Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.

Prinsipputtalelse

Kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c - dokumentasjon av krav

  • Publisert:
  • Avgitt 20.01.2011

Skattedirektoratets brev 20. januar 2011.

Vi viser til brev av 1. juni 2010, hvor De på vegne av Gård Z påklager Skatt x sitt vedtak av 28. mai 2010. Vi viser også til Deres brev av 20. desember 2010 hvor det bl.a presiseres at det påklagede kompensasjonsbeløpet er knyttet til to oppgaver, termin 6/2008 og termin 6/2009 med hhv. kr 780.776 og 171.094. Til sammen kr 951.870. 

Skattedirektoratet har ikke funnet grunnlag for å innvilge kompensasjonskravet. Nedenfor følger vår begrunnelse for vedtaket.

Sakens bakgrunn

Gård Z er registrert i Brønnøysundregistrene for oppstalling av hester, rideundervisning, aktivitetstilbud for barn og unge, gårdsturisme samt produksjon av tørrhøy, grønnsaker og urter. Virksomheten ble forhåndsregistrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 1. termin 2007. På bakgrunn av en avgrenset kontroll for 6. termin 2008 ble det avdekket at den avgiftspliktige omsetning var ubetydelig, under 5% og fradragsført avgift for 2007 og 2008, kr 1.041.814 ble tilbakeført i vedtak av 15. juni 2009. Klagenemnda for merverdiavgift stadfestet enstemmig vedtaket i avgjørelse av 19. oktober 2009 (kl. nr. 6525).  

Etter Klagenemndas stadfesting ble kompensasjonsoppgave for 2008 og 2009 attestert i Altinn hhv. 8. februar 2010 og 8. mars 2010. Det ble krevd at kompensasjonskravet ble motregnet i etterberegnet inngående merverdiavgift.

Skattekontoret ba etter dette om en redegjørelse for kompensasjonsoppgavene og det ble utvekslet en rekke e-poster mellom Skattekontoret og NN. Fra NAV X er det vedlagt følgende bekreftelse datert 5. februar 2010, sitat:

”BEKREFTELSE PÅ LOVPÅLAGT TJENESTE

Gård Z driver et rehabilitering og arbeidstreningstilbud gjennom ”Vilje viser vei” for personer med psykiske lidelser. Tilbudet er pålagt gjennom NAV. Pasientene er henvist gjennom fastlege og kommunal psykiatritjeneste og brukerne får et individuelt tilpasset opplegg som kan vare i inntil fire år. Gård Z har også brukere på varig tilrettelagt arbeid.

Tilbudet omfattes av kommunehelsetjenesteloven § 1.3 som blant annet omfatter medisinsk habilitering og rehabilitering.”

Vedlagt bekreftelsen fulgte kopi av en e-post av 4. februar 2010 mellom NAV og fylkesmannen i X hvor det var utdrag fra kommunehelsetjenesteloven § 1-3 og sosialtjenesteloven § 4-1. I e-posten var deler av § 1-3 første ledd nr. 1 (”Fremme helse og forebygge sykdom, skade eller lyte”) og hele nr. 3 ( ”Medisinsk habilitering og rehabilitering”) uthevet i fet skrift. Tilsvarende var § 4-1 annet ledd uthevet med fet skrift (Organisasjon, institusjon, selskap eller lignende som vil drive privat helsevirksomhet på områder som omfattes av § 1-3 i loven her, må ha avtale med kommunen om dette, dersom utgifter skal godtgjøres av kommunen, jfr. første ledd.).

Videre ble det vedlagt følgende bekreftelse fra NAV X datert 6. mai 2010, sitat:

”BEKREFTELSE PÅ GRØNN OMSORG

Det bekreftes herved at Gård Z  har tiltaksplasser fra Nav X. Nav X er statlig og kommunalt eid. ”Grønn omsorg” er et prosjekt gjennom Fylkesmannen i X  og gården driver ”Vilje viser vei” som er et prosjekt i ”Grønn omsorg”. Tiltaket ”Vilje viser vei” drives av Nav X.

