Lovhenvisninger:
skatteforvaltningsloven §§ 5-10, 12-1, 12-6, 13-6, 13-9, 14-5

 

Saken gjelder

Saken var en del av større sakskompleks om endring av skattefastsettelse til ansatte i selskapet A hjemmehørende i [land1] etter forhold avdekket under bokettersyn i selskapet. Utbetalinger til ansatte var ordnet slik at kun en liten del av mottatte beløp var innberettet som lønn og skattlagt i Norge. Store deler av utbetalinger ble kamuflert som utbytte og ble utbetalt til holdingsselskapene i [land1], hvor ansatte eide aksjene som ga rett til utbytte, mens arbeidsgiver eide aksjene som ga stemmerett. Skattekontoret klassifiserte alle utbetalinger fra selskapet A som lønn, ettersom de var direkte knyttet til ansattes arbeidsinnsats.

Den konkrete saken har sitt utspring i skattekontorets vedtak av 2. oktober 2021. Skattekontoret skjønnsfastsatte skattepliktiges inntekt på bakgrunn av fakturerte timer til oppdragsgivere og beregningsskjemaer fra andre ansatte som ga indikasjoner på beløpene som ble utbetalt til ansatte utenom innberettet lønn. I denne saken ble skattepliktiges skattefastsetting i skattekontorets vedtak endret slik:

«Inntektsåret 2013

Personinntekt lønn økes med NOK 633 140 fra NOK 241 860 til NOK 875 000.

Tilleggsskatt ilegges med 20 % av utlignet skatt på inntektsøkning NOK 538 920.

Inntektsåret 2014

Personinntekt lønn økes med NOK 628 168 fra NOK 221 832 til NOK 850 000.

Tilleggsskatt ilegges med 20 % av utlignet skatt på inntektsøkning NOK 545 088.

Inntektsåret 2015

Personinntekt lønn økes med NOK 257 570 fra NOK 108 351 til NOK 365 921.

Tilleggsskatt ilegges med 20 % av utlignet skatt på inntektsøkning NOK 234 820.»

I oversendelsesbrevet ble fastsatt inntekt for inntektsåret 2013 skrevet feil. Istedenfor fastsatt inntekt på kr 875 000 som fremgår av konklusjonen i vedtaket ble fastsatt inntekt oppgitt som kr 850 000. Feilen kom videre i endret skatteoppgjør hvor skatt ble beregnet av kr 850 000 som skattegrunnlag, istedenfor kr 875 000.

Skattepliktige påklaget vedtaket 10. oktober 2019. I uttalelse til sekretariatet av 10. juli 2020 opplyste skattekontoret følgende om saksforholdet:

«Skattekontoret har etter vedtakstidspunktet mottatt bankopplysninger fra kompetent myndighet i [land1]. Disse ble mottatt av kompetent myndighet 02.04.2020. Skattekontoret vedlegger en bankkontoutskrift da den illustrerer As oppsplitting av lønn til de ansatte. Som regel er det som ble rapportert inn som lønn merket som "salary"., og den andre utbetalingen av "utbytte/profit" merket som "advance".

Bankopplysningene fra [land1] gjelder også skattepliktige. En foreløpig vurdering av dokumentasjonen tyder på at inntektsøkningen er fastsatt noe for høyt for årene 2013 og 2014 i vedtaket. Skattepliktige har ikke påklaget størrelsen på inntektsøkningen. Skattekontoret vil derfor gjennomgå dokumentasjonen, og foreta en retting på eget initiativ etter skfvl. § 12-1. Siden klagen er mottatt i oktober 2019, og det vil ta en del tid med varsling om korrigering og nytt vedtak, sendes saken til nemnd uten at det er foretatt en forutgående korrigering av beløpene. Dersom nemnda har behov for innsyn i skattekontorets korrigerte vedtak ber vi nemnda om å ta kontakt. Vedtaket forventes å foreligge i løpet av tre måneder."

For en nærmere redegjørelse for sakens faktiske side vises det til sekretariatets innstilling i sak NS 42/2021.

Skatteklagenemnda traff vedtak 30. august 2021. Skattepliktige fikk ikke medhold i sin klage. Sats for tilleggsskatten ble imidlertid redusert med 10 prosentpoeng på grunn av brudd på EMK.

Skattepliktige har i henvendelse av 4. oktober 2021 anmodet om en ny behandling av saken. Det anføres at skattepliktiges lønn ble fastsatt for høyt, altså ikke i samsvar med bankkontoutskriftene som ble mottatt av skattekontoret.

