Saksforholdet

Skatt x har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"På grunn av merknad i innsendt korrigert omsetningsoppgave for 5. termin 2014 med oppgitt negativ omsetning på kr 1 888 260 og til gode beløp kr 482 138 ble det varslet rutinemessig kontroll av oppgaven den 16.12.2014. Følgende merknad var gitt:

"Negativt beløp på omsetning skyldes at firmaet har hatt gjennomgang på kundereskontro og kreditert en del faktura som tidligere er utfakturert og momsberegnet."

I forbindelse med kontrollen sendte virksomheten inn kopi av de fleste fakturaer og kreditnotaer som lå til grunn for krediteringen. Ut over et vedlagt notat til regnskapsfører datert 20.01.2015, der det er opplyst at ny styreleder i selskapet måtte rydde opp i regnskapsføringen og da måtte utferdige et betydelig antall kreditnotaer på grunn av feilfakturering og innvending fra kunder, ble det ikke gitt noen nærmere forklaring på årsaken til krediteringen.

I brev av 09.02.2015 ba skattekontoret om kopi av samtlige fakturaer som gav grunnlag for kreditering, da noen manglet. Virksomheten ble videre bedt om å gi en redegjørelse for årsaken til krediteringen i hvert enkelt tilfelle. De ble også bedt om å gi en forklaring på hvorfor det i noen tilfeller hadde tatt svært lang tid fra utfakturering til kreditering fant sted.

I svar av 26.03.2015 ble det igjen opplyst at selskapet hadde hatt betydelige problemer med å få oversikt over mange av leveransene og faktureringen som var foretatt av tidligere daglig leder. Vedlagt fulgte samme notat til regnskapsfører som var sendt inn tidligere.

I brev av 21.04.2015 fra skattekontoret ble virksomheten varslet om etterberegning av utgående merverdiavgift, da skattekontoret ikke hadde mottatt dokumentasjon og de opplysninger de hadde bedt om. Da det ikke ble sendt inn ytterligere dokumentasjon, fattet skattekontoret den 19.05.2015 vedtak om etterberegning av den utgående merverdiavgiften. Den 26.05.2015 ble det avholdt et møte mellom skattekontoret og virksomheten representert ved revisor A, hvorpå skattekontoret mottok ytterligere dokumentasjon i saken. Etter en gjennomgang av de nye opplysningene/nylig mottatt dokumentasjon ble fradragsføring av inngående merverdiavgift med kr 18 006 godkjent. Utover dette ble vedtaket av 19.05.2015 fastholdt i vedtak av 03.07.2015.

Virksomheten påklaget etterberegningen i brev av 03.09.2015 fra B Advokatfirma. I klagen ble det gitt forklaring om at enkelte krediteringer av kunder var skjedd på grunn av reklamasjoner. Det ble videre forklart at kreditering av faktura på kr 1 250 000 til søsterselskap skyldtes dobbeltfakturering.

På bakgrunn av innsendte opplysninger i klagen omgjorde skattekontoret den 21.12.2015 vedtak om etterberegning av utgående merverdiavgift med kr 443 271 for 5. termin 2014 og kr 16 928 for 6. termin 2014.

Den 13.01.2016 fremsatte advokatfirmaet B på vegne av virksomheten krav om dekning av sakskostnadene. Fremsatte kostnader utgjorde kr 44 935 eks. mva.

Skattekontoret avslo krav om dekning av sakskostnader i vedtak av 24.06.2016. Begrunnelsen for avslaget var at vedtaket av 03.07.15 ble omgjort som følge av nye opplysninger som først ble fremlagt i forbindelse med klagen. Det var følgelig forhold som lå utenfor forvaltningens kontroll.

Advokatfirmaet B har ved brev av 25.08.2016 påklaget skattekontorets vedtak av 24.06.2016."

Skattepliktiges klage, sakens dokumenter og skattekontorets redegjørelse for saken ble mottatt av sekretariatet 28. februar 2017. Sekretariatets utkast til innstilling til Skatteklagenemnda ble sendt til skattepliktige v/B Advokatfirma den 27. mars 2018. Frist for å inngi merknader til innstillingen ble satt til 16. april 2018. Sekretariatet har ikke mottatt merknader til innstillingen.