Gård X  er et gårdsbruk med hestesenter hvor man utfører oppgaver knyttet til vanlig gårdsdrift.”

Vedlagt bekreftelsen fulgte det vi antar er en avtale mellom NAV X og P AS om gjennomføring av arbeidsmarkedstiltakene -Arbeid med bistand (AB) -Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) -Varig tilrettelagt arbeid (VTA) 

I avtalens punkt 1 Formål og hensikt- fremgår at dette er en avtale om gjennomføring av arbeidsmarkedstiltak i henhold til forskrift om arbeidsmarkedstiltak av 20.12.2001 nr. 1544.

Skattekontoret avslo i vedtak av 28. mai 2010 kompensasjonskravene. I vedtaket ble det vist til at NAV opptrer som kontraktsmotpart i egenskap av arbeids- og velferdsetat. Skattekontoret viste til at arbeids- og velferdsetaten er en statlig etat og ikke en fylkeskommunal eller kommunal etat, og at tjenestene derfor falt utenfor kompensasjonslovens virkeområde, jf. kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c.

Klagen

I klagen vises det til redegjørelse fra NAV, hvor NAV oppgir å opptre på vegne av kommunen-/fylkeskommunen.

Fra NAV X sin uttalelse i brev av 31. mai 2010 hitsettes:

”PRESISERING AV EIERFORHOLD I NAV

………..

”I brevet fra Skatteetaten er det henvist til at det fremgår av innholdet i fremlagte avtale at NAV opptrer som kontraktspart i egenskap av arbeids og velferdsetaten. Etter at alle Nav kontor i Norge ble etablert er det slik at eierskapet i Nav kontorene deles mellom stat og kommune (50-50). Alle de 44 arbeidsmarkedstiltakene nav kontorene har drives av staten, men disponeres av brukere fra både stat og kommune. Det levner ingen tvil at arbeids og velferdsetaten er en statlig etat, men det er helt feil og si at Nav ikke opptrer på vegne av kommune eller fylkes kommune. Nav har både statlige og kommunalt ansatte og skille linjene som gjelder stat, kommune og fylkeskommune hviskes helt bort i det øyeblikket man etablerer nav kontor. Nav X  ble etablert 30.04.08.

………. Etter at nav ble etablert er det slik at arbeidskontor, trygdekontor og sosialkontor nå er ett kontor.

Det presiseres også at brukerne av tiltaket ved Gård X  er både brukere av det stalige virkemidler og sosialhjelpsmottakere, som man kan i høyeste grad si at Nav X  opptrer på vegne av både stat, kommune og fylkeskommune.”

Skattekontorets vurdering av klagen

”Saken gjelder spørsmål om kompensasjonsberettigelse for årene 2008 og 2009. Skattekontoret har fått fremlagt ”Avtale mellom NAV X  og P  AS om gjennomføring av Arbeidsmarkedstiltakene” for årene 2007, 2008, 2009 og 2010.

Nærmere om regelverket Merverdiavgiften er en generell forbruksavgift på omsetning av varer og tjenester. Avgiftssystemet er innrettet slik at avgiftspliktige virksomheter oppkrever merverdiavgift av salg til forbrukerne, men får til gjengjeld fradrag for inngående merverdiavgift som betales på anskaffelser til virksomheten. Forbrukere er ikke avgiftspliktige og har dermed heller ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift. Ved omsetning i siste ledd til en forbruker vil merverdiavgiften dermed bli belastet fullt ut. Dette gjelder også for kommuners anskaffelser av varer og tjenester. En kommune vil dermed stå overfor et valg mellom å produsere avgiftspliktige tjenester med egne ansatte (uten avgift) eller å kjøpe tjenestene fra private næringsdrivende (med avgift). For å nøytralisere den oppfordring til egenregi som merverdiavgiftsregelverket kan føre til for kommunesektoren, ble det innført en generell merverdiavgiftskompensasjonsordning for kommuner, fylkeskommuner mv. 1. januar 2004.