Skattekontorets uttalelse i anmodningssaken ble mottatt av sekretariatet for Skatteklagenemnda 26. januar 2022.

Utkast til sekretariatets innstilling ble sendt på innsyn til skattepliktige den 3. mai 2022. Sekretariatet mottok merknader til innstillingen med 3 vedlegg den 12. mai 2022. Merknadene er referert under skattepliktiges anførsler. Merknader og dokumentasjon som er relevante for saken er kommentert i sekretariatets vurderinger.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik i uttalelse:

«Skattepliktige mener at de skjønnsmessig fastsatte lønnsinntektene er fastsatt for høyt. Han viser til at skattekontoret har mottatt bankkontoutskrifter som viser lavere beløp enn det som er fastsatt. Videre har han lagt vet et skjema, Dividend Warrant, som viser hvilket beløp han mottok utenom lønnsinntekt i 2013.»

Merknader til sekretariatets utkast til innstilling

Skattepliktige kommenterte sekretariatets innstilling i henvendelse via Altinn datert 12. mai 2022.

Skattepliktige anfører at det foreligger brudd på EMK ettersom utkastet til innstillingen er på norsk og svarfristen er for kort. Skattepliktige har dermed ikke nok tid for å innhente informasjon fra [land1’ske] skattemyndighetene for innbetalt skatt.

Videre anfører skattepliktige at hans sak skiller seg fra andre saker i A sakskompleks, blant annet med at skatt betalt til [land1] var 35 % og beløpene var mye lavere enn for andre arbeidstakere i A. Derfor bør saken hans behandles individuelt, uten å sammenlignes med andre i sakskomplekset. Skattepliktige viser til sin opprinnelige klage og anfører at han er uenig i at den omstridte inntekten er skattepliktig til Norge etter skatteavtalene, og skattlegging er strid med norsk, [land1’s] og [land2’s] lovgivning.

Angående selve fastsettingen påpeker skattepliktige at selv om skattekontoret beregnet inntekt etter opplysninger fra bankkonto, er beløpene høyere enn han faktisk mottok. Han viser til at fastsettingen ikke er i samsvar med Dividend Warrants fra holdingselskapet. Skattepliktige fremla Dividend Warrants for 2013 ved anmodningen om endring av skatteklagenemndas vedtak og fremlegger Dividend Warrants for 2014 og 2015 i kommentarrunde.

Skattepliktige påpeker at sekretariatet ikke har vurdert skatteavtalen med [land1], og tar ikke hensyn til skatt betalt til [land1’ske] skattemyndigheter.

Skattepliktige ønsker at det tas hensyn i vurderingen til han personlige helsetilstand og økonomi som følge av feil fastsatt skatt og at han alltid besvarte skattekontorets henvendelser innen angitte frister.

Merknadene er vedlagt innstilingen i sin helhet

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert anmodningen slik i uttalelse:

«Femårsfristen er til hinder for å ta saken opp til endring for samtlige inntektsår. Skattekontoret har likevel foretatt en vurdering av saken. 

a) Foreligger det nye omstendigheter i saken?

Ja.

Skattekontoret mottok fra Kompetent myndighet i 2020 bankkontoutskrifter fra [land1] som viser utbetalinger fra A til skattepliktige.

b) Vurdering av anmoders anførsler

• Nytt faktum

Kontoutskriftene viser at skattepliktige mottok lavere beløp enn den inntekt som er fastsatt.

	2013	2014	2015	Total
Utbetalt utover netto lønn	309 136	471 393	323 403
Vedtak	633 140	628 168	257 570
Reduksjon	324 004	156 775	-65 833	414 946

                                

Skjema Dividend Warrant viser at skattepliktige mottok euro 89,258 i 2013, omregnet til kr 696 212.

Skjema Dividend Warrant viser 35 % skattetrekk på den største delen av inntekten. De månedlige utbetalingsskjemaene som andre ansatte har levert viste 5 % skatt. Skattekontoret har fra noen andre ansatte mottatt både månedsskjema og årsoversikt. Det var aldri samsvar mellom sum månedlige skjemaer og årsoversikten. I noen tilfeller fant vi at utbetalinger foretatt i januar (og mulig også februar) var medtatt på årsoversikt for det forutgående året.

Skattekontoret har i andre saker lagt lite vekt på skjema Dividend Warrant og lagt klart mest vekt på mottatte bankkontoutskrifter samt månedsoversikter.

