Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.

Prinsipputtalelse

Spørsmål vedrørende merverdiavgift på salg av piggdekkoblater

  • Publisert:
  • Avgitt 19.12.2007

Skattedirektoratets brev 19. desember 2007.

Forskrift om bruk av piggdekk og tilleggsgebyr (forskriften), fastsatt ved kongelig resolusjon av 07.05.99, gir kommuner ved forskrift adgang til å innføre gebyr for bruk av piggdekk i nærmere fastsatt gebyrsone. Slikt gebyr er innført i Oslo, Bergen og Trondheim.

Forskriften § 2 femte ledd gir følgende definisjon av uttrykket ”gebyr”:

”Med gebyr forstås den pris en eier eller fører av en bil må betale for lovlig å kunne benytte piggdekk, jf. forskriften § 4.”

Innføring av gebyr på bruk av piggdekk er i forskriften § 2 første ledd betinget av at ”omfang og problemer knyttet til piggdekkbruk krever det”. Gebyret skal stimulere til at piggdekk skiftes ut med piggfrie dekk, slik at bruken av piggdekk, og dermed mengden svevestøv i luften, reduseres.

Gebyrets størrelse er fastsatt i forskriften § 4 mens forskriften § 5 første ledd siste punktum bestemmer at inntektene fra gebyrordningen tilfaller kommunen. Overtredelse av forskriften medfører ileggelse av tilleggsgebyr, jf. forskriften § 7.

Det fremgår av forskriften at oblater utstedes som kvittering for betalt gebyr, jf. forskriften § 6. Utstedt oblat skal, med unntak av dagskort, være påført bilens kjennemerke. Oblaten kan dermed ikke være gjenstand for videresalg og benyttes på andre biler. Gebyr kan også betales via sms.

Skattedirektoratets vurdering:

Det skal ifølge merverdiavgiftsloven § 13 betales avgift av ”omsetning av varer og tjenester som er omfattet av loven i henhold til bestemmelsene i kapittel I”.

Merverdiavgiftsloven § 2 gir følgende definisjoner av begrepene ”vare” og ”tjeneste”:

”Med vare forstås fysiske gjenstander, herunder fast eiendom. Som vare anses også elektrisk kraft, vann fra vannverk, gass, varme og kulde.

Med tjeneste forstås alt som kan omsettes og som ikke er å anse som vare etter første ledd. Som tjeneste anses også begrensede rettigheter til fysiske gjenstander eller fast eiendom, samt hel eller delvis utnyttelse av immaterielle rettigheter.”

Ifølge merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 7 gjelder ikke plikten til å beregne og betale merverdiavgift for omsetning av ”tjenester som ledd i offentlig myndighetsutøvelse”.

Skattedirektoratet viser videre til at Finansdepartementet uttalte følgende i Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) side 143:

”Ved innførsel av generell avgiftsplikt på omsetning av tjenester vil deler av den offentlige myndighetsutøvelse kunne omfattes av avgiftsplikten.   Storvikutvalget foreslår at offentlig myndighetsutøvelse holdes utenfor avgiftsområdet i den utstrekning slik virksomhet ikke står i noe konkurranseforhold til privat virksomhet.   Departementet er enig med utvalget i ovennevnte. Offentlig myndighetsutøvelse som består i å fatte beslutninger, vedta tiltak mv. overfor private rettssubjekter i kraft av offentligrettslige regler og ikke på bakgrunn av privatrettslige regler, bør som et utgangspunkt ikke være avgiftspliktig. Dette er også i samsvar med EFs sjette avgiftsdirektiv og bestemmelsene i Sverige, Danmark og Finland.

For en rekke tilfeller av offentlig myndighetsutøvelse vil det ikke foreligge omsetning i merverdiavgiftslovens forstand, jf. merverdiavgiftsloven § 3, fordi den som betaler avgiften, gebyret eller lignende ikke kan sies å motta en gjenytelse. I disse tilfellene er forutsetningen for avgiftsplikt ikke til stede. Dette vil blant annet gjelde særavgifter av ren fiskal karakter, som for eksempel årsavgift for motorkjøretøyer og avgifter av strafferettslig eller sanksjonsmessig karakter, eksempelvis bøter for overtredelse av trafikklovgivningens bestemmelser.

Andre typer gebyrer har mer karakter av å være vederlag for en tjeneste, blant annet plan- og bygningsetatens gebyrer for behandling av søknader og tollvesenets gebyrer for tolldeklarering etter arbeidstid. Også gebyrer for utskrift fra offentlige registre og for utstedelse av attester mv., vil kunne anses som vederlag ytt av det offentlige. Det samme gjelder for eksempel for avgifter som den enkelte kommune kan fastsette etter gravferdsloven. Kommunen kan blant annet fastsette avgift for kremasjonstjenester. Denne typen tjenester, som bare kan tenkes utført av det organ som gjennom offentligrettslige regler er tillagt kompetansen, og som ikke utøves i konkurranse med andre næringsdrivende, må etter departementets oppfatning omfattes av et generelt unntak for offentlig myndighetsutøvelse.”

Skattedirektoratet bemerker at plikten til å betale gebyr for lovlig å kunne benytte piggdekk, følger av vedtak som vedkommende kommune har fattet i kraft av offentligrettslige regler, dvs. forskrift om bruk av piggdekk og tilleggsgebyr

Vi finner det noe tvilsomt om betaling av piggdekkgebyr gir en gjenytelse og om det dermed foreligger omsetning i merverdiavgiftslovens forstand.

Under forutsetning av at betaling av gebyr med dertil tilhørende adgang til lovlig å benytte piggdekk anses som omsetning i merverdiavgiftslovens forstand, vil gjenytelsen etter vår oppfatning i dette tilfellet uansett måtte anses å være en tjeneste som ledd i offentlig myndighetsutøvelse.

Vi vil dessuten bemerke at hensynet til å motvirke at merverdiavgiftsystemet har  konkurransevridende effekt mellom offentlig og privat virksomhet, ikke har betydning i nærværende tilfelle. Retten til lovlig å benytte piggdekk er ikke et gode som private kan omsette i konkurranse med kommunen. Piggdekkgebyrets størrelse er dessuten fastsatt ved forskrift.

Skattedirektoratet antar etter det ovenstående at det ikke skal beregnes merverdiavgift på piggdekkgebyret.