Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.

Klagenemnda for merverdiavgift

KMVA 5716

  • Publisert:
  • Avgitt 11.12.2006
Saksnummer KMVA 5716

Klagenemndas avgjørelse av 11. desember 2006.

Saken gjelder X fylkesskattekontors vedtak om etterberegning av merverdiavgift og renter. Bakgrunnen for etterberegningen var at virksomheten ikke tok hensyn til hvorvidt den enkelte omsetning var å anse som salg av næringsmidler eller salg av serveringstjeneste. Fordelingen mellom omsetningstypene ble fastsatt ved skjønn for to av parkens utsalgssteder.

Klagenemnda la i sin skjønnsutøvelse til grunn en lavere andel omsetning med høy sats ved serveringsstedene enn hva fylkesskattekontoret kom frem til.

Stikkord: Serveringsvirksomhet

Næringsmidler  Refusjon av uriktig anført merverdiavgift    Bransje: Fornøyelsespark   Lov/forskrift: Forskrift nr. 120  Mval § 44 tredje ledd  Mval § 55 første ledd nr. 2

 

 

Dato for Skattedirektoratets innstilling: 28. november 2006.

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse den 11. desember 2006 i sak nr. 5716 vedrørende T AS.

Skattedirektoratet har avgitt slik

innstilling:

T AS har vært registrert i avgiftsmanntallet fra 5. termin 1987. Selskapets bransje er registrert som drift av fornøyelsesetablissementer.

Bakgrunn for saken er et bokettersyn påbegynt i 2004.

X fylkesskattekontor fattet vedtak i saken den 18. mai då.

Etter klagers ønske ble klagefristen forlenget til 19. juni 2006.

Selskapet, representert ved P Advokatfirma AS ved advokat B, har sendt inn klage på vedtaket den 19. juni 2006. Klagen anses rettidig.

Deler av vedtaket er påklaget og utgjør for perioden 2002 – 2004 kr 615 144 i forhøyet utgående avgift eksklusive renter. Den påklagede delen av etterberegningen inklusive renter utgjør kr 810 401.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dok. nr. Elark Dato 1 Bokettersynsrapport - 2. mai 2005 2 Varsel om etterberegning 1 18. november 2005 3 Tilsvar  2 23. desember 2005 4 Forespørsel 3 17. januar 2006 5 Varsel om etterberegning 4 3. februar 2006 6 Tilsvar  5 20. april 2006 7 Vedtak 6 18. mai 2006 8 Klage 7 19. juni 2006 9 Tilsvar til klageinnstilling 10 16. august 2006

Klagen gjelder

Klagen gjelder etterberegning av utgående merverdiavgift vedrørende serveringstjenester. Virksomheten har i perioden fra 2002 til og med 2004 operert med en ”sjablonordning” som ikke har hensyntatt hvorvidt den enkelte omsetning har vært ansett som salg av næringsmidler eller salg av serveringstjeneste. Fylkesskattekontoret har skjønnsmessig fastsatt fordelingen mellom høy og lav sats for to av parkens utsalgssteder. For lite innberettet merverdiavgift hva gjelder omsetningsandel henført til serveringsvirksomheten er etterberegnet. I henhold til virksomhetens egen oppstilling er det innberettet for mye merverdiavgift hva gjelder omsetningsandel henført til salg av næringsmidler. Fylkesskattekontoret har ikke korrigert for dette ved etterberegningen.

Fylkesskattekontorets vedtak og begrunnelse

Fra fylkesskattekontorets vedtak hitsettes:

”T AS har i inntektsårene 2002 til og med 2004 operert med en ”sjablonordning” med hensyn til hvilke utsalgssteder for mat og drikke som omsetter næringsmidler og hvilke utsalgssteder som omsetter serveringstjenester. I praksis har ordningen fungert slik at all omsetning ved fem av parkens utsalgssteder er belastet med høy sats. Motsetningsvis er omsetning fra øvrige utsalgssteder belastet med lav sats. Ordningen har ikke hensyntatt hvorvidt den enkelte omsetning har vært ansett som salg av næringsmiddel contra salg av serveringstjeneste.

