Lovhenvisninger: Merverdiavgiftsloven § 3-1, jf. § 1-2, merverdiavgiftsloven § 7-2, jf. tolloven § 5-9 og tollforskriften § 5-9-1. merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b.

Saken gjelder

Vedtak om etterberegning av utgående merverdiavgift for 2010-2014 med tilsammen kr 2 264 460, som følge av drift av næringsvirksomhet som ikke var registrert i Merverdiavgiftsregisteret, jf. merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b.

Spørsmål om det foreligger avgiftspliktige salg i Norge, jf. merverdiavgiftsloven § 3-1, jf. § 1-2 eller om det foreligger innførsel fra [land] til Norge, jf. merverdiavgiftsloven § 7-2, jf. tolloven § 5-9 og tollforskriften § 5-9-1.

Saksforholdet

Skatt x har avholdt kontroll i virksomheten A ved B, heretter også "skattepliktige" eller "virksomheten", for årene 2010-2014.

Virksomheten eies og drives av B, f.nr. [...]. Virksomheten besto i kontrollperioden av å selge høreapparatbatteri og tilbehør. Salget har skjedd på følgende måter: skjema på nettsiden, på e-post, på SMS på oppgitt tlf. nr [...], på telefonsvarer på oppgitt tlf. nr [...] og skriftlig bestilling. I forbindelse med kontrollen ble virksomheten registrert i Enhetsregisteret med org. nr. [...].

Det er opplyst at B har hatt fast bosted i [land] siden 1985. Ifølge Folkeregisteret utvandret han fra Norge i november 2000. Varene som selges fra virksomheten sendes til kundene fra [land].

Virksomheten var ikke registrert i Merverdiavgiftsregisteret i kontrollperioden og det var følgelig ikke levert omsetningsoppgaver. Det er ikke ført regnskap for kontrollperioden 2010-2014.

I forbindelse med kontrollen ble det utferdiget en rapport datert 31. mars 2016. Skattekontoret mener at skattepliktige har drevet avgiftspliktig virksomhet i årene 2010-2014. Det fremgår av tilsvaret i kontrollen at skattepliktige mente at det ikke var grunnlag for avgiftsplikt i Norge da det kun hadde funnet sted salg fra [land] til Norge som var omfattet av momsfritaket for import av varer til lav verdi.

På bakgrunn av de forhold som ble funnet under kontrollen varslet skattekontoret i brev av 25. april 2016 om etterberegning av merverdiavgift for 2010-2014 med til sammen kr 2 264 460. Vedtak om etterberegning av utgående merverdiavgift ble fattet i samsvar med varselet den 29. juni 2016. Skattepliktige, ved C AS, adv. D, påklaget vedtaket den 17. august 2016 etter utsatt frist.

Skattekontorets redegjørelse til sekretariatet er mottatt 11. november 2016.

Skattepliktige har i brev av 19. januar 2017 inngitt opplysninger knyttet til personlige forhold.

Innstillingen har vært sendt skattepliktige, ved advokat. Sekretariatet har ikke mottatt merknader til innstillingen.

Sekretariatet mener at saken er å anse som prinsipiell og melder den derfor direkte opp til behandling i stor avdeling.

Skattepliktige anfører

Skattepliktige mener at vedtaket er basert på uriktig rettsanvendelse. Etter skattepliktiges syn er det ikke rettslig grunnlag for å konstatere omsetning i Norge.

Når det gjelder faktum har skattepliktige presisert at B har hatt fast bosted i [land] siden 1985. De seneste årene har han startet "A". Han har solgt batterier og tilbehør til høreapparater via nettsiden fra [land] til Norge. Alle varene har hatt en pris under kr 200 og varene har vært sendt fra lager i [land] til kunder i Norge.

Det har fremgått av alle ordrebekreftelser til kundene at varene sendes fra lager i [land]. Dette er også opplyst til kunder som har bedt om å bli oppringt. Når vareforsendelser er mottatt av kunder i Norge, har det i kontrollperioden stått på pakken at den er sendt med [...] fra følgende avsender:

A
[gateadresse]
[by]
[land]

B har i bokettersynsperioden solgt og sendt batterier til kunder i mange ulike land i verden, bl.a. [land], [land], [land], [land], [land], [land], [land], [land] og [land].

