Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.

Prinsipputtalelse

”Omsorgsboliger” – forståelsen av lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv § 2 bokstav c, jf § 4 tredje ledd

  • Publisert:
  • Avgitt 21.04.2008

Uttalelse avgitt av Skattedirektoratet 21. april 2008.

Spørsmål om kompensasjon for utgifter i f m såkalte ”omsorgsboliger”, har vært til vurdering i Skattedirektoratet i forskjellige sammenhenger.

Hovedspørsmålet er om borettslag eller stiftelser som oppfører, drifter og vedlikeholder ”omsorgsboliger” har krav på kompensasjon når det er kommunen, fylkeskommunen mv som leverer pleie- og omsorgstjenestene til beboerne.

Hvilke subjekter som omfattes av kompensasjonsloven, fremgår av § 2. Etter § 2 bokstav c ytes det kompensasjon til private eller ideelle virksomheter som produserer helsetjenester, undervisningstjenester eller sosiale tjenester som kommunen eller fylkeskommunen er pålagt å utføre ved lov.

Motsetningsvis ytes det ikke kompensasjon til private eller ideelle virksomheter når de ikke produserer tjenester som kommunen eller fylkeskommunen er pålagt å utføre ved lov.

Det gjelder ingen unntak fra bestemmelsen i § 2 bokstav c.

Bestemmelsen i § 4 er ”bare” en generell begrensning for hva det ytes kompensasjon for til de subjektene som allerede omfattes av loven etter § 2 bokstav a – d. Når bestemmelsene i § 4 annet ledd nr 3 og § 4 tredje ledd fastslår at

”Det ytes ikke kompensasjon:

3. For merverdiavgift på anskaffelser til bygg, anlegg eller annen fast eiendom for salg eller utleie.

Kompensasjon ytes likevel for anskaffelser til boliger med helseformål eller sosiale formål. Det samme gjelder fellesanlegg i tilknytning til boligene.”,

så har det derfor bare betydning for kommuner, fylkeskommuner mv som i sin helhet faller innenfor loven. Private og ideelle virksomheters utleie-/salgsvirksomhet mv vil derimot falle utenfor kompensasjonsloven allerede etter § 2 bokstav c, jf ovenfor.

Borettslag, hvis virksomhet er eiendomsforvaltning, vil således aldri kunne omfattes av kompensasjonsloven, uavhengig av om (”omsorgs”-)boligene faller inn under ordlyden i § 4 tredje ledd.

Private stiftelser som ikke driver utleie, men hvor plass i deres omsorgsbilger innvilges (etter vedtak i kommunen) som del av den sosialtjenesten som disse stiftelsene yter, vil derimot kunne få kompensasjon for oppføring og drift av (”omsorgs”-)boligene med hjemmel i bokstav c.

Skattedirektoratets veiledning ”Momskompensasjon” av mars 2004 i f m den nye loven om momskompensasjon som ble gjeldende fra 1. januar 2004, fastslår det samme (side 5 første spalte):

”For private kompensasjonsberettigede må anskaffelsen til slike boliger med helseformål eller sosiale formål skje som ledd i utførelsen av en lovpålagt oppgave for at ordningen skal gjelde.”

Det er ”boliger med helseformål eller sosiale formål”, jf § 4 tredje ledd, det gis kompensasjon for, jf § 7 første ledd i forskriften (nr 128) til kompensasjonsloven, som gir en nærmere veiledning om hva dette er. Bestemmelsen lyder slik:

”Som bolig med helseformål eller sosialt formål etter lov om kompenssjon av merverdiavgift til kommuner mv. 12 desember 2004 nr. 108 § 4 tredje ledd anses

boliger særskilt tilrettelagt for helseformål eller sosiale formål, herunder omsorgsboliger, sykehjem og boliger med heldøgns omsorg etter lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenester i kommunene § 1-3, institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjeneste etter lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester § 4-2 d, trygdeboliger og serviceboliger.”

Boliger som selges eller leies ut til andre enn beboerne anses ikke som boliger med helseformål eller sosiale formål. Det samme gjelder fellesanlegg i tilknytning til slike boliger.”

Det betyr samtidig at det er den særskilte tilretteleggingen – og ikke betegnelsen av boligen som ”omsorgsbolig”, som er avgjørende for om den faller inn under kompensasjonsordningen.

Til slutt minner vi om at en eiendomsstiftelse, som i likhet med borettslagene heller ikke omfattes av kompensasjonsloven fordi den ikke produserer helse- eller sosialtjenester etter

§ 2 bokstav c, likevel vil kunne få igjen avgiften på byggets oppførings- og driftskostnader gjennom en frivillig registrering etter forskrift nr 117 dersom den leier ut bygget til kommunen.

Eiendomsstiftelsen vil  ha fradragsrett for oppføring og drift av bygget under forutsetning av at kommunens bruk er kompensasjonsberettiget, jf forskriftens § 1 annet og tredje ledd. Dvs. at dersom kommunen fremleier omsorgsboligene, så må ikke det skje til andre enn beboerne, jf kompensasjonsloven § 4 nr 3, jf tredje ledd, jf § 7 annet ledd i forskriften (nr 128) til loven.

Utleie til en § 2 bokstav c- virksomhet, faller derimot utenfor forskrift nr 117, jf § 1 annet ledd.