I brevet fra Skattedirektoratet til Hovedorganisasjonen Virke heter det:

"Hovedorganisasjonen Virke representerer både norske reiselivsbedrifter og cruiseagenter. I deres brev vises det til at i reiselivspolitikken er cruise omdiskutert på bakgrunn av ulike skatte- og avgiftskrav mellom utenlandske og norske cruiseselskaper. Det vises  denne sammenhengen til at dersom en tysk turoperatør/agent selger en reise med Hurtigruten, blir dette belastet norsk merverdiavgift. Dersom samme agent selger et norgescruise med et utenlandsk cruiseselskap er dette merverdiavgiftsfritt. Det vises videre til særregler innenfor EU, og til at alle cruiseskip som er registrert utenfor EU men seiler i EU-sonen, må betale 3,95 EURO pr passasjer.

(I henvendelse til Finansdepartementet er det bedt om å få klarhet i gjeldende regler.) Videre reises det spørsmål om Norge har mulighet for å innføre særordninger i henhold til EØS-regelverket. Videre om Norge kan kreve samme passasjerskatt som det EU krever av skip registrert utenfor EU.

Skattedirektoratet vil bemerke:

Nedenfor følger en kort orientering om gjeldende regler i Norge. Skattedirektoratet og Finansdepartementet har tidligere hatt omfattende kontakt med reiselivsbransjen og dennes representanter, både i form av møter og i brev av 13. mai 2004 til Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, brev av 24. juni 2004 til Norske Innkommende Reisearrangørers Forening, Finansdepartementets brev av 13. mars 2006 til Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon og brev av 17. februar 2005 til Reiselivsbedriftenes Landsforening. 

Fordi nasjonale skatte- og avgiftsbestemmelser ikke omfattes av EØS-avtalens direkte anvendelsesområde, er det ikke noe krav om at skatte- og avgiftsregelverket skal være i overensstemmelse med EUs sekundærlovgivning (forordninger og direktiver) på området. Andre regelsett i EØS-avtalen kan likevel få betydning for utformingen av skatte- og avgiftsbestemmelsene. Dette gjelder både regelverket om de fire friheter og EØS-avtalens forbud mot offentlig støtte.

I henhold til lov av 19. juni 2009 nr 58 om merverdiavgift (mval) § 3-1 første ledd, jf § 1-1, skal det betales merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester. Loven oppstiller imidlertid enkelte unntak og fritak.

Avgiftsplikt for persontransport ble innført 1. mars 2004. Tjenester som gjelder omsetning, uttak og formidling av persontransport er avgiftspliktig etter hovedreglene i merverdiavgiftsloven §§ 3-1 og 3-22. Det fremgår av mval § 5-3 at det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning og uttak av tjenester som gjelder persontransport og ved formidling av tjenester som gjelder persontransport.

Avgiftsbehandlingen av en cruisereise som starter og ender i Norge vil være avgiftspliktig persontransport. Avgiftsplikten gjelder uavhengig av om reisen skjer delvis utenfor territorialgrensen. Cruise langs norskekysten som ikke er en del av et internasjonalt cruise, anses som avgiftspliktig persontransport i Norge. Reiser med Hurtigruten langs norskekysten vil følgelig være avgiftspliktig persontransport, og skal avgiftsberegnes. 

Cruiseskip som er innenfor norsk avgiftsområde på gjennomfart som del av internasjonalt cruise, anses ikke å drive avgiftspliktig virksomhet med persontransport i Norge, jf Finansdepartementets brev av 19. april 2004. Transport av passasjerer som går i land, f.eks. med buss eller tog, vil imidlertid anses som vanlig innenlands transport, uavhengig av om passasjerene kan knyttes til slikt gjennomfartscruise eller ikke. I brev av 13. mai 2004 la Skattedirektoratet til grunn at det heller ikke skal beregnes merverdiavgift av omsetning av serveringstjenester ombord på slike gjennomfartscruise. 

Persontransporttjenester som utføres i merverdiavgiftsområdet i forbindelse med transport direkte til eller direkte fra steder utenfor merverdiavgiftsområdet, er på nærmere vilkår fritatt for avgiftsplikt etter merverdiavgiftsloven § 6-28 første ledd.

Persontransporttjenester som utføres i utlandet anses ikke å være omsatt i merverdiavgiftsområdet, og skal følgelig ikke avgiftsberegnes her i landet.

Formidling av persontransport er avgiftspliktig etter hovedreglene i merverdiavgiftsloven §§3-1 og 3-22 med redusert sats. Når et reisebyrå formidler persontransporttjenester mv, vil dette være omsetning i andres navn og for andres regning. 

Reisebyråer, i likhet med andre næringsdrivende som formidler og eventuelt selv omsetter avgiftspliktige varer og tjenester, må skille mellom omsetning i eget navn og fremmed navn. En forutsetning for at omsetningen skal anses for å ha skjedd i eget navn, er at reisebyrået har ansvaret for den tjenesten som formidles. I denne vurderingen må de reelle forhold legges til grunn. Det avgjørende vil være om reisebyrået har ansvaret for tjenesten overfor kunden slik at kunden for eksempel må forholde seg til reisebyrået, og ikke flyselskapet, hotellet etc. 

Etter merverdiavgiftssloven § 6-29 første ledd er formidling av persontransporttjenester fritatt fra avgiftsplikt når transporten skjer utenfor merverdiavgiftsområdet eller direkte til eller fra steder utenfor merverdiavgiftsområdet. Bakgrunnen for fritaket er sammenhengen med persontransport, og at det ikke skal beregnes norsk merverdiavgift av persontransport som skal skje utenfor merverdiavgiftsområdet. 

Formidling av persontransporttjenester må avgrenses mot andre tjenester, som for eksempel konsulentoppdrag, rådgivning, informasjon og markedsføring. Drives det i tillegg reisebyråvirksomhet, vil imidlertid den delen av virksomheten som gjelder formidling av persontransporttjenester og hotellovernatting, falle inn under området for den reduserte satsen.

Dersom tjenesten kan fjernleveres (leveres over avstand) og mottaker av tjenesten er hjemmehørende utenfor merverdiavgiftsområdet, skal registrert næringsdrivende ikke beregne merverdiavgift, jf mval § 6-22 annet ledd. Begrepet "fjernleverbar tjeneste" blir definert i merverdiavgiftsloven § 1-3 første ledd bokstav i. Der fremgår det blant annet at utførselen av slike tjenester, etter arten av tjenesten, ikke eller vanskelig kan knyttes til et bestemt fysisk sted.  Ved omsetning av fjernleverbare tjenester til næringsdrivende og offentlig virksomhet vil det ikke være avgjørende hvor tjenesten blir utført eller hvor den kan sies å være til bruk. Det avgjørende for avgiftsplikten vil være hvor mottaker av tjenesten er hjemmehørende, jf § 6-22 annet ledd.Det fremgår av merverdiavgiftsloven § 6-22 at tjenester som kan fjernleveres, herunder formidlingstjenester, kan faktureres uten norsk merverdiavgift dersom mottakeren av tjenesten er en næringsdrivende hjemmehørende i utlandet, på Svalbard eller Jan Mayen. 

Utenlandske reisearrangører som i eget navn omsetter reisepakker i Norge må vurdere hvorvidt det drives virksomhet med omsetning her i landet. Den utenlandske turoperatøren må eventuelt registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret og beregne og oppkreve norsk merverdiavgift."