Saken ble behandlet av alminnelig avdeling i Skatteklagenemnda 22. mai 2018. Som følge av dissens i alminnelig avdeling skal saken behandles av stor avdeling i Skatteklagenemnda. Dissensen er nærmere omtalt i punktet «Dissens i alminnelig avdeling» nedenfor og saksprotokoll fra 22. mai 2018 følger vedlagt innstillingen.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"Klager er uenig i at det er blitt sendt inn nye opplysninger i saken etter at vedtak ble truffet. Det anføres at skattekontoret allerede var i besittelse av opplysningene da vedtak ble fattet den 03.07.2015.

I det følgende siteres det fra den del av klagen som omhandler hvilke opplysninger skattekontoret var i besittelse av på vedtakstidspunktet.

"2.1 Hvilke opplysninger var skattekontoret i besittelse av på vedtakstidspunktet den 3. juli 2015

Her følger en kort redegjørelse av hvilke opplysninger skattekontoret ble gitt i forbindelse med kontrollen, og før vedtak ble fattet den 3. juli 2015.

Ved gjennomføring av oppgavekontrollen for 5. og 6. termin 2014 fikk skattekontoret tilsendt de nødvendige bilag til å gjennomføre kontrollen. Det ble også den 20. januar 2015 sendt inn et notat som forklarte bakgrunnen for krediteringene. Avslutningsvis ble det den 26. mai 2015 gjennomført et møte i skattekontorets lokaler, samt at det var noe telefonkontakt mellom revisor og saksbehandler. Oppsummert fikk skattekontoret opplyst saken på følgende måte, før vedtak om etterberegning ble fattet:

Kopi av bilag

• Notat av 20.januar 2015
• Telefonsamtaler
• Møte 26.mai 2015

Under følger en kort gjennomgang av den faktiske dokumentasjonen som ble lagt frem til skattekontoret i denne forbindelse:

Bilag

Flere av krediteringene skattekontoret fikk tilsendt er påtegnet informasjon om at kreditnota er utstedt som følge av mangler ved de utførte arbeidene.

Det vises her blant annet til kreditnota [nr], [nr), [nr], [nr], [nr] mfl. Som inneholder påtegningen "mangler".

Skattekontoret var således allerede ved innsendelsen av bilagene oppmerksom på at flere av krediteringene skyldtes at det heftet mangler ved de leverte tjenestene. Skattekontoret kan da ikke legge til grunn at det for disse krediteringene ikke var gitt konkrete opplysninger om grunnlaget for at det var utstedt kreditnota, slik det fremkommer i skattekontorets avslag på krav om dekning av sakskostnader.

Notat av 20. januar 2015

I notatet som ble sendt skattekontoret den 20. januar 2015 fremkommer at de aktuelle krediteringene skyldtes både feilfakturering og at det utstedt kreditnota hvor det ved en feil var fakturert for arbeid med å utbedre mangler på utført arbeid.

Det uttales i notat sendt skattekontoret 20.januar 2015 at krediteringene skyldtes at det var

"feilfakturert og at innvendinger fra kunder på utført arbeid måtte føre til utferdigelser av et betydelig antall kreditnotaer.

Vedlagte krediteringer representerer slike saker som selskapets nye ledere dessverre har måttet se seg nødt å levere til kunder som har nektet å betale da det ikke var grunnlag for fakturaen."

Denne opplysningen kan vanskelig forstås på annen måte enn at krediteringene skyldtes mangler ved tidligere utført arbeid hvor kundene nå ikke ville betale regningen. Det fremgår videre av notatet at ledelsen har vært enig i dette og derav utstedte kreditnota.

Dette faktum har skattekontoret også lagt til grunn i varsel om etterberegning av 21. april 2015 hvor skattekontoret uttaler at "Selskapet har foretatt kreditering av en del fakturaer på grunn av feilfakturering og innvendinger fra kunder på utført arbeid".

