Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.

Klagenemnda for merverdiavgift

KMVA 8834. Etterberegnet utgående merverdiavgift, samt tilleggsavgift. Mval. §§ 18-1 (1) b, 21-3

  • Publisert:
  • Avgitt 17.02.2016
Saksnummer KMVA 8834

Skattedirektoratets avgjørelse av 17. februar 2016.

Klagedato: 1. oktober 2015

Saken gjelder:
1) Etterberegnet utgående merverdiavgift
2) 20 % tilleggsavgift                         

Samlet påklaget beløp inkl tilleggsavgift utgjør kr 13 400

Stikkord: Utgående merverdiavgift,    Tilleggsavgift

Bransje: Næringskode 41.200: Oppføring av bygninger

Mval: § 18-1 første ledd bokstav b           § 21-3

 

SAKEN GJELDER: KLAGE TIL KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse den 17. februar 2016 i sak KMVA 8834 som gjelder A AS, org.nr. *** *** ***.

Klagegjenstandens verdi er under kr 15 000, renter ikke medberegnet, og klagen avgjøres dermed av Skattedirektoratet i henhold til merverdiavgiftsloven § 19-1 annet ledd.

A AS, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra 6. termin 2014.

Selskapet er registrert med næringskoden "oppføring av bygninger". Selskapet ble registrert ved skattekontorets vedtak av 13. november 2014 på bakgrunn av mottatt registermelding 10. november 2014. Vedlagt registermelding fulgte en faktura pålydende kr 85 000 som dokumentasjon på at omsetningen hadde oversteget kr 50 000.

Etter mottatt omsetningsoppgave for 6. termin 2014 hvor det ble innberettet kr 85 000 i avgiftsfri omsetning, fattet skattekontoret den 17. juni 2015 vedtak om å øke utgående merverdiavgift knyttet til fakturaen pålydende kr 85 000. Det ble lagt til grunn at det skal etterfaktures merverdiavgift på den faktura som gjør at omsetningsgrensen overskrides. Det ble ilagt 20 % tilleggsavgift ved fastsettelsen av utgående merverdiavgift.

I brev av 29. juli 2015 henvendte selskapet seg til skattekontoret med en del underdokumentasjon som var etterspurt under kontrollen. Henvendelsen er av skattekontoret håndtert som en foreløpig klage. I den etterfølgende perioden har det vært jevnlig kontakt mellom skattekontoret og virksomheten, særlig i forhold til at skattekontoret ønsket å innhente regnskapsdokumentasjon og forklaringer fra selskapet knyttet til forholdet. Ved tilbakemelding til skattekontoret 01. oktober 2015 bekrefter selskapet at de ønsker å fastholde klagen. Klagers første henvendelse etter vedtak skjedde etter at klagefrist var utløpt. Den etterfølgende dialog og saksbehandling må imidlertid betraktes som at skattekontoret har tatt klagen til behandling selv om klagen er mottatt etter klagefristen. Skattekontoret anses således å ha gitt selskapet oppreisning fra klagefristoversittelsen, slik at klagen er tatt til behandling.

Etter at skattekontoret ved vedtak av 18. november 2015 har foretatt et mindre minkevedtak, utgjør påklaget beløp:

 

 

 

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken. Klageredegjørelsen er sendt til klager for kommentarer. Frist for kommentarer til innstilling ble satt til 7. desember. Den 15. desember ble det via altinn sendt inn kommentarer til innstillingen. Brevet er ettersendt til Skattedirektoratet med kommentar om at det etter skattekontorets oppfatning ikke fremkommer noe som har betydning for resultatet i saken.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr.

Dokument

Dato

1

Faktura mottatt i forbindelse med registreringssøknad

09. november 2014

2

Kopi av utskrift av bankkonto

November 2014

3

Kontrakt om rehabilitering av bad

10. november 2014

4

Varsel om etterberegning

18. mai 2015

5

Vedtak om etterberegning

17. juni 2015

6

Klage med ny dokumentasjon i form av kreditnota og nye fakturaer

29. juli 2014

7

Kopi av skattekontorets epost til selskapet i anledning klagen

17. september 2015

8

Klagers svar på skattekontorets spørsmål

01. oktober 2015

9

Skattekontorets henvendelse til selskapet med anmodning om utdyping av klagen mv

20. oktober 2015

10

Skattekontorets vedtak om delvis reduksjon av tidligere vedtak

18. november 2015

 

Klagen gjelder

Det siteres i det følgende fra skattekontorets redegjørelse til Skattedirektoratet:

"Det legges til grunn at klagen omfatter følgende forhold: 

1. Etterberegnet utgående merverdiavgift pålydende kr 10 000. Dette er merverdiavgift av de første kr 50 000 som selskapets første faktura lød på.