Som det framgår er formålet med den generelle kompensasjonsordningen å nøytralisere merverdiavgiften slik at den i minst mulig grad påvirker kommunenes valg mellom å produsere tjenestene selv eller å kjøpe tjenestene fra private. Det vil si at formålet ikke er å være en støtteordning for kommunesektoren. Ordningen er finansiert av kommunene selv ved at de er trukket i de statlige overføringene tilsvarende omfanget av ordningen. Også for andre kompensasjonsberettigede skjer finansieringen gjennom reduksjon i tildelte skjønnsmidler eller i reduserte tilskudd fra staten. Ordningen er dermed provenynøytral for staten. Den generelle kompensasjonsordningen gjelder i første rekke kommunesektoren. For å motvirke konkurransevridninger som kompensasjonsordningen kan medføre er også enkelte private aktører omfattet av ordningen. Dette gjelder private og ideelle virksomheter som produserer helsetjenester, undervisningstjenester eller sosiale tjenester som kommunen eller fylkeskommunen er pålagt ved lov å utføre.

Den aktuelle bestemmelsen i kompensasjonsloven for de private aktørene er § 2 første ledd bokstav c, som lyder slik:

”Denne loven gjelder (…) private eller ideelle virksomheter som produserer helsetjenester, undervisningstjenester eller sosiale tjenester som kommunen eller fylkeskommunen er pålagt å utføre ved lov.”

Om begrepet ”lovpålagte oppgaver” heter det følgende i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) punkt 20.8.2.2 (side 149 nederst første og øverst andre spalte):

”Med lovpålagte oppgaver menes ytelser som den enkelte har et rettskrav på å motta. Lovpålagte oppgaver vil dermed stå i motsetning til oppgaver som utføres på frivillig basis. Lovpålagte oppgaver vil også være forskjellig fra oppgaver som kun pålegger kommunen eller fylkeskommunen ansvaret for å « sørge for » at en ytelse eller tjeneste finnes i en viss utstrekning. I slike tilfeller er det gjerne ikke i særlig grad konkretisert hvilke ytelser det er tale om.”

Kompensasjonsordningen er dermed ingen generell ordning for private som produserer den type tjenester som nevnt i kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c tilsvarende det som gjelder for kommunesektoren.

Private aktører som omsetter tjenester til staten, vil følgelig ikke være omfattet av kompensasjonsordningen. Private aktører omfattes bare av ordningen dersom den sosiale tjenesten er lovpålagt for kommunen eller fylkeskommunen. Når statlige virksomheter ikke omfattes av kompensasjonsordningen, vil private aktører som omsetter tjenester etter avtale med staten heller ikke være omfattet.

Arbeidsmarkedsloven § 2 første ledd bestemmer at ”arbeids- og velferdsetaten skal (…) yte tjenester etter denne loven” til alle personer med lovlig opphold i riket og til alle som driver lovlig virksomhet i Norge.

Noen av de tjenester arbeids- og velferdsetaten skal yte etter loven er arbeidsmarkedstiltak, jf. arbeidsmarkedsloven § 12 første ledd. Nærmere regler om arbeidsmarkedstiltakene er gitt i forskrift om arbeidsrettede tiltak mv., jf. arbeidsmarkedsloven § 12 andre ledd.

Etter forskriften er arbeidsmarkedstiltakene blant annet: - Arbeidspraksis i skjermet virksomhet, jf. forskriften kap. 4. - Arbeid med bistand, jf. forskriften kap. 9. - Varig tilrettelagt arbeid, jf. forskriften kap. 11.

Fremlagt ”Avtale mellom NAV X  og P  AS om gjennomføring av Arbeidsmarkedstiltakene” datert 5. februar 2010 gjelder produksjon av tjenester som nevnt i ovenstående.

Som allerede redegjort for så er tjenestene for arbeids- og velferdsetaten pålagt å utføre ved lov (statlig). Motsetningsvis er kommunen eller fylkeskommunen ikke ved lov pålagt å utføre disse tjenestene (kommunalt/ fylkeskommunalt).

Heller ikke kompensasjonslovens formål kan tas til inntekt for klager sitt syn. Det kan ikke sees å foreligge konkurransevridningseffekter som loven skal motvirke når driftsansvar er lagt til staten.

