Klagenemnda opphevet etterberegningen.

Saken gjelder: Klage på etterberegning av utgående merverdiavgift vedrørende fjernleverbare tjenester fra Klager Ltd til A AS for perioden 5. termin 2002 – 2. termin 2010. Spørsmålet i saken dreier seg om Klager Ltd har hatt innenlands omsetning, eller om omsetningen er levert fra utlandet til Norge slik at avgiften skulle vært beregnet og betalt av mottaker av tjenestene.

Etterberegnet merverdiavgift utgjør totalt kr 2 162 015.

 

Stikkord:  Spørsmål om det foreligger innenlands omsetning.

 

Bransje:  Leverandør av konsulenttjenester innenfor daglig ledelse mv.

 

Lov og forskrift: Merverdiavgiftsloven § 3-1, jf. § 3-30, jf. merverdiavgiftslov av 1969    § 13, jf. forskrift nr. 121 § 1.  

 

Skatteetaten.no: Registreringsplikt – og rett.

 

          Innstillingsdato 9. april 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 23. juni 2014 i sak KMVA 8132 – Klager Ltd.

Skatt X har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager Ltd, org.nr. xxx xxx xxx, ble stiftet 29.7.1994 av B på C. Selskapet ble tvangsregistrert i Merverdiavgiftsregisteret 8.7.2012 av Skatt X. Før dette tidspunktet var selskapet ikke registrert i Enhetsregisteret eller i Merverdiavgiftsregisteret.

Aksjene i Klager Ltd ble etter stiftelsen av selskapet overdratt til en trust som i en salgsavtale av 2007 omtales som en ”self-governing trust” der B er ”the ultimate beneficial owner”.

Det er funnet fullmakter som gir B oppgaver som tilligger både daglig ledelse og styret. Fullmaktene synes å være utferdiget etter Bs sitt initiativ. Videre har Klager Ltd benyttet seg av administrasjonstjenester og revisjonstjenester fra D. Klager Ltd var i kontrollperioden eier av 100 % av aksjene i E AS der A AS i Norge, Sverige og Danmark er heleide datterselskaper.

Det fremgår av styrets årsberetning for A AS for årene 1997 – 2000 at B kontrollerer Klager Ltd til tross for at formelt eierskap skal være overdratt til en trust.

X politidistrikt gjennomførte sammen med Skatt X en aksjon med ransaking og beslag 30.5.2011 på B sin bopel i Sveien 55  som er forretningsadressen til Klager Norge AS. På bakgrunn av kontrollen av B ble det forfattet en rapport av 12.4.2012 hvor deriblant Klager Ltd er omtalt.

Vedtak i saken ble fattet 28.9.2012 hvor det ble etterberegnet merverdiavgift for årene 2002-2010 med kr 2 162 015.

Skattekontorets vedtak ble påklaget i brev av 31.10.2012 fra advokatfirmaet F v/advokat G. Utsettelse med innlevering av klage ble gitt i e-post av 16.10.2012 fra Skatt x, og klage er således innkommet rettidig. Påklaget beløp utgjør følgende:

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok.nr Dokument Dato 1 Varsel om endring 6.6.2012 2 Tilsvar til varsel 24.8.2012 3 Skattekontorets vedtak  28.9.2012 4 Klage til Klagenemnda for merverdiavgift 31.10.2012 5 Merknader til skattekontorets innstilling 21.3.2014

Klagen gjelder: Spørsmålet om hvor vidt Klager Ltd skulle beregnet utgående merverdiavgift av omsetningen knyttet til de konsulenttjenestene som selskapet har levert til A AS i kontrollperioden.

1 Sakens faktum Klager Ltd har i kontrollperioden levert tjenester til A AS. Tjenestene som ble levert var ”market research”, og avtalen om tjenesteleveranse skulle automatisk bli fornyet hvert år. Konsulentavtalene sier ikke noe om innholdet i "market research" mht. art og omfang. I forbindelse med at Told og Skat i Danmark har hatt kontroll av A Danmark AS ble det forklart at det var utført konsulenttjenester innen rådgivning omkring den daglige ledelse, organisasjonsutvikling av selskapene, salgsrådgivning, produktportefølgerådgivning og akkvisjonsforhandlinger.

Det er B som har utført de aktuelle tjenestene som ansatt i Klager Ltd.