2. Tilleggsavgift med 20% vedrørende etterberegnet merverdiavgift med grunnlag i faktura pålydende kr 85 000.

 

1. Etterberegnet utgående merverdiavgift

1.1 Sakens faktum

Mottatt omsetningsoppgave for 6. termin 2014 viste kr 529 100 i avgiftspliktig omsetning, hvorav kr 85 000 var innberettet som avgiftsfri omsetning. Kontrollen viste at det var virksomhetens første faktura pålydende kr 85 000 som lå til grunn for den avgiftsfrie innberetningen.

Skattekontoret la til grunn at det skal beregnes merverdiavgift på den faktura som gjør at omsetningsgrensen overskrides. På denne bakgrunn ble det etterberegnet utgående merverdiavgift med grunnlag i denne fakturaen.

 

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket:

"Hjemmelsgrunnlaget for etterberegningen I henhold til merverdiavgiftsloven § 2-1 skal næringsdrivende registreres fra og med det tidspunkt den avgiftspliktige omsetning eller uttak overstiger kr 50 000 i en periode på 12 måneder. Fra samme tidspunkt inntrer avgiftsplikten, og den registrerte skal da kreve opp og innbetale merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven §§ 3-1 og 11-1. Det skal kreves merverdiavgift av hele fakturabeløpet som gjør at beløpsgrensen på kr 50 000 overstiges.

Skattekontorets konkrete vurdering Virksomheten har utstedt en faktura på kr 85 000, fakturaen medfører at beløpsgrensen på kr 50 000 overstiges og det skal følgelig kreves opp og innbetales merverdiavgift av grunnlaget på kr 85 000.

Mottatt omsetningsoppgave finnes å være uriktig. Vilkårene for å etterberegne etter mval. § 18-1 første ledd bokstav b er dermed oppfylt."  

 

Utgående merverdiavgift ble etter dette beregnet med kr 21 250.

Skattekontoret tok utgangspunkt i den såkalte "nettometoden" ved sin beregning av utgående merverdiavgift. Man anså at merverdiavgiften skulle beregnes av det beløpet som var utfakturert, dvs at kr 85 000 utgjorde grunnlaget for beregning av merverdiavgift.

I forbindelse med klagen har skattekontoret sammenholdt fakturaen med den foreliggende kontrakten som ligger til grunn for faktureringen. I kontrakten, som gjelder oppussing av et bad, er det angitt kr 212 500 som totalt beløp. Det fremkommer av kontrakten at dette beløpet er inklusive merverdiavgift. På fakturaen er det fakturert for kr 85 000. Det fremkommer av denne fakturaen at dette beløpet skal utgjøre 40% av totalbeløpet i henhold til kontrakten. Skattekontoret anser etter dette at det mellom partene har vært meningen at det utfakturerte beløpet på kr 85 000 også skal inkludere merverdiavgift. På denne bakgrunn har skattekontoret funnet å legge til grunn at beløpet, kr 85 000, riktigst må anses for å være bruttobeløpet, dvs inneholdende merverdiavgift. Dette betyr at det i tråd med den privatrettslige avtalen er lagt til grunn at de første fakturerte kr 85 000 skal betraktes som kr 68 000 i grunnlag for beregning av merverdiavgift og kr 17 000 i merverdiavgift. Vårt opprinnelige vedtak er ved vårt nye vedtak av 18. november 2015 korrigert i samsvar med dette.

Gjenstående etterberegnet beløp utgjør således kr 17 000.

 

1.3 Klagers innsigelser 

Fremsatt klage er ikke spesielt grunngitt. Det er i forbindelse med klagen lagt frem et regnskap som viser at de første kr 50 000 er ført som avgiftsfri omsetning, mens det overskytende er avgiftsberegnet. Dette bes lagt til grunn av selskapet i forhold til avgiftsbehandlingen. Vi oppfatter derfor klager som at det kun er beløpet over kr 50 000 som skal avgiftsberegnes. Det er også vedlagt fakturaer hvor beløpet er splittet opp, samt kreditnota for den første utstedte fakturaen. Alle disse er daterte 09. november 2014. Det er ikke gitt noen forklaringer utover innsending av disse fakturaene.

