjelovgivning. Det innebærer blant annet at aksjelovens krav til aksjekapital, regler for utdeling av utbytte, revisor og opplysningsplikt til Foretaksregisteret ikke gjelder direkte for selskap stiftet i utlandet. I den grad skattereglene henviser til selskapsrettslige regler som vilkår for den skattemessige behandlingen, må de selskapsrettslige reglene i stiftelseslandet følges. I tillegg må det vurderes i hvilken grad norske selskapsrettslige regler kan ha materiell betydning for det skattemessige resultatet. For eksempel må fusjon eller fisjon gjennomføres på en av de måtene som er beskrevet i aksjelovens kap. 13 og 14 og som er godtatt skattemessig, se sktl. § 11-2 (1) og § 11-4 (1). Derimot kan det ikke kreves at fusjonen eller fisjonen må registreres i Foretaksregisteret. …”

2.3.2      Subsumsjon

Innsender har opplyst at Selskap A etter innflytting vil være hjemmehørende i Norge og skattepliktig hit etter skatteloven § 2-2 første ledd. Direktoratet har innledningsvis forutsatt at Selskapet A tilsvarer et norsk aksjeselskap, dvs. at det har alle sentrale kjennetegn for et aksjeselskap, herunder samme ansvarsform, og er underlagt utenlandsk aksjelovgivning.

Basert på innsenders opplysninger, og de forutsetningene som er tatt, står vi her overfor to aksjeselskap, dvs. to selskap av slik art at det kan gjennomføres en skattefri fusjon etter reglene i skatteloven kapittel 11.

Det legges til grunn som opplyst at fusjonen vil skje etter reglene i kapittel 13 i aksjeloven og allmennaksjeloven, samt tilsvarende selskapsrettslige regler i hjemlandet. I tillegg er det en absolutt forutsetning for skattefrihet at fusjonen følger reglene i skatteloven kapittel 11, herunder at den gjennomføres med skattemessig kontinuitet på alle nivåer.

Under den nevnte forutsetning har Skattedirektoratet kommet til at Selskap A som skattemessig hjemmehørende i Norge etter skatteloven § 2-2 første ledd bokstav e kan fusjonere med Morselskapet etter reglene i skatteloven §§ 11-1 flg., jf. allmennaksjeloven kap. 13.

2.4  Vil lånet fra Morselskapet til Selskap A falle bort uten skattevirkninger ved fusjon mellom Morselskapet og Selskap A, ved at fusjonen ikke anses som en realisasjon av fordringen?

Spørsmålet er om eventuelle skatteposisjoner knyttet til fordringen Morselskapet har på Selskap A på fusjonstidspunktet vil komme til beskatning/fradrag ved fusjonen.

Skattedirektoratet har i en tidligere bindende forhåndsuttalelse, BFU 27/13, konkludert med at en fordring morselskapet hadde på datterselskapet ikke kunne undergis gevinstbeskatning på morselskapets hånd ved fusjon mellom de to selskapene.

En viser her bl.a. til Benn Folkvord som i boka Skatt ved fusjon og fisjon s. 174 under pkt. 3.2.4.1 uttaler følgende:

"Det kan tenkes at man har fordringer mellom de fusjonerende selskapene. Fusjonen må som hovedregel medføre at fordringen bortfaller. Det kan reises spørsmål ved om det skal foretas et taps- eller gevinstoppgjør på fusjonstidspunktet.

Ved ordinære fordringer blir det vanligvis ikke aktuelt å foreta noe gevinst- eller tapsoppgjør. Gevinst- eller tapsoppgjør forutsetter normalt at fordringen er ervervet for et annet beløp enn pålydende, eller at den er knyttet til et annet lands valuta.

Ettersom kreditor og debitor blir samme person etter sammenslåingen, har man ikke vunnet fordel ved kapital, jf. sktl § 5-1, eller tap ved realisasjon, jf. sktl § 6-2. Man har dermed neppe hjemmel for verken skatteplikt eller fradragsrett. Dette innebærer at det oppstår skattemessige incitamenter og dermed et element av skattemessig diskontinuitet dersom de fusjonerende selskapene har fordringer med latent skatteplikt/fradragsrett mellom hverandre."

Skattedirektoratet har på denne bakgrunn kommet til fordringen som Morselskapet har på Selskap A vil bortfalle ved fusjonen mellom selskapene med den konsekvens at tap på fordringen ikke vil komme til fradrag og gevinst ikke vil komme til beskatning.

3     Konklusjon

Selskap A kan ved innflytting til norsk beskatningsområdet bruke valutakursen på immigrasjonstidspunktet ved beregning av selskapets omregningsdifferanse knyttet til fordringen og gjelden. Det er ikke tatt stilling til den skattemessige inntaksverdien på fordringen og gjelden.

Selskap A som skattemessig hjemmehørende i Norge etter skatteloven § 2-2 bokstav e, kan fusjonere med Morselskapet etter reglene i skatteloven §§ 11-1 flg., jf. allmennaksjeloven kap. 13, og forutsetningene som er tatt inn over.

Fordringen mellom Morselskapet og Selskap A bortfaller ved fusjonen mellom selskapene.