Skattekontoret opprettholder derfor begrunnelsen og vedtaket av 28. mai 2010 hvor det uttales at:

”oppgavene avtalen gjelder tilkommer arbeids- og velferdsetaten (…) og tjenestene faller derfor utenfor virkeområde til kompensasjonsloven, jf. kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c”

Når det gjelder klagers anførsler om eierforholdet til NAVs lokale kontor bemerker skattekontoret at dette er fullt ut irrelevant for tolkningen av kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c.

Klagers merknader til Skattekontorets vurdering

Det opplyses at det ikke er trukket noen slutninger om hvorvidt det foreligger rett til kompensasjon i forbindelse med utarbeidelse av klagen, men at man har forholdt seg til NAV X sine brev hvor NAV X som faginstans gir uttrykk for hva som er offentlig pålagte oppgaver.

Det opplyses videre at en slutning om at det foreligger rett til kompensasjon for inngående merverdiavgift bygger på informasjon fra en fagperson i Skatt X. Videre vises det til fremlagte avtaler for arbeidsmarkedstiltak.

Skattekontorets syn på klagers merknader

”Skattekontoret bemerker at det ikke er av interesse for saken hva som er ”offentlig pålagte oppgaver”. Det er ikke bestridt fra skattekontoret at produksjon av arbeidsmarkedstiltak er offentlig pålagte oppgaver. Avgjørende for retten til kompensasjon er hvorvidt arbeidsmarkedstiltak er pålagt ved lov å utføre av kommune eller fylkeskommune. Det bestrides av skattekontoret at arbeidsmarkedstiltak er pålagt ved lov å utføre av kommune eller fylkeskommune, jf. ovenfor.

NN har ikke opplyst om hvem i Skatt X  som har formidlet informasjon om at det forelå kompensasjonsberettigelse for de deklarerte kompensasjonsoppgavene. Tvert i mot har Skatt X  i brev av 10. desember 2009 gitt klar, utvetydig og skriftlig informasjon om at spørsmålet om kompensasjonsberettigelse var uavklart, hvorfra hitsettes:

Vår vurdering Ad. 1 Etter momskompensasjonsloven § 2, jfr. § 3, kan private eller ideelle virksomheter som produserer helsetjenester, undervisningstjenester eller sosiale tjenester, som kommunen eller fylkeskommunen er pålagt å utføre med lov, kreve kompensasjon av merverdiavgift i henhold til momskompensasjonsloven. Det er ikke tilstrekkelig at oppgavene ”anses lovpålagt av offentlig myndighet” slik du nevner. Kommunen eller fylkeskommunen (ikke staten) må være pålagt å utføre tjenestene i henhold til lov.

I det følgende forutsetter vi at de tjenestene virksomheten utføres faller inn under nevnte beskrivelse. Vi presiserer at vi ikke har tatt stilling til dette.” (vår utheving)   Ovenstående informasjon var altså formidlet NN  i god tid forut for kompensasjonsoppgavene ble deklarert avNN . Skattekontoret mener det derfor er positivt uriktig når NN  hevder at Skatt X forut for deklarasjon har gitt uttrykk for at det foreligger kompensasjonsberettigelse. I denne forbindelse nevnes at NN  også ved etterberegning av inngående avgift – jf. vedlegg 1 og 2 – hevdet at skattekontoret forut for deklarasjon av omsetningsoppgavene hadde ’gått god for’ NNs syn på berettigelsen av oppgaven. Denne påstanden kunne ikke dokumenteres for noen del av NN. ”

Skattedirektoratet fikk oversendt saken til klagebehandling 15. juni 2010. I forbindelse med klagebehandlingen ble det oversendt uttalelse fra helse- og sosialsjefen i X kommune datert 30. august 2010. Fra uttalelsen siteres:

”X  kommune har samarbeidet med Gård Z siden bedriften startet i 2006. X  kommune kjøper tjenester direkte av Gård Z (barnevern og ungdomsarbeid) og gjennom NAV. Vilje viser vei er et NAV-prosjekt som innebærer at Gård Z yter tjenester som er lovpålagt i henhold til kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. Samarbeidet mellom NAV, X  kommune og Gård Z  er svært godt og tilbudet er variert, dynamisk og tilpasset den enkelte bruker. Det betyr at tjenestene som ytes ikke er konstante men i kontinuerlig endring, noe som er i tråd med både kommunale og statlige målsettinger.