I forbindelse med klagebehandlingen er klager tilskrevet for å få avklart hva som påklages. Skattekontoret orienterer klager om at vi anser at klagen kun gjelder kr 50 000 av det etterberegnede merverdiavgiftsbeløpet. Vi ba også om at eventuelle andre anførsler i forbindelse med klagen fremsettes eller tydeliggjøres.

Klager har ikke besvart henvendelsen innen fristen. Etter dette må det altså legges til grunn at det kun er kr 10 000 av den etterberegnede utgående merverdiavgift som må betraktes som påklaget.

 

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen 

Næringsdrivende med omsetning som overstiger kr 50 000 i løpet av en 12-måneders periode skal registreres i merverdiavgiftsregisteret. Det heter i merverdiavgiftsloven § 2-1 (1) at "Næringsdrivende (.....) skal registreres i Merverdiavgiftsregisteret når omsetning og uttak som er omfattet av loven til sammen har oversteget kr 50 000 i en periode på tolv måneder." Virksomheter som er registrert skal beregne og innberette merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester som ikke er spesielt unntatt fra merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 3-1. Merverdiavgiftsplikten oppstår fra og med den leveranse som gjør at omsetningsgrensen blir overskredet. Dette fremgår ikke direkte av ordlyden i bestemmelsen, men følger av fortolkning av loven og forvaltningspraksis. I orienteringsheftet "Merverdiavgift – veiledning til næringsdrivende", som er et hefte utarbeidet av Skattedirektoratet til bruk spesielt for nye virksomheter er dette formulert på følgende måte under kapittelet "Registrering i Merverdiavgiftsregisteret": "Plikt til å beregne avgift gjelder fra og med den faktura/det salg som gjør at grensen på kr 50 000 passeres." I juridisk teori (MVA-kommentaren 4. utgave 2011 av Ole Gjems Onstad og Tor S. Kildahl er dette formulert på følgende måte: "Det er omsetning over kr 50 000 (....) som blir avgiftspliktig. Men èn faktura på over kr 50 000 gir også rett til registrering. Hele beløpet fra første krone blir da avgiftspliktig dersom avgiftsmyndighetene har godtatt registrering." Skattekontoret antar at overnevnte uttalelser retter seg mot de tilfeller hvor den foretatte fakturering gjelder samme leveranse, dvs at eksempelvis første faktura representerer ett byggeoppdrag på kr 60 000. For et slikt tilfelle vil det foreligge merverdiavgiftsplikt på hele leveransen, idet det er denne leveransen som gjør at grensen overskrides.

Når det gjelder den nærmere fakturering/avgiftsbehandling ved slike forhold er dette blant annet kommentert i Skattedirektoratets skriv av 12. november 2012. Det fremkommer her at det for slike forhold først skal faktureres uten merverdiavgift, for så å etterfakturere merverdiavgift etter at virksomheten er registrert. Dette kan gjennomføres ved å enten etterfakturere merverdiavgiften eller utstede kreditnota etter registrering og ny faktura inkludert merverdiavgift. Samme anvisning på gjennomføring fremkommer også i veiledningshefte fra Skattedirektoratet vist til over.

I forbindelse med klagen er det fremlagt en kreditnota for den første fakturaen pålydende kr 85 000 (faktura nr 101). I tillegg er det fremlagt to fakturaer på henholdsvis kr 50 000 (uten merverdiavgift) og kr 35 000 (inkludert merverdiavgift). Disse fakturaene er nummerert som nr 100 og 101. Alle fakturaer er datert 09. november 2014. Skattekontoret er noe usikker på hva selskapet vil vise med disse fakturaene, idet det ikke er knyttet noen kommentarer til disse i forbindelse med at vårt vedtak er påklaget. Skattekontoret forstår selskapet som at det hevdes at det er mulig å splitte opp fakturaen/leveransen i en avgiftsfri del (kr 50 000) og en avgiftspliktig del (kr 35 000).

Skattekontoret er ikke enig i at man i det foreliggende tilfellet kan foreta en oppdeling av fakturaen slik klager har gjort. Vi viser her til kontrakten som ligger til grunn for utfaktureringen. Det fremkommer her at oppdraget beløpsmessig utgjør totalt kr 212 500 inkludert merverdiavgift. Dette er en totalentreprise (rehabilitering av bad/toalett), som må anses å utgjøre en samlet ytelse. I et slikt tilfelle er det ikke grunnlag for å splitte opp fakturaen med avgiftsrettslig virkning slik klager hevder.

