Vi viser til e-post av 10. august 2011 med klage over Skatt Xs korreksjon av kompensasjonsoppgave for 2. periode 2011 i vedtak av 8. juli 2011. Påklaget beløp utgjør kr 994 424,- og gjelder leveranser med fakturadato før 1. januar 2011.

Sakens bakgrunn

Statens vegvesen ved det lokale regionkontoret utfører administrative og praktiske oppgaver knyttet til investeringer, drift og vedlikehold av fylkesveiene. Det enkelte vegkontor får tidlig på året tildelt rammer fra fylkeskommunen for disse oppgaver basert på fylkestingets årsbudsjett-vedtak for fylkesveiene. Det fremgår av vegloven § 20 at fylkeskommunen skal bære utgiftene til fylkesveier.

 

Fylkeskommunen mottar etter det opplyste månedlige regnskapsrapporter over forbruket fra Vegdirektoratet. Dette avregnes mot a-kontobeløp som vegkontorene løpende rekvirerer. Terminene for å få refundert betalt merverdiavgift for fylkesveiene baserer seg på mottatte veiregnskap for to og to måneder (mva-terminene). Vegkontoret følger kontantprinsippet i sine regnskap, noe som innebærer at fakturaen blir bokført på betalingstidspunktet (som alltid er senere enn fakturadato).

 

Grunnlaget for angjeldende kompensasjonskrav er entreprenørers arbeid på fylkesveier som faktureres Statens veivesen. Det er i forvaltningspraksis lagt til grunn at entreprenørens faktura kan gi fylkeskommunen grunnlag for å fremme krav på kompensasjon av avgiften etter kompensasjonsloven selv om de er stilet til Statens vegvesen.

 

Skattekontorets vedtak er begrunnet med at fakturaene som er tatt med på 2. periode 2011 er foreldet siden de gjelder leveranser med fakturadato før 1. januar 2011. Etter kompensasjonsloven § 10 er foreldelsesfristen for fylkeskommuner sammenfallende med fristen for å sende oppgave for neste periode. Dvs. at eksempelvis leveranser i 5. periode 2010 må senest tas med på oppgaven for 1. periode 2011 for ikke å foreldes.

 

Skattekontoret har i oversendelsesbrev av 3. mai 2005 til Skattedirektoratet redegjort slik for anførslene i klagen og deres vurdering av klagen:

 

” Klagers anførsler

Klagers hovedanførsel er at fakturaer utstedt til Statens vegvesen ikke kan anses som fylkeskommunes fakturaer, og dermed være avgjørende for spørsmålet om fylkeskommunens krav på kompensasjon er foreldet. Fylkeskommunen har verken kontroll eller påvirkning på fakturahåndteringen hos andre virksomheter. Det vil være urimelig når de aktuelle fakturaer med fakturadato sist i 2010, som er stilet til og behandlet av vegkontoret, ikke har vært ”kjent for” fylkeskommunen før ca 10. april 2011 da regnskapsrapporten for mars med tilhørende fakturadokumentasjon ble mottatt. Det vises til at det ikke framgår av regelverket at det er fakturadato på underdokumentasjonen som er avgjørende.

 

Etter klagers oppfatning må det være datoen for den månedlige oversendte rapporten fra Statens vegvesen til fylkeskommunen, spesifisert på faktura og betalt merverdiavgift, som må anses som fylkeskommunens fakturadatogrunnlag. Det innebærer at foreldelse først starter å løpe når ”fakturaen er kjent for fylkeskommunen”.

 

Klager viser til at den aktuelle organisering av vedlikehold mv. av fylkesveiene er en organisering som følger av veiloven med forskrift og som gjelder for samtlige fylkeskommuner. Det vises også til at dette spørsmålet tolkes ulikt av de ulike fylkesrevisjoner, noe som uansett ikke anses som holdbart. Skattekontorets tolkning av regelverket innebærer at fylkeskommunen fortsatt risikerer å tape betydelige beløp.

 

Videre anføres at Skattedirektoratets brev av 31. august 2010 ikke kan anvendes i dette tilfellet da fakturaene ikke er stilet direkte til fylkeskommunen.

 

Anførslene til klager er nærmere utdypet i fylkeskommunens brev datert 22. juni 2011 samt e-post datert 6. juli 2011.

 

Skattekontorets syn på klagers anførsler

Spørsmålet i saken er hvorvidt det er datoen på de fakturaer underleverandørene utsteder til Statens vegvesen eller datoen på regnskapsrapportene fra vegkontoret til fylkeskommunen som er grunnlaget for vurderingen av om et kompensasjonskrav er foreldet.

 

Etter kompensasjonsloven § 6 fjerde ledd skal krav om kompensasjon medtas i oppgaven for den periode beløpet er registrert i regnskapssystemet etter regnskapsbestemmelsene som følger av lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner eller fylkeskommuner eller som følger av bokføringsloven eller i forskrift gitt i medhold av denne. For kommuner og fylkeskommuner er foreldelsesfristen sammenfallende med fristen for å sende inn oppgave for meste periode, jf. kompensasjonsloven § 10 annet ledd. Av lovens § 10 tredje ledd følger at foreldelsesfristen begynner å løpe den datoen kompensasjonsbeløpet er eller skulle ha vært registrert i regnskapssystemet etter bestemmelsene i § 6 fjerde ledd.

