Lovhenvisninger: merverdiavgiftsloven § 8-1, § 15-10, bokføringsloven § 4

Saken gjelder

Saken gjelder tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift knyttet til en faktura som ikke er betalt grunnet tvist om leveransen, jf. bokføringsloven § 4 nr. 3, jf. merverdiavgiftsloven § 8-1.

Omtvistet beløp er kr 80 046.

Saksforholdet

Skatt x har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

«A, «heretter skattepliktige eller virksomheten» ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret den 5. juli 2013. På registreringstidspunktet hadde virksomheten følgende formål:

«Konsulentvirksomhet innen eiendom og eiendomsutvikling»

Videre ble virksomheten registrert med følgende næringskode:

[næringskode] [...] (dd.mm.13)

[næringskode] [...] (dd.mm.13).

dd.mm.15 ble virksomheten utvidet til å gjelde [...] [næringskode].

Den 27.04.2016 fikk skattepliktig skjønnsfastsatt avgift med totalt kr 3 550 å betale, eksklusive tilleggsskatt, på grunn av manglende oppgave for 6. termin 2015. Dette med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1, første ledd, bokstav a.

Virksomheten sendte 07.08.2016 inn hovedoppgave som viste totalt kr 48 622 i avgift til gode, samt en korrigert oppgave som viste totalt kr 128 669 i avgift til gode. Den korrigerte oppgaven erstatter innsendt hovedoppgave for terminen.

Skattekontoret har behandlet merverdiavgiftsoppgavene som en klage på det tidligere vedtaket om skjønnsfastsettelse av avgiften.

På den korrigerte oppgaven sto det under rubrikken «Fradragsført innenlands inngående avgift» med 25% oppført kr 297 417. I merknad til oppgaven ble det opplyst om følgende:

«Rettet opp inngående, utestående fakturaer som ikke var bokført. Vi beklager på det sterkeste sen innsending av tidligere omsetningsoppgave. Vi har et barn med omfattende funksjonshemming noe som gir særskilt stor omsorgsbelastning. Vi har søkt om at det tas hensyn til dette tidligere og understreker at dokumentasjon kan ettersendes på nytt dersom nødvendig. Vi jobber med å få sendt inn øvrige utestående oppgaver fortløpende, og ber samtidig om at gebyrer for forsinket levering settes til et minimum for disse også»

Den inngående, utestående faktura som ikke var bokført refererer seg til en faktura fra B pålydende kr 400 233, hvorav kr 80 046 utgjør merverdiavgift. Ifølge fakturaen (nr 165) gjaldt det omtvistede beløp vinduer (kr 32 687), elementer (kr 197 500) og kran (kr 90 000).

På bakgrunn av meldingen sendte skattekontoret ut varsel om avgrenset meldingskontroll for nevnte termin den 16.08.2016. Skattekontoret ba i den forbindelse om å få tilsendt dokumentasjon til bruk i kontrollen.

I e-post 22.08.2016 ble det opplyst at et stort prosjekt ikke har gått etter planen med bygging av en enebolig, der de er i dialog med flere av leverandørene for å finne en løsning. Det ble fremlagt leverandørreskontro som viste hvilke leverandører det var.

I samme e-post ble det avslutningsvis anført:

"Det var kalt inn til rettsmekling senere i år, men inntil videre står kravene. Til info. De øvrige punktene kommer vi tilbake til etterhvert".

12.10.2016 ble kontrakten for byggearbeidene i [adresse] innsendt og det ble vist til at det er dette prosjektet som er kjernen i alle de problemene som er oppstått, og som ga grunnlag for diskusjoner med flere av leverandørene.

Det ble videre opplyst at saken enda ikke var avklart og at de utestående fakturaene ikke var betalt da kravene var omtvistet, og inntil dette ble avklart sto byggeprosjektet stille.

Dokumentasjon fra skattepliktige ble mottatt 06.01.2017.

I e-post av 07.03.17 ble det redegjort for prosjektet i D hvor flere leverandører ikke har levert iht avtalen, deriblant B som hadde levert betongelementer som flasset av og vinduer som ikke ble levert i henhold til avtalt.