Vi vil også fremheve at det i det foreliggende tilfelle opprinnelig er utstedt èn faktura tilsvarende 40% av totalbeløpet, pålydende kr 85 000. Klager har i tilknytning til klagen fremlagt kreditnota, og nye fakturaer hvor beløpet er splittet opp i en avgiftsfri del (kr 50 000) og en avgiftspliktig del (kr 35 000). Disse dokumentene fremstår å være produsert i etterkant av faktura som ble sendt inn for registrering. Til støtte for dette vises spesielt til at omsetningsoppgaven som ble innsendt 10. februar 2015 inneholdt kr 85 000 i avgiftsfri omsetning, altså i tråd med fakturaen pålydende kr 85 000. I tillegg ser vi at betaling for oppdraget også er gjennomført ved en innbetaling på klagers konto pålydende kr 85 000. Vi viser også til at fakturaen pålydende kr 85 000 lå vedlagt registermelding innsendt 10. november 2014. Skattekontoret har spurt klager spesielt om forholdet, herunder om bakgrunnen for hvorfor man har innberettet kr 85 000 i avgiftsfri omsetning på omsetningsoppgaven for 6. termin 2014. Klager har imidlertid ikke forklart seg i forhold til dette. Skattekontoret legger etter dette til grunn at faktura nr 101 pålydende kr 85 000 representerer den reelle/opprinnelige utfakturering ved forholdet. Også dette forhold støtter opp om – og bekrefter at den foreliggende leveransen må ses på samlet.

Anvendt på foreliggende tilfelle betyr dette at selskapet er registreringspliktig idet de utsteder den første fakturaen pålydende kr 85 000. Det er denne faktura som bringer selskapet over omsetningsgrensen og det skal således beregnes merverdiavgift av hele fakturaen i og med at fakturaen representerer deler av èn samlet leveranse. Dette skal imidlertid gjøres først etter at virksomheten er registrert, gjennom en etterfakturering av merverdiavgiften.

Selskapet ble registrert ved skattekontorets vedtak av 13. november 2014. Omsetningsoppgave ble sendt inn 10. februar 2015. Da det ikke er etterfakturert eller beregnet merverdiavgift for det aktuelle forholdet, og merverdiavgift således ikke er innberettet på merverdiavgiftsoppgaven, anses omsetningsoppgaven således for å være uriktig. Skattekontoret har hjemmel for å foreta etterberegning av merverdiavgift, jf merverdiavgiftsloven § 18-1 bokstav b. Skattekontoret har videre foretatt en korrekt etterberegning av merverdiavgift for det aktuelle forholdet.

 

2. Tilleggsavgift

2.1 Sakens faktum

Det vises til forholdet under punkt 1.1 vedrørende manglende innberettet utgående merverdiavgift.

 

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

I skattekontorets vedtak ble det ilagt 20% tilleggsavgift

 

Fra vedtaket siteres:

"Skattekontorets vurdering Hjemmelsgrunnlaget for ileggelse av tilleggsavgift

Ileggelse av tilleggsavgift er hjemlet i mval. § 21-3. Fra bestemmelsen gjengis:

"(1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen.

(2) Den som ansvaret etter denne paragraf retter seg mot, svarer også for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger."

Skattedirektoratet har den 10. januar 2012 fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift for å sikre lik behandling i saker om tilleggsavgift. Retningslinjene er sist revidert 21. oktober 2014.

Ileggelse av tilleggsavgift krever at både de objektive og de subjektive straffbarhetsvilkår må være oppfylt. De objektive vilkår er at avgiftspliktige har overtrådt merverdiavgiftsloven med tilhørende forskrifter, slik at staten er blitt eller kunne ha vært påført tap. Det subjektive vilkåret er at avgiftspliktige skal ha opptrådt uaktsomt eller forsettlig.

Det er ikke krav om at avgiftspliktige hadde til hensikt å overtre loven, og ved ileggelse av tilleggsavgift er det ingen forutsetning om at det foreligger vinnings hensikt. Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist vanlig (simpel) uaktsomhet. Utgangspunktet ved vurderingen av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning og innberetning av avgift for virksomheten. En unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, anses i seg selv som uaktsomt.