Møte 26. mai 2015

Skattekontoret fattet opprinnelig vedtak om etterberegning av merverdiavgift den 19.mai 2015. Den 26.mai 2015, ble det gjennomført et møte i skattekontorets lokaler. I dette møtet deltok blant annet revisor, A, og saksbehandler C.

Etter dette møtet fattet skattekontoret nytt vedtak om etterberegning av 3. juli 2015 hvor etterberegnet merverdiavgift ble redusert med kr 18 006 for 6. termin 2014. Det er dette vedtaket som senere ble påklaget og omgjort.

D kan dessverre ikke fremskaffe møtenotat fra dette møtet. Det vil imidlertid bli innsendt en erklæring fra revisor hvor det fremkommer hva som ble redegjort for i møtet med skattekontoret. Hvis skattekontoret har et møtenotat eller annet som kan belyse informasjonen som fremkom i det aktuelle møtet, ber vi om at dette legges frem.

Imidlertid kan revisor bekrefte at det i møtet ble det redegjort for både feilfaktureringen/dobbeltfaktureringen til E AS. Videre ble det redegjort for de øvrige kreditnota, og at disse krediteringene skyldtes mangler ved de leverte tjenester og reperasjonsarbeider hvor faktura ikke kunne fastholdes.

Informasjonen som ble fremlagt i møtet den 26.mai 2015 er den samme informasjonen som ble sendt inn i klage av 3. september 2015, da for begge de forholdene som begrunnet utstedelse av kreditnotaene.

Det må etter dette legges til grunn at det faktum som ble presentert i klagen var det samme faktum som skattekontoret var i besittelse av før vedtak ble fattet. Omgjøringsvedtaket ble derfor fattet på grunnlag av samme tilgjengelige faktum som vedtak om etterberegning, med det til følge at omgjøringsvedtaket ikke skyldtes "partens eget forhold eller forhold utenfor partens eller forvaltningens kontroll", jfr. Fvl. § 36, 1. ledd.

Kostnadene har vært nødvendige for å få endret vedtaket, og medgått tid var nødvendig for å yte tilstrekkelig bistand i saken. Vilkårene i fvl. § 36 er således oppfylt med det til følge at D har rett til å få dekket sine saksomkostninger.

(...) "

Skattekontoret mottok i tilknytning til klagen den nevnte erklæring fra A datert 26.08.2016. Det siteres i det følgende fra denne.

"Undertegnede samlet all den dokumentasjon selskapet hadde i sin besittelse pr. mai 2015. Grunnet at selskapet hadde to tidligere ledere og hadde flyttet kontor to ganger, er nok en del mailkorrespondanse dessverre gått tapt. Dette er også utførlig redegjort for i forkant og i det møtet som ble avholdt i skattekontorets lokaler i x. Så vidt undertegnede husker var det også jeg som tok initiativ til dette møtet for mer utførlig å forklare de problemer F (F) hadde ved overtakelse av selskapet og dets dokumentasjoner.

I møtet deltok undertegnede som representant for D AS på anmodning fra selskapets styreleder F, samt regnskapsfører G.

I tillegg til C var en ansatt ved skattekontoret også tilstede og møtet varte i +/- en time. Jeg er av den bestemte oppfatning at ALLE relevante opplysninger knyttet til denne avgiftssaken ble gitt "over bordet" til de to saksbehandlerne hos skattekontoret denne dagen.

Det kan også tilføyes at de opplysningene som er knyttet til dobbeltfaktureringen til E AS, samt de andre fakturaene, nøye ble redegjort for i nevnte møte. Disse opplysningene var jo nettopp de viktigste fakta i saken. At saksbehandlerne etterlyste korrespondanse foregår (også i de nevnte årene) pr. mail og at vi dessverre ikke skriver ut "hardkopi" av våre mailer. Da oppstår selvsagt et problem når folk slutter og reiser sin vei. Den som da sitter igjen uten dokumentasjon er uheldigvis den som får problemene.

Jeg håper dette var litt oppklarende i den forstand at jeg er klinke klar på at tilstrekkelige opplysninger forelå på klagetidspunktet. Problemet slik jeg dessverre ser det var at en regnskapsfører med erfaring fra Fylkesskattekontoret og en statsautorisert revisor ikke ble "trodd" i sin fremføring av sakens fakta."