De fem utsalgsstedene som har beregnet høy sats er av T vurdert som fullservicesteder hvor det omsettes serveringstjenester. Øvrige utsalgssteder er av T vurdert som lavservicesteder i betydningen vanlige kiosker.

Etter en fornyet vurdering av parkens serveringsbevillinger har N kommune funnet at to av lavservicestedene, H og S, er å anse som et serveringssted etter serveringslovens bestemmelser.

Fylkesskattekontoret forstår forutgående korrespondanse dit hen, at T har følgende innsigelser mot den varslede etterberegningen:

1.   Fylkesskattekontoret må godskrive virksomheten for den for meget oppkrevde avgiften ved fullservicestedene. I denne forbindelse anføres det at fylkesskatte- kontoret i det første varselet av 18. november 2005 aksepterte en slik godskrivelse.

2.   Videre påstås at grunnlaget for varslet etterberegning i forhold til utsalgsstedene H og S, må reduseres i tråd med den oppstilling selskapets personale har foretatt over estimert omsetning med høy og lav sats.

Fylkesskattekontorets rettslige vurdering:

I henhold til mval. § 55 første ledd nr. 2 kan beregningsgrunnlaget for utgående avgift fastsettes ved skjønn når mottatt omsetningsoppgave finnes å være uriktig eller ufullstendig.

Det følger av forskrift nr. 120 § 1 at det skal beregnes redusert merverdiavgiftssats ved omsetning av næringsmidler. Derimot skal omsetning av næringsmidler som inngår i en serveringstjeneste avgiftsbelegges med ordinær sats, jf forskriftens § 7. Dette gjelder likevel ikke dersom næringsmiddelet ikke skal fortæres på stedet eller næringsmiddelet er å anse som en tradisjonell kioskvare.

Med serveringstjeneste siktes det til servering fra serveringssted, herunder sted der det foregår servering av mat og/eller drikke og hvor forholdene ligger til rette for fortæring på stedet, jf. forskrift nr. 120 § 7 andre ledd.

Ved vurderingen av hvilke av parkens utsalgssteder som i avgiftsmessig sammenheng er et serveringssted, er det sett hen til om utsalgsstedet har serveringsbevilling fra kommunen etter serveringslovens § 3.

Fylkesskattekontoret har vedtatt å skjønnsfastsette fordelingen mellom lav og høy sats på omsetning fra utsalgsstedene H og S. Omsetningen fra disse stedene er av selskapet utelukkende behandlet som salg av næringsmidler. Fylkesskattekontoret legger til grunn at det også har foregått servering ved disse stedene, og legger i denne forbindelse vekt på også kommunens vurdering i forbindelse med serveringsbevillingene.

Ved den skjønnsmessige fastsettelsen av fordelingen mellom lav og høy sats ved S finner fylkesskattekontoret å legge til grunn revisors skjønnsforslag, se rapportens vedlegg 3,4 og 5.

En forholdsmessig andel på 70 prosent av omsetningen ved ovennevnte utsalgssted er henført til serveringsvirksomheten, mens øvrig omsetning på 30 prosent anses som salg av næringsmidler.

Skjønnsfastsettelsen er basert på at dette stedet i stor grad kan likestilles med R, F og l, hvor omsetningen i henhold til Ts egen oppstilling er fordelt i størrelsesordenen 70-30 prosent. I denne forbindelse vises det til at det aktuelle utsalgsstedet omsetter sammenlignbare menyer som fra ovennevnte utsalgssteder.

Av hensyn til at utsalgsstedet H i større grad enn S selger enklere type mat, herunder næringsmidler ansett som tradisjonelle kioskvarer, finner fylkesskattekontoret at omsetningen med høy og lav sats fordeles 50/50. Omsetningsandel som henføres til serveringsvirksomheten baseres på at en antatt andel av kundene benytter seg av bord og benker utplassert i tilknytning til serveringsstedet.

Vedtatt etterberegning for inntektsårene 2002, 2003 og 2004 henført til 3. termin utgjør kr 615 144 eksklusive renter.

 

 

For fullservicestedene er det innkrevd og innberettet høy sats på omsetning som refererer seg fra salg av næringsmidler. Fylkesskattekontoret legger til grunn at virksomheten har utstedt salgsdokumentasjon med angivelse av avgiften.