Det følger videre av mval § 21-3 annet ledd at et avgiftssubjekt også svarer for medhjelpers, herunder regnskapsførers handlinger. Det er således ikke ansvarsbefriende å overlate til andre å forestå regnskapsførsel mv. De vilkår som mval § 21-3 første ledd stiller for bruk av tilleggsavgift gjelder tilsvarende for medhjelpere. Ved feil som er gjort av en medhjelper eller i samhandling med denne er det i utgangspunktet kun identifikasjon for alminnelig uaktsomhet.
Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Hvor ileggelsen bygger på grov uaktsomhet eller forsett, må det være bevist utover enhver rimelig tvil at vilkårene er oppfylt

Beviskravet gjelder både i forhold til skyldkravet (om det er utvist uaktsomhet) og med hensyn til de faktiske forhold.

Mval. § 21-3 er en "kan" bestemmelse. Det skal foretas en konkret vurdering ved hvert enkelt forhold om det skal ilegges tilleggsavgift. Ved spesielle forhold kan tilleggsavgift unnlates ilagt, se retningslinjene pkt. 3.

Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som har eller kunne ha påført staten tap.

Det fremkommer av retningslinjene at normalsatsen ved uaktsomme overtredelser av regelverket er 20 % tilleggsavgift. Ved grovt uaktsomme eller forsettlige overtredelser er normalsatsene 40 % eller 60 % tilleggsavgift. Satsene ved grov uaktsomhet og forsett er i utgangspunktet de samme, men valg av den satsen som skal benyttes i den konkrete saken avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold.

Individuelle forhold kan tilsi at normalsatsene fravikes.

Skattekontorets konkrete vurdering av de objektive vilkår Virksomheten har utstedt en faktura som overstiger beløpsgrensen på kr 50 000 og som i medhold av mval §§ 3-1 og 11-1 det skal oppkreves og innbetales merverdiavgift av.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har innberettet beløpet som avgiftsfri omsetning i sin omsetningsoppgave og at bestemmelser i merverdiavgiftsloven er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført tap.

Skattekontorets konkrete vurdering av det subjektive vilkår Den avgiftspliktige plikter å settes seg inn i de regler som gjelder for beregning og innberetning av avgift for virksomheten. En unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, anses i seg selv som uaktsomt.

Virksomheten har eier som har drevet avgiftspliktig virksomhet også tidligere. Virksomheten har dessuten hatt innleid hjelp til regnskapsføringen. Virksomheten og medhjelper skulle sørget for å ha tilstrekkelig kunnskap om regelverket rundt konsekvenser ved passering av registeringsgrensa på kr 50 000.

Skattekontoret legger etter dette til grunn at det er klar sannsynlighetsovervekt for at det subjektive vilkåret er oppfylt."  

Skattekontoret ila tilleggsavgift med 20 % for det aktuelle forholdet. Etter at grunnlaget for beregning av tilleggsavgift ble redusert ved skattekontorets vedtak av 18. november 2015, ble også tilleggsavgiften redusert tilsvarende.

Ilagt tilleggsavgift utgjør kr 3 400

 

2.3 Klagers innsigelser

Selskapet har ikke kommentert den ilagte tilleggsavgiften i sin klage. Vi antar imidlertid at klagen naturlig må forstås å også gjelde ilagt tilleggsavgift ved vårt vedtak. Vi antar videre at klagen gjelder tilleggsavgiften både i forhold til de første kr 50 000 i omsetning og omsetningen som oversteg beløpsgrensen, dvs kr 35 000.

 

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret fattet 17. november 2015 et minkevedtak med kr 4 250. I samme vedtak ble korresponderende tilleggsavgift redusert tilsvarende, dvs med kr 850. Klagegjenstanden vedrørende dette forholdet vil således være den gjenstående tilleggsavgiften, dvs 20 % av kr 17 000, dvs kr 3 400.

Av merverdiavgiftsloven § 21-3 følger det at tilleggsavgift kan ilegges med inntil 100 % dersom noen " ... forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftslovens bestemmelser eller forskrifter gitt i medhold av denne loven, og statskassen derved er eller kunne ha vært unndratt avgift, ... " Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse. Tilleggsavgift kan ilegges med inntil 100 % av det unndratte beløp, avhengig av den utviste skyld og omstendighetene ellers. For uaktsomme overtredelser er normalsatsen 20% tilleggsavgift. Ved ileggelse av tilleggsavgift basert på uaktsomhet må det foreligge klar sannsynlighetsovervekt for at de objektive og subjektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

Skattekontoret finner det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at virksomheten uriktig har unnlatt å beregne og innberette merverdiavgift vedrørende virksomhetens første utfakturering. På samme måte anses det bevist med klar sannsynlighet at forholdet kunne medført at staten ville ha lidt et tap, idet merverdiavgift av omsetningen ikke ble innberettet til staten.

