Saksforholdet

Skattedirektoratet har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Det fremgår av den innsendte anmodningen at A og lokalforeningene har innført et "nettbasert system" som gir medlemmene en oversikt over hvor mye de har bidratt med av verdiskapning for foreningen, enten i form av kontante gaver eller inntektsbringende dugnadsinnsats for de siste 3 måneder.

Hver inntektsbringende dugnadstime tilsvarer omtrent kr 150 per time og vil fremgå av "systemet". Medlemmet kan til en viss grad velge hva slags foreningsaktivitetskostnader bidraget skal dekke, herunder driftskostnader/arrangementskostnader og deltakeravgift på nasjonale og internasjonale stevner/arrangementer. I det tilfellet medlemmet ikke ønsker at bidraget skal dekke noen av disse kostnadene, eller at medlemmet ikke har bidratt med gaver eller dugnadsinnsats av særlig omfang, vil [...] for visse kostnadskrevende arrangementer, turer o.l. kunne belaste medlemmet for vedkommende sin andel av kostnadene i form av en egenandel.

Ifølge innsender er dette basert på et ønske om at finansieringen av [...] virksomhet bør være rettferdig, og at fordelingen i størst mulig grad bør være basert på det enkelte medlemmets deltakelse. Grunnlaget for alle medlemmer, uavhengig av hvordan de finansierer dette, er at de dekker sin del av kostnaden i fellesskapet i A. A og [...] formål med å implementere "systemet" er å forenkle denne prosessen med en rettferdig fordeling av eventuelle egenandeler blant [...] omlag [...] medlemmer.

Medlemmet som utfører dugnad får ingen betaling for arbeidet og arbeidsoppgavene kan være maling av hus, varetelling, flytting etc. Dette er helt ordinære arbeidsoppgaver som mange næringsdrivende tilbyr på det åpne markedet. Dugnadsarbeidet som medlemmet utfører er derfor ordinært skattepliktig arbeid og har ikke noen tilknytning til foreningsaktiviteten, som sådan.

Pengene som den uavhengige oppdragsgiver betaler for arbeidet blir i hovedsak fakturert av aksjeselskap underlagt lokalforeningene. Prisen avhenger av hva som er avtalt med oppdragsgiver, men i snitt er det antatt at hver time inntektsbringende dugnad bringer inn ca. kr 150 etter skatt til aksjeselskapet. Årsaken til denne organiseringen er for å skille ut den økonomiske virksomheten i eget AS. Lokalforeningene mottar vanligvis utbytte fra datterselskapene. Se Vedlegg Dok 4B "Tilsvar" datert 9.8.2017 i dokumentliste."

Skattepliktiges anførsler

Skattedirektoratet har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"A mener Skattedirektoratets konklusjon bygger på feil anvendelse av skattereglene på de faktiske forhold. Det anføres også at det er grunnleggende feil å sammenligne ideell sektor med borettslag. Skattedirektoratets konklusjon om at ideell virksomhet og borettslag skal beskattes likt, kan derfor ikke opprettholdes.

Skattedirektoratet konkluderer med at fordelen for medlemmet i denne saken er den reduserte egenandelen, men ifølge innsender er det foreningsaktiviteten som potensielt kan være den økonomiske fordelen og ikke den reduserte egenandelen. Hovedanførselen til innsender er at foreningsaktiviteten ikke er en skattemessig fordel for medlemmet da en fordel må være "privat" for å kunne beskattes hos medlemmet som arbeidsinntekt.

Videre må det skilles mellom foreningen og medlemmet som separate skattesubjekter da foreningen har egen virksomhet og eget formål.

Det henvises til RT 1997 s. 1602 (Bodø/Glimt) og praksis rundt sktl. § 2-32, som underbygger at en for skatteformål skiller mellom "privat", "ideell" og "økonomisk" virksomhet.

Videre anføres det på side 9 at "I enkelte situasjoner er det uklart om en aktivitet e.l. er privat eller "ideell". I slike tilfeller angir Lagmannsrettens dom i Utv. 2011 s. 176 at det skal foretas en helhetsvurdering der den potensielle fordelens preg av å være "ideell" skal veies opp mot dens preg av "fritid, ferie eller fornøyelse", hvorav det sistnevnte aspekter må være "kvalifiserte" for at skatteplikt skal oppstå."