I bokettersynsperioden har det vært mulig å bestille varer på følgende fire måter:

Skjema på nettsiden
E-post
SMS
Telefonsvarer

Metoden med SMS til telefonnummer [...] ble prøvd fra juni 2014 som en prøveordning. B kjøpte denne telefonen på dette tidspunkt, og telefonen ble registrert på hans mor. Det sto på nettsiden at telefonen kun var for SMS. Dette nummeret var ikke betjent, slik at SMS gikk direkte til As e-post med SMS+. Det vil si at SMS ble automatisk overført til e-post og sendt til As mailadresse.

Ordretelefonen [...] er eid og styrt at det [utenlandske] firmaet E, med adresse [...]. Meldinger som kommer inn blir sendt direkte til As e-post. Dette er et virtuelt nummer, og det eksisterer derfor ikke noen telefon eller telefonsvarer noe sted. Hele formidlingen skjer over internett. Mer informasjon om dette finnes på det [utenlandske] selskapets nettsider.

Ordretelefonnummer ble overført til E i kontrollperioden (den 7. april 2014). Før dette var nummeret et ubrukt nummer som Bs mor hadde hos F. Hun hadde to nummer tildelt hennes bredbånd hvor det ene ikke var i bruk ([...]). F hadde internett-telefonsvarer på samme måte som E, hvor meldingene ble sendt til As epost. Det eksisterte ikke en fysisk telefon eller telefonsvarer.

Det fremgår av vedtaket at virksomheten har foretatt markedsføring i form av flyveblad. Skattepliktige mener at dette er noe misvisende. Det er tale om noen bestillingskort i «postkortstørrelse» som i en periode ble sendt ut til kunder. Her var det mulig å krysse av for hvilke batterier man ville bestille, og det ble opplyst om de fire ovennevnte bestillingsmetodene. Det har ikke vært brukt flygeblader eller brosjyrer utover dette. Den alt vesentligste kanalen for salget har vært nettsiden. Bestillingskort i postkortformat ble laget for å legge i pakkene slik at kundene hadde kontaktinformasjonen med nettsideadresse og epostadresse for å bestille på nytt. Der ble det oppfordret til å bestille på internett for raskeste levering.

Skattepliktige har påpekt at det skal beregnes merverdiavgift ved innførsel av varer til merverdiavgiftsområdet, men at det gjelder et fritak for varer med verdi under kr 350 (kr 200 i kontrollperioden), jf. merverdiavgiftsloven § 3-29, jf. § 7-2 (1), som igjen viser til tolloven § 5-9 og tollforskriften § 5-9-1.

Skattepliktige har vist til at verken merverdiavgiftsloven eller forarbeidene gir noen veiledning på hvordan grensen mellom salg i og til Norge skal trekkes. Det er vist til Rt-2006-364 (Ifi OY), hvor Høyesterett uttalte at det avgjørende for vurderingen om det foreligger salg i eller til Norge er om det etter en konkret helhetsvurdering foreligger en tilstrekkelig tilknytning mellom omsetningen og Norge. Skattepliktige har også vist til Borgarting lagmannsretts dom av 27. mars 2015 (E-handelsexport-saken).

Det er vist til Merverdiavgiftshåndboken (2015 s. 316) omtale av begrepet innførsel og internettsidene til tollmyndighetene, som anføres å underbygge at det er riktig å betrakte de aktuelle salgene som innførsel til Norge.

Skattepliktige anfører at virksomheten ikke har en fullstendig og eksklusiv tilpasning til det norske markedet som det var tale om i Rt-2006-364 (Ifi OY). Det vises til at toppdomenet er internasjonalt (com) og at virksomheten sender varer til kunder i mange forskjellige land. Det vil også fremgå tydelig av ordrebekreftelser og sendingene at vareselgeren har forretningssted i [land] og at varene sendes fra [land].

Skattepliktige viser til at Skattedirektoratet i bindende forhåndsuttalelse av 5. oktober 2007 (BFU 54/07) har lagt til grunn at internasjonal netthandel er omfattet av 200-kroners grensen.

