Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.

Klagenemnda for merverdiavgift

KMVA 8609: Etterberegning av merverdiavgift, samt ileggelse av tilleggsavgift. Mval. § 15-10, § 21-3

  • Publisert:
  • Avgitt 22.06.2015
Saksnummer KMVA 8609

Klagenemndas avgjørelse av 22. juni 2015 KLAGER.

Klagedato: 10. april 2015

 

Klagenemnda stadfestet innstillingen.

 

Saken gjelder:

Etterberegning av merverdiavgift

Ileggelse av tilleggsavgift

Samlet påklaget beløp utgjør kr 20 725

 

Stikkord:

Kontantbilag

Tilleggsavgift

 

Bransje: Bygg og anlegg

 

Mval: § 15-10, § 21-3 

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse i møte 22. juni 2015 i sak KMVA 8609 - KLAGER.

 

Skatt x har avgitt slik

 

I n n s t i l l i n g:

 

KLAGER , org. nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 6. termin 2012. Enkeltpersonforetaket står registrert med følgende formål: " Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet."

 

Skattekontoret fattet 20. mars 2015 vedtak om etterberegning av merverdiavgift og ileggelse av tilleggsavgift knyttet til omsetningsoppgaven for 5. termin 2014.

 

Vedtaket ble påklaget i brev mottatt 21. april 2015.

 

Påklagd beløp er følgende:

 

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

 

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager, men det er ikke kommet merknader til innstillingen.

 

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr.

Dokument

Dato

1

Varsel om kontroll

11.12.2014

2

Dokumentasjon

16.01.2015

3

Varsel om fastsettelse

04.02.2015

4

Tilsvar

27.02.2015

5

Tilbakemelding

10.03.2015

6

Vedtak

20.03.2015

7

Klage

21.04.2015

 

Klagen gjelder

 

Klagen omfatter følgende forhold:

 

1. Etterberegning av merverdiavgift

2. Ileggelse av tilleggsavgift

 

1. Etterberegning av merverdiavgift

 

1.1 Sakens faktum

KLAGER leverte 10. desember 2014 omsetningsoppgave for 5. termin 2014 som viste kr 78 034 i avgift å betale. Inngående avgift var oppgitt med kr 92 820.

 

Skattekontoret varslet i brev av 11. desember 2014 om en avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven.

 

I brev av 4. februar 2015 ble virksomheten varslet om at skattekontoret vurderte å etterberegne merverdiavgift og ilegge tilleggsavgift knyttet til flere forhold. Skattekontoret mottok 16. januar 2015 den etterspurte dokumentasjonen. Skattekontoret mottok 27. februar 2015 tilsvar fra virksomheten.

 

Skattekontoret ba i brev av 5. mars 2015 om en redegjørelse for om en faktura fra Tele2 var til bruk i den avgiftspliktige virksomheten eller privat, og eventuelt om det ble brukt fordelingsnøkkel. Det ble vist til at det var fradragsført inngående avgift fra A.

 

I brev av 10. mars 2015 gis følgende tilbakemelding vedrørende fakturaen fra Tele2:

"Ja en internet det trenger firma mye og Telenor Bruker firma telefon også mye. Tele 2 vi sier privat for at dere blir ferdig med saken og føler at jobben er gjort riktig. Men når min advoakt lest hele saken han bare lo av. Sender til dere kopi av at Tele 2 vi skal ikke bruke både firma eller i regnskapet. Vi skal ordne med mva rette opp når skal sender selvangivelse at det skal stemme."

 

Skattekontoret fattet 20. mars 2015 vedtak om etterberegning av merverdiavgift og ileggelse av tilleggsavgift. Vedtaket ble påklaget i brev motatt 21. april 2015.

 

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Fra skattekontorets vedtak siteres:

"Utgående avgift stemmer ikke med spesifikasjon av merverdiavgift og innberettet merverdiavgift. Dere har innberettet kr 800 for lite. Bilag nr. B274 viser merverdiavgift pålydende kr 800.

Bilag nr. 68, faktura fra Tele2 er stilet til B og er til privat bruk.

Bilag nr. 170, kontatbilag over kr 1000 som ikke er stilet til virksomheten, jf. Bokføringsforskriften § 5-5 og § 5-1-2.

Bilag nr. 172, kontatbilag over kr 1000 som ikke er stilet til virksomheten, jf. Bokføringsforskriften § 5-5 og § 5-1-2.