Til slutt oppsummerer innsender standpunktet slik på s. 10 "Det er derfor ikke avgjørende om en foreningsaktivitet er attraktivt for medlemmet – noe den vanligvis vil være, ettersom deltakelse i frivillige organisasjoner er frivillig – så lenge ytelsen først og fremst er i organisasjonens interesse. Medlemmet deltar på sin side normalt i ideelle organisasjoner fordi vedkommende mener deltakelsen tilfører ideelle verdier. Slike abstrakte verdier kan imidlertid ikke være gjenstand for beskatning fordi den ikke har en økonomisk side."

Etter skattepliktiges syn er det ikke tvilsomt at forretningsaktivitetene det her dreier seg om har en nær tilknytning til selve foreningen, ettersom samtlige aktiviteter går ut på at en gruppe personer samles for å realisere A´s ideelle formål og aktivitetene skjer i A´s regi. Disse aktivitetene må derfor skatterettslig anses for å finne sted innenfor foreningens virksomhet, slik at de må tilordnes foreningen og ikke medlemmet."

Kommentarer til innstillingen

Sekretariatet sendte utkast til innstilling på innsyn den 16. mai 2018, og den skattepliktige har inngitt kommentarer til innstillingen i brev datert 28. mai 2018. Sekretariatet har gjennomgått merknadene og nedenfor følger en kort gjennomgang av disse samen med våre kommentarer og vurderinger. Det vises forøvrig til den skattepliktiges kommentarer i sin helhet.

Som det fremgår av kommentaren pkt. 5. ber den skattepliktige om å få delta i møte i Skatteklagenemnda.

5 Begjæring om å få møte for Skatteklagenemnda i stor avdeling

Skattyter setter pris på at saken fremmes for Skatteklagenemnda i stor avdeling, og vil i den anledning be om tillatelse til å møte i Skatteklagenemda for å redegjøre for sitt syn og besvare spørsmål. Skattyter opplever saken som både prinsipiell og spesiell, og tror derfor nemnda vil ha glede av en viss muntlig korrespondanse rundt problemstillingene.

Den skattepliktige anfører innledningsvis at Skattedirektoratets gjengivelse av skattepliktiges anførsler i sin redegjørelsen til sekretariatet er mangelfulle og lite dekkende, og ber om at Skatteklagenemnda baserer sin vurdering av saken på anførslene slik de fremkommer i klagen og kommentarene til innstillingen.

Videre presiseres den skattepliktige at merknadene begrenses til å gjelde spørsmålet om det foreligger en fordel i skatterettslig forstand. Det vises i den sammenheng til det som fremkommer under pkt. 4 jf. pkt. 3 i kommentaren. Sekretariatet vil her særlig vise til pkt. 4.1 hvor det anføres at det er turen, arrangementet som er fordelen, ikke rabatten. Her påpekes det at man i innstillingen ikke i tilstrekkelig grad har skiller mellom fordelsbegrepet som sådan og det etterfølgende verdsettelsesspørsmålet.

Sekretariatet vil i den sammenheng knytte noen kommentarer til det som fremgår på tredje avsnitt på side 4 i kommentaren som omhandler spørsmålet om fordel i form av fritak for forpliktelse. Den skattepliktige anfører her for det første at det ikke oppstår noen rettslig forpliktelse for medlemmet til å betale penger til foreningen. Som den skattepliktige selv beskriver under pkt. 3, tredje avsnitt må det enkelte medlem selv melde seg på den aktuelle aktiviteten. Det blir videre opplyst om kostnaden, og ut fra det den skattepliktige selv har opplyst kan medlemmer som har ytt gaver eller dugnadsarbeid så velge å gjøre opp egenandelen med det innestående beløp.

Etter sekretariatets syn kan det ikke være tvil om at medlemmets påmelding til en aktivitet innebærer en aksept av et tilbud (aktiviteten med kr x i egenandel) Det kan heller ikke være tvil om at det i den sammenheng oppstår en rettslig forpliktelse for medlemmet til å betale egenandelen (fordringen). For medlemmer som har gitt gaver eller utført dugnadsarbeid blir så fordringen oppgjort gjennom motregning mot innestående beløp på "gave / dugnadskonto"

Den skattepliktige har i den sammenheng anført at Skattedirektoratets sammenligningen med dugnadsarbeid i borettslag i BFU´en ikke er dekkende for saken. Sekretariatet vil i den sammenheng vise til Skatte-ABC 16/17 s 220.

