Uttalelsen gjengis i sin helhet:

Viser til deres brev av 6. februar 2012 med spørsmål om andelseiers flytting av andeler mellom andelsklasser innenfor ett og samme verdipapirfond utløser skattemessig realisasjon for andelseier, herunder om flytting av andeler i andelsklasser i ulik valuta anses som realisasjon.

Andelseiers endring av andelsklasse innenfor ett og samme verdipapirfond vil etter Skattedirektoratets oppfatning ikke innebære realisasjon. Andelseiers andeler i verdipapirfond som endrer utstedelsesvaluta ved flytting fra en andelsklasse til en annen i ett og samme fond vil etter Skattedirektoratets vurdering heller ikke utløse realisasjonsbeskatning.

Bakgrunn:

Etter det opplyste kan andelene legges over fra en andelsklasse til en annen i ett og samme fond. Dette kan være initiert av andelseier, eller skje i henhold til objektive kriterier uten å være initiert av andelseier. Som et eksempel på sistnevnte situasjon er nevnt det tilfelle hvor f.eks. andelseiers akkumulerte tegningsbeløp oppnår en viss størrelse, slik at andelseier automatisk blir flyttet til en andelsklasse med lavere forvaltningskostnader. Endring av andelsklasse initiert av andelseier kan  være f.eks. andelseiers ønske om å flytte sine midler fra en utbytteutdelende til en akkumulerende andelsklasse.

Lov om verdipapirfond 25. november 2011 nr. 44 (verdipapirfondloven) § 4-5 åpner for adgang til å benytte andelsklasser innenfor det enkelte verdipapirfond. Inndelingen i de ulike andelsklasser skal i henhold til verdipapirforskriften 21. desember 2011 nr. 1467 § 4-2 (forskriften) skje på bakgrunn av objektive kriterier. Av forskriften § 4-2 første ledd følger det at et verdipapirfond kan ha andelsklasser med ulike vilkår for utdeling eller reinvestering av utbytte, forvaltningsgodtgjørelse, minste tegningsbeløp og ulik utstedelsesvaluta. Etter det opplyste innebærer andelsklasser at aktiva i fondet (verdipapirer/likvider) forvaltes som en portefølje, men der passivasiden (utstedte andeler) holdes i ulike andelsklasser med et av de ovennevnte karakteristikkene.

Ved flytting til en annen andelsklasse er det påpekt at aktivasiden i fondet ikke blir påvirket, og at verdien på andelseiers beholdning er den samme som før flyttingen. Andelseier har sin andelsbeholdning i samme fond, men har altså konvertert sine andeler fra en andelsklasse til en annen. Andelseier har f.eks. konvertert sin beholdning av A-andeler til B-andeler, med samme markedsverdi. Fordelen for andelseier kan da være at han har kommet over i en klasse med lavere forvaltningskostnader.

Skattedirektoratets vurdering:

Realisasjon som vilkår for skatteplikt/fradragsrett forutsetter at det har skjedd en overføring av eiendomsrett mot vederlag og opphør av eiendomsrett, jf. sktl. § 9-2 første ledd. Andelseiers endring av andelsklasse innenfor ett og samme verdipapirfond vil etter Skattedirektoratets oppfatning ikke innebære realisasjon. Det skjer ingen endring i den økonomiske realiteten, andelshavers eierposisjon i fondet blir ikke endret. Da andelsklassene videre forvaltes under ett i fondet, og ikke som egne fond, vil kun en endring av andelsklasse etter en samlet vurdering ikke utløse realisasjonsbeskatning.

Det er også stilt et særskilt spørsmål om andelsklasser i ulik nomineringsvaluta. Som et eksempel er det nevnt det tilfelle hvor en andelseier har kjøpt andeler i en andelsklasse nominert USD, men som ønsker å flytte over i en andelsklasse i NOK. Verdipapirfondenes forening viser i denne forbindelse til da Hydro i 2007 ikke lenger skulle være notert på børs i New York, men kun i Oslo og London. De aktuelle aksjene måtte skifte denominieringsvaluta fra USD til GBP eller NOK. Dette utgjorde ingen skattemessig realisasjon, da gevinst på valuta først anses skattemessig realisert på oppgjørstidspunktet, dvs. når det skjer et reelt bytte mellom verdipapir og likvider, jf. sktl. § 9-2. Verdipapirfondets forening antar at det samme må legges til grunn ved andeler i verdipapirfond som endrer valuta ved flytting fra en andelsklasse til en annen.

Et hovedprinsipp ved valutabeskatning er det såkalte sammenslåingsprinsippet, dvs. at valutadelen av en transaksjon ikke vurderes separat ved beskatningen, men som en del av den underliggende transaksjon, se også Fredrik Zimmer (RED) uttalelser i boken ”Bedrift, selskap og skatt” 5. utgave side 236 og 237.  Det følger av dette prinsippet at valutaelementet må gjøres opp i forbindelse med oppgjør av den underliggende transaksjon. Når den underliggende transaksjon realiseres skattemessig, realiseres altså valutaelementet samtidig. Det avgjørende blir dermed om det kan sies å foreligge realisasjon. Realisasjon som vilkår for skatteplikt/fradragsrett forutsetter som nevnt at det har skjedd en overføring av eiendomsrett mot vederlag og opphør av eiendomsrett, jf sktl. § 9-2 første ledd. Andelseiers andeler i verdipapirfond som endrer utstedelsesvaluta ved flytting fra en andelsklasse til en annen i ett og samme fond, vil etter den samme vurdering som ovenfor, ikke utløse realisasjonsbeskatning.