Skattekontoret mener utfra foreliggende at skattepliktige minst har mottatt de beløp som kommer frem som utbetalt utover netto lønn i tabellen ovenfor.

• Vedtaket er tuftet på uriktig oppfatning av et rettsspørsmål

Skattepliktige har ikke tatt opp rettsspørsmålet i anmodningen.

c) Tilsier tungtveiende hensyn at saken tas opp?

• Skattepliktiges forhold:

d) Skattekontoret oppfatter skattepliktige slik at han hadde en forventning om at bankkontoutskriftene ville bli lagt til grunn ved klagebehandlingen.

• Spørsmålets betydning:

Dersom tabell ovenfor blir lagt til grunn så blir lønnsinntekten redusert med totalt kr 414 946.

• Sakens opplysning:

Saken må anses godt opplyst, spesielt etter at skattekontoret mottok utskrifter av bankkonto.

• Den tid som er gått:

Det forhold at saken gjelder forhold som ligger langt tilbake i tid bør ikke tillegges vekt.

e) Anbefaler skattekontorets at anmodningen tas til følge

Nei. Skattekontoret legger da avgjørende vekt på femårsfristen i skatteforvaltningsloven § 12‑6 første ledd.»

Sekretariatets vurderinger

Med hjemmel i skatteforvaltningslovens § 13-9 første ledd kan Skatteklagenemnda innenfor fristen etter skatteforvaltningsloven § 12-6 første ledd endre sin skattefastsetting dersom nye omstendigheter og tungtveiende hensyn tilsier at saken tas opp.

Sekretariatet legger til grunn at skatteforvaltningsloven § 13‑9 ikke er til hinder for at saken tas opp til endring og innstiller på Skatteklagenemnda tar saken opp til ny vurdering. Sekretariatet innstiller videre på at skattepliktige gis delvis medhold i klagen på skattefastsetting for den delen av saken som gjelder skjønnsfastsatt inntektsøkning og grunnlag for beregning av tilleggsskatt. Som kompensasjon for brudd ved EMK innstilles det på å redusere satsen for ordinær tilleggsskatt ned til 5 prosent.

Sakens faktiske side

I redegjørelse til sekretariatet under klagebehandling på endring av skattefastsetting opplyste skattekontoret at de mottok bankkontopplysninger fra kompetent myndighet i [land1] den 2. april 2020. Bankkontoutskriften viste opplysninger for mange ansatte med både lønn og utbytte. Skattekontoret vedla en bankkontoutskrift ved redegjørelsen og påpekte at bankopplysninger gjelder også skattepliktige. En foreløpig vurdering av dokumentasjon, ifølge skattekontoret, tydet på at inntektsøkningen fastsatt noe for høyt for årene 2013 og 2014 i vedtaket. Skattekontoret valgte imidlertid ikke gjøre noen endringer i fastsettelsen, men ga uttrykk at de vil foreta en retting på eget initiativ etter skatteforvaltningsloven § 12-1, når dokumentasjonen blir gjennomgått.

Sekretariatet ved behandling av klagen hadde oversett opplysninger i vedlagte bankkontoutskrifter fra kompetent myndighet fra [land1]. I Skatteklagenemndas vedtak ble dermed bankkontoutskriftene ikke tatt hensyn til.

Omgjøring på skattekontoret, som det ble gitt utrykk for i redegjørelsen, skjedde heller ikke, ettersom fristen i skatteforvaltningsloven § 12-6 var oversittet allerede da opprinnelige vedtaket ble truffet.

I anmodningen om fornyet vurdering anførte skattepliktige at han hadde forventning om at bankkontoutskriftene ville bli lagt til grunn under klagebehandlingen.

Skattekontoret i uttalelsen til sekretariatet angående anmodningen uttalte at dersom man ser bort fra endringsfristen i skatteforvaltningsloven § 12-6 første ledd så anser skattekontoret at saken bør behandles på nytt. Femårsfristen i skatteforvaltingsloven § 12-6 er imidlertid til hinder for å behandle saken på nytt.

Sakens rettslige side

For at Skatteklagenemnda skal kunne ta en tidligere avgjørelse opp til endring etter skatteforvaltningsloven § 13-9 første ledd, må det både foreligge nye omstendigheter og tungtveiende hensyn som tilsier at saken tas opp. I forarbeidene til bestemmelsene er det uttalt at vilkåret om tungtveiende hensyn er ment å understreke at det skal mye til før det er grunn til å ta opp et nemndsvedtak til endring. Adgangen til å ta opp til endring er ment som en snever unntaksbestemmelse.