Virksomhetens merknader til skattekontorets innstilling

Styreleder i virksomheten A viser til skattekontorets utkast til innstilling side 9, 4.avsnitt hvor det fremgår at "[s]kattekontoret har beklageligvis ei heller noe møtereferat (...) av konkrete opplysninger i møtet" og viser til at det er fortvilende å ikke bli trodd på den informasjon som ble fremsatt i møte den 26. mai 2015. Det vises til at han, med den begrensede erfaring han og F hadde kjennskap til, forsøkte å fremsette de fakta de hadde omkring den fakturering som hadde funnet sted. Når skattekontoret heller ikke har møtereferat vises det til at det er tilsvarende fortvilende å bli tillagt den påstand, at han ikke har rett i at han orienterte om dobbeltfakturering og påfølgende nødvendig kreditering som måtte finne sted.

At han selv, selskapet og F så seg berettiget til å "løfte" saken opp på et kanskje mer saklig og seriøst nivå, kan vel neppe brukes mot selskapets krav om i det minste å få dekket kostnader med å få refundert feilaktig innbetalt merverdiavgift."

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Forvaltningsloven § 36 første ledd lyder:

"Når et vedtak blir endret til gunst for en part, skal han tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, med mindre endringen skyldes partens eget forhold eller forhold utenfor partens og forvaltningens kontroll, eller andre særlige forhold taler mot det."

Formålet bak bestemmelsen er å gi en nærmere begrenset adgang til dekning av kostnader knyttet til endring av vedtak i partens favør, ikke å holde parten økonomisk skadesløs generelt, jf. Ot.prp. nr. 75 (1993-1994) side 52.

Det er kun kostnader som er "nødvendig for å få endret vedtaket" som kan kreves dekket, jf. fvl. § 36.

Skattekontorets vedtak av 03.07.2015 ble endret til gunst for D ved skattekontorets omgjøringsvedtak datert 21.12.2015. Kostnadene som B Advokatfirma har oppgitt anses som vesentlige.

Det må imidlertid vurderes om "endringen skyldes partens eget forhold". I dette ligger det at dersom partens eget forhold er årsaken til at vedtaket opprinnelig fikk et annet innhold enn det som fremgår av omgjøringsvedtaket, gis det ikke dekning for partens kostnader. Unntaket er særlig aktuelt dersom parten ikke opplyser og dokumenterer sakens faktum i tråd med de krav som stilles.

Skattekontoret fattet den 03.07.2015 vedtak om etterberegning da selskapet ikke hadde etterkommet skattekontoret sin anmodning om en redegjørelse for årsaken til krediteringen i hvert enkelt tilfelle. Det manglet også informasjon om hvorfor det i noen tilfeller hadde gått svært lang tid fra utfakturering til kreditering fant sted. Dette var forhold skattekontoret særskilt ba virksomheten om å redegjøre for/dokumentere, jf. skattekontorets brev av 09.02.2015 (vedlegg 3). Først i klage på vedtak ble det sendt inn tilstrekkelig utfyllende informasjon […], slik at vedtaket ble omgjort ved nytt vedtak av 21.12.2015.

B Advokatfirma er imidlertid av den oppfatning at skattekontoret var i besittelse av denne informasjonen allerede når vedtaket av 03.07.2015 ble fattet.

I klagen vises det til at skattekontoret hadde aktuell bilagsdokumentasjon, herunder kreditnotaer som bl.a inneholder påtegningen "mangler". I klagen vises det videre til at skattekontoret fikk informasjon om de aktuelle forholdene i notat av 20.01.2015 (vedlegg 14). Av notatet fremgår det blant annet at;

"Ny styreleder fikk et relativt vanskelig utgangspunkt ved overtakelsen av ledelsen i selskapet og holder nå på å rydde opp etter at forrige styreleder stanset midlertidig driften i juni 2014.

Opprydning har pågått lenge da det viste seg at en hadde feilfakturert og at innvendinger fra kunder på utført arbeid måtte føre til utferdigelser av et betydelig antall kreditnotaer.