 

Av Merverdiavgiftshåndboken 7. utgave 2011 s. 897 følger at det er fakturatidspunktet som skal legges til grunn for periodiseringen av kompensasjonskrav. Det samme har Skattedirektoratet gitt utrykk for i sitt brev av 31. august 2011. Direktoratet uttaler vedrørende anordningsprinsippet i kommuneloven § 48 nr. 2 annet punktum at det er tidspunktet for mottaket av varen eller tjenesten som er avgjørende for når en utgift skal tas med i årsregnskapet. I kompensasjonsrettslig sammenheng er det likevel lagt til grunn at (det senere) fakturatidspunkt i praksis kan legges til grunn ved den terminvise periodisering av kompensasjonskrav. Dette samsvarer med merverdiavgiftslovgivningens tidfestingsprinsipp. Også fylkeskommunens revisor har lagt dette tidspunktet til grunn i begrunnelsen for sitt forbehold, jf. s. 2 i X fylkeskommunes brev av 16. juni 2011.  

 

Etter vegloven § 20 er det fylkeskommunen som skal bære utgiftene til planlegging, bygging og drift av fylkesveier. Statens vegvesen har ansvaret for å utføre arbeidet på fylkesveiene på vegne av fylkeskommunen. Når vegvesenet benytter underleverandører til dette arbeidet vil det være i fakturaen fra underleverandørene merverdiavgiften framgår, og som dermed angir hva fylkeskommunen kan kreve kompensert. Det er da levering av de kompensasjonsberettigede ytelsene finner sted. Den avregning som senere skjer mellom vegkontoret og fylkeskommunen har sin bakgrunn i den valgte organisering av driften av fylkesveiene, der fylkeskommunen skal bære utgiftene mens vegkontoret har ansvaret for utførelsen av arbeidet. At organiseringen følger av veiloven, og ikke er valgt av X fylkeskommune selv, har ikke avgjørende betydning.

 

Etter skattekontorets vurdering kan ikke den månedlige regnskapsrapporten anses som fylkeskommunens faktura og dermed være grunnlag for vurderingen av om kompensasjonskravet er foreldet. At vegkontoret bruker lang tid på fakturabehandlingen, er et forhold mellom vegkontoret og fylkeskommunen. Etter det som er opplyst i ovennevnte brev er det utarbeidet nye rutiner som bl.a. har som formål å sikre tilfredsstillende dokumentasjon av kompensasjonskrav. Dersom tidspunktet for når vegkontoret tar en faktura med i sin rapport legges til grunn, vil utgifter pådratt langt tilbake i tid kunne være gjenstand for kompensasjon.

 

Skattekontret er imidlertid enig med klager i at det er uheldig at regelverket praktiseres ulikt. Dette er imidlertid et forhold som Skattedirektoratet må avklare nærmere.

 

I e-posten av 6. juli 2011 bes skattekontoret redegjøre for hvordan tapte kompensasjonskrav kan erstattes dersom direktoratet skulle komme til en annen konkusjon. Det krav som denne saken omhandler ble fremmet i kompensasjonsoppgaven for 2. termin 2011. En ev. omgjøring vil innebære at kompensasjonskravet likevel kan innrømmes. Krav for tidligere terminer må vurderes i henhold til foreldelsesreglene.

 

Skattedirektoratet skal bemerke

 

Skattedirektoratet slutter seg til skattekontorets vurdering av klagen.

 

Faktura fra entreprenør til Statens vegvesen er antatt å kunne gi legitimasjon for fylkeskommunens kompensasjonskrav dersom leveransene kan anses som fylkeskommunens anskaffelser. En betingelse for dette er at revisor kan bekrefte at fakturaene gjelder fylkeskommunens kompensasjonsberettigede virksomhet. I dette ligger en forutsetning om at fakturaene i fylkesveiregnskapet må kunne spores tilbake til det relevante grunnlagsmateriale for anbudet.

 

Så lenge det legges til grunn at leveranser på denne måten kan anses som fylkeskommunens anskaffelse, må det, som for fylkeskommunen ellers, være fakturatidspunktet som gir utgangspunktet for fristberegningen etter kompensasjonsloven § 10. Dvs. at fakturaer datert i sjette periode 2010 eller tidligere, ikke kan tas med på kompensasjonsoppgaven for 2. periode 2011.

 

Således er det uten betydning om fakturaene som er grunnlaget for kompensasjonskravet fra fylkeskommunen, ikke er oversendt tidligere pga. de interne rutinene med Statens vegvesen. Det er et forhold utelukkende mellom fylkeskommunen og Statens vegvesen. Kompensasjonsloven gir ikke avgiftsmyndighetene hjemmel til å forlenge foreldelsesfristen ut over hva som følger av kompensasjonsloven. Skattedirektoratet har imidlertid i et eget brev til Finansdepartementet av 20. juni 2012 orientert departementet om problemstillingen, herunder at vegkontorene posterer fakturaene først når de er betalt.

 

Når det gjelder opplysningene som Skatt X har mottatt 22. juni 2011 om at en rekke skattekontor praktiserer foreldelsesreglene slik at foreldelsesfristen først starter å løpe når fakturaen er kjent for fylkeskommunen, er dette noe vi vil ta opp med de enkelte regioner.

 

Klagen er etter dette avslått.