I forarbeidene til § 13-9 er det gitt konkrete eksempler på hva som anses som nye opplysninger og tungtveiende hensyn. «Departementet opprettholder forslaget om at nemnda skal kunne endre egne vedtak når det foreligger nye omstendigheter i saken. Eksempler på dette kan være at nemndsvedtaket bygger på feilaktig faktisk grunnlag eller uriktig oppfatning av et rettsspørsmål. Initiativet til endring kan komme fra skattepliktige eller skattemyndighetene. For å understreke at det skal mye til før det er grunn til å ta opp et nemndsvedtak til endring, skal en sak bare kunne tas opp dersom det foreligger tungtveiende hensyn». (Prop. 38 L (2015-2016) side 199).

Når det gjelder saksbehandlingsfeil under klagebehandlingen må eventuelle rettsvirkninger vurderes med utgangspunkt i skatteforvaltningsloven § 5-10.

Sekretariatets vurderinger

Basert på opplysninger som foreligger i saken legger sekretariatet til grunn at ved behandling av klagesaken ble det oversett og ikke hensyntatt et dokument (bankkontoutskrift) som skulle vært et grunnlag for skjønnsfastsettelse.

Det er klart at det forelå en saksbehandlingsfeil når viktige opplysninger som forelå i saken ble oversett av klageinstansen under bevisvurdering. Samtidig kan sekretariatet ikke se at denne feilen kan utgjøre en ny omstendighet eller faktum for ny vurdering av saken etter skatteforvaltningsloven § 13-9. Dokumentet var i saken når klagebehandlingen startet i klageinstansen og kan ikke anses som en ny omstendighet. Verken ordlyden i bestemmelsen eller uttalelsene i forarbeidene nevner saksbehandlingsfeil som grunnlag for å ta et vedtak opp til endring.

De nærmere reglene for saksbehandlingen er som nevnt gitt i skatteforvaltningsloven kapittel 5. Verken ordlyden eller forarbeidene gir imidlertid noe nærmere anvising om konsekvensene ved brudd på saksbehandlingsreglene. Bestemmelsen i skatteforvaltningsloven § 5-10 har følgende ordlyd:

«Er reglene om behandlingsmåten i denne loven ikke overholdt ved behandlingen av en sak som gjelder enkeltvedtak, er vedtaket likevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold.»

Som det fremgår av bestemmelsen åpnes det opp for at Skatteklagenemndas [enkelt-] vedtak kan være ugyldig som følge av saksbehandlingsfeil, men bare i den grad det er grunn til å regne med at feilen har virket bestemmende på vedtakets innhold.

I foreliggende sak fremstår det nokså klart at saksbehandlingsfeil virket inn på vedtakets innhold. Av skattekontorets uttalelse til sekretariatet fremgår at skattefastsetting ble kr 324 004 og kr 156 775 for høyt i inntektsårene 2013 og 2014 grunnet at bankkontopplysninger ikke ble hensyntatt i vedtaket. Selv om skattefastsettingen for 2015 ble fastsatt for lavt ifølge skattekontoret, ble resultatet til sammen for inntektsårene 2013-2015 med kr 414 946 til ugunst for skattepliktige. I tillegg gjaldt vedtaket ileggelse av tilleggsskatt hvor grunnlaget for tilleggsskatt i inntektsårene 2013 og 2014 var fastsatt for høyt.

Etter sekretariatets vurdering fremstår det som åpenbart at saksbehandlingsfeil virket bestemmende på vedtakets innhold.

Sekretariatet har videre undersøkt om skattemyndighetenes praksis kan gi anvisning på hvordan man har behandlet brudd på saksbehandlingsreglene. Sekretariatet i den sammenheng viser til Skatteklagenemndas avgjørelse av 20. januar 2021, i sak NS 3/2021.

Det sentrale spørsmålet var om rettsvirkningene av brudd på bestemmelsen i skatteforvaltningsloven § 13-6 (5) ved at skattepliktige ikke hadde fått innsyn i sekretariatets innstilling. Avgjørelsen er ikke enstemmig da nemnda delte seg i et flertall og et mindretall. Fra avgjørelsen hitsettes:

«Flertallet, Andvord, Furuseth og Stenhamar mener at skatteforvaltningsloven § 13-9 ikke kommer til anvendelse her. Forarbeidene til denne bestemmelsen omtaler ikke saksbehandlingsfeil som kan ha hatt virkning på vedtakets innhold. Flertallet finner at denne typen feil uansett ikke kan anses som «nye omstendigheter» og/eller «tungtveiende hensyn» som tilsier at saken tas opp av klagenemnda.»