Fra juni 2007 har Klager Ltd fakturert E ApS for tjenestene, og ikke A AS. Skattekontoret har ansett at en del av tjenestene som etter juni 2007 er fakturert E ApS, i realiteten er tjenester levert A AS. Klager Ltd har ikke hatt innvendinger mot det skjønnet som er utøvet i denne forbindelse.

2  Skattekontorets vedtak og begrunnelse Fra skattekontorets vedtak hitsettes:

"Det er i tilsvaret vist til at tjenestene som er levert er fjernleverbare tjenester til Norge og at det er foretatt snudd avregning av A AS. Skattekontoret viser til at ordningen med snudd avregning er begrenset til ”…tjenester som er kjøpt utenfor merverdiavgiftsområdet.”. Det endrer ikke på selgers plikt til å beregne avgift for omsetning i Norge selv om tjenestene etter sin art er fjernlevere.

I de tilfeller det foreligger innenlandsk omsetning, er det ikke relevant om selger er etablert her i landet, eller ikke. Registreringsplikten er kun en følge av avgiftsplikt til Norge. Ordning med representantregistrering etter merverdiavgiftsloven § 2-1 1. ledd viser klart at systemet er basert på avgiftsplikt også for selger uten etablering i Norge. Dette er kommer også til uttrykk i Rt. 2006 s. 364 (Ifi Oy) punkt 36:

”…på det rene at utenlandske næringsdrivende kan ha omsetning i Norge, selv om de ikke har noen fastere tilknytning til Norge.”

Ifi Oy Fotolabo Club anførte at selskapet verken hadde forretningssted eller hjemsted i Norge samt at det hadde betydelig aktivitet i andre land. Høyesterett vurderte selskapets innretting mot det norske markedet, og det ble ikke lagt vekt på selskapets aktivitet rettet mot andre markeder. Det vises videre til Rt. 2007 s. 140 (Olympia Capital) der Høyesterett gir uttrykk for at prinsippene fra Ifi Oy også gjelder for tjenester.

Spørsmålet i denne saken er imidlertid hvorvidt Klager Ltd. har omsetning i Norge. Det er omsetningen i seg selv som skal vurderes. Klager Ltd. sin tilknytning til Norge er kun ett moment, i den konkrete helhetsvurderingen av om omsetningen er innenlands.

I høringsdokument av 29.3.2001 (til merverdiavgiftsloven av 1969), høringsnotat nr. 6, utkast til forskrift om plikten til å beregne merverdiavgift ved kjøp av tjenester i utlandet, uttaler departementet på side 2, andre avsnitt, at forskriften omfatter tjenester som kan fjernleveres. Påfølgende avsnitt inntas i sin helhet:

“Forskriften omfatter videre ikke omsetning fra utenlandsk næringsdrivende som er avgiftspliktig i Norge etter de vanlige reglene for innenlands omsetning. Ved innenlands omsetning skal den utenlandske næringsdrivende registreres i merverdiavgiftsmanntallet dersom han har fast driftssted i Norge, eller ved representant dersom en slik tilknytning mangler.”

Dette viser at lovgiver legger til grunn at det er selger som skal beregne avgiften ved innenlands omsetning. Dette gjelder selv om selger ikke er etablert her i landet. Kjøper har på sin side ikke plikt til å beregne avgift ved innenlandske kjøp, selv om selger er hjemmehørende i utlandet. B er gitt fullmakt til å utføre oppgaver som faller inn under styret og den daglige ledelse av Klager Ltd. Her anser skattekontoret at selskapet er hjemmehørende i Norge da det er B som i realiteten tar avgjørelsene på styrenivå. For øvrig fremstår ”The Norcy trust” som en sham trust ved at B ikke har gitt fra seg kontrollen over Klager Ltd., samt at trustforvalterne er nominee. B har valgt å la Klager Ltd. stå for utførelse av daglig leder tjenester i A AS hvor han i samme periode har vært styreleder. H som i perioden var/ble B sin venninne stod registrert som daglig leder i nesten hele etterberegningsperioden, dvs. frem til 05.11.08. B har iht. A AS hatt eget kontor og utført arbeid som tilfaller den daglige ledelse og salgsleder.

Skattekontoret legger således til grunn at det foreligger innenlands omsetning."