I henhold til mval. § 44 tredje ledd skal uriktig anført merverdiavgift, herunder avgift som er anført med et for stort beløp, innbetales etter reglene i merverdiavgiftsloven. Dette kan unnlates dersom feilen rettes overfor kjøper, eksempelvis ved å utstede kreditnota. Oppretting overfor et stort antall private kunder som i foreliggende tilfelle anses ikke praktisk gjennomførbart. Etter dette anses uriktig anført merverdiavgift som er innkrevd og betalt til staten å tilfalle statskassen.

Det bemerkes at varsel om etterberegning kun er foreløpige vurderinger og binder i så måte ikke opp fylkesskattekontorets senere vurdering. I forlengelsen av dette vises det til at fylkesskattekontoret ved ny gjennomgang av saken fant det riktig å endre varselet på dette punkt.”

Klagers innsigelser til vedtaket

Prinsipalt anfører klager at intensjonen ved forskrift nr 120 § 7 er oppfylt ved den sjablonordning som virksomheten har praktisert. Det vises til at forskriften ikke stiller andre krav til næringsdrivende enn at det legges til rette for å skille mellom omsetningsformene på en hensiktsmessig måte. På denne bakgrunn må vedtatt etterberegning oppheves.

Subsidiært anfører klager at etterberegningen må settes ned da fylkesskattekontorets skjønnsfastsettelse av fordelingen mellom lav og høy sats er feil.

Det vises til at fylkesskattekontoret har avvist selskapets fagpersonell sin vurdering av fordelingen mellom de ulike omsetningsformene ved lavservicestedene. Ved fullservicestedene har fylkesskattekontoret godtatt virksomhetens egen oppstilling.

Videre påpekes forskjeller ved S og de sammenlignbare utsalgsstedene R, F og L, herunder at S ikke har sitteplasser inne, men at bord og stoler er plassert ca 20 meter fra utsalgsstedet, at stedet har begrenset sittekapasitet, samt at det selges enklere type mat. Hva gjelder H vises det til at dette er en helt tradisjonell kiosk med vesentlig omsetning av enkle produkter, samt at kiosken er beliggende i et transittområde.

Klager anfører at fordelingen mellom omsetningsformene er urimelig og vilkårlig fastsatt. Virksomhetens egen oppstilling må legges til grunn hvoretter 70 prosent av omsetningen ved S og 90 prosent av omsetningen ved H må henføres til salg av næringsmidler. Vedtatt etterberegning må settes ned til kr 210 888.

Hva gjelder den uriktige oppkrevde avgiften på fullservicestedene må denne refunderes T AS. I hovedsak vises det til at det i både bokettersynsrapporten og i varselet av 18. november 2005 ble godtatt at for mye innbetalt merverdiavgift ble hensyntatt ved etterberegningen. Fylkesskattekontoret endret oppfatning på dette punktet i varsel av 3. februar då og i vedtaket uten at nye opplysninger var tilkommet saken. Virksomheten anfører at første varsel om etterberegning binder fylkesskattekontoret på dette punktet.

T AS har krav på at etterberegningen korrigeres for uriktig anført avgift. Tilgode merverdiavgift på kr 727 422 utbetales virksomheten.

Fylkesskattekontorets vurdering av klagen

Fylkesskattekontoret oppfatter at sakens faktum og vurderingstema ikke er endret i forhold til situasjonen på tidspunktet da vedtaket ble fattet, og det vises i hovedsak til vedtak og begrunnelse ovenfor. Nedenfor vil fylkesskattekontoret allikevel knytte noen ytterligere bemerkninger til klagers anførsler.

Hva gjelder klagers prinsipale anførsel hitsettes fra varsel av 3. februar då:

”Fylkesskattekontoret gjør oppmerksom på at det er den enkelte næringsdrivende som har ansvaret for at merverdiavgift blir innkrevd og innberettet med korrekt sats. Dette innebærer at det påligger serveringsstedet å skille mellom omsetningsformene ved det enkelte salg. Forskrift nr. 120 gir ingen nærmere anvisning på hvordan skillet mellom omsetningsformene skal håndteres. Det er i så henseende opp til den enkelte næringsdrivende å utarbeide en hensiktsmessig ordning. I praksis har bransjen løst dette ved å rette spørsmål til kunden hvor denne skal fortære næringsmiddelet.