Som en ser, legger flertallet til grunn at § 13-9 ikke kommer til anvendelse på rene saksbehandlingsfeil. I stedet blir saken avgjort med utgangspunkt i alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper. Her innebærer det at saken tas opp til ny vurdering og Skatteklagenemnda treffer nytt vedtak i saken.

Selv om avgjørelsen fra Skatteklagenemnda var avsagt under dissens (3‑2) mener sekretariatet at en tilsvarende løsning også må kunne legges til grunn i denne saken. Ved vurderingen har sekretariatet særlig vektlagt hensynet til likebehandling.

Sekretariatet innstiller derfor på at saken tas opp til ny vurdering.

Vurdering av saken

Sekretariatet oppfatter saken slik at den materielle delen av saken som skal vurderes på nytt bare gjelder størrelsen på skjønnsfastsatt inntektsøkning og størrelsen på ilagt tilleggsskatt.

I merknadene til sekretariatets utkast til innstiling kommer skattepliktige med flere anførsler som var allerede behandlet i Skatteklagenemnda. Det er anførsler om blant annet brudd på EMK på grunn av norsk språk som ble brukt i behandlingen, lang saksbehandlingstid og brudd på skatteavtalene.

Sekretariatet påpeker at grunnen til at saken tas opp til ny vurdering, er at det ble begått en saksbehandlingsfeil ved at en viktig dokument som har betydning for skjønnsfastsettelse av inntekt ble oversett hos sekretariatet.

De nye anførslene som kom inn i kommentarrunde har vært behandlet tidligere og kan ikke anses som nye omstendigheter. Anførslene har heller ikke noe tilknytning til saksbehandlingsfeil som ble begått i denne saken.

Sekretariatet vil derfor vurdere kun anførslene knyttet til selve fastsettingen av lønnsinntekt.

Skjønnsfastsettelsen

Skjønnet skal settes til det som framstår som riktig ut fra opplysningene i saken, jf. skatteforvaltningsloven § 12-2 annet ledd. Det er mest sannsynlige faktum som skal legges til grunn, jf. HR-2017-967. Utgangspunktet for vurderingen er en fri bevisbedømmelse av alle opplysninger som foreligger. Det følger også av rettspraksis at det i skjønnsfastsettelsen er en målsetning å komme så nær det faktisk riktige som mulig, jf. HR-2017-967.

Ved skjønnsfastsettelsen av inntekt for årene 2013-2015 brukte skattekontoret i vedtaket opplysninger i skjemaer mottatt fra andre ansatte i A som viser hvordan selskapet har beregnet utdelt overskudd til sine ansatte. Skattekontoret brukte også fakturaer fra selskapets oppdragsgiver for å beregne de utbetalte beløpene, samt antall dager opplyst i fakturaene.

Etter skattekontorets vedtak mottok skattekontoret bankkontoutskrift fra B fra [land1] som ga mer presise opplysninger om hva skattepliktige mottok i forbindelse med arbeid. Etter opplysninger fra bankkontoutskrift fremstår skjønnsfastsatt inntekt for 2013 kr 324 004 for høy. Det samme gjelder inntekten for 2014 som ut fra bankkontoopplysninger fremstår fastsatt kr 156 775 for høyt. Derimot fremstår inntekten for 2015 fastsatt kr 35 833 ifølge skattekontoret for lavt ut fra bankkontopplysninger. Skattekontoret i uttalelsen til sekretariatet av 26. januar 2022 opplyser at disse beløpene er riktige og skulle i utgangspunktet vært brukt for skjønnsfastsettingen.

Skattekontoret har imidlertid ikke foretatt ytterligere korrigering av skjønnsfastsatt inntekt. Sekretariatet finner at det er fortsatt overveiende sannsynlig at innbetalingene skattepliktige mottok fra A på sin bankkonto i 2013, 2014 og 2015 er skattepliktiges lønnsinntekt for arbeid utført i Norge. Inntektens størrelse ble imidlertid fastsatt feil i vedtaket.

Sekretariatet har gjennomgått oversikt over bankkontopplysninger og beregninger som skattekontoret har gjort. Sekretariatet er enig med skattekontoret i beregninger for 2013 og 2014. Når det gjelder 2015 oppdaget sekretariatet imidlertid feil i beregningen av beløpet for utbetalt utover lønn i redegjørelsen (kr 323 403), som ikke samsvarer med oversikten i dokument 7 (kr 248 958), og i oversikten ble det brukt feil tall for innberettet lønn (kr 92 430 i istedenfor kr 108 351) og skattetrekk (kr 17 985 istedenfor kr 20 579). Inntekten fastsatt i vedtaket med kr 365 921 er dermed kr 21 939 for høy.