3  Klagers innsigelser Klager Ltd bestrider at det er grunnlag for etterberegningen. Det anføres at Klager Ltd ikke er et norsk selskap, og at ytelsene ikke kommer fra Norge. Det understrekes at Klager Ltd er registrert og har sitt kontor på C, og at B ikke sitter i selskapets styre og heller ikke har deltatt i selskapets styremøter. Det anføres at det ikke har funnet sted noen ledelse på styrenivå i Norge, og at Klager Ltd heller ikke har noen  filial i Norge, selv om B aksepterer at han blir ansett som skattepliktig til Norge fra 2004. Det argumenteres for at B ikke har opptrådt fra noe fast driftssted som det selges konsulenttjenester fra. Det innrømmes at noe av arbeidet bak tjenestene kan være utført i Norge, men at B har oppholdt seg i like stor utstrekning i Danmark og Polen når han utfører sine konsulenttjenester.

Når det gjelder skattekontorets henvisning til Høyesterettsdommene Ify Oy og Olympia Capital, så anføres det at skattekontorets resonnement knyttet til dommene er tatt helt ut av den faktiske og juridiske sammenheng. Det understrekes at Ify Oy-dommen gjaldt  varesalg, og at Høyesterett her la stor vekt på privatrettens regulering av kjøp.

Olympia Capital-saken gjaldt rett til fellesregistrering, og det anføres at dommen ikke gir noen nærmere vurdering av Ifi Oydommens generelle betydning. Det anføres således at  skattekontorets vedtak bygger på utilstrekkelig juridisk grunnlag og at det skapes et feilaktig bilde av en avgiftsunndragelse.

Det anføres videre at den foretatte etterberegningen ikke har noen provenyeffekt, da mottaker av tjenestene, A AS, har beregnet og innrapportert merverdiavgift på alle fakturaer som er mottatt fra Klager Ltd etter reglene om snudd avregning i merverdiavgiftsloven § 3-30. Klager Ltd har ikke levert inn omsetningsoppgaver fordi det er snakk om fjernleverbare tjenester til Norge. I den utstrekning mottaker av tjenestene, A AS, har fradragsrett for inngående merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 8-1, har manglende innberetning fra Klager AS ingen innvirkning på avgiftsprovenyet. Det anføres at avgiftsberegning hos Klager Ltd og ikke korresponderende retting hos A AS vil resultere i dobbel avgift til staten. I praksis dreier det seg således i følge klager, om en postering og endring av avgiftsoppgjør, men like fullt et nulloppgjør for staten.

Til skattekontorets argumentasjon om at det ikke er et krav at staten har eller kunne ha lidt et tap for at etterberegning kan foretas, så bemerkes det at det følger av  merverdiavgiftsloven § 18-1 bokstav c at det er et vilkår for å kunne etterberegne merverdiavgift at staten er påført et avgiftstap. Det anføres at bestemmelsen gir uttrykk for et grunnleggende prinsipp i merverdiavgiftsretten om at avgiften skal være riktig, jf. for eksempel Rt. 1997 s. 1567, Rt. 1999 s. 1079 og Rt. 2000 s. 402. I den utstrekning det foretas etterberegning i denne saken, vil det samtidig måtte innebære at det foretas korresponderende retting hos tjenestemottaker, A AS i form av fradrag for inngående avgift.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig i brev fra skattekontoret av 6.3.2014. I brev fra advokatfirmaet F av 21.3.2014 anføres det innledningsvis at skattekontorets vedtak medfører at samme tjeneste blir avgiftsbelagt to ganger. Videre anføres følgende:

"Det ligger i fjernleverbare tjenesters natur at det kan være vanskelig å bestemme hvor disse faktisk blir utført og forbrukt. Det ligger dermed en motsetning mellom destinasjonsprinsippet og fjernleverbare tjenester. Norsk lovgiver har derfor valgt andre kriterier enn destinasjonsprinsippet for avgiftsbelegging av fjernleverbare tjenester. Dette betyr at geografisk plassering er irrelevant hva gjelder både utførelse og forbruk av tjenesten.

I Finansdepartementets kommentarer til tidligere forskrift nr. 121 presiseres det at formålet med reglene om snudd avregning er å hindre dobbelt avgiftsbelastning, eller å hindre at en avgiftspliktig tjeneste ikke blir avgiftsbelagt i det hele tatt. Departementet presiserer videre at dersom det er dokumentert at avgiftsbelastning av tjenesten har skjedd, så kan dette være et moment for vurderingen av om det foreligger avgiftsplikt i Norge.

Dette må i aller høyeste grad være aktuelt ved dobbelt avgiftsbelastning i Norge.