Skattekontoret er også av den oppfatning at avgiftspliktige har opptrådt uaktsomt ved den manglende beregningen/innberetningen. De aktuelle reglene er sentrale for virksomheter som er i en oppstartsfase. De aktuelle reglene og fremgangsmåten for hvordan avgiftsberegningen skal skje er også enkelt tilgjengelig på skatteetatens nettsider. Vi mener at selskapets unnlatelse av å søke kunnskap om hvordan den aktuelle fakturaen skal avgiftshåndteres med klar sannsynlighetsovervekt må betraktes som uaktsomt. Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift med 20% (uaktsomhet) anses etter dette for å foreligge i saken.

Bestemmelsen er en "kan-bestemmelse". Det vil si at skattekontoret etter omstendighetene kan unnlate å ilegge tilleggsavgift dersom det foreligger særlige forhold som tilsier at det ikke bør reageres med tilleggsavgift. Skattekontoret kan imidlertid ikke se at det foreligger slike forhold i denne saken.

Skattekontoret foreslår etter dette at den påklagede delen av etterberegningen av merverdiavgift og ileggelsen av tilleggsavgift stadfestes." brev datert 7. desember 2015 fra klager med kommentarer til skattekontorets redegjørelse til Skattedirektoratet, anføres det at det ikke skal beregnes merverdiavgift av faktura nr. 100 av 9. november 2014 på kr 50 000. Det anføres at det først skal beregnes merverdiavgift på faktura nr. 101 på kr 35 000. Det anføres: " Det som vi mener er feil er at dere legger til grunn faktura nr. 98 av 9.11.2014 stor kr 85 000 som var den første fakturaen som ble utstedt av vårt firma. Da firmaet ikke var mva registrert ble det ikke beregnet mva av denne fakturaen. Samme dag som fakturaen ble utstedt, ble vi opmerksomme på at beløpsgrensen for mva registrering på kr 50 000 var overskredet, og vi utstedte da faktura nr. 99 av 9.11.2014 som var en kreditnota stor kr 85 000 som dekket hele fakturabeløpet på faktura nr. 98. Deretter ble denne fakturaen erstattet av faktura nr. 100 og 101 som nevnt i avsnittet ovenfor." "Til tross for feil som er gjort, er det faktura nr. 100 og 101 som er de eneste reelle fakturaene." Det uttales videre at på grunn av feil bruk av av faktura nr. 98 i stedet for faktura nr. 100 og 101 i første omsetningsoppgave, vil klager godta at det betales 20 % tilleggsavgift av kr 7000 som utgjør kr 1 400."

 

Skattedirektoratets avgjørelse:

Etter å ha gjennomgått saken, slutter Skattedirektoratet seg til skattekontorets konklusjon og begrunnelse når det gjelder etterberegningen. På samme måte som skattekontoret legger vi til grunn at fakturaen pålydende kr 85 000 representerer den reelle/opprinnelige utfakturering ved forholdet, og at det i et slikt tilfelle ikke kan foretas en oppdeling av fakturaen slik klager har gjort.

I henhold til mval. § 21-3 er det tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det foreligger uaktsom overtredelse av loven eller forskrift gitt i medhold av denne, og at statskassen derved kunne ha vært unndratt avgift. Skattedirektoratet skal bemerke at spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal beregnes på grunnlag av den enkelte forsømmelse. Merverdiavgiftslovens system innebærer at innkreving og betaling er selvdeklarerende, dvs at det er de næringsdrivende som på vegne av staten beregner og innbetaler avgift til statskassen. Den næringsdrivende har et selvstendig ansvar for at avgiftsberegningen blir korrekt, og svarer også for feil begått av medhjelpere. Overtredelse anses skjedd når oppgaven er kommet inn via elektronisk innlevering.

Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift i henhold til mval. § 21-3 anses oppfylt. Skattedirektoratet slutter seg til skattekontorets vedtak og begrunnelse.

 

V e d t a k :

 

Skattekontorets vedtak om etterberegnet utgående avgift og om ileggelse av 20 % tilleggsavgift opprettholdes.