Samarbeidet mellom NAV, X  kommune og Gård Z  har utviklets i tråd med økt kompetanse og erfaring. Våren 2010 vedtok formannskapet å søke midler for å gjøre Gård Z  til en integrert del av kommunens tjenestetilbud. Søknaden ble dessverre ikke innvilget men målsettingen ligger fast.”

Skattedirektoratet fant det imidlertid formålstjenelig å bl.a gi en utdypende informasjon av regelverket, og hva som var relevant dokumentasjon, jf. vårt brev av 12. november 2010.

Klager har i brev av 20. desember 2010 opplyst at saken er bygget opp med utgangspunkt i opplysninger mottatt fra institusjoner som man anser som faginstanser i saken, herunder X kommune, NAV og Fylkeslegen i X. Videre ble det bl.a vedlagt brev fra X kommune v/ordføreren av 8. desember 2010 og fra rådmannen 16. desember 2012.

Ordføreren opplyser at Gård Z er en av tjenesteleverandørene i det nasjonale Vilje viser vei prosjektet, som er en nasjonal satsning på tiltak for mennesker med psykisk lidelser. Bestilleren er tiltaksarrangøren P, hvor NAV X har kjøpt tiltaksplasser. Ordføreren fremhever at prosjektet skal ha fokus på integrasjon mellom behandling og arbeid/aktivitet, noe som er mye av behandlingen i psykisk helsevern. I brevet fremheves også at skillet mellom kommunal virksomhet, og de tiltakene som gis av NAV er fiktivt og speiler ikke virkeligheten. Ordføreren opplyser at Gård Z gir, under veiledning og i tett samarbeid med NAV, tjenester som er lovpålagte både etter sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven.

Rådmannen opplyser i sitt brev at de tjenester som pasienter mottar gjennom Gård Z, er gjennom et svært nært samarbeid mellom den kommunale helsetjenesten, den kommunale psykiatritjenesten, barneverntjenesten og NAV som representerer både stat og kommune og tiltaksarrangør. Det opplyses også at individuelle planer for enkeltpasienter er taushetsbelagt dokumentasjon, og at den ikke er ment som innsyn til flere enn dem som samarbeider om den aktuelle pasient. Rådmannen opplyser at enkeltvedtak på kommunale tjenester ikke foreligger per dags dato. Innenfor psykiatritjenesten opplyses det å ikke være fattet enkeltvedtak før i 2009. Videre at det ikke fattes enkeltvedtak innenfor legetjenesten , helsetjenesten og NAV.

Som erstatning for manglende kommunale vedtak, gis det i stedet en beskrivelse av to pasientløp, hvor den kommunale tjenesteproduksjon er sentral gjennom pasientløpet.

I første eksempel vises det til en person som går i regelmessig samtaler med fastlegen. Fastlegen  mener at pasienten har unnvikende personlighetsforstyrrelser. Fastlegen overtaler han til å søke om rehabiliteringspenger sommeren 2009. Høsten 2010 begynte brukeren på Gård Z gjennom NAV. Søknaden ble gjort gjennom fastlegen. Arbeidet på gården har gitt fastlegen og pasienten anledning til å arbeide aktivt med endringsprosesser og refleksjonsarbeid.

I det andre eksempelet vises det til en person som har hatt problemer med å finne seg til rette i arbeidslivet siden ungdomsskolen, og derfor levd på sosial stønad og rehabiliteringspenger. Personen har hatt langvarig kontakt med psykiatritjenesten og vært til behandling hos spesialisthelsetjenesten uten at det har ført til noen endring. Psykiateren har stilt diagnosen sosial angst og anbefalt uføretrygd. Personen begynte på Gård Z våren 2007. Etter hvert har personens lidelser blitt vesentlig redusert. Personen går til regelmessige samtaler hos daglig leder v/Gård Z der de reflekterer over hennes situasjon og hvordan den kan endres. Daglig leder veiledes av psykiatrisk sykepeleier i kommunen.