Basert på opplysningene om utbetalinger til den skattepliktiges konto og opplysninger om forskuddstrekk foreslås å fastsette skattepliktiges bruttolønn slik:

	2013	2014	2015
Utbetalt på bankkonto	502 044	650 224	323 403
Forskuddstrekk	48 952	43 001	20 579
Ny fastsatt bruttolønn	550 996	693 225	343 982

 

I merknadene til sekretariatets utkast til innstillingen anførte skattepliktige at fastsettingen burde foretas i samsvar med Dividend Warrant opplysninger som skattepliktige kom med i anmodningen og i kommentarene.

Etter sekretariatets syn bør ikke disse opplysninger tillegges særlig vekt. Sekretariatet påpeker at opplysningene først kom inn i saken i anmodningen for ny vurdering og har dermed ikke noe tilknytning til saksbehandlingsfeil under saksbehandlingen. Skattekontoret i uttalelsen til sekretariatet understreket at i andre saker ble det ikke tillagt særlig vekt på Dividend Warrant skjemaer fordi det ikke var samsvar mellom sum månedlige skjemaer og årsoversikt. I tillegg ville fastsetting på bakgrunn av disse opplysninger medføre resultat til skattepliktiges ugunst, ettersom sum bruttoinntekter etter Dividend Warrant skjemaer for årene 2013-2015 er høyere enn etter bankkontooversikt.

Oppsummering skjønnsfastsettelsen av lønnsinntekt

Inntekts-år	Opprinnelig fastsetting NOK	Endret ved vedtak NOK	Fastsatt etter nytt skatte-oppgjør NOK	Ny fastsatt inntekt etter bankkonto-opplysninger NOK	Foreslås reduksjon i forhold til gjeldende fastsetting NOK
2013	241 760	875 000	850 000	550 996	-299 004
2014	221 832	850 000	850 000	693 225	-156 775
2015	108 351	365 921	365 921	343 982	-21 939

 

Sekretariatet innstiller på at skattepliktiges inntekt skal reduseres med kr 299 004 fra kr 850 000 til kr 550 996 for inntektsåret 2013, med kr 156 775 fra kr 850 000 til kr 693 225 for inntektsåret 2014 og med kr 21 939 fra kr 365 921 til kr 343 982.

Tilleggsskatt

Skattepliktige bestrider ikke selve ileggelse av tilleggsskatt i anmodningen, men størrelsen av tilleggsskatt som følge av at inntekten ble fastsatt for høyt.

Sekretariatet vil dermed vurdere på nytt beløpets størrelse som vilkår for ileggelse av tilleggsskatt.

Kravet om beløpets størrelse gjelder også ved fastsettelse av inntekt ved skjønn, HR-2017-967‑A (Sørum 2).

I skattekontorets vedtak ble det ilagt 20 % skatt av utlignet skatt på inntektsøkning på kr 538 920 for 2013, kr 545 088 for 2014 og kr 234 820 for 2015. Beløpet er lavere enn inntektsøkningen som fremgår av vedtaket, og som skyldes at skattekontoret har lagt til grunn at skattepliktige minst mottok 70 % av utfakturert beløp etter en samlet vurdering av hvor mye inntekt som ble generert i forhold til fakturert beløp hos andre ansatte i A.

Etter vedtaket har skattekontoret mottatt bankkontoopplysninger som viser at skattepliktige har fått utbetalt kr 550 996, dvs. kr 309 136 mer enn oppgitt i selvangivelsen for 2013. For 2014 viser bankkontoutskrift at skattepliktige fikk utbetalt kr 693 225, dvs. kr 471 393 mer enn oppgitt i selvangivelsen for 2014. Fordi det er bekreftet av bankkontoutskrifter at overføringer fra A til skattepliktige minst var kr 550 996 i 2013 og kr 693 225 i 2014, og at han dermed mottok kr 309 136 i 2013 og kr 471 393 i 2014 som han ikke oppga i selvangivelsene, finner sekretariatet beløpets størrelse i inntektsårene 2013 og 2014 som nevnt ovenfor er bevist med klar sannsynlighetsovervekt. Etter sekretariatets syn må beløpets størrelse som danner grunnlag for tilleggsskatt for inntektsåret 2013 reduseres fra kr 538 920 til kr 309 136. Beløpets størrelse som danner grunnlag for tilleggsskatt for inntektsåret 2014 reduseres tilsvarende fra kr 545 088 til kr 471 393.

