Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.

Prinsipputtalelse

Kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c - kompensasjon for tjenester etter barnevernloven § 4-4 annet ledd – praksisendring

  • Publisert:
  • Avgitt 25.01.2016

Skattedirektoratets fellesskriv av 25. januar 2016.

Vi viser til Finansdepartementets brev av 8. desember 2015 til Sivilombudsmannen og brev av samme dato til Skattedirektoratet.

Bakgrunnen for brevene er en sak som har versert for Sivilombudsmannen, hvor spørsmålene var om en privat virksomhet hadde rett til kompensasjon for tjenester etter hhv. barnevernloven § 4-4 annet ledd og grunnskoleopplæring for barn dels utført på gård (alternativ opplæringsarena).

Under den forvaltningsmessige behandlingen av disse spørsmålene, la Skattedirektoratet på vanlig måte til grunn at det bare er tjenester som den enkelte har rettskrav på å motta, som anses som lovpålagt etter kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c. Tjenester etter bvl. § 4-4 annet ledd oppstiller en plikt for kommunen til å treffe hjelpetiltak, men den enkelte har ikke dermed et rettskrav på tiltak etter bestemmelsen slik lovgivningen her er lagt opp. Når det gjaldt undervisningstjenester på gård, ble det lagt til grunn at det ikke var ytet noen spesialundervisning fra gårdbrukers side, og at det etter undervisningslovgivningen derfor bare var skolens undervisningspersonell som kunne lede og gjennomføre den lovpålagte undervisningen. Medhjelpere som bistår en skole i undervisningsopplegg på alternativ opplæringsarena anses ikke å produsere noen lovpålagt undervisningstjeneste, det er det skolens undervisningspersonell som anses for å utføre.

Ombudsmannen på sin side kom i uttalelsen av 29. januar 2015 til at det ikke var tilstrekkelige holdepunkter for å tolke ordlyden «pålagt å utføre ved lov» i kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c slik at kun lovpålagte tjenester som er forankret i en rettighetsbestemmelse kan danne grunnlag for kompensasjon av merverdiavgift. Ut fra at ombudsmannen i stedet la til grunn en pliktnorm, kom han til at tjenestene etter bvl. § 4-4 annet ledd måtte være omfattet av privates rett til kompensasjon. Når det gjaldt undervisningstjenester, kom ombudsmannen til at virksomheten ikke hadde rett til kompensasjon. Begrunnelsen var at det ikke var dokumentert vedtak på spesialundervisning. Deretter anvendte ombudsmannen sin pliktnorm på den måten at siden kommunen ikke hadde plikt til å tilby opplæring på alternativ arena, forelå det heller ikke rett til kompensasjon for undervisning på gården.

Ombudsmannens uttalelse ble oversendt departementet til vurdering siden den var i strid med departementets instruks av 2. mars 2004 og senere praksis om hvordan vilkåret "pålagt å utføre ved lov" i kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c skulle forstås.

Finansdepartementet har i sitt brev av 8. desember 2015 vurdert ombudsmannens uttalelse. Skattedirektoratet legger til grunn at det sentrale i korthet er at det etter departementets oppfatning fremdeles bare er tjenester som ytes med hjemmel i rettighetsbestemmelser som gir den private tjenesteyter rett til kompensasjon etter kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c.

Av hensyn til ombudsmannsordningen har departementet likevel lagt til grunn at tjenester etter bvl. § 4-4 annet ledd – hjelpetiltak for barn og barnefamilier, skal anses som omfattet av kompensasjonsloven. Det er kun på "det området" (bvl. § 4-4 annet ledd), jf. departementets formulering i brev av 8. desember 2015 til ombudsmannen side 3 første avsnitt i.f., at det nå er konkludert med at praksis må legges om.

Skattedirektoratet presiserer derfor også for ordens skyld at grunnlaget for å nekte kompensasjon for medhjelpere som yter bistand til grunnskoleopplæring på alternativ opplæringsarena skal fastholdes. Det er kun skolen ved dens undervisningspersonell som kan innfri elevers rettskrav på grunnskoleopplæring for barn etter opplæringsloven, med mindre den private virksomhet yter tjenester med hjemmel i vedtak om spesialopplæring etter opplæringslovens kapittel 5.

Skattekontorene bes etter dette om å endre praksis for tjenester som private utfører med hjemmel i bvl. § 4-4 annet ledd. Ombudsmannens syn på det området skal også legges til grunn ved anmodninger om omgjøring av tidligere vedtak.