Slik som det fremgår av Gjems-Onstad/Kildal; MVA kommentaren 4. utgave på side 278 vil derfor et sentralt kriterium ved tolkningen av de norske reglene være hensynet til nøytralitet og hensynet til å unngå dobbelt avgiftsbelastning.

I melding nr. 8/2010 sier Skattedirektoratet at et utenlandsk selskap som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret også kan levere fjernleverbare tjenester til Norge uten at sistnevnte omfattes av registreringen:

"Et utenlandsk selskap importerer datamaskiner og andre tilknyttede varer i eget navn og er registrert ved representant for dette salget her i landet. Selskapet omsetter også fjernleverbare EDB-tjenester til norske kunder.

Denne tjenesteomsetningen faktureres direkte fra utlandet til de norske kundene. Selv om det utenlandske selskapet er registrert for vareomsetning i Norge, har dette ingen avgiftsmessig betydning for håndteringen av tjenesteomsetningen til Norge. Avgiftsberegningen for disse tjenestene skal uansett følge reglene for kjøp av tjenester fra utlandet."

Her sier Skattedirektoratet at selv om et utenlandsk selskap er registrert i Merverdiavgiftsregisteret i Norge, så utelukker ikke det at selskapet også leverer fjernleverbare tjenester til kunder i Norge. Dette tydeliggjør at den geografiske plasseringen ikke har betydning.

Skattekontoret anfører at tjenestene som er levert av Klager Ltd. for det meste rent faktisk er utført i Norge. Stedet hvor utførelsen skjer har, som det fremgår ovenfor, ingen betydning for fjernleverbare tjenester. Dette er også tydelig presisert av Skattedirektoratet i nevnte melding. Dette er derfor et forhold som ikke har betydning i saken.

Antall dager B har oppholdt seg i Norge har derfor ingen betydning.

Skattekontoret begrunner sitt standpunkt med henvisning til merverdiavgiftsloven § 2-1, jf. § 1-2 med at det foreligger "omsetning" i "merverdiavgiftsområdet". Hvordan blir dette resonnementet i forhold til eksemplet som er hentet fra Skattedirektoratets melding nr. 8/2010?

Skattedirektoratets poeng er at utenlandske selskaper slipper å registrere seg i Norge dersom de leverer fjernleverbare tjenester til norske kunder. Hvor de befinner seg når tjenesten utføres har ingen betydning. Dette er også forskjellen i forhold til Ifi Oy-saken der det dreide seg om fysiske varer, hvor det gjelder andre kriterier for fastsettelse av avgiftsplikt. I Ifi Oy-saken ville varene ikke ha blitt avgiftsberegnet i det hele tatt hvis selskapet ikke ble registrert i Norge. Dette fordi det ikke finnes noen ordning med snudd avregning ved innførsel av fysiske varer til Norge.

For fjernleverbare tjenester er situasjonen en annen.

Så lenge det dreier seg om fjernleverbare tjenester vil ikke norske avgiftsmyndigheter ha noe incentiv til å pålegge registreringsplikt, i og med at avgiftsberegningen allikevel skjer på mottakers hånd. Det er påfallende at skattekontoret her skal pålegge registreringsplikt etter kriteriene i Ifi Oy-saken når tjenesten allerede er avgiftsberegnet i Norge tidligere."

4 Skattekontorets vurdering av klagen Skattekontoret har vurdert klagers anførsler og kan ikke se at klagen kan føre frem.

Når det gjelder anførselen om at Klager Ltd ikke er et norsk selskap som styres herfra, så bemerkes det at Klager Ltd er registrert på C, men at oppgaver som faller inn under styret og den daglige ledelsen er lagt til B, som fra 2004 har akseptert at han er skattemessig bosatt i Norge. I forhold til den avgiftsmessige problemstillingen er det ikke nødvendig å ta stilling til hvor Klager Ltd skattemessig er hjemmehørende, men det er på det rene at selskapet rent faktisk har hatt en meget sterk tilknytning til Norge i hele kontrollperioden.