[…]

«Ett av problemene er at B ikke sendte sine folk for å montere elementene, vi måtte bruke andre innleide arbeidere til dette. Dernest er det store feil og mangler ved disse elementene, og på grunn av dette så har det hele stoppet opp. Vi forsøkte å få B i tale ukjent antall ganger på telefon, via SMS og e-post, men nytteløst. De dukket aldri opp selv etter at vi reklamerte på feil og manglene med dette byggesystemet. Her er et utdrag fra en av disse epostene;

"Vi har tidligere sendt en reklamasjon på veggelementene, og inntil dette blir håndtert så betaler vi ikke. Vi har heller ikke fått alle materialene som dere har fakturert oss for.

Vinduene ble det bare rot med, her har vi fått mye ekstra kostnader så dette trodde jeg også vi skulle diskutere og finne en god løsning på. (..).

Nå er det fokus på å få bygget ferdig, men det vil påløpe mye ekstra kostnader for å sikre fasaden fra C. Dette må vi få kompensert., Jeg vil også gjerne vite hvordan dere har kommet frem til alle prisene deres, så vi kan sammenligne disse med deres innledende tilbud og prisantydninger. En post som jeg gjerne vil ha spesifisert ekstra nøye er kranleie på kr 90 000. Mener det ikke var noen ekstern kran på byggeplassen i det hele tatt, kun kranen som kom med transporten. Vi har hatt leveranser med samme type transport fra andre fabrikker og aldri blir fakturert slike summer noen gang".

Vi fikk aldri svar på denne e-posten, og etter hvert gikk kravet deres til inkasso. Vi avviste kravet, og de sendte saken inn til Forliksrådet. Vi forsøkte i det lengste å løse saken utenrettslig, men fikk ikke svar hverken fra inkassobyrået, fra B eller fra deres advokatfirma. Til slutt ble det berammet et møte i Forliksrådet i år, den 15. mars, men B responderte aldri denne innkallelsen heller. De meldte ikke ifra, dukket ikke opp til rettsmøte, og saken ble dermed avvist.»

[…]

På spørsmål fra skattekontoret har skattepliktig i e-post 12.05.2017 opplyst at de har motsatt seg å betale fakturaen fra B fordi leveransen ikke holder mål. Det er videre opplyst at det verken er mottatt kreditnota eller indikasjon på at B vil frafalle kravet. Det anføres videre:

"Betongelementene er ødelagte og flasser av, se vedlagte bilder. Arbeidene ble stoppet på grunn av dette og vi er kastet ut av prosjektet også av kunden på grunn av disse problemene, selv om det ikke er vår feil. Vi er i prinsippet kjørt fast mellom barken og veden her, og kunden har engasjert noen andre til å fullføre prosjektet"

[…]

Som det fremgår av ovennevnte e-poster var hovedproblemet B, som har levert et byggesystem som etter det opplyste ikke har holdt mål. Av den grunn er fakturaen (bilag nr 3) fra B på kr 400 233 inklusive merverdiavgift på kr 80 046, nektet betalt.

Vedtaket ble på denne bakgrunn delvis omgjort 19.05.2017 (samlet avgift ble øket med kr 76 496).

Klagen fra virksomheten er datert 01.06.2017. Klagen er således rettidig, jf. skatteforvaltningsloven (sfvl) § 13-4, første ledd.»

Skattekontoret har også opplyst følgende i redegjørelsen:

«Fra E som er regnskapsfører for B har vi fått opplyst pr e-post datert 22.09.2017 at faktura nr 165 til A ble registrert som konstatert tapt 31.12.16 (kr 320 187 eks mva). (Skattekontoret forstår det slik at det er bokført som tap på krav)

Dette fordi B på det tidspunkt, i samråd med sin advokat, etter en samlet vurdering anså at fordringen aldri ville bli betalt.

Det er ikke sendt noen kreditnota til A.

I samme melding ble det bekreftet at fordringen er forsøkt inndrevet fra inkassoselskap, samt fulgt opp av advokat.»

Sekretariatet mottok skattekontorets redegjørelse, sammen med klagen og sakens øvrige dokumenter, den 27. oktober 2017.

Sekretariatets utkast til innstilling ble sendt skattepliktige i brev datert 8. august 2018. Skattepliktige sendte inn merknader samme dag hvor det fremgår at de er enige i konklusjonen.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

«Skattepliktige anfører at så lenge det kun foreligger en uavklart situasjon med hensyn til om de vil få prisavslag eller ikke, og at As kunde er fakturert for denne leveransen, så vil de likevel la fakturaen fra B stå i regnskapet som åpen i leverandørreskontroen, og at de også har krav på fradrag for merverdiavgiften.