Skattedirektoratet skal bemerke   

Etter kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c gjelder loven for private eller ideelle virksomheter som produserer helsetjenester, undervisningstjenester eller sosiale tjenester som kommunen eller fylkeskommunen er pålagt å utføre ved lov.

Lovtekstens henvisning til at det må være tjenester som kommune eller fylkeskommune er pålagt å utføre innebærer at produksjon av tjenester som ligger under statlig ansvarsområde faller utenfor. Dette henger sammen med hele begrunnelsen for kompensasjonsordningen, som nettopp skal gjøre kommunens valg mellom å produsere tjenesten selv eller kjøpe den inn fra private nøytral ved at merverdiavgiftensbelastningen mellom det ene eller andre valg for kommuner og fylkeskommuner ikke skal spille noen rolle. En anførel om at Gård Z utfører offentlige pålagte oppgaver er således ikke relevant alene. 

Med lovpålagte oppgaver menes ifølge forarbeidene til loven, jf Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) ytelser den enkelte har rettskrav på å motta. Det er m.a.o ikke tilstrekkelig for å omfattes av kompensasjonsordningen det alene at man omsetter helse,- undervisnings,- eller sosialtjenester etter avtale med kommunen. Derfor må man se på etter hvilken lovhjemmel tjenesten ytes, og om den aktuelle bestemmelsen er en ”rettskravsbestemmelse” for mottaker eller bare en plikt- eller kan bestemmelse for kommunen.

Aktuelle helse- og sosiale tjenester som den enkelte har rettskrav på overfor kommunene er tjenester som er hjemlet i sosialtjenesteloven § 4-3, jf. § 4-2 eller tjenester etter kommunehelsetjenesteloven § 2-1, jf § 1-3. Hvorvidt den enkelte har rettskrav på slike ytelser og hvilken type tjeneste den enkelte bruker skal innvilges i medhold av disse bestemmelser, er det opp til den aktuelle myndighet i kommunen å avgjøre. Det er altså det konkrete tildelingsvedtaket fra kommunen og innholdet i dette som kan legitimere en kompensasjonsrett for den private tjenesteprodusent.

Virksomheter som har fremmet krav på kompensasjon skal iht. kompensasjonsloven § 12 innrette regnskapsføringen slik at det til enhver tid kan kontrolleres at kompensasjonskravet er i samsvar med reglene i loven. 

Det er i klagen ikke fremlagt noen vedtak som kan dokumentere kompensasjonsrett for Gård Z. Det er imidlertid vist til uttalelser fra NAV X, ordføreren og rådmannen. Forut for skattekontorets vedtak er det også vist til uttalelse fra NAV X, e-post fra fylkesmannen og uttalelse fra helse- og sosialsjefen i X kommune.

NAV X opplyser i sitt brev av 31. mai 2010 at skillelinjene mellom stat, kommune og fylkeskommune viskes bort i det øyeblikk man etablerer NAV-kontor. Skattedirektoratet antar at denne uttalelsen først og fremst gjelder fra et brukerperspektiv. NAV-reformen innebar at det statlige ansvar i velferdsforvaltningen, som tidligere var fordelt på Aetat og trygdeetaten, ble samlet i èn ny etat: Arbeids- og velferdsetaten. Kommunene skulle fortsatt beholde sitt ansvar for oppgaver etter sosialtjenesteloven, se Ot.prp. nr. 47 (2005-2006) pkt. 1.1. En annen sak er det at reformen skulle innebære at den statlige- og kommunale velferdsforvaltningen skulle etableres i felles lokale kontorer for mer effektivt og brukervennlig samarbeid. NAV-reformen innebar i den sammenheng at avtaler om felles lokalisering mellom stat og kommune kan inneholde bestemmelser om at statsetaten og kommunen kan utføre oppgaver på hverandres myndighets- område, jf. proposisjonens pkt. 1.2.