Skattekontoret bemerker at de leverte tjenestene må karakteriseres som såkalte fjernleverbare tjenester. I henhold til § 1 og § 3 i forskrift av 15.6.2001 nr. 684 om merverdiavgift ved kjøp av tjenester fra utlandet mv. (forskrift nr. 121), så skal merverdiavgift av tjenester som kan fjernleveres, og som er kjøpt fra utlandet, beregnes og betales av mottaker i Norge. Som det fremgår av forskrift nr. 121, jf. også § 3-30 i ny merverdiavgiftslov, så er reglene om såkalt snudd avregning begrenset til å gjelde kjøp av tjenester fra utlandet/utenfor merverdiavgiftsområdet. Et utenlandskregistrert selskap som driver med innenlands omsetning av fjernleverbare tjenester i Norge, plikter således å beregne og betale merverdiavgift på tilsvarende måte som norskregistrerte selskaper, jf. merverdiavgiftsloven av 2009 § 3-1 og merverdiavgiftsloven av 1969 § 13 som etablerer avgiftsplikt for varer og tjenester. Av merverdiavgiftsloven §§ 1-1 og 1-2 følger det at selger er avgiftspliktig for omsetning som finner sted innenfor territorialgrensen.

Slik skattekontoret vurderer det, dreier det seg i den foreliggende saken mest sannsynlig ikke om kjøp av tjenester fra utlandet, men om innenlandsk omsetning hvor Klager Ltd. pliktet å innberette utgående merverdiavgift av de aktuelle tjenestene. Det vil ikke være grunnlag for å pålegge mottakeren av tjenestene å beregne merverdiavgift etter reglene om snudd avregning i den grad det dreier seg om innenlandsk omsetning.

I forbindelse med skattesaken mot B, så har skattekontoret foretatt undersøkelsene omkring hvor mye B har oppholdt seg i Norge. Undersøkelsene er gjort med bakgrunn i følgende dokumenter: - Utskrifter av B sine norske bankkonti i DnB NOR og Fokus Bank, - utskrifter av kjente betalingskort (Amex og Europay), - innhentede faktura fra X reisebyrå, - protokoller fra generalforsamlinger, undertegnelse på årsregnskaper, - deltakelse på møter, - signering på diverse avtaler, - bruk av Shell kort tilhørende A AB og A AS, - bilag fra A AS.

På bakgrunn av disse opplysninger har skattekontoret konkludert med at B minimum har oppholdt seg i Norge i 306 dager i perioden 2002-2004. Som det fremgår av klagen, så har B selv akseptert at han er å anse som skattemessig bosatt i Norge fra 2004. På denne bakgrunn kan det konkluderes med at B, som rent faktisk har utført de aktuelle tjenestene som er levert fra Klager Ltd til A AS, har oppholdt seg mye i Norge i kontrollperioden.

I tilsvaret heter det at

"det kan være at noe av arbeidet bak konsulenttjenestene utføres i Norge, men B oppholder seg i like stor utstrekning i Danmark og Polen".

Det synes således ikke å være bestridt at en del av arbeidet er utført i Norge og således må anses som innenlands omsetning. Det vises i denne sammenheng til at den totale omsetningen som er levert fra Klager Ltd til A AS i kontrollperioden utgjør kr 8 769 206, og dette tilsier at Klager Ltd skulle vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret.

Skattekontoret bestrider ikke at B kan ha vært mye på reise i kontrollperioden, deriblant for å ivareta virksomheten i selskaper hjemmehørende i andre land enn Norge, jf. anførselen om at han har oppholdt seg mye i Danmark og Polen. Det fremstår imidlertid som mest sannsynlig at han ved sine utenlandsopphold har ivaretatt selskapsinteressene i disse landene, mens han har arbeidet med forhold relatert til Norge når han har oppholdt seg her, jf. at han utvilsomt har oppholdt seg mye i Norge i kontrollperioden og har akseptert at han er å anse som skattemessig bosatt hit fra 2004. Antall utfakturerte timer i kontrollperioden er ca. 25 % av normal arbeidstid, og omfanget av arbeidet er således fullt forenelig med at alt er utført i Norge.

Det nevnes i denne sammenheng at ansatte i A AS under bokettersynet opplyste at B hadde arbeidsplass hos A AS. Reiseregninger og tredjemannsopplysninger fra reisebyråer og fergeselskaper viser for øvrig at B har reist fra Norge til utland og retur til Norge.

Det var daglig leder i A AS H, som hadde ansvaret for den regnskapsmessige behandlingen av innkjøpte konsulenttjenester fra Klager AS. H er samboer til B, og i rapporten vedrørende A AS heter det at det kan synes som bokføringen er et resultat av ønsket om å skjule B sitt opphold i Norge.

På bakgrunn av de foreliggende opplysningene så finner skattekontoret at Klager Ltd har en oppfordring til nærmere å klargjøre hvilke konsulenttjenester som i tilfelle skal være levert fra utlandet til Norge, jf. at selskapet selv også synes å akseptere at en del av tjenestene er utført i Norge. Slik klargjøring av faktum har ikke funnet sted.