Kort oppsummert ba skattepliktige om å få et prisavslag for malingen av vinduene, for at det ville pålegge skattepliktige mye ekstraarbeider å stabilisere veggene så de ikke flasset, noe skattepliktige ønsket at B skulle dekke, samt at B skulle gi skattepliktige en rabatt på kranleien da skattepliktige mente at det var brukt mindre tid enn først antatt.

Av klagen fremgår det under avsnittet "Avvisning av vår klage på mangelfull leveranse" at:

"Etter mye om og men og gjentatte invitasjoner og purringer så har B aldri kommet på befaring engang for å se på dette problemet med flassing av betongelementene, og innrømmet heller aldri at vi skulle få noen rabatt i forhold til dette eller malingen av vinduene, ei heller noen rabatt for den etter vårt skjønn dyrere kranleien.

De har stått på sitt hele tiden, de purret først på fakturaen via sin regnskapsfører. Når vi nektet å betale før vi fikk en form for rabatt, så sendte de til slutt dette til sin advokat for oppfølging og videre rettslig pågang. Vi mener fremdeles at vi burde ha rett til noe prisavslag, men dette nekter de altså for. Og det er slik saken står i dag, og dette er fremdeles uavklart.

Det som er utvilsomt, er det at de har levert vinduer og betongelementer samt sendt en kranbil for løfting av betongelementene under montering, som vi også har fakturert vår kunde for allerede".

Det er videre anført at B sin advokat sendte saken inn til behandling i forliksrådet.

Av klagens avsnitt "Rettslig pågang" fremgår det i denne forbindelse følgende:

"Når saken endelig skulle opp i Forliksrådet, så greide jeg å få armen ut av ledd et par dager før. Jeg sendte kopi av legeerklæringen til Forliksrådet med anmodning om at saken ble omberammet. Saken ble avvist i Forliksrådet den dd.m.2017 med arkivref. [...] med begrunnelse av at ingen av partene møtte i Forliksrådet. Vi håper fremdeles å få denne saken løst i minnelighet, men er avhengig av at de i alle fall kommer med et forslag til løsning, noe de ikke har gjort frem til idag.

I mellomtiden har vi blitt kastet ut av prosjektet av kunden, og må fortløpende vurdere om vi skal kreve erstatning fra B for de tapene som vårt selskap er blitt påført."

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

«Ifølge merverdiavgiftsloven (mval.) § 8-1, har et registrert avgiftssubjekt rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten.

Fradragsrett foreligger dersom betingelsene i mval. § 8-1 er oppfylt og den inngående merverdiavgiften kan legitimeres ved forskriftsbestemte bilag, jf. mval. § 15-10 første ledd. Salgsbilaget er formelt riktig og vil i utgangspunktet være tilstrekkelig legitimasjon for fradragsrett.

Realitetsprinsippet i bokføringsloven § 4-3 forutsetter imidlertid at det skal være realitet i de bokførte opplysningene, det vil si at bokførte opplysninger skal være resultat av faktisk inntrufne hendelser eller regnskapsmessige vurderinger og skal gjelde den bokføringspliktige virksomheten. Det vil stride imot dette prinsippet å bokføre beløp som åpenbart er feil eller uriktige med hensyn til vederlag og merverdiavgift.

Spørsmålet er følgelig hva som er reelt i forhold til den omtvistede leveransen.

Hovedregelen og det klare utgangspunktet for hva som er beregningsgrunnlaget for merverdiavgift, er det vederlaget avgiftssubjektet oppnår for den avgiftspliktige omsetningen. Det vil normalt si det beløp som kjøper og selger har blitt enige om skal betales for en avgiftspliktig ytelse. For at vederlaget skal være bindende som avgiftsgrunnlag for staten, må det imidlertid dreie seg om et reelt vederlag for en reell omsetning.

Skattekontoret har ingen opplysninger om at selger har sannsynliggjort at skattepliktig ikke er søkegod og selger kan dermed ikke føre fakturaen som tap på krav etter mval. § 4-7. Det er ikke ansett tilstrekkelig for tapsføring at kreditor uten nærmere begrunnelse mener at fakturaen ikke lar seg inndrive, dersom den i realiteten gjør det.

Korrigering av beregningsgrunnlaget kan likevel skje dersom leveransen er mangelfull.