Dugnadsinnsats i borettslag

Reduseres husleie i borettslag på grunn av dugnadsinnsats, er dette i prinsippet en skattepliktigfordel. Med redusert husleie menes i denne sammenheng at enkelte andelseiere som følge av dugnadsinnsatsen får satt ned sin andel av husleien i forhold til den husleie som betales av andre andelseiere som ikke deltar i dugnaden.

Det medfører ikke skatteplikt at den samlede husleien i borettslaget blir lavere fordi enkelte oppgaver utføres på en felles dugnad, sammenlignet med om de samme arbeidene hadde vært utført ved leid hjelp.

Når det gjelder eksempelet fra borettslag er det selvsagt klar over at medlemskap her ikke kan sammenlignes med medlemskap i A. Eksempelet illustrerer imidlertid klart og tydelig forskjellen i skattemessige behandling av fordelen som oppstår ved dugnadsarbeid. Dersom fordelen (redusert felleskostnad) bare fordeles mellom dem som deltar på dugnaden blir det skattepliktig, men dersom fordelen tilkommer alle medlemmene vil det ikke være skattepliktig. Etter sekretariatets oppfatning har dette klare paralleller til vår sak.  

Den skattepliktige fastholder ellers sin anførsel om at foreningsaktiviteter ikke er en fordel i skattemessig forstand siden den er ytet i foreningens interesse og ikke til privat anvendelse. Det vises her til det som fremkommer i kommentaren fra siste avsnitt på side 4 - flg.

Under pkt. 2 i kommentaren vises det ellers til spørsmålet om arbeidsgiveravgift, og de økonomiske og administrative konsekvensene som vil foreligge dersom sekretariatets innstilling tas til følge. Sekretariatet ser at en avgjørelse i tråd med innstillingen vil innebære administrativt merarbeid, samt få økonomiske konsekvenser for den skattepliktige. Samtidig vil sekretariatet påpeke at denne problemstillingen ikke har noe direkte betydning i forhold til spørsmålet om det foreligger en fordel, og hvorvidt denne er skatteplikten for medlemmet.

Skattedirektoratets vurderinger

Skattedirektoratet har vurdert klagen slik:

"Skattedirektoratet kan ikke se at argumentene anført i klagen har noen relevans for det rettslige spørsmålet og fastholder den avgitte bindende forhåndsuttalelsen i sin helhet.

[Skattedirektoratet] vil i det følgende knytte noen korte kommentarer til innsenders anførsler i klagen.

Skattedirektoratet har ikke uttalt at ideell virksomhet og borettslag skal beskattes likt. Dette er ulike organisasjonsformer, som beskattes i henhold til gjeldende lovverk. Det Skattedirektoratet derimot har gjort er å foreta en sammenligning mellom den fordelen medlemmet får ved at egenandelen reduseres pga. utført dugnadsarbeid og den fordelen en beboer i et borettslag får ved redusert husleie pga. utført dugnadsarbeid i borettslaget. Slik Skattedirektoratet vurderer det er den reduserte egenandelen å anse som en økonomisk fordel på samme måte som den reduserte husleien og skal derfor beskattes likt, jf. skatteloven § 5-1, 5-10 og 5-12.

Skattedirektoratet stiller seg også uforstående til innsenders anførsel om at det er foreningsaktivitetene som er fordelen og ikke den reduserte egenandelen. Slik Skattedirektoratet har forstått det er det frivillig å være medlem i A og delta på arrangementer/foreningsaktiviteter, men en forutsetning at medlemmene gir økonomiske gaver, eller bidrar med inntektsgivende dugnadsarbeid for å finansiere foreningsaktivtetene. Hvis ikke vil medlemmet måtte betale full egenandel på deltakelse på arrangementer i A sin regi.

Som tidligere nevnt av innsender er dette basert på et ønske om at finansieringen av [...] virksomhet bør være rettferdig, og at fordelingen i størst mulig grad bør være basert på det enkelte medlemmets deltakelse. Grunnlaget for alle medlemmer, uavhengig av hvordan de finansierer dette, er at de dekker sin del av kostnadene i fellesskapet i [...].

I denne saken gis medlemmer, som har begrenset med økonomiske ressurser en mulighet til å redusere egenandelen ved å arbeide dugnad. Dugnadsarbeidet som utføres er helt ordinært arbeid, som utføres for en uavhengig oppdragsgiver. Avtale om arbeidets omfang og pris inngås mellom et aksjeselskap som er underlagt lokalforeningen og en uavhengig tredjepart. Medlemmet får ingen form for økonomisk betaling, men får godskrevet kr 150 per dugnadstime som legges inn i det nettbaserte "systemet". Medlemmet kan bl.a. bruke disse pengene til å redusere egenandelen i forbindelse med deltakelse på arrangementer i regi av [...].