Når det gjelder beløpets størrelse for beregning av tilleggsskatt for inntektsåret 2015 ble skjønnsfastsatt beløp også fastsatt for høyt. For 2015 viser bankkontoutskrift at skattepliktige fikk utbetalt kr 343 982, dvs. kr 235 631 mer enn oppgitt i selvangivelsen for 2015. Etter sekretariatets syn må beløpets størrelse som danner grunnlag for tilleggsskatt for inntektsåret 2015 økes fra kr 234 820 til kr 235 631.

Foreslåtte endringer i grunnlaget for ileggelse av tilleggsskatt kan oppsummeres slik:

	2013	2014	2015
Ny skjønnsmessig fastsatt inntekt (NOK)	550 996	693 225	343 982
Inntekt oppgitt i skattemelding (NOK)	241 860	221 832	108 351
Det riktige grunnlaget for tilleggsskatt (NOK)	309 136	471 393	235 631
Fastsatt grunnlag for tilleggsskatt i skatte-kontorets vedtak (NOK)	538 920	545 088	234 820
Endring i forhold til grunnlag for tilleggsskatt fastsatt av skattekontoret (NOK)	‑229 784	‑73 695	+ 811

 

Sekretariatet legger dermed til grunn at de objektive forhold for ileggelse av tilleggsskatt er oppfylt.

Skattepliktige har ikke anført verken i klage eller anmodningen at det foreligger noe unnskyldelige forhold og sekretariatet kan fortsatt ikke se at det er slike forhold i saken.

Sekretariatet mener at det er klar sannsynlighetsovervekt for at det ikke foreligger unnskyldelige forhold.

Alle vilkårene for å ilegge tilleggsskatt er oppfylt.

Sats for tilleggsskatt

Skattekontoret har beregnet tilleggsskatt med 20 prosent. Sekretariatet er enig i at dette er riktig sats i henhold til skatteforvaltningsloven § 14-5 første ledd.

EMK

Hvorvidt lengre perioder med inaktivitet innebærer konvensjonsbrudd

I vedtak av 1. september 2021 konkluderte Skatteklagenemnda at saken hadde en ren liggetid/inaktiv periode på totalt 25 måneder og at saken dermed ikke ble avgjort innen rimelig tid i henhold til EMK art. 6 nr. 1.

Sekretariatet begynte arbeidet med saken 1. mai 2021 og Skatteklagenemnda traff vedtak 1. september 2021. Skattepliktige anmodet om fornyet vurdering av saken den 4. oktober 2021, ettersom det ble begått saksbehandlingsfeil. Det ble ikke gjennomført endringer i skjønnsfastsettelse av skattekontoret i etterkant av vedtaket som ble nevnt i skattekontorets uttalelse av 10. juli 2020. Etter at skattekontoret tok opp saken på nytt og sendte en ny uttalelse til sekretariatet var det i utgangspunktet ikke noe opphold (ren liggetid) i saken fram til den ble påbegynt i sekretariatet i februar 2022.

Fra sekretariatet begynte arbeidet med saken første gang til sekretariatet startet arbeidet med anmodning om endring gikk det ca. 9 og en halv måned. Spørsmålet er om denne perioden skal anses som inaktivitet. I en tidligere upublisert sak behandlet i alminnelig avdeling i Skatteklagenemnda ble en periode på 8 måneder når skattekontoret arbeidet med saken, men hvor dette arbeidet ledet til at det ble truffet ugyldige vedtak, likestilt med perioder med inaktivitet. I dette tilfellet ledet saksbehandlingsfeil under saksbehandlingen i sekretariatet også til at det ble truffet ugyldig vedtak. Etter sekretariatets syn hadde arbeidet som ble gjort i denne perioden ikke hadde noen påviselig betydning for fremdriften av saken. Det må da være riktig å likestille slik periode med perioder med inaktivitet.

Sekretariatet legger dermed til grunn at det har vært til sammen 34,5 måneder med total liggetid i denne saken.

På denne bakgrunn er sekretariatets syn at spørsmålet om tilleggsskatt i denne saken ikke er avgjort innen rimelig tid i henhold til EMK art. 6 nr. 1.

Rimelig kompensasjon – EMK art.13

Ved brudd på EMK har skattepliktige krav på et effektivt rettsmiddel i henhold til EMK art. 6 nr. 1.