Vedlagte krediteringer representerer slike saker som selskapets nye ledere dessverre har måttet se seg nødt til å levere til kunder som har nektet å betale da det ikke var grunnlag for fakturaen."

Innsendt bilagsdokumentasjon alene var klart nok ikke et tilstrekkelig grunnlag til å kunne omgjøre vedtaket. Skattekontoret er videre av den oppfatning at notatet av 20.01.2015 sett i sammenheng med bilagsdokumentasjonen heller ikke gir den konkrete informasjon som ligger til grunn for omgjøringsvedtaket av 21.12.2015. Det opplyses her ikke om dobbeltfaktureringen til søsterselskapet E AS, og ei heller gis det nærmere informasjon om bakgrunnen for de øvrige krediteringene. Det vises til at det først i klagen av 03.09.2015 (vedlegg 9) ble gitt utfyllende informasjon om dobbeltfaktureringen, samt at det ble gitt en oversikt over de ulike kundene og hvorfor det ble kreditert i hvert enkelt tilfelle.

B Advokatfirma har sendt inn en erklæring fra revisor A datert 26.08.2016, hvor det er blitt nedtegnet hva som etter hans oppfatning ble gitt av opplysninger under møte med skattekontoret den 26.05.15. Det fremgår av denne erklæringen at alle relevante opplysninger ble gitt. Det blir vist til at de opplysningene som knytter seg til dobbeltfaktureringen, samt de øvrige fakturaene ble nøye redegjort for i møtet.

Skattekontoret har beklageligvis ei heller noe referat fra dette møtet. Det er nesten 1½ år siden møtet ble avholdt, og det er følgelig på nåværende tidspunkt vanskelig å få klarhet i hva som ble gitt av konkrete opplysninger i møtet. Saksbehandler kan imidlertid ikke huske at det ble redegjort for dobbelfaktureringen til søsterselskapet E AS. Saksbehandler mener at det ikke ble lagt frem forklaring og dokumentasjon for den kreditering som ble gjort i de konkrete tilfellene slik saksbehandler hadde etterspurt. Dette underbygges ved at det i skattekontorets vedtak av 03.07.2015 (tidsnært møtet) ikke ble funnet grunnlag for å godkjenne den innsendte oppgaven i sin helhet, men kun en mindre del av den fradragsførte inngående merverdiavgiften.

Da det foreligger usikkerhet om hva som konkret ble sagt på møtet den 26.05.2015, finner skattekontoret det vanskelig å kunne legge til grunn disse opplysningene fra revisor som er gitt over et år i ettertid. Vurderingen tas derfor på bakgrunn av de tidligere skriftlige opplysningene i saken.

Skattekontoret viser videre til vedtaket av 21.12.2015 (vedlegg 10) hvor det fremgår at skattekontorets vedtak av 03.07.15 ble omgjort som følge av den informasjon som ble gitt i klage av 03.09.15. I omgjøringsvedtaket av 21.12.2015 fremgår det at det ved vurderingen av hvorvidt vedtaket skulle omgjøres er «…lagt vekt på den forklaring som er gitt om dobbeltfakturering og feilfakturering overfor søsterselskap. Videre er det lagt vekt på at kopi av alle tilbakeførte kreditnotaer med tilhørende opprinnelig faktura er fremlagt».

Skattekontoret fastholder at ovennevnte dokumentasjon og informasjon som ble vektlagt i vurderingen av hvorvidt vedtaket av 03.07.2015 skulle omgjøres eller ikke, ikke ble forelagt skattekontoret før i klageomgangen – til tross for at informasjonen/dokumentasjonen ble etterspurt særskilt av skattekontoret, jf. redegjørelsen over.

Skattekontoret er på denne bakgrunn av den oppfatning at omgjøring av skattekontoret sitt vedtak av 03.07.2015 skyldes nye opplysninger som fremkom i klage på vedtaket. Det legges da til grunn at endringen skyldes partens "eget forhold", og vilkårene for å tilkjenne saksomkostninger med hjemmel i forvaltningsloven § 36 er således ikke er oppfylt."