Bilag nr. 173 med bilagsdato 06.09.2014 Fra Bauhaus pålydenede kr 3 184 hvor merverdiavgiften utgjør kr 636,80. Kontatbilag over kr 1000 som ikke er stilet til virksomheten, jf. Bokføringsforskriften § 5-5 og § 5-1-2.

Bilag nr. 186, kontantbilag over kr 1000 som ikke er stilet til virksomheten. Jf. Bokføringsforskriften § 5-5 og § 5-1-2.

Bilag nr. 189, skattekontoret kan ikke se å ha mottatt fakturaer/purringer som viser kravet for tapsføring. Brev fra Lindorff med dato 15.09.2014 viser at de melder kravet i konkursboet. Skattekontoret kan ikke se å ha motatt dokumentasjon på at konkursboet er avsluttet eller at Lindorff har avsluttet saken.

Bilag nr. 200, kontantbilag over kr 1000 som ikke er stilet til virksomheten, jf. Bokføringsforskriften § 5-5 og § 5-1-2.

Bilag nr. 202, kontantbilag over kr 1000 som ikke er stilet til virksomheten, jf. Bokføringsforskriften § 5-5 og § 5-1-2

Bilag nr. 217, kontatbilag over kr 1000 som ikke er stilet til virksomheten, jf. Bokføringsforskriften § 5-5 og § 5-1-2.

Bilag nr. 234, kontatbilag over kr 1000 som ikke er stilet til virksomheten, jf. Bokføringsforskriften § 5-5 og § 5-1-2."

 

1.3 Klagers innsigelser

Fra klagers prinsipale anførsler siteres:

"Har er akkurat når det gjelder kviteringer same problem for os som jeg skrevet for november-desember. Vi fik ikke print fra data at det er varer til næring men butikken stemplet for os at det er til næring.

 

Når det gjelder mva. Vi har sendt fakturaer til firma som har gått konkurs. Jeg har snakket med både skatteetaten, Lindorf før jeg trekker de fakturaer som tap på fordringer mens dems anbefaling. Jeg har ikke sjanse å få desse pengen selvom jeg betalt alt.

 

Jeg har tapt masse tid og penger på dette men det jeg får ikke nå dere vil ha mva og renter fra meg på penger som jeg ikke får. Det stemmer ikke."

 

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret nevner innledningsvis at klagen ikke spesifiserer om det er hele, eller deler av vedtaket som påklages. Det er ikke kommet kommentarer til etterberegningen av utgående avgift med kr 800, jf. differansen mellom innberettet utgående avgift og samlet oppkrevd avgift i salgsdokumentasjonen.

 

Videre synes virksomheten å ha godtatt tilbakeføringen av inngående avgift knyttet til fakturaen fra Tele2, og at dette gjelder en privat telefon, mens firmatelefonen har et abonnement fra Telenor. Skattekontoret har gitt klager anledning til å redegjøre for denne fakturaen, og forstår klagers forklaring slik at dette abonnementet er til privat bruk.

Skattekontoret vil først ta for seg tilbakeføringen av inngående avgift knyttet til kontantbilagene.

 

Det følger av merverdiavgiftsloven § 15-10 første ledd at inngående avgift må dokumenteres med "bilag" for å være fradragsberettiget. Bokføringsforskriften § 5-5-1 første ledd angir at kjøpsdokumentet skal være salgsdokumentet selger har utstedt. § 5-5-1 annet ledd angir at "Ved kontantkjøp fra detaljist skal kjøpsdokumentasjonen, i tillegg til opplysningene nevnt i første ledd, inneholde angivelse av kjøper når vederlaget overstiger kr 1 000 inklusive merverdiavgift. Kravet til angivelse av kjøper etter første punktum gjelder ikke når det er betalt med den bokføringspliktiges betalingskort."

 

Bakgrunnen for tilbakeføringen av fradragsført inngående avgift for kontantbilagene, er at vederlaget overstiger kr 1 000, og at det ikke foreligger et annet grunnlag for at skattekontoret kan godta at kjøpers navn ikke er angitt. Skattekontoret kan ikke se at det er tilstrekkelig at selger stempler opplysninger om seg selv på kvitteringen, bestemmelsens formål er at det er kjøper som skal angis med sitt foretaksregistrerte navn og adresse eller organisasjonsnummer, jf. § 5-1-2 første ledd.