Den omstridte faktura er fakturert 11.11.2015. Det forhold at selger ikke møtte i forliksrådet i mars 2017 og heller ikke har foretatt ytterligere skritt for å inndrive beløpet kan oppfattes som at selger faktisk har akseptert at leveransen var så mangelfull at han ikke har noe krav på vederlag for denne leveransen.

På bakgrunn av det opplyste mener skattekontoret således at det må legges til grunn at den angjeldende faktura ikke gir uttrykk for noen kontraktsmessig omsetning. Hvilket også er As begrunnelse for ikke å betale den angjeldende faktura, og som A dermed må anses å være klar over. A hadde dermed heller ikke rett til å gjøre noe fradrag for inngående merverdiavgift på grunnlag av den angjeldende fakturaen.

Skattekontoret fastholder etter dette den påklagde etterberegningen av merverdiavgift.»

Sekretariatets vurderinger

Formelle forhold og konklusjon

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage tas til følge.

Etterberegning av merverdiavgift

Det sentrale spørsmålet i saken er om skattepliktige har fradragsrett for inngående merverdiavgift knyttet til en faktura som skattepliktige ikke har betalt grunnet tvist om leveransen.

Skattekontoret har lagt til grunn at den inngående fakturaen er formriktig og i utgangspunktet tilstrekkelig for fradragsrett. Skattekontoret har likevel nektet fradrag med den begrunnelsen at skattepliktige ikke har betalt fakturaen som følge av viten om tvist rundt leveransen fakturaen knytter seg til. Skattekontoret viser til realitetsprinsippet i bokføringsloven § 4 nr. 3 om at bokførte opplysninger skal være et resultat av faktisk inntrufne hendelser eller regnskapsmessige vurderinger og at det vil være i strid med realitetsprinsippet å bokføre et beløp som åpenbart er feil eller uriktig med hensyn til vederlag og merverdiavgift.

Sekretariatet er ikke enig i at det er grunnlag for å nekte fradrag for inngående merverdiavgift i denne saken. Sekretariatet vil begrunne dette i det følgende.

Etter hovedregelen i merverdiavgiftsloven § 8-1 har et registrert avgiftssubjekt rett til fradrag for anskaffelser til bruk i den registrerte virksomheten. Det følger videre av merverdiavgiftsloven § 15-10 første ledd at inngående merverdiavgift må dokumenteres med bilag for å være fradragsberettiget. Nærmere regler om hvordan bilag skal utformes fremkommer særlig av forskrift om bokføring kap. 5. Den inngående merverdiavgiften er dokumentert (legitimert) med bilag når kjøper har mottatt et salgsdokument som oppfyller kravene som er oppstilt i bokføringsforskriften.

Bilaget i denne saken er som nevnt formriktig og den inngående merverdiavgiften legitimert. Dette er normalt tilstrekkelig for fradragsrett, jf. blant annet Merverdiavgiftshåndboken 2018 punkt 15-10.2 flg. forutsatt at vilkårene for fradragsrett etter § 8-1 er oppfylt.

Det er likevel sikker rett at inngående merverdiavgift kan nektes fradragsført i visse tilfeller, jf. Oslo tingretts dom 1. mars 2012 (UTV-2012-897 – Mtu Nett AS Konkursbo). Dette gjelder altså selv om selger har utstedt et formriktig salgsdokument. Fradrag for inngående merverdiavgift kan nektes hvis den som krever fradrag var klar over eller utviste kvalifisert uaktsomhet med hensyn til:

• At selger som beregner utgående merverdiavgift ikke har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret
• At selger har foretatt en uriktig oppkreving av utgående merverdiavgift når det ikke skulle vært gjort
• At selger har evne og vilje til å innbetale den beregnede og oppkrevde utgående merverdiavgift til avgiftsmyndighetene

At kjøper kan nektes fradrag i disse tre nevnte tilfellene er stadfestet gjennom rettspraksis, jf. RG-2008-914 (Risør Restaurantdrift), Rt-1994-889 (Dybkjennelsen), Rt-2000-268 (Brødrene Gjermundshaug) og Rt-2011-213 (Invex).

Sekretariatet bemerker at denne saken ikke omhandler noen av de tre tilfellene nevnt ovenfor.

I nevnte dom fra Oslo tingrett, UTV-2012-897, tok retten også blant annet stilling til om det er et vilkår for fradragsrett at den inngående merverdiavgiften er betalt, jf. avsnitt 53 flg.