Sekretariatets vurderinger

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge. Sekretariatet slutter seg i det vesentligste til skattekontorets begrunnelse i redegjørelsen gjengitt over.

Klagen gjelder skattekontorets vedtak datert 24. juni 2016 om avslag på søknad om dekning av sakskostnader. Vedtaket er fattet med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 19-2 jf. forvaltningsloven § 36. Merverdiavgiftsloven kapittel 19 ble opphevet med virkning fra 1. januar 2017 da lov om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven) av 27. mai 2016 trådte i kraft. Skatteforvaltningsloven gjelder i utgangspunktet for alle saker som skattemyndighetene behandler etter lovens ikrafttredelse. Det er ikke gitt særskilte overgangsregler for saker som gjelder krav på dekning av sakskostnader, jf. skatteforvaltningsloven § 16-2 jf. også Prop. 38 L (2015-2016), punkt 23 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser, side 240.

Sekretariatet for Skatteklagenemnda legger på denne bakgrunn til grunn at klagen skal avgjøres etter reglene om dekning av sakskostnader i skatteforvaltningsloven § 5-9, jf. kapittel 13. Sekretariatet bemerker at dette utgangspunktet gjelder for alle klagesaker som gjelder krav på saksomkostninger, og som behandles av Skatteklagenemnda etter skatteforvaltningslovens ikrafttredelse den 1. januar 2017.

Sekretariatet understreker at skatteforvaltningsloven § 5-9 bygger på forvaltningsloven § 36, og at vilkårene i bestemmelsen i utgangspunktet er ment å ha samme innhold som tilsvarende formuleringer i forvaltningsloven, jf. Prop. 38 L (2015-2016), side 75.

Skatteforvaltningsloven § 5-9 (1) har følgende ordlyd:

"Når skattemyndighetenes^​ enkeltvedtak^​ blir endret til gunst for den vedtaket retter seg mot, skal vedkommende tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket. Dette gjelder likevel ikke dersom endringen skyldes vedkommendes eget forhold eller forhold utenfor vedkommendes og skattemyndighetenes kontroll, eller andre særlige forhold taler mot det."

Det sentrale spørsmålet som foreligger til behandling for Skatteklagenemnda er om skattekontorets omgjøringsvedtak i saken skyldes "vedkommendes eget forhold eller forhold utenfor vedkommendes og skattemyndighetenes kontroll". De øvrige vilkår for å tilkjenne dekning for sakskostnader i skatteforvaltningsloven § 5-9 første ledd anses oppfylt.

I forarbeidene til skatteforvaltningsloven, Prop. 28 L (2015-2016) på side 248 uttales i relasjon til § 5-9:

"Første ledd angir de sentrale reglene om sakskostnader, og svarer hovedsaklig til forvaltningsloven § 36 første ledd. Bestemmelsen skal likevel tolkes i lys av at de skattepliktige på skatteforvaltningsområdet er gitt en stor del av ansvaret for sakens opplysning."

Bestemmelsen i forvaltningsloven § 36 er omtalt i Justisdepartementets rundskriv G 37/1995, herunder betydningen av at endringen skyldes at det er fremkommet "nye faktiske opplysninger" i saken. Det fremgår her at "Først i tilfeller hvor det er på det rene at førsteinstansen har etterlevd sin plikt til å innhente opplysninger til bruk for saksbehandlingen, kan det legges til grunn at forholdet ligger utenfor forvaltningens kontroll, slik at dekning av sakskostnader kan nektes."

Dekning kan også avskjæres dersom en endring skyldes partens eget forhold, for eksempel ved at parten ikke i tilstrekkelig grad har gitt opplysninger om sakens faktum og i tilstrekkelig grad dokumentert dette tidligere i saken.