 

Skattekontoret fastholder derfor at virksomheten må be om ny kjøpsdokumentasjon som er i samsvar med bokføringsforskriftens krav. Kravet om angivelse av kjøper i salgsdokumentasjonen skal blant annet bidra til at kostnaden tilordnes riktig virksomhet, og at det ikke fradragsføres avgift på anskaffelser som er til privat bruk. Etter skattekontorets syn er dette punktet i bokføringsforskriftens krav til innholdet i salgsdokumentasjonen særlig viktig.

 

Når det gjelder tapsføringen vil skattekontoret vise til at konkursåpning i seg selv ikke er en hendelse som medfører at kravet kan anses endelig konstatert tapt etter merverdiavgiftsloven § 4-7 første ledd jf. merverdiavgiftsforskriften § 4-7-1. Det er vedlagt dokumentasjon om at kravet er meldt i boet, men uten at det foreligger opplysninger om utsiktene til dividende eller boets stilling for øvrig. Kravet er dermed ikke "endelig konstatert tapt" i merverdiavgiftslovens forstand, da det fremdeles er uavklart i hvilken grad det foreligger et tap.

 

2. Ileggelse av tilleggsavgift

 

2.1 Sakens faktum

Det vises til punkt 1.1.

 

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Fra skattekontorets vedtak siteres:

"Skattekontoret viser til at reglene om avgiftsplikt og fradragsføring er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når virksomheten har fradragsført for lite utgående og for mye inngående avgift. Samt at dere har fradragsført bilag som ikke er stilet til virksomheten og tap på krav for tidlig. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt."

 

2.3 Klagers innsigelser

Det vises til punkt 1.3.

 

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 første ledd kan tilleggsavgift ilegges med inntil 100 prosent av fastsatt avgift etter § 18-1 dersom det foreligger en forsettlig eller uaktsom overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, som har eller kunne ha påført staten tap.

 

I forhold til tilleggsavgift skal hvert enkelt forhold vurderes for seg, men skattekontoret mener feilene er av en slik art at de av praktiske hensyn kan behandles sammen. Det sentrale er imidlertid at alle vilkårene må være oppfylt for hver overtredelse.

 

Det vises til punkt 1.4 vedrørende hvorfor forholdene innebar overtredelser av merverdiavgiftsloven. Skattekontoret mener videre at overtredelsene kunne påføre staten tap i lovens forstand, da det etter dette vilkåret er tilstrekkelig at det er sendt inn en uriktig omsetningsoppgave som gir for lite utgående avgift eller for mye inngående avgift.

 

Det neste spørsmålet er om overtredelsene av loven var uaktsomme.

 

Skattekontoret vil innledningsvis bemerke at den som utøver registreringspliktig næringsvirksomhet etter merverdiavgiftsloven plikter å sette seg inn i regelverket og overholde rapporteringsforpliktelsene. Dersom virksomheten ikke er i stand til å gjøre dette selv, gir aktsomhetsnormen anvisning på at arbeidet må settes bort til en regnskapsfører eller annen kyndig medhjelper. Feil som oppstår som følge av at man selv har stått for avgiftsrapporteringen til tross for at arbeidet burde ha vært overlatt til andre, kan i seg selv innebære at feilene har vært uaktsomme, fordi virksomheten burde ha forstått at dette kunne medføre overtredelser av loven.

 

Skattekontoret mener i alle tilfeller at en aktsom person burde ha forstått at kjøpers navn skulle ha vært angitt i kontantbilagene som oversteg kr 1 000, samt at den tapsførte utgående avgiften ikke var endelig konstatert tapt grunnet konkursåpningen i seg selv. Skattekontoret mener følgelig at virksomheten utviste uaktsomhet ved overtredelsene av loven.

Skattekontoret mener vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt, og at det var riktig å ilegge tilleggsavgift 20 % av etterberegnet avgift, som er standardsatsen når det foreligger uaktsomhet.

 

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

 

V e d t a k :

 

Skattekontorets vedtak fastholdes.

 

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

 

Nemndas medlem Hines Grape har avgitt slikt votum:

"Uenig

Bagatellmessig sak som aldri burde vært fremmet. Tilbakeføring av fradragsført IMVA som følge av formalfeil alene er ikke holdbart ved forsvarlig skjønnsutøvelse. Det er i saken ikke sannsynliggjort at klagers utlegg ikke gjelder virksomheten. Ikke godtatt tapsføring virker også strengt i denne saken. Skattekontoret burde gjort mer for å veilede klager."

 

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

 

Det ble etter dette fattet slikt

 

V e d t a k:

 

Som innstilt.