Retten uttalte at det verken av lov eller forskrift fremkommer at kjøper må betale kjøpesummen pluss merverdiavgift til selger før det kan kreves fradrag for inngående merverdiavgift. Retten viste til merverdiavgiftsloven § 8-1 og at denne bestemmelsen tyder på at adgangen til å fradragsføre inngående merverdiavgift er generell og unntaksfri. Retten viste også til at det heller ikke foreligger rettspraksis som oppstiller en slik regel om at den inngående merverdiavgiften må være betalt for at den kan fradragsføres. Retten pekte likevel på at det at kjøper ikke har betalt selger kan være et relevant moment under aktsomhetsvurderingen.

Sekretariatet vil også vise til "Lærebok i Merverdiavgift" av Gjems-Onstad m.fl. 5. utgave side 54 hvor det står om betydningen av kjøpers betaling. Det gjengis:

«Fradrag for inngående merverdiavgift er imidlertid ikke avhengig av kjøpers faktiske betaling av kjøpesummen. Selv der kjøper har anskaffet en vare på kreditt og aldri har hatt til hensikt å betale kjøpesummen, synes utgangspunktet å være at fradrag kan gjennomføres i terminen for fakturadato. Det foreligger i hvert fall ikke rettspraksis som avskjærer fradragsrett på det grunnlag at kjøper ikke har til hensikt å betale. Er det imidlertid forutsatt mellom partene at kjøper ikke skal betale, vil kravet til omsetning gjerne ikke være oppfylt.»

Spørsmålet blir etter dette om det likevel er adgang til å nekte skattepliktige fradrag for inngående merverdiavgift som følge av at han vet han ikke vil betale anskaffelsen med mindre selger gir priskompensasjon.

Som pekt på ovenfor er det sikker rett at inngående merverdiavgift kan nektes fradragsført – til tross for formriktig salgsdokumentasjon – dersom det skjer tilpasninger som på en illojal måte tar sikte på å utnytte utformingen av regelverket.

Bakgrunnen for dette henger sammen med aktsomhetsregelen som er begrunnet med at det kan være urimelig av kjøper å fradragsføre inngående merverdiavgift når han sitter med sikker kunnskap om at staten vil lide tap fordi selger ikke vil betale.

Sekretariatet vil presisere at det i denne saken ikke er påvist noe interessefellesskap mellom partene. Sekretariatet vil også bemerke at det ikke fremgår av saken at skattepliktige har gjort forsøk på illojal tilpasning til merverdiavgiftssystemet, heller ikke at det skal være forutsatt mellom partene at skattepliktige ikke skal betale.

Ut fra beskrivelsen av sakens faktum ovenfor legger sekretariatet til grunn at det som er angitt på fakturaen (vinduer, betongelementer og kranbil) er levert – om enn mangelfullt - og at skattepliktige har fakturert sin kunde for dette. Sekretariatet finner derfor at den utstedte fakturaen gir uttrykk for en reell omsetning. Anskaffelsene må ut fra dette også anses til bruk i skattepliktiges avgiftspliktige virksomhet. Videre fremgår det klart at skattepliktige som følge av at leveransen innehar mangler ønsker avslag i prisen – en kreditnota. Skattepliktige og hans selger er imidlertid ikke blitt enige om noe avslag i prisen. Tvisten dreier seg om at leveransen er mangelfull. Dette innebærer slik sekretariatet ser det at det kun er deler av leveransen det er tvist om, selv om skattepliktige holder tilbake hele beløpet.

Skattekontoret har som hjemmel for å nekte fradrag vist til realitetsbestemmelsen i bokføringsloven § 4 nr. 3. Denne bestemmelsen forutsetter at det skal være realitet i de bokførte opplysningene. Det vil si at bokførte opplysninger skal være resultat av faktisk inntrufne hendelser eller regnskapsmessige vurderinger. Videre er det skattekontorets oppfatning at det vil stride imot dette prinsippet å bokføre beløp som åpenbart er feil eller uriktige med hensyn til vederlag og merverdiavgift. Som støtte viser skattekontoret til at selger har tapsført utestående beløp og at dette underbygger at selger har ansett sin leveranse som så mangelfull at han ikke har krav på vederlag.