Sekretariatet har gjennomgått samtlige dokumenter i MVA-saken frem til skattekontorets omgjøringsvedtak datert 21. desember 2015, herunder også fakturaer og kreditnotaer fremlagt av skattepliktige hhv. 21. januar 2015 og fakturaer og kreditnotaer knyttet til e-post fra A til G 19. mars 2015. Sekretariatet legger til grunn at kreditnotaene og fakturaene knyttet til e-post fra A til G 19. mars 2015 ble fremlagt til skattekontoret i forbindelse med møtet 26. mai 2016. Sekretariatet legger dermed til grunn, som anført av skattepliktige, at skattekontoret per 3. juli 2015 hadde mottatt kopi av bilag (fakturaer og kreditnotaer) og notatet av 20. januar 2015. Sekretariatet er kjent med at det ble avholdt et møte 26. mai 2016 og sekretariatet legger til grunn at det også har vært telefonsamtaler mellom skattepliktige og skattekontoret, slik skattepliktige viser til i klagen.

Sekretariatet bemerker at kreditnota [nr], [nr], [nr], [nr], [nr], [nr], [nr] og [nr] av dokumentene fremlagt 21. januar 2015 er merket "mangler". En rekke kreditnotaer er ikke merket. Kreditnotaene og fakturaene innsendt 21. januar 2015 ble fremlagt på nytt, sammen med flere kreditnotaer og fakturaer, sammen med e-posten fra A til G datert 19. mars 2015. Blant dokumentene vedlagt e-posten er imidlertid kun to kreditnotaer (nr. [nr] og [nr]) påført "mangler". Det er ikke gitt mer informasjon om hva slags mangel kreditnotaene gjelder, og det er ikke redegjort nærmere for de øvrige kreditnotaene, utover den generelle informasjonen om situasjonen i selskapet, som blant annet er beskrevet i brevet fra styreleder datert 20. januar 2015.

Skattekontoret har flere ganger etterspurt informasjon om årsaken til kreditering i hvert enkelt tilfelle og en forklaring på tiden som gikk fra utfakturering til kreditering, slik det blant annet fremgår av varselet datert 21. april 2015. Til tross for dette ikke gitt noen nærmere skriftlig beskrivelse av de særlige forhold som gjelder E AS (dobbeltfakturering) og H AS eller mer detaljert informasjon om kreditnotaene merket "mangler" og øvrige kreditnotaer, før i klagen datert 3. september 2015, med den vedlagte oversikten over kreditnotaer/fakturaer med kommentarer.

Skattekontoret har flere ganger etterspurt informasjon om årsaken til kreditering i hvert enkelt tilfelle og en forklaring på tiden som gikk fra utfakturering til kreditering, slik det blant annet fremgår av varselet datert 21. april 2015. Til tross for dette ikke gitt noen nærmere skriftlig beskrivelse av de særlige forhold som gjelder E AS (dobbeltfakturering) og H AS eller mer detaljert informasjon om kreditnotaene merket "mangler" og øvrige kreditnotaer, før i klagen datert 3. september 2015, med den vedlagte oversikten over kreditnotaer/fakturaer med kommentarer.

Sekretariatet utelukker ikke at denne informasjonen, eller deler av denne, har blitt forsøkt formidlet muntlig til skattekontoret i møtet 26. mai 2015, slik skattepliktige hevder. Slik saken fremstår for sekretariatet er det imidlertid først ved mottak av den skriftlige og mer utfyllende klagen datert 3. september 2015 at skattekontoret fikk tilstrekkelig informasjon til å forstå forholdet knyttet til E AS (dobbeltfaktureringen og påfølgende kreditering), og for øvrig tilstrekkelig informasjon om de øvrige krediteringer, til at det forelå grunnlag for å omgjøre vedtaket datert 3. juli 2015.

I likhet med skattekontoret mener sekretariatet på denne bakgrunn at omgjøringen av skattekontoret sitt vedtak datert 3. juli 2015 skyldes nye opplysninger som fremkom i klage på vedtaket. Sekretariatet mener i likhet med skattekontoret at endringen dermed skyldes partens "eget forhold" og/eller forhold "utenfor forvaltningens kontroll", jf. skatteforvaltningsloven § 5-9. Etter sekretariatets oppfatning har skattekontoret oppfylt sin plikt til å innhente opplysninger til bruk for saksbehandlingen, ved å flere ganger etterspørre informasjon og avholde møte med skattepliktige før vedtak i saken ble truffet den 3. juli 2015. Sekretariatet finner det klart sannsynlig at tilstrekkelig utfyllende informasjon likevel først ble gitt av skattepliktige i klagen datert 3. september 2015. Det var denne klagen som ledet frem til omgjøringsvedtaket, og dette fremgår også tydelig av omgjøringsvedtaket på side 3. Sakskostnader skal da ikke tilkjennes.