Det vises til at skattepliktige ikke har representasjon i Norge. Skattepliktige påpeker at både Ifi OY og E-handels-export hadde representasjon i Norge og at begge aktørene solgte varer over tollgrensen. Det anføres at de to dommene gjaldt virksomheter som hadde betydelig sterkere tilknytning til Norge enn det som er tilfelle i denne klagesaken, hvor B bor i [land] og kun driver med salg over internett fra [land]. Det påpekes at det også i BFU 54/07 legges vekt på spørsmålet om representasjon i Norge.

Skattepliktige viser til at retten i E-handelsexsport-dommen la til grunn at leveringsstedet kan være et moment som kan tale for innenlandsk omsetning. Skattepliktige mener at dette ikke kan være et avgjørende moment. I så fall ville alt internettsalg til norske forbrukere anses som salg i Norge.

Det anføres at B har gjort det klart for kundene at salgsvirksomheten skjer fra [land], og at kundene derved betaler for varene til et utenlandsk foretak. Etter skattepliktiges vurdering vil derfor ikke forholdene knyttet til betaling av varene kunne tilsi at salget avgiftsmessig anses å skje i Norge.

Det påpekes at lagmannsretten også presiserte at forhold som norsk bankkonto, og betaling i norske kroner, ikke «trekker i noen særskilt retning» ved vurderingen av om omsetningen har tilknytning til Norge og at det uttrykkelig uttales at norsk bankkonto ikke har særlig betydning.

Skattepliktige påpeker at skattekontoret ser ut til å ha betydelig vektlagt bruken av norske telefonnummer. Skattepliktige mener at skattekontorets fremstilling er misvisende. Mobiltelefonnummeret som begynner med [...], har kun vært i bruk fra juni 2014, og derved en svært begrenset del av bokettersynsperioden. Nummeret har kun vært brukt til SMS, som sendes videre med e-post. Dette kan derfor sammenlignes med epostkorrespondanse som ikke har noen særskilt tilknytning til Norge. [...]-nummeret eid av det amerikanske selskapet "E", jf, ovenfor. Nummeret etablerer ingen tilknytning til Norge og kan sammenlignes med sending av e-poster over internett.

Skattepliktige anfører at 200-kroners grensen ville miste det meste av sin betydning dersom vanlig internetthandel fra utenlandske selgere ikke skulle anses omfattet.

Det anføres av virksomhetens tilknytning til Norge er svært svak. Virksomheten har verken ansatte eller lokaler i Norge.

Skattepliktige har i brev av 19. januar 2017 i korte trekk gitt uttrykk for at han synes at etterberegningen er urimelig.

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har i redegjørelsen til sekretariatet etter skatteforvaltningsloven § 13-6 fjerde ledd vurdert klagen slik:

"I klagen er det ikke fremsatt nye anførsler. Saken står derfor i samme stilling som da vedtak skulle fattes. I det følgende gjengis derfor kort begrunnelse for vedtaket.

Skattekontoret har vurdert at virksomheten i A.com v/B hadde i kontrollperioden avgiftspliktig innenlandsk omsetning i Norge, som etter hovedregelen etter Merverdiavgiftsloven § 3-1. Dette gjelder omsetningen til norske adresser som følger av jurisdiksjon.

Merverdiavgiftslovens geografiske virkeområdet er etter lovens § 1-2 det norske fastland og alt område innenfor territorialgrensen med unntak for Svalbard, Jan Mayen og de norske bilandene. Regelverket i seg selv klargjør ikke videre for hvor grensene skal gå når omsetningen skjer ved salg over internett, netthandel. Det er videre liten veiledning å finne i forarbeidene. Problemstillingen er derimot behandlet av domstolene, jamfør Ifi Oy-dommen inntatt i Rt. 2006 side 364 og E-Handelsexportdommen, Lagmannsrettsdom 2014-96614. Det sentrale i en slik vurdering er etter rettspraksis om salget skjer i Norge eller til Norge. Dette avgjøres etter en konkret helhetsvurdering på om det foreligger tilstrekkelig tilknytning mellom omsetningen og Norge. Det er ikke et krav om at omsetningen er eksklusiv og fullstendig tilpasset Norge for at omsetningen skal være tilstrekkelig nok tilknyttet Norge og dermed være avgiftspliktig. Et moment alene ville heller ikke kunne være avgjørende.