Dette er slik Skattedirektoratet vurderer det helt klart en privat økonomisk fordel for medlemmet. Medlemmet slipper å betale full egenandel i.fm. deltakelse på foreningsaktivteter i A sin regi og får på den måten en rabatt i forhold til markedspris.

Avslutningsvis vil Skattedirektoratet understreke at det å være medlem i en organisasjon helt klart er en privatsak uavhengig av det overordordnede formålet til organisasjonen. Hvis en som medlem oppnår økonomiske fordeler som har tilknytning til organisasjonen, skal dette i utgangspunktet skattlegges som lønn.

Skattedirektoratet vil derfor fastholde sin konklusjon om at hvert medlem vil kunne motta en reduksjon i egenandel tilsvarende opptil kr 10 000 årlig uten at dette medfører en skatteplikt for medlemmet eller trekkplikt for A, jf. skatteloven § 5-15 første ledd bokstav i og forskrift til skatteforvaltningsloven § 7-2-1 tredje ledd."

Sekretariatets vurderinger

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 (2). Klagen er mottatt innen klagefristen, i henhold til reglene om klagefrist i skatteforvaltningsloven § 6-2 jf. § 13-4.

I følge skatteforvaltningsloven § 13-7 (1) kan klageinstansen prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunktene som fremkommer i klagen, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av den skattepliktige i klagen. Sekretariatet viser i denne forbindelse til Prop.38 L (2015-2016) side 197 punkt 19.9.1.2 med henvisning til punkt 19.9.1.1, hvor det er redegjort for gjeldende rett i forhold til klageinstansens kompetanse.

Etter å ha gjennomgått klagen, og sakens øvrige dokumenter, innstiller sekretariatet på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge. Sekretariatet kan i det alt vesentlige slutte seg til Skattedirektoratets begrunnelse i redegjørelsen gjengitt over. I det følgende vil sekretariatet gjøre nærmere rede for vårt standpunkt.

Saken gjelder klage på bindende forhåndsuttalelse, og sekretariatet gjør for ordens skyld oppmerksom på at en ikke tar stilling til andre skattespørsmål eller problemstillinger som kan oppstå i relasjon til den skisserte transaksjonen.

Ved vurderingen av saken har sekretariatet lagt til grunn at både A og den enkelte lokalforeningen er fritatt for formues- og inntektsskatt i henhold til bestemmelsen i skatteloven § 2-32 første ledd. En har også lagt til grunn at omfanget av dugnadsarbeidet for enkeltmedlemmer ikke vil oppfylle vilkårene for å være virksomhetsinntekt.

Rettslig vurdering

Klagen til Skatteklagenemnda gjelder spørsmålet om fordelen med en redusert egenandel i forbindelse med deltakelse på visse arrangementer i regi av foreningen skal anses som skattepliktig lønnsinntekt (naturalytelse) for medlemmet, i de tilfeller vedkommende medlem har ytet inntektsbringende dugnadsinnsats for lokalforeningen og medlemmet får redusert egenandel. Bakgrunnen for anmodningen er ønske om å få avklart foreningens eventuelle plikt til å trekke skatt og svare arbeidsgiveravgift som følge av medlemmets fordel ved reduksjonen i egenandel.

Sekretariatet vil i denne sammenheng påpeke at Skattedirektoratet, i BFU´en, allerede har bekreftet at det enkelte medlem kan få redusert egenandel, på bakgrunn av arbeid i forbindelse med dugnader i regi av den skattepliktige, som til sammen ikke overstiger kr 10 000 per år uten at dette medfører skatteplikt for medlemmet eller trekkplikt for den skattepliktige. Dette følger av skatteloven § 5-15 1.ledd lit. i., jf. forskrift til sktfl. § 7-2-1 tredje ledd. Spørsmålet for den videre behandlingen av saken blir derfor om medlemmet kan motta reduksjon i egenandel som til sammen overstiger kr 10 000 uten at det medfører skatteplikt for hele beløpet.

Saken reiser to spørsmål:

1. Mottar det enkelte medlem en fordel i skatteloven § 5-1 forstand, når det gis reduksjon i egenandel for deltakelse på arrangementer som følge av utført dugnadsarbeid
2. Dersom redusert egenandel er en fordel, har fordelen tilstrekkelig tilknytning til utført arbeid, jf skatteloven §§ 5-1, 5-10 og 5-12.

