Det har kommet opp spørsmål om forståelsen av fristen i saker om frivillig retting, jf. skatteforvaltningsloven. § 14-4 bokstav d jf. § 12-6 annet ledd siste punktum. Det er Skattedirektoratets syn at det i utgangspunktet gjelder en generell tiårsfrist i disse sakene.

Standpunktet baserer seg på bestemmelsens ordlyd, som etter Skattedirektoratets syn gir uttrykk for at tiårsfristen gjelder uavhengig av om vilkårene for skjerpet tilleggsskatt er oppfylt eller ikke.

I forarbeidene (Prop. 38 L (2015-2016)), særlig punkt 18.8.3.3) forutsettes det at de som får innvilget frivillig retting normalt ville vært i posisjon for skjerpet tilleggsskatt dersom vilkårene for frivillig retting ikke hadde vært oppfylt. Denne forutsetningen gjør seg ikke like gjeldene i dag, da praksis viser at sakene om frivillig retting ikke nødvendigvis bare gjelder alvorlige tilfeller av skatteunndragelser. For eksempel er en betydelig andel av de som i dag ber om frivillig retting, skattepliktige som har flyttet til Norge, og ikke var klar over globalskatteplikten.

Skattedirektoratets syn er at endring utover fem år i saker om frivillig retting likevel bør forbeholdes de mer alvorlige tilfellene. Momentene i skatteforvaltningsloven § 12-1 annet ledd, både forhold hos den skattepliktige og sakens betydning, herunder beløpets størrelse, vil være viktige momenter i en slik vurdering. Der disse momentene ikke taler tungt for å endre mer enn fem år tilbake, bør en ved vurderingen av momentet «den tid som har gått», se hen til endringsfristene ellers og således redusere antall år som endres.