Skattekontoret har vurdert følgende momenter oppsummert, og har kommet frem til etter en konkret helhetsvurdering at omsetningen er omsetning i Norge og dertil avgiftspliktig etter merverdiavgiftslovens regler. For den fyldigere vurderingen viser vi til vedtaket i vedlegg 1 og særlig punkt 3.3.

Språk: Nettsiden A.com var i kontrollperioden i innhold på kun norsk språk og det er brukt ord i navnet som tilhører det norske språk. Nettsiden fremstår i sin helhet som norsk og nettsiden henvender seg klart til norske forbrukere både ved utformingen i seg selv og beskrivelser av salgsprosessen. Det ble markedsført på nettsiden at deres priser på høreapparatbatterier var lavest i Norge og at de alltid sendte fritt levert.

Domene: Nettsiden har et internasjonalt toppdomene med .com.

Driften utad/ generell markedsføring/kundeservice: Virksomheten ble drevet fra [land] hvor både lageret var og hvor varene ble sendt fra. Det fremkom i kontrollperioden ikke for kunden at varen ble sendt fra utlandet før kunden mottok ordrebekreftelsen, mottok pakken eller tok kontakt, altså etter kjøpets inngåelse. Det var norske telefonnumre uten landskode som ble benyttet for bestilling av varer på SMS og ved å ringe for å legge inn bestilling på en telefonsvarer. E-postadressen er i navn lik navnet på nettsiden.

Kontaktmulighetene er i stor grad utad presentert som norskbaserte.

Øvrig markedsføring: Trykt reklame, et flygebladet, som var på norsk og bestillingen gjennom flygebladet skulle sendes til en norsk adresse. Eksemplaret skattekontoret innehar fantes hos en øre-nese-hals spesialist i [fylke].

Valuta/betalingsstrøm: Prisene var oppgitt i kun norske kroner og ved betaling var det oppgitt norsk kontonummer.

Levering: På nettsiden ble det markedsført med levering "fritt levert". Dette betyr, både i daglig tale og etter gjeldende rett, at selgeren for egen regning og risiko skal levere varen helt frem til kjøper. Det er etter skattekontorets vurdering lite som taler for annet enn at levering skjedde ved kundens mottakelse av varen i Norge. Det fremgikk ikke av salget at det var kjøper, kunden, som førte varene inn til Norge. Leveringssteder i slike tilfeller er etter rettspraksis en viktig faktor i vurderingen om omsetningen skal betraktes som norsk innenlandsk omsetning.

Etter en konkret helhetsvurdering finner skattekontoret at det foreligger en tilstrekkelig tilknytning mellom omsetningen og Norge og at vedtak av 29. juni 2016 fastholdes."

Sekretariatets vurdering

Formelle forhold

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Klagen er rettidig og skal behandles. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet bemerker at saksbehandlingsreglene i merverdiavgiftsloven og forvaltningsloven er opphevet og erstattet av saksbehandlingsreglene i skatteforvaltningsloven fra 1. januar 2017, uten at det i denne saken medfører noen realitetsforskjell.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge. Sekretariatet viser til redegjørelsen fra skattekontoret. Sekretariatet er i det vesentligste enig i skattekontorets vurderinger. I tillegg vil sekretariatet bemerke følgende.

Rettslig vurdering

Skattekontoret mener at virksomheten har hatt avgiftspliktig omsetning i Norge i kontrollperioden. A, ved B, mener at de aktuelle salgene er å anse som innførsel fra [land] til Norge og at salgene er omfattet av unntaket i merverdiavgiftsloven § 7-2 (varer det ikke skal beregnes merverdiavgift av ved innførsel) da alle salgene gjelder beløp under kr 200.

Sekretariatet påpeker at det ikke er uenighet om at salgene gjelder beløp under kr 200. Uenigheten gjelder spørsmålet om det foreligger innførsel av varer til Norge eller avgiftspliktig salg i Norge.

Det skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester, jf. merverdiavgiftsloven § 3-1. Merverdiavgiftslovens geografiske virkeområde er det norske fastlandet og alt område innenfor territorialgrensen,^​men ikke Svalbard,^​ Jan Mayen^​ eller de norske bilandene, jf. merverdiavgiftsloven § 1-2.