(…) Fylkesskattekontoret kan ikke se at fornøyelsesparken i denne sammenheng er i noen særstilling hva gjelder plikten til å vurdere den enkelte omsetning. Etter vår oppfatning åpner heller ikke ovennevnte forskrift for en slik praktisering av regelverket.”

Videre tilbakeviser fylkesskattekontoret klagers innsigelse om at etterberegningen er vilkårlig og urimelig.

Det vises til at klagers egen oppstilling over fordelingsprosenten mellom de ulike omsetningsformene ikke fremstår som en dokumentert beskrivelse. Klager har ikke fremlagt noen dokumentasjon som viser hvordan fordelingen er foretatt utover å vise til at den bygger på ”løse vurderinger” fra virksomhetens ansatte. Det presiseres at denne vurderingen også er foranlediget av herværende sak. Det er i så måte fylkesskattekontorets syn at oppstillingen over fordelingen på lavservicestedene synes noe taktisk. I denne sammenheng bemerkes også at fylkesskattekontoret ikke på noen måte har overprøvd eller godtatt fullt ut virksomhetens oppstilling over fordelingen på fullservicestedene. Denne oppstillingen er imidlertid vektlagt ved etterberegningen.

Hva gjelder innsigelsene om at faktiske forhold i vesentlig grad skiller S fra de sammenlignbare fullservicestedene, vises det til at alle utsalgsstedene har sitteplasser under tak og selger matmenyer som det er naturlig å fortære sittende. Videre tilbakevises det at H er å anse som en tradisjonell kiosk. Det vises til at det foreligger enighet om at dette er å anse som et serveringssted.

Videre tilbakevises at selskapet har krav på å få den uriktige oppkrevde avgiften på fullservicestedene refundert. Det fremholdes at et frafalt varsel ikke på noen måte kan anses bindende for fylkesskattekontoret. I denne sammenheng vises det til at et varsel kun er en underretning om forvaltningsorganets foreløpige vurdering. Det følger av fast forvaltningspraksis at denne kan endres uten at det stilles krav om nye opplysninger.

Klagers tilsvar til fylkesskattekontorets forslag til klageinnstilling

Klager fastholder at avgiftsberegningen samlet sett ved parkens utsalgssteder er korrekt. Det vises til at all omsetning ved fullservicestedene er avgiftsberegnet med høy sats og all omsetning ved lavservicestedene er avgiftsberegnet med lav sats. Denne ordningen medfører at virksomheten totalt sett har innberettet et korrekt avgiftsbeløp. Avgiftsberegningen må i så måte vurderes under ett for alle utsalgsstedene.

Øvrige innsigelser anses sammenfallende med tidligere argumentasjon.

 

Fylkesskattekontorets merknader til klagers tilsvar

Fylkesskattekontoret vil fremheve at avgiftssystemet bygger på at den enkelte transaksjon skal behandles avgiftsmessig korrekt. Det er ikke adgang til å operere med en ordning der avgiftsoppgjøret for en virksomhet baseres på medarbeideres omtrentlige vurderinger av størrelsen på den avgiftspliktige omsetningen.

Skattedirektoratets innstilling til vedtak

Skattedirektoratet slutter seg til fylkesskattekontorets begrunnelse og vedtak, og foreslår at det fattes slikt

V e d t a k:

Den påklagede del av vedtaket stadfestes

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE

Nemdsmedlem Langballe har votert slik:

”Uenig, enig med klager om henholdsvis 30% og 10% omsetning med høy sats. For øvrig enig med innstillingen.”

Nemndas formann Dons Heinfjell og medlemmene Omdal og Nordkvist har alle sagt seg enig med Langballe.

I samsvar med nemndas votering ble det fattet slikt

Vedtak:

Etterberegningen reduseres slik at henholdsvis 10% og 30% fordeles på høy sats for H og S.