I lagmannsrettens dom i UTV-2016-1694 fant retten at den periodevis svake fremdrift ved ligningsbehandlingen innebar at spørsmålet om tilleggsskatt ikke ble avgjort innen rimelig tid. Skattekontoret hadde i den saken brukt ca. 4 år og 1 måned frem til vedtak i saken. Det gikk deretter ca. halvannet år før Skatteklagenemnda traff sitt vedtak, noe lagmannsretten mente at forsterket at fremdriften hadde vært kritikkverdig. Lagmannsretten satte tilleggsskatten ned fra 60 prosent til 15 prosent.

I lagmannsrettsdom i UTV-2016-1280 dreide det seg om en total saksbehandlingstid på fire år og syv måneder og herunder 20 måneder liggetid. Tilleggsskatten ble redusert fra 30 % til 20 %.

I Skatteklagenemndas vedtak NS 38/2019 datert 11. april 2019 var det ren liggetid på 28 måneder og total saksbehandlingstid på om lag fem og et halvt år. Skatteklagenemnda reduserte tilleggsskatten med 15 prosentpoeng, med henvisning til både total saksbehandlingstid og ren liggetid.

Under henvisning til ovennevnte saker, mener sekretariatet at en reduksjon av satsen med 15 prosentpoeng vil være en rimelig kompensasjon i denne saken. Størrelsen på satsreduksjonen er i samsvar med nemndas praksis i slike saker.

Sekretariatets forslag til beslutning

Anmodningen tas til følge.

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas delvis til følge.

Inntektsåret 2013

Lønnsinntekt reduseres med kr 324 004 fra kr 875 000 til kr 550 996.

Inntekten som tilleggsskatt beregnes av reduseres med kr 229 784 fra kr 538 920 til kr 309 136.

Inntektsåret 2014

Lønnsinntekt reduseres med kr 156 775 fra kr 850 000 til kr 693 225.

Inntekten som tilleggsskatt beregnes av reduseres med kr 73 695 fra kr 545 088 til kr 471 393.

Inntektsåret 2015

Lønnsinntekt reduseres med kr 21 939 fra kr 365 921 til kr 343 982.

Inntekten som tilleggsskatt beregnes av økes med kr 811 fra 234 820 til kr 235 631.

Sats for ilagt tilleggsskatt for 2013, 2014 og 2015 reduseres med 15 prosentpoeng fra 20 % til 5 %.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 16.06.2022

Til stede:

                   Skatteklagenemnda

                   Gudrun Bugge Andvord, leder

                   Agnete Velde Jansson, medlem

                   Anders Olsen, medlem

                   Snorre Sundquist, medlem

                   Tormod Torvanger, medlem

 

[...]

E-post med vedlegg fra skattepliktige mottatt 5. juni 2022 er videresendt nemndas medlemmer 7. juni 2022.

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda viste til at i sekretariatets innstilling fremgår at det blir en mindre økning i grunnlaget for tilleggsskatt for 2015 med kr 811, mens for det for de øvrige årene blir en reduksjon. Grunnen til at saken nå tas opp på nytt, er at kontoopplysninger ble oversett ved første gangs behandling. Dette er til gunst for skattepliktige. Skatteklagenemnda finner å kunne unnlate å øke grunnlaget for tilleggsskatt for 2015 til ugunst for skattepliktige. Grunnlaget for tilleggsskatt for 2015 blir derfor uendret.

 

For øvrig sluttet nemnda seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                   b e s l u t n i n g:

 

Anmodning om endring av skattefastsettelsen tas til følge.                                                                                                          

                        v e d t a k:

 

Klagen tas delvis til følge ved at:

 

Inntektsåret 2013
Lønnsinntekt reduseres med kr 324 004 fra kr 875 000 til kr 550 996.
Inntekten som tilleggsskatt beregnes av reduseres med kr 229 784 fra kr 538 920 til kr 309 136.

Inntektsåret 2014
Lønnsinntekt reduseres med kr 156 775 fra kr 850 000 til kr 693 225.
Inntekten som tilleggsskatt beregnes av reduseres med kr 73 695 fra kr 545 088 til kr 471 393.

Inntektsåret 2015

Lønnsinntekt reduseres med kr 21 939 fra kr 365 921 til kr 343 982.

Inntekten som tilleggsskatt beregnes av endres ikke. 

Sats for ilagt tilleggsskatt for 2013, 2014 og 2015 reduseres med 15 prosentpoeng fra 20 % til 5 %.