Det skal beregnes merverdiavgift ved innførsel av varer til merverdiavgiftsområdet, jf. merverdiavgiftsloven § 3-29. Det gjelder imidlertid et tollfritak for varer med verdi under kr 350 (kr 200 i kontrollperioden), jf. merverdiavgiftsloven § 7-2 første ledd, som igjen viser til tolloven § 5-9 og tollforskriften § 5-9-1.

Det er i Merverdiavgiftshåndboken, 11. utg. 2015, uttalt følgende om begrepet "innførsel":

"I merverdiavgiftsloven § 1-2 annet ledd er «merverdiavgiftsområdet» uttrykkelig definert og klart avgrenset (jf. kap. 1-2), og korresponderer med avgrensningen av begrepet «tollområdet» i definisjonen i tolloven § 1-1 bokstav i. Verken tolloven eller merverdiavgiftsloven har fastsatt noen tilsvarende definisjon av begrepet innførsel, men lang forvaltningspraksis har lagt til grunn at begrepet omfatter handlinger hvor varen fysisk bringes til merverdiavgiftsområdet/tollområdet. Avgiftsplikten etter merverdiavgiftsloven § 3-29 utløses således først når varen fysisk ankommer merverdiavgiftsområdet."

Fritaksbestemmelsen er blant annet omhandlet i Rt-2006-364 (Ifi OY), BFU 54/06 og BFU 54/07 og Borgarting lagmannsretts dom av 27. mars 2015 (E-handelsexsport-dommen), jf. nedenfor.

Rt-2006-364 (Ifi OY) gjaldt gyldigheten av vedtak om etterberegning av merverdiavgift overfor et utenlandsk selskap, som drev med fremkalling og kopiering av film, samt salg av fotorelaterte produkter. Salget skjedde i Norge, mens selve fremkallingen foregikk i Finland. Høyesterett kom til at det forelå tilstrekkelig tilknytning mellom omsetningen og Norge, til at det forelå innenlandsk norsk omsetning. Sekretariatet siterer fra dommens avsnitt 34 til 37:

"Jeg nevner først at det utvilsomt må innfortolkes det vilkår at det må dreie seg om innenlandsk norsk omsetning. Dette har i avgiftsrettslig teori gjerne vært utrykt slik at det må gjelde salg i Norge, i motsetning til salg til Norge. Det nærmere innholdet i tilknytningskravet er ikke regulert i lov eller forskrift. Som jeg allerede har vært inne på, er det på det rene at utenlandske næringsdrivende kan ha omsetning i Norge, selv om de ikke har noen fastere tilknytning til Norge.

Avgjørende blir om det etter en konkret helhetsvurdering foreligger en tilstrekkelig tilknytning mellom omsetningen og Norge. Privatrettens alminnelige regler om hva som er norsk salg, respektive kjøp, får da betydning. Et sentralt spørsmål i saken har vært i hvilken grad stedet for kjøpsrettslig levering i seg selv er avgjørende. Tingretten synes langt på vei å ha lagt det til grunn; lagmannsretten i mindre grad.

Når jeg er kommet til at vilkåret om innenlandsk omsetning i Norge er oppfylt i vår sak, legger jeg betydelig vekt på at virksomheten fullt ut er basert på salg her i landet. Det eneste som ikke skjer i Norge, er selve fremkallingen, som foretas i Finland. Og for de norske kundene er det overhodet ikke synbart at det er tale om noe annet enn norsk virksomhet. Det drives markedsføring eksklusivt mot det norske markedet, og kundekontakten skjer fullt ut her. Dertil kommer at stedet for kjøpsrettslig levering er i Norge. På tiden for den aktuelle omsetning i 2001 fulgte det av kjøpsloven § 7 fjerde ledd at levering i forbrukerkjøp skjer når tingen mottas av kjøperen, en bestemmelse som i dag er avløst av forbrukerkjøpsloven § 7.