Hovedregelen om inntekt er gitt i skatteloven § 5-1 første ledd. Bestemmelsen lyder:

                ” Som skattepliktig inntekt anses enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet.”

For at det skal foreligge skattepliktig inntekt etter skatteloven § 5-1 første ledd, må det altså foreligge en fordel som den skattepliktige har innvunnet ved arbeid kapital eller virksomhet. I denne saken er det kun arbeid som er relevant innvinningskriterium.

 

Mottar medlemmene en fordel?

Fordelsbegrepet er ikke nærmere definert i loven, men et sentralt trekk er at skattepliktige mottar vederlagsfritt eller til underpris noe som andre må betale markedspris for. Man kan si at dersom noen andre må betale for å komme i samme situasjon, er de sparte kostnadene en fordel. Utgangspunktet for vurderingen her er således klart, når man får reduksjon i deltakeravgift, kommer man i en situasjon som andre – deltakere som ikke har utført dugnadsarbeid – må betale for.

I Zimmer, Lærebok i skatterett 7. utgave side 133, uttales det at fordelsbegrepet må avgrenses iallfall i tre retninger:

«For det første må det mottatte ha økonomisk verdi. Har det bare affeksjonsverdi (f.eks. gamle familiebilder), er det ikke en fordel i skatterettslig forstand.

For det annet må det avgrenses mot slikt som er tilgjengelig for alle. Den verdien som ligger i utnyttelse av allemannsretten, er f.eks. ikke noen fordel i skatterettslig forstand. Det samme gjelder salgsrabatter som alle kan oppnå.

For det tredje må det trekkes en grense mot slikt som arbeidstakere nok i alminnelighet verdsetter, men som arbeidsgivere har stilt til disposisjon først og fremst i egen interesse, ikke i arbeidstakerens. Ren og lys arbeidsplass med bekvem beliggenhet vil arbeidstakere sette pris på, men en skatterettslig fordel er det ikke.»

Etter sekretariatets vurdering fremstår det ikke tvilsomt at det er en fordel i skattemessig forstand når medlemmene får en reduksjon i egenandel for deltakelse på arrangementer som følge av utført dugnadsarbeid. Dette er en klar økonomisk fordel, ved at det da betales en underpris ved deltakelse på arrangementene. Denne underprisen gis ikke til alle medlemmene, men kun til dem som har utført dugnadsarbeid, og da basert på den enkeltes inntjening. Ingen av avgrensningene som er angitt ovenfor kommer således til anvendelse.

Fordelen vil utgjøre differansen mellom ordinær deltakerpris og det det enkelte medlem må betale, jf. skatteloven § 5-12 jf. § 5-3.

Skattepliktiges hovedanførsel på sin side er at foreningsaktiviteten ikke er en skattemessig fordel for medlemmet, fordi en fordel må være «privat» for å kunne beskattes som arbeidsinntekt hos medlemmet.

Sekretariatet finner ikke denne anførselen særlig overbevisende. Sekretariatet presiserer at den skattemessige/økonomiske fordelen her ikke består i selve deltakelsen i foreningsaktivitetene til den skattepliktige. Fordelen består i at medlemmet slipper å betale like mye som andre medlemmer for den samme deltakelsen, og på den måten oppnår en økonomisk fordel. Dette må anses som dekning av en privat utgift, ettersom deltakeravgiften ikke er en kostnad til inntekts ervervelse for den enkelte deltaker.

Selv om [...] som sådan er et [...] uten erverv til formål, kan sekretariatet vanskelig se at den aktiviteten som [...] utøver i form av dugnad mot betalt vederlag skjer som ledd i realisereringen av det ikke-ervervsmessige formålet, jf. skatteloven § 2-32 annet ledd. Å telle varelager, maling av hus, vasking, flytting, etc. mot avtalt vederlag i det åpne markedet (selv om kundene på noe vis skulle ha en direkte eller indirekte tilknytning til [...]), kan ikke anses å være en aktivitet med hovedformål å fremme [...] [...].

Skattepliktiges henvisning til Rt-1997-1602 (Bodø-Glimt) kan etter sekretariatets syn således ikke anses relevant i denne saken. Under enhver omstendighet gjaldt Bodø-Glimt dommen spørsmål om skatteplikt for selve idrettslaget, og kan således ikke ha noen direkte overføringsverdi til dem som utøvde salgsaktiviteten. Det fremstår som rimelig klart for sekretariatet at eventuell lønn eller godtgjørelse fra Bodø-Glimt til selgerne ville vært lønnsinntekt etter skatteloven §§ 5-1 og 5-10.

