Vi viser til Deres brev av 2. juni 2006 hvor A fylkesskattekontors vedtak om tilbakeføring av merverdiavgiftskompensasjon påklages. Saken er oversendt Skattedirektoratet for avgjørelse.

Etter det opplyste omsetter A HMS-senter HMS-tjenester. Virksomheten er ikke registrert i avgiftsmanntallet. Det er sendt inn kompensasjonsoppgaver for alle terminer i perioden 2. termin 2004 - 6. termin 2005. Etter at A fylkesskattekontor hadde kontrollert alle de innsendte oppgavene, tilbakeførte fylkesskattekontoret ved vedtak av 19. mai 2006 all merverdiavgiftskompensasjon som var tatt med på oppgavene. HMS-tjenester kunne ikke sies å være en lovpålagt oppgave for kommunen. Samlet beløp utgjør kr 392 529, inkludert renter.

I Deres brev av 2. juni 2006 påklages fylkesskattekontorets vedtak. I klagen anføres det at det vil være feil å tilbakeføre merverdiavgiftskompensasjonen idet A kommune allerede er trukket i rammetilskuddet for 2004 og i tillegg også vil bli trukket i rammetilskuddet for 2005 for det beløpet som er ubetalt i kompensasjon. Det vises i denne forbindelse til kopi av brev av 15. november 2004, samt kopi av brev fra Kommunal- og Regionaldepartementet vedrørende momsuttrekk for A kommune.

Videre anføres det at spørsmålet om selskapets rett til kompensasjon ble forelagt fylkesskattekontoret på forhånd, men i telefonsamtale med fylkesskattekontoret innrømmer imidlertid klager at dette skjedde ved at det ble sendt inn en kompensasjonsoppgave i elektronisk form. Klager har etter det opplyste gått ut fra at virksomheten var berettiget kompensasjon idet kompensasjonsbeløpet på oppgaven ikke ble nektet utbetalt.

Endelig anføres det i klagen at det er helt urimelig å kreve at utbetalt kompensasjon skal tilbakebetales. Det vises i denne forbindelse til kompensasjonsloven § 11 som etter klagers vurdering kun gjelder i de tilfellene hvor en kommune urettmessig har fått for mye kompensasjon og trekk i rammetilskuddene skjer etter en sjablonmodell. Klager har ikke selv beholdt noe av kompensasjonsbeløpet, men har i stedet brukt beløpet til å redusere vederlaget for de tjenestene de yter. Klager har etter det opplyste ikke som formål å gå med overskudd.

  Skattedirektoratet skal bemerke:

Fra 1. januar 2004 ble det innført en generell ordning med kompensasjon for merverdiavgift til kommunesektoren, jf. kompensasjonsloven av 12. desember 2003 nr. 108. Den generelle kompensasjonsordningen erstattet en mer begrenset kompensasjonsordning.

Begrunnelsen for innføringen av ordningen er å nøytralisere de konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgiftssystemet, ved at kommunenes kjøp av varer og tjenester fra private gjennom ordningen blir økonomisk likestilt med kommunal egenproduksjon.

For i noen grad å motvirke nye konkurransevridninger mellom kommunalt produserte tjenester og tilsvarende tjenester produsert av private, ble også private og ideelle virksomheter som produserer tjenester som kommunen eller fylkeskommunen har et lovpålagt ansvar for, omfattet av den generelle kompensasjonsordningen. Ordningen, hvoretter det gis kompensasjon for nær all merverdiavgift som kommunene og fylkeskommunene betaler, omfatter eksempelvis også private og ideelle virksomheter som utfører lovpålagte helse-, undervisnings- og sosiale tjenester, samt private barnehager og kirkelige fellesråd.

Det er riktig  at innføringen av den generelle kompensasjonsordningen skulle være provenynøytral for staten. For kommunesektoren ble ordningen finansiert ved en engangsreduksjon i kommunenes frie inntekter som tilsvarte det antatte kompensasjonsbeløpet i innføringsåret. Den enkelte kommune blir imidlertid ikke trukket på bakgrunn av faktisk mottatt kompensasjonsbeløp det enkelte år etter den nye momskompensasjonsloven. Dette i motsetning til momskompensasjonsloven av 1995.

Av kompensasjonsloven § 11 følger det at dersom det er utbetalt kompensasjon i strid med bestemmelsene i denne lov eller forskrift gitt med hjemmel i denne lov, skal det uriktig utbetalte beløp tilbakebetales.

Etter kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c kan private subjekter få kompensert merverdiavgift dersom de produserer helsetjenester ”som kommunen er pålagt å utføre ved lov”. Denne bestemmelsen skal etter Skattedirektoratets vurdering forstås slik at det gis kompensasjon for lovpålagte plikter som kommunen har i egenskap av å være kommune, og ikke oppgaver som kommunen er pålagt fordi den eksempelvis fungerer som arbeidsgiver eller en bedrift. I dette tilfellet er det snakk om helse-, miljø-, og sikkerhetstjenester. Etter direktoratets vurdering er dette lovpålagte plikter for kommunen i egenskap av å være arbeidsgiver. HMS-tjenester er følgelig ikke en type tjeneste som kommunen er lovpålagt i egenskap av å være kommune. 

Idet det etter direktoratets vurdering i dette tilfellet er utbetalt merverdiavgiftskompensasjon i strid med kompensasjonsloven, skal det uriktige beløpet tilbakebetales.