Ifi OY har fremholdt at den utenlandske næringsdrivende ikke får noen rimelig mulighet for å innrette seg dersom endringer i et norsk privatrettslig regelverk som kjøpsloven gis direkte virkning i hans disfavør, i en situasjon hvor det ikke skjer endringer i avgiftslovgivningen. Til dette er å si at leveringsstedet som nevnt ikke er avgjørende i seg selv. Dertil kommer at det er det materielle innholdet i avtalen mellom partene som er styrende for om tilknytningskravet er oppfylt, og endringer i lovgivning som nærmere definerer innholdet i avtalen, vil med nødvendighet måtte tillegges betydning."

Borgarting lagmannsrett avsa den 27. mars 2015 dom, UTV-2015-1243, (E-Handelsexport) i en sak som gjaldt spørsmålet om det forelå innenlandsk omsetning hvor et selskap drevet fra Sverige drev med salg over internett. Dette selskapet hadde brukt et internasjonalt toppdomene (".com") og hadde nasjonale undersider. Selskapet hadde en merverdiavgiftsrepresentant i Norge og hadde annonsert på norske nettsider. Etter en konkret vurdering kom lagmannsretten til at det var riktig å betrakte omsetningen som norsk innenlandsk omsetning. Sekretariatet siterer fra lagmannsrettens oppsummering:

"Etter en konkret helhetsvurdering har lagmannsretten kommet til at det er riktig å betrakte også den omsetning Fortus hadde av varer med verdi under 200 kroner til norske forbrukere, som norsk innenlandsk omsetning. Det vises til vurderingene foran. Lagmannsretten legger vekt på det samlede bilde som selskapets markedsføring og innretting mot Norge gir, at Fortus selv betraktet omsetningen av varer med en verdi over 200 kroner som norsk innenlandsk omsetning, at selskapet tilpasset seg i stor grad til det norske regelverket, for eksempel ved å splitte opp samlesendinger til en person i flere sendinger mv., at leveringsstedet er i Norge samt at omsetningen totalt sett i Norge var betydelig."

Det fremgår av det ovennevnte at det avgjørende for om det foreligger avgiftsplikt er om det, etter en konkret helhetsvurdering, foreligger en tilstrekkelig tilknytning mellom omsetningen og Norge. Spørsmålet må løses etter en helt konkret vurdering av faktum i den enkelte sak med grunnlag i avtaleforholdet mellom partene, jf. ovenfor.

B er bosatt i [land]. Han solgte i kontrollperioden batterier til høreapparater og tilbehør på nettsiden. Bestillinger kunne skje på nettsiden, per e-post, SMS eller telefonsvarer.

Virksomheten opplyste på kontrolltidspunktet ikke på internettsidene at den ble drevet fra [land] eller at varene ble sendt derfra. Basert på dokumentasjonen i saken mener sekretariatet at det for kundene måtte fremstå som at virksomheten var norsk.

Teksten på nettsiden var på kontrolltidspunktet kun på norsk og prisene var oppgitt i norske kroner. Teksten inneholdt blant annet formuleringen "[...]". Sekretariatet er enig med skattekontoret i at nettsiden i sin helhet fremsto som norsk og at nettsiden klart henvendte seg til norske forbrukere.

Nettsiden til A har et internasjonalt toppdomene (".com"). Sekretariatet mener at dette i seg selv ikke kan være avgjørende i forhold til tilknytningsspørsmålet. Sekretariatet viser til E-handelsexport-dommen, hvor virksomheten hadde et internasjonalt toppdomene og ble ansett som å drive avgiftspliktig omsetning i Norge.

Skattepliktige har opplyst at telefonene ikke var betjent i Norge og at samtlige bestillinger som ble lagt inn via disse telefonnumrene ble videresendt til virksomhetens e-post adresse, som ble administrert fra [land]. Sekretariatet påpeker imidlertid at det på kontrolltidspunktet ikke var noe informasjon om dette på virksomhetens internettside og at det for kundene ikke var noe som utad viste at telefonnumrene ikke var knyttet til Norge på vanlig måte.

Skattekontoret har lagt til grunn at det har vært drevet markedsføring gjennom flyveblad. Skattepliktige har imidlertid anført at dette er misvisende og har opplyst at dette var bestillingskort, som kun i en periode, ble sendt med i pakken til kunder, hvor man eventuelt kunne krysse av for det man ville bestille neste gang. Bestillingskortene kunne sendes til en adresse i [by] i Norge. I følge rapportens s. 10 er det B sin søster som bor på denne adressen. At skattepliktige har brukt bestillingskort, som kunne sendes til en adresse i Norge, viser etter sekretariatets mening at det har funnet sted en tilknytning til det norske markedet som er annerledes enn ved et ordinær internettsalg fra utlandet.