Sekretariatet er enig i at det vil stride mot bokføringsloven § 4 nr. 3 å bokføre beløp som åpenbart er feil eller uriktige med hensyn til vederlag og merverdiavgift, men sekretariatet mener at dette er ment å gjelde tilfeller av ikke-reelle vederlag og omsetning. I dette tilfellet mener sekretariatet, som nevnt ovenfor, at det er klart at den utstedte fakturaen gjelder en reell omsetning mellom partene. Bestemmelsen i bokføringsloven § 4 nr. 3 må etter sekretariatets oppfatning ses i sammenheng med tilfeller hvor det skjer tilpasninger til merverdiavgiftssystemet på en kvalifisert uaktsom måte, jf. blant annet ovennevnte tilfeller. Sekretariatet mener derfor at bokføringsloven § 4 nr. 3 ikke er treffende på et tilfellet som i denne saken. Det vises til at det i denne saken ikke er påvist interessefellesskap, ei heller forsøk på illojal tilpasning.

Sekretariatet ser imidlertid poenget med at det kan fremstå noe underlig at man har rett til å fradragsføre et beløp før man har betalt anskaffelsen og med det tilføres en form for kreditt, spesielt i et tilfelle som dette hvor det er klart at man iallfall ikke betaler full pris. Til dette er å bemerke at det følger av dagjeldende merverdiavgiftslov § 15-9 første ledd at både utgående og inngående merverdiavgift skal tas med i omsetningsoppgaven for den terminen dokumentasjonen er utstedt, dvs. fakturadato. Det fremgår ikke av denne bestemmelsen noe krav om at betaling må ha funnet sted.

Sekretariatet kan med dette ikke se, jf. ovennevnte, at det ut fra lovens ordlyd, forarbeider eller rettspraksis er adgang til å nekte fradrag for inngående merverdiavgift i et tilfelle som i denne saken. Sekretariatet kan heller ikke se at det i Merverdiavgiftshåndboken (2018) er uttalt noe om en slik begrensning. Tvert om uttales det i Merverdiavgiftshåndboken at så lenge det foreligger et formriktig salgsdokument er det fradragsrett for inngående merverdiavgift. Merverdiavgiftshåndboken er imidlertid klar på at det likevel kan være tilfeller hvor den inngående avgiften kan nektes, men da med henvisning til de tilfeller som listet ovenfor, jf. Merverdiavgiftshåndboken 2018 punkt 8-1.5.

Sekretariatet kan heller ikke se at en eventuell (uriktig) tapsføring – tilbakeføring av utgående avgift – hos selger er relevant for vurderingen av fradragsrett hos debitor i denne saken. Tvert om følger det av Merverdiavgiftshåndboken 2018 punkt 15-9.3 at et omtvistet krav må faktureres, og at avgiftspliktig omsetning skal bokføres og innberettes i den termin fakturaen er utstedt, uavhengig av om det underliggende kravet er omtvistet.

Sekretariatet vil også bemerke at ordningen med den tilbakeføringsrett som følger av merverdiavgiftsloven § 4-7 første ledd er et unntak fra symmetriprinsippet og åpner for en etterfølgende korrigering der det er på rene at fordringen er tapt. Det følger av rettspraksis at vurderingen etter § 4-7 første ledd er streng, nettopp fordi staten er med på å dekke en del av tapet når kreditor ikke får oppgjør fra sin skyldner. Dette som følge av at det ikke skjer en korresponderende tilbakeføring av den inngående merverdiavgift som debitorselskapet er godskrevet ved anskaffelsen. Det vises blant annet til Borgarting lagmannsretts dom, LB-2013-144191 (Havnegata).

Etter en konkret helhetsvurdering mener sekretariatet at det ikke er grunnlag for å nekte fradrag for inngående merverdiavgift i denne saken. Vilkårene for fradragsrett etter merverdiavgiftsloven§ 8-1, jf. § 15-10 anses oppfylt.

Subsidiær bemerkning

For det tilfellet Skatteklagenemnda skulle komme til at det er grunnlag for å nekte fradrag for inngående merverdiavgift, mener sekretariatet at det må skje en forholdsmessig tilbakeføring, all den tid saken gjelder anskaffelser som er levert og som er til bruk i skattepliktiges virksomhet, samt at det kun er snakk om mangler ved leveransen. I dette tilfellet bør saken sendes tilbake til skattekontoret for en ny vurdering.

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas til følge.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Alminnelig avdeling 01

Medlemmene Bugge, Hines og Stenhamar sluttet seg til sekretariatets innstilling.

Det ble 10. september 2018 fattet slikt

                                                             v e d t a k:

Klagen tas til følge.