Klager Ltd har videre vist til at A AS har beregnet og innrapportert merverdiavgift av konsulenttjenestene etter snudd avregning for fjernleverbare tjenester, og har fremholdt at endringen representerer et nulloppgjør for staten. Til dette bemerkes at merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav a som er brukt som hjemmel for etterberegningen i den foreliggende saken, ikke inneholder noe vilkår om at staten er eller kunne blitt påført et tap, for at endring av beregningsgrunnlaget kan foretas. Det er for øvrig på det rene at tapsvilkåret, som oppstilles i enkelte bestemmelser i merverdiavgiftsloven, må vurderes med utgangspunkt i det enkelte avgiftssubjekts avgiftsoppgjør. Det vises i denne sammenheng til siste utgave av Merverdiavgiftshåndboka på side 919 hvor det i forhold til merverdiavgiftsloven § 21-3 heter:

"Tapsfaren skal vurderes med utgangspunkt i avgiftsoppgjøret til det enkelte avgiftssubjekt."

Det bemerkes for øvrig at Klager Ltd fra juni 2007 har fakturert E ApS for tjenestene, og ikke A AS. Skattekontoret har ansett at en del av tjenestene som etter juni 2007 er fakturert E ApS, i realiteten er tjenester levert A AS. Klager Ltd har ikke hatt innvendinger mot det skjønnet som er utøvet i denne forbindelse. For deler av etterberegningen i 2007 og hele etterberegningen i 2008, 2009 og 2010 har det således ikke blitt foretatt såkalt snudd avregning hos A AS for tjenestene mottatt fra Klager Ltd.

Skattekontoret har på denne bakgrunn kommet til Klager Ltd skulle ha beregnet utgående merverdiavgift av omsetningen til A AS.

Når det gjelder kravet om korresponderende retting hos tjenestemottaker A AS i form av fradrag for inngående merverdiavgift, så bemerkes det at dette spørsmålet gjelder et annet avgiftssubjekt og er således ikke et spørsmål som Klagenemnda for merverdiavgift kan ta stilling til.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det gjøres slikt

V e d t a k:

Skattekontorets vedtak fastholdes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Ongre har avgitt slikt votum: "Uenig. Denne saken gjelder levering av fjernleverbare tjenester fra et utenlandsk registrert selskap til et norsk selskap for perioden 5. termin 2002 – 2. termin 2010. Tjenesten som er levert gjelder ”market reasearch.”  Det er opplyst det i forbindelse med et bokettersyn i Danmark tjenesten gjelder konsulenttjenester innen rådgivning omkring den daglige ledelsen, organisasjonsutvikling av selskapene, salgsrådgivning, produktportefølgerådgivning og akkvisjonsforhandlinger.

I mval § 1-3 bokstav i (definisjoner) er heter det følgende: ”fjernleverbare tjenester: tjenester der utførelsen eller leveringen etter tjenestens art ikke eller vanskelig kan knyttes til et bestemt fysisk sted”

Det er tjenestens art, dvs. om det er mulig å fjernlevere disse aktuelle type tjenestene, som er avgjørende for om den faller inn under bestemmelsen. At tjenestene rent faktisk er knyttet til et sted er ikke avgjørende.

Skattekontoret støtter seg på dom fra Høyesterett, Ifi Oy (RT 2006 s.364) som gjelder levering av varer og om denne omsetningen fant sted i Norge. I vår sak gjelder det omsetning av tjenester som kan falle inn under definisjonen ”fjernleverte tjenester” og som mottaker etter reglene om snudd avregning skal innberette som inngående avgift på merverdiavgiftsoppgaven. I den utstekning mottaker av tjenestene har fradragsrett, vil ikke staten her ha noe provenytap.

Etter mitt skjønn mangler skattekontoret hjemmel for å kunne si at tjenesten ikke er fjernleverbar. Det er helt irrelevant hvor personen som utførte tjenestene faktisk har oppholdt seg, så lenge tjenesten leveres og faktureres fra et selskap som er etablert utenfor det norske merverdiavgiftsområdet.

Forslag til vedtak: Skattekontorets vedtak oppheves".

Nemndas medlemmer Frøystad og Stenhamar sluttet seg til Ongre sitt votum.

Nemndas leder Rivedal sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Etterberegningen oppheves.