Med bakgrunn i dette ble det med hjemmel i arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14 første og annet ledd gitt forskrift om rammer for delegering mellom stat og kommune om oppgaveutførelsen i de felles lokale kontorene i arbeids- og velferdsforvaltningen. Av forskriften  § 1 er stat og kommune i avtale gitt anledning til å utøve myndighet på hverandres område. Det er imidlertid presisert i bestemmelsen at ved overføring av myndighet må det legges vekt på at gjeldende ansvarsdeling mellom stat og kommune skal opprettholdes uavhengig av hvem som utfører oppgaven.

Det at NAV i prinsippet kan treffe vedtak også på kommunalt ansvarsområde, er derfor på ingen måte tilstrekkelig for å fastslå at vedtaket gjelder en lovpålagt oppgave for kommunen. Hvilken lovbestemmelse vedtak er truffet med hjemmel i, vil avklare det. NAV treffer eksempelvis vedtak etter arbeidsmarkedsloven kap. 5, folketrygdloven § 10-7 (stønad til opplæringstiltak) eller vedtak om attføringspenger under forutsetning av at det gjennomføres hensiktsmessige attføringstiltak, jf. § 11-7. En viktig realitet bak dette er at det også er staten som har ansvaret for å finansiere tiltak som er hjemlet i arbeidsmarkedsloven eller folketrygdloven. For vedtak som treffes av kommunens helse- og sosialtjeneste, er det derimot kommunene som har finansieringsansvaret for, se kommunehelsetjenesteloven § 5-1 første ledd og sosialtjenesteloven § 11-1 første ledd. Dette gjelder også der NAV treffer vedtak under kommunens myndighetsområde.

Tiltak som finansieres av staten i medhold av arbeidsmarkedsloven eller folketrygdloven er derfor ikke oppgaver som er pålagt kommunene ved lov, jf. kriteriet i kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c. I kompensasjonssammenheng er det derfor avgjørende hvilke vedtak Gård X får sin betaling ut fra, siden det er vedtakene som dokumenterer om det er ytet kommunal lovpålagt velferdsproduksjon eller statlig velferdsproduksjon. Videre er vedtakene viktig siden det ikke er alle kommunale oppgaver som er kompensasjonsberettiget, jf. ovenfor om skillet mellom oppgaver kommune har plikt til å utføre, og ytelser den enkelte har et rettskrav på å motta.

Fylkesmannens henvisning til kommunehelsetjenesteloven § 1-3 første ledd og § 4-1 sier intet om Gård Z rent faktisk har en avtale med kommunen om relevant tjenesteproduksjon i kompensasjonsrettslig sammenheng, og om det er kommunen som faktureres av Gård Z. NAV X sin bekreftelse i brev av 5. februar 2010 på at det utføres lovpålagte tjenester etter kommunehelsetjenesteloven § 1-3 ut fra fylkesmannens utdrag fra kommunehelsetjenesteloven i e-post av 4. februar 2010 til NAV X kan derfor ikke tjene som grunnlag for dokumentasjon av kompensasjonskrav. Det er for øvrig uklart for oss hva fylkesmannens utdrag fra kommunehelsetjenesteloven § 1-3 og § 4-1 annet ledd kan tjene til dokumentasjon for, siden det er kommunen som må ha inngått avtale med Gård Z. Som det fremgår av  kommunehelse- tjenesteloven § 4-1 annet ledd skal selskap e.l som vil drive privat helsevirksomhet etter lovens § 1-3 ha avtale med kommunen dersom utgifter skal godtgjøres derfra. Helse- og sosialsjef i X kommune sin opplysning i brev av 30. august 2010 om at formannskapet i kommune våren 2010 søkte om midler til å gjøre gården til en integrert del av kommunens tjenestetilbud, men at søknaden ikke ble innvilget, kan tyde på at Gård X ikke driver helsevirksomhet etter kommunehelsetjenesteloven § 1-3.

