Skattedirektoratets brev til Fylkesmannen i Oslo og Akershus av 26. februar 2015:

"Det vises til brev av 5. januar 2015 hvor det reises spørsmål knyttet til rekkevidden av merverdiavgiftsloven § 3-4.

Det opplyses at Fylkesmannen overtok ansvaret for vergemålsordningen i første instans den 1. juli 2013.

Utlendingsloven kapittel 11A gir særregler om oppnevning av representanter (tidligere hjelpeverger) for enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge, og representantens ansvar.

I utlendingsforskriften §§ 17-34 og 17-35 gis det egne regler for godtgjøring til representanten og dekning av representantens utgifter. I forskriftens § 17-35 tredje ledd første punktum pålegges Fylkesmannen å dekke "nødvendige utgifter til tolk".

I Oslo og Akershus organiseres dette slik at representanten bestiller tolk og gir tolkefirmaet beskjed om å sende regningen til Fylkesmannen. Fylkesmannen treffer vedtak om utbetaling.

De opplyser at enkelte tolkefirmaer i den senere tid har krevd dekning av merverdiavgift ved kjøp av tolketjenester og ber om en vurdering av hvorvidt det skal betales merverdiavgift i tilfeller hvor representanter eller verger bestiller tolketjenester for å utføre oppgaver de er pålagt etter utlendingsloven og av vedtak fra Fylkesmannen.

Videre reises det spørsmål ved om tolkefirmaets oversetting av dokumenter for en representant er omfattet av merverdiavgiftsloven § 3-4. Det opplyses at dokumenter som er relevante for asylsaken oversettes som den klare hovedregel av utlendingsmyndighetene som er pålagt å sikre at saken er tilstrekkelig opplyst. I enkelte tilfeller kan det oppstå uenighet mellom barnet/representanten og utlendingsmyndigheten om hvilke dokumenter som bør oversettes. Representanten må da selv få oversatt dokumentene dersom det er nødvendig for å sikre barnets rettigheter. Hvorvidt barnet har rett til å få oversatt dokumenter for å sikre at barnet blir hørt må vurderes konkret av Fylkesmannen i hver enkelt sak. Det opplyses at oversettelse av dokumenter alltid bør avklares med Fylkesmannen i forkant, men dersom dette ikke gjøres må Fylkesmannen ta stilling til om kostnadene dekkes når fakturaen mottas.

Skattedirektoratet skal bemerke:

Det følger av gjeldende merverdiavgiftspraksis at oppdrag som verge, herunder representant (tidligere hjelpeverge), anses som sosiale tjenester etter merverdiavgiftsloven § 3-4 og dermed unntatt fra avgiftsplikt.

Omsetning av tolketjenester og oversettelsestjenester er i utgangspunktet avgiftspliktige tjenester. Skattedirektoratet har imidlertid tidligere lagt til grunn at tolke – og oversettelsestjenestene på sosialt grunnlag med hjemmel i sosialtjenesteloven (nå helse- og omsorgstjenesteloven) kan være omfattet av unntaket for sosiale tjenester i merverdiavgiftsloven § 3-4 første ledd.

Skattedirektoratet er av den oppfatning  at der det er oppnevnt en representant etter vergemålsloven og utlendingsloven for enslig  mindreårig asylsøker, vil også nødvendige tolketjenester i den sammenheng anses å være omfattet av unntaket for sosiale tjenester. Det legges spesielt vekt på at utlendingsforskriftens § 17-35 tredje ledd pålegger Fylkesmannen å dekke representantens nødvendige utgifter til tolk.

Når det gjelder oversettelsestjenester, fremgår det ikke på samme måte som for tolketjenester at Fylkesmannen har plikt til å dekke slike kostnader. Skattedirektoratet er imidlertid av den oppfatning at i den grad Fylkesmannen fatter vedtak om at også utgifter til oversettelsestjenester dekkes, omfattes også denne tjenesten av unntaket for sosiale tjenester i merverdiavgiftslovens § 3-4 første ledd.

Skattedirektoratet ser det slik at tolke og oversettingstjenestene i disse tilfellene ytes overfor den mindreårige asylsøkeren og ikke som en underleveranse til representanten. Det vises bl. a. til at fakturering og betaling for tjenestene skjer direkte mellom oversettelsesfirmaet og Fylkesmannen.

Tolke- og oversettelsestjenester kan i disse tilfellene faktureres uten merverdiavgift."