Vi viser til brev fra X fylkesskattekontor datert 29. mars 2007. Fylkesskattekontoret viser til kompensasjonsloven § 2 bokstav c som avgrenses til lovpålagte oppgaver. Henvendelsen gjelder hvorvidt det likevel er etablert en viss praksis for å yte kompensasjon for tiltak hjemlet i andre bestemmelser enn § 4-2 i sosialtjenesteloven, eller om oppgaver som ivaretas på mer frivillig basis, og hvor det ikke er tale om noe egentlig rettskrav fra brukernes side, fremdeles skal holdes utenfor kompensasjonsloven.   Bakgrunnen for henvendelsen fra X fylkesskattekontor til Skattedirektoratet er en forespørsel fra A av 1. mars 2007 der det bes om en redegjørelse for om to typer døgnovernatting er berettiget til kompensasjon. Fra fylkesskattkontorets brev av 29. mars 2007 hitsettes følgende om As to tilbud:

”1) Husvære for nødovernatting.

2) Døgntilbud til vanskeligstilte rusmisbrukere.

Organisasjonen har avtale med Y kommune, der det fremgår at tilbudet om nødovernatting (1) skal være et nattilbud for 5 personer som trenger midlertidig husvære, jf sosialtjenesteloven § 4-5. Tiltaket er stengt på dagtid. Brukerne mottar kveldsmat og frokost. Sosialtjenesteloven § 4-5 om midlertidig husvære bestemmer at sosialtjenesten er forpliktet til å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer seg selv.

Døgntilbudet (2) skal være et tilbud til 5 vanskeligstilte rusmisbrukere, jf sosialtjenesteloven § 3-4. Boforholdet er basert på vanlig leieavtale mellom Y kommune og den enkelte beboer. As tjenester i boenheten skal iht avtalen inkludere veiledning og hjelp med praktiske gjøremål i forhold til måltider, rengjøring og personlig stell. Det skal være personale tilgjengelig døgnet rundt som beboeren kan kontakte ved behov. Det er forutsatt at eieren samarbeider med kommunens øvrige hjelpeapparat og at det utarbeides rutiner for dette. Når det gjelder boenheten som skal være et døgntilbud til vanskeligstilte rusmisbrukere er det vist til sosialtjenesteloven § 3-4, der det heter at sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker.”

Skattedirektoratet skal bemerke:

Innledningsvis vil vi presisere at det er fylkesskattekontoret som tar stilling til konkrete henvendelser fra næringsdrivende og kompensasjonsberettigede. Det følgende fra Skattedirektoratets side er ment som en generell og veiledende fortolkningsuttalelse.

Etter lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. § 2 c omfatter kompensasjonsordningen ”private eller ideelle virksomheter, som produserer helsetjenester, undervisningstjenester eller sosiale tjenester som kommunen eller fylkeskommunen er pålagt å utføre ved lov”.

Finansdepartementet har 2. mars 2004 gitt en fortolkningsuttalelse om kompensasjonsordningen, her det bl.a fremgår følgende:

”I Ot.prp. nr. 1 (2003–2004) kapittel 20.8.2.2 (Private og ideelle virksomheter) og kapittel 20.10 (Merknader til de enkelte bestemmelser i lovutkastet) er det gitt nærmere merknader til kompensasjonsloven § 2 bokstav c og kravet om lovpålagte oppgaver. Kompensasjonsloven § 2 bokstav c avgrenser som nevnt omhandlede tjenester til lovpålagte oppgaver. Med lovpålagte oppgaver menes ytelser som den enkelte har et rettskrav på å motta fra kommunen eller fylkeskommunen. Slike oppgaver som enhver har rettskrav på å motta vil stå i motsetning til oppgaver som utføres på frivillig basis. Lovpålagte oppgaver vil også være forskjellig fra oppgaver som kun pålegger kommunen ansvaret for å «sørge for» at en tjeneste finnes i en viss utstrekning. I slike tilfeller er det gjerne ikke konkretisert hvilke ytelser det er tale om”.

Med ”lovpålagte oppgaver” menes etter dette ytelser som den enkelte har et rettskrav på å motta. Hvor loven kun pålegger kommunen eller fylkeskommunen å « sørge for » at en tjeneste finnes i en viss utstrekning, uten i særlig grad konkretisere hva ytelsen skal gå ut på, vil man derfor være utenfor begrepet. Etter Skattedirektoratets syn er det ikke etablert en praksis for å yte kompensasjon utover lovpålagte oppgaver.

Ad tilbudet om husvære for nødovernatting: Sosialtjenesteloven § 4-5 om midlertidig husvære lyder som følger: ”Sosialtjenesten er forpliktet til å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer det selv. ” Etter bestemmelsens ordlyd har kommunen en reaksjonsplikt til å finne et midlertidig overnattingstilbud. Bestemmelsen pålegger imidlertid ikke kommunen å ha noe stående tilbud; kommunen har kun en reaksjonsplikt til å finne midlertidig husvære. På denne bakgrunn anser Skattedirektoratet at det ovenfor beskrevne ”Husvære for nødovernatting”, som er som er hjemlet i lov om sosiale tjenester § 4- 5, ikke er et tilbud som berettiger kompensasjon etter kompensasjonsloven § 2 bokstav c.

Ad døgntilbudet til vanskeligstilte rusmisbrukere: Sosialtjenesteloven § 3-4 om boliger til vanskeligstilte lyder som følger: ”Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker.”

Denne bestemmelsen gir ikke den enkelte en individuell rett til tilpasset bolig, men pålegger kommunen å bistå så langt det er behov. På denne bakgrunn anser Skattedirektoratet at det ovenfor beskrevne ”Døgntilbud til vanskeligstilte rusmisbrukere” som er hjemlet i sosialtjenesteloven § 3-4 ikke er kompensasjonsberettiget etter kompensasjonsloven § 2 bokstav c.