Dissens i alminnelig avdeling

Saken ble behandlet i alminnelig avdeling 22. mai 2018. Nemndas medlemmer Bugge og Stenhamar sluttet seg til sekretariatets innstilling. Nemndas medlem Hines dissenterte og avga slikt votum:

«Uenig i sekretariatets innstilling.

Uenig i vurderingen om at omgjøringen av vedtaket skyldes skattepliktiges eget forhold og/eller forhold utenfor skattemyndighetenes kontroll. Det fremgår av saken at det etter henvendelsene fra skattekontoret om nærmere begrunnelse for at krediteringen, fant sted både korrespondanse og et møte om saken. I møtet deltok skattepliktige, revisor og skattekontoret. Det foreligger ikke referat fra møtet, men tema for møtet var feilfaktureringen og utstedte kreditnotaer.

Det sentrale spørsmålet i saken er om skattekontorets omgjøringsvedtak skyldes "vedkommendes eget forhold eller forhold utenfor vedkommendes og skattemyndighetenes kontroll". Det fremstår for meg sannsynlig at forholdene rundt feilfakturering og kreditering ble utdypet i møtet med skattekontoret. Dette er også bekreftet av selskapets revisor. Eventuell tvil rundt detaljene fra møtet, bør gå ut over skattekontoret som kunne ført møtereferat. Jeg mener da at skattepliktige har krav på dekning av sakskostnader som følge av omgjort vedtak.»

Sekretariatet mener, etter en samlet vurdering av dokumentene som foreligger i saken, at skattekontoret har oppfylt sin plikt til å innhente opplysninger til bruk for saksbehandlingen, ved å flere ganger etterspørre informasjon og å avholde møte med skattepliktige i saken. Skattepliktige har ikke, verken før eller etter møtet 26. mai 2015, skriftlig gitt skattekontoret tilstrekkelig utfyllende informasjon om forholdene knyttet til E AS (dobbeltfakturering) og H AS, eller om øvrige kreditnotaer merket "mangler", før i klagen datert 3. september 2015. Sekretariatet utelukker ikke at denne informasjonen kan ha blitt forsøkt formidlet muntlig til skattekontoret i møtet 26. mai 2015, men slik saken fremdeles fremstår for sekretariatet, var det informasjonen i den skriftlige og mer utfyllende klagen datert 3. september 2015 som var avgjørende for omgjøringsvedtaket, slik det fremgår av vedtaket på side 3. Sekretariatet oppfatter at det først var ved mottak av klagen at skattekontoret forstod forholdet knyttet til E AS (dobbeltfaktureringen og påfølgende kreditering), og for øvrig fikk tilstrekkelig informasjon om de øvrige krediteringer, til å omgjøre vedtaket. Sekretariatet mener dermed fremdeles at endringen skyldes partens "eget forhold" og/eller forhold "utenfor forvaltningens kontroll", jf. skatteforvaltningsloven § 5-9. Det forhold at skattekontoret ikke skrev referat fra møtet 26. mai 2015 endrer ikke sekretariatets vurdering av saken, og etter sekretariatets oppfatning kan dette - det forhold at skattekontoret ikke skrev referat fra møtet - heller ikke danne grunnlag for å tilkjenne saksomkostninger i denne saken.

Sekretariatets forslag til vedtak i stor avdeling

Klagen tas ikke til følge.

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 22.08.2018

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda delte seg i et flertall og mindretall.

Mindretallet Tell viste til dissensen i alminnelig avdeling og sluttet seg til denne.

Flertallet Andvord, Folkvord, Gjølstad og Fallan sluttet seg til innstillingen.

 

Nemnda traff deretter følgende

                                                           v e d t a k:

 

Klagen tas ikke til følge.