Er det tilstrekkelig tilknytning mellom fordelen og utført arbeid?

Sekretariatet har ovenfor kommet til at det klart oppstår en fordel for det enkelte medlem.

Etter skatteloven § 5-1 første ledd må en fordel være «vunnet ved» bl.a. arbeid eller virksomhet. I denne formuleringen ligger det et krav til sammenheng mellom den ervervede fordel på den ene siden, i denne saken redusert deltakerpris, og det utførte arbeid, her deltakelse på dugnadsarbeidet.

Fordel vunnet ved arbeid omfatter både lønn, godtgjørelse mv. vunnet ved arbeid i eller utenfor tjenesteforhold. Det er med andre ord ikke krav til et ansettelsesforhold.

Ifølge Zimmer op.cit. side 153 er spørsmålet hva som er avgjørende for om kravet til sammenheng er oppfylt. Noen klare utgangspunkter følger av loven:

 

• For det første er det ikke noe vilkår at skattepliktige har krav på ytelsen. Dette fremgår av ordlyden i skatteloven § 5-10 bokstav a. Det fremgår også av Rt-1958-583 (Hagerup) og de øvrige «kunstnerprisdommene».
• For det annet er det ikke noe vilkår at inntekten er typisk.
• For det tredje er det ikke noe vilkår at fordelen stammer fra arbeidsgiveren.

Det har således ikke betydning at rabatten gis av andre deler av [...] enn det enkelte aksjeselskap som påtar seg dugnadsoppdragene.

Det generelle krav til sammenheng er formulert slik i Hagerup-dommen:

«Under enhver omstendighet må det avgjørende kriterium bli om det i det konkrete tilfelle består en så nær sammenheng mellom det arbeid eller den virksomhet som er ytet, og den fordel som er oppnådd, at det er naturlig å se den som «vunnet» ved arbeidet eller virksomheten.»

Zimmer oppsummerer at Høyesteretts praksis kan utlegges slik at arbeidet/virksomheten må ha gitt foranledningen til ervervet av fordelen, og at det for den skattepliktige i en viss utstrekning må ha vært påregnelig at hans aktivitet kunne lede til erverv av en slik fordel.

Det synes for sekretariatet lite tvilsomt at fordelen som oppnås er foranlediget av det enkelte medlems arbeidsinnsats på dugnadene. Det enkelte medlem får kun godskrevet reduserte deltakeravgifter basert på de timer den enkelte faktisk har arbeidet på de arrangerte dugnadene.

Det synes for sekretariatet også lite tvilsomt at fordelen er påregnelig for det enkelte medlem. Medlemmene vet i forkant av utøvelsen av aktiviteten på dugnadsarbeidet hvor stor fordel en vil kunne oppnå, og det er laget et system hvor det er mulig å holde oversikt over sin egen opparbeidede inntjening/tilgodehavende.

Sekretariatet er etter dette kommet til at det vil foreligge en fordel og at det er tilstrekkelig tilknytning mellom fordelen og utført arbeid i forbindelse med arrangerte dugnader. Konklusjonen blir at fordelen er skattepliktig i medhold av skatteloven §§ 5-1, 5-10 og 5-12, jf. § 5-3.

 

Sekretariatets forslag til vedtak

 

Klagen tas ikke til følge.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 14.06.2018

 

Til stede:

                            Skatteklagenemnda

                            Gudrun Bugge Andvord, leder

                            Benn Folkvord, nestleder

                           Tom Peder Jakobsen, medlem

                           Camilla Ongre, medlem

Ingfrid Oddveig Tveit, medlem

Skatteklagenemndas behandling av saken:

 

B og C AS v/ D møtte og redegjorde for saken.

Nemnda viste til at både i den påklagede BFU og i sekretariatets innstilling er det lagt til grunn at det enkelte medlem kan motta reduksjon i egenandel tilsvarende opptil kr 10 000 uten at det medfører skatteplikt. Fritaket for skatteplikt hjemles i skatteloven § 5-15 første ledd bokstav i. Nemnda bemerker at skattefritaket ikke omfatter fordel/reduksjon i egenandel for arbeid utført for selskap som ikke omfattes av skatteforvaltningsforskriften § 7-2-1 (3).

Forøvrig sluttet nemnda seg til innstillingen, og traff følgende enstemmige

 

                                                       v e d t a k:

Klagen tas ikke til følge.