NAV X har vist til en avtale mellom Nav X, P og Gård X om gjennomføring av arbeidsmarkedstiltak. Det fremgår imidlertid av avtalen at den er gitt i medhold av forskrift om arbeidsmarkedstiltak av 20.12.2001 nr. 1544. Forskriften er gitt i medhold av arbeidsmarkedsloven og arbeidsmiljøloven, dvs. under statlige ansvarsområder, og ikke kommunale. I den grad denne avtalen skal tjene som dokumentasjon, så er det dokumentasjon på at Gård X ikke produserer lovpålagte tjenester under kommunens ansvarsområde.

Rådmannen i X kommune har uttalt at det ikke foreligger enkeltvedtak på kommunale tjenester. Det vises til at psykiatritjenesten ikke fattet vedtak før i 2009, og at det ikke fattes vedtak innenfor legetjenesten og helsestasjonen. Skattedirektoratet finner det ikke nødvendig å kommentere dette utover at brukere som innvilges et privat lovpålagt tjenestetilbud, må ha vært innvilget vedtak på dette siden det er kommunene som da tar regningen for tilbudet. Hvorvidt dette i praksis gjøres skriftlig overfor bruker er utenfor Skattedirektoratets kjennskap, men den private tilbyder må uansett fakturere kommunen i henhold til et vedtak. I alle fall må kommunen, evt. NAV X dersom de har truffet et vedtak på kommunens myndighetsområde, i ettertid kunne dokumentere vedtakene siden det jo er kommunene som nettopp har finansieringsansvaret for slike vedtak. Slik dokumentasjon er ikke fremskaffet i saken.

Rådmannen har også vist til at vedtakene er taushetsbelagte, og således ikke gis til flere enn de som samarbeider om pasienten. Skattedirektoratet vil bemerke at kompensasjonskravet nettopp bygger på en pretensjon om at Gård Z samarbeider med kommunen ved å produsere de helse- og sosialtjenester pasientene innvilges. Rådmannen har endelig gitt en beskrivelse av to pasientløp som skal illustrere det tette samarbeidet mellom kommunens legetjeneste og Gård Z, men vi kan ikke se av dette hvilke hjemler ytelsene er gitt på bakgrunn av. Legetjenesten i kommunen samarbeider også tett med NAV der hvor det innvilges ytelser etter statens ansvarsområde.     

Det har under saksbehandlingen for skattekontoret og under klagesaksbehandlingen blitt vist til uttalelser fra ordføreren, rådmannen og helse- og sosialsjefen i kommune. I uttalelsene vises det til at Gård Z utfører oppgaver etter helse-, og sosialtjenestelovgivningen, lov om barneverntjenesten og NAV. Skattedirektoratet vil bemerke at de som har avgitt uttalesene ikke skiller mellom hva som er lovpålagt i kompensasjonslovens forstand og hva som faller utenfor, slik at man ikke kan ta stilling til riktigheten av størrelsen på kompensasjonskravet. Som nevnt faller tjenester under statlig ansvarsområde innvilget av NAV utenfor.

Også kommunale tjenester fattet etter lov om barneverntjenester faller utenfor kompensasjonslovgivningen. F.eks gir barnevernloven § 4-4, som vi antar kan være aktuell her, ikke barn rettskrav på en bestemt ytelse. Bestemmelsens ordlyd oppstiller en plikt for barneverntjenesten til å sørge for hjelpetiltak under nærmere angitte forhold, herunder tiltak som kan stimulere barnets fritidsaktiviteter, men gir barn altså ikke rettskrav på bestemte ytelser. Også forarbeider mv. til barnevernloven viser entydig at loven ikke har ment å gi barn noen rettskrav på tiltakene etter loven, jf. Ot.prp. nr. 44 (1991-92), Innst.O nr. 80 (1991-1992), St.meld. nr. 40 (2001-2002) og Ot.prp. nr. 69 (2008-2009). 

Skattedirektoratet finner etter dette at Gård Z ikke har dokumentert kompensasjonskravet. Kravet blir etter dette å avslå.