Skattepliktige har i kontrollen opplyst at virksomheten sender til kunder i mange forskjellige land. Til dette vil sekretariatet påpeke at spørsmålet om det foreligger omsetning i Norge må avgjøres ut fra forholdet mellom de norske kundene og virksomheten, ikke ut fra størrelsen på selskapets omsetning i andre land, jf. E-handelsexsport-dommen (punkt 6 i lagmannsrettens vurdering).

Skattepliktige har vist til Skattedirektoratets bindende forhåndsuttalelse, BFU 54/07, publisert 19. desember 2007, som anføres å være sammenlignbar med denne klagesaken. Sekretariatet mener at skattepliktiges anførsler ikke kan føre frem. Sekretariatet mener at faktum i BFU 54/07 er vesentlig annerledes enn faktum i denne klagesaken. BFU 54/07 gjaldt et utenlandsk nettselskap som planla å legge om hjemmesiden, slik at kundene etter pålogging ble loset inn på sider hvor språket som benyttes er nasjonalspråket i kundenes hjemland. Selskapet solgte produkter til privatpersoner over hele Europa, inklusiv Norge. Selskapet hadde ingen relasjon til Norge utover at det ble solgt produkter til norske kunder. Det var ikke tvilsomt for kundene at de handlet fra et utenlandsk foretak og det var lagt inn opplysninger om tollbestemmelser. I denne klagesaken var internettsidene i kontrollperioden kun norskspråklige, det var ikke gitt informasjon om at kundene handler med et utenlandsk foretak og det var ikke gitt opplysninger om tollregler.

Skattekontoret har vektlagt at leveringsstedet er i Norge, og har vist til at dette var et moment i vurderingen i Rt-2006-525 (Ifi OY). Skattepliktige har anført at leveringsstedet ikke kan være et avgjørende moment i saken og at i så fall ville alt internettsalg til norske forbrukere anses som salg i Norge. Sekretariatet påpeker at det fremgår av Rt-2006-525 at leveringsstedet ikke er avgjørende i seg selv, men et moment i vurderingen. Sekretariatet er enig med skattekontorets vurdering om at leveringsstedet er et moment som taler for at det foreligger avgiftspliktig omsetning i Norge. På nettsiden til virksomheten ble det markedsført med levering «fritt levert». Som det fremgår av vedtaket betyr dette at selgeren for egen regning og risiko skal levere varen helt frem til kjøper. Det fremgikk ikke av salget at det var kjøper som førte varen inn til Norge.

Skatteklagenemnda avsa den 26. april 2017 vedtak i stor avdeling (SKNS1-2017-34), i en sak som gjaldt spørsmålet om avgiftsplikt i Norge ved innførsel av sytråd fra via nettbutikk. I kontrollperioden brukte virksomheten et norsk toppdomene (.no). Virksomheten ble drevet fra Det gikk frem av nettsiden at varene ble sendt fra og det ble gitt noe informasjon om norske importregler. Skatteklagenemnda kom til at klagen på dette punktet skulle tas til følge. Skatteklagenemnda bemerket at utgangspunktet er at postordresalg og internetthandel fra utlandet ikke anses som omsetning i Norge. Sekretariatet mener at faktum i denne saken er annerledes enn foreliggende klagesak. Sekretariatet viser til at det i denne klagesaken ikke er gitt opplysninger om at virksomheten i realiteten holdt til i utlandet, om norske importregler mv.

Konklusjon

Etter en konkret helhetsvurdering, hvor sekretariatet blant annet har vurdert markedsføringen i Norge, innholdet på nettsidene, bruk av bestillingskort som kunne sendes til en norsk adresse i Norge mv, er sekretariatet kommet til at det foreligger en slik tilknytning mellom omsetningen og Norge at det i kontrollperioden har funnet sted avgiftspliktige salg i Norge, jf. merverdiavgiftsloven § 3-1, jf. § 1-2.

Sekretariatets forslag til vedtak i stor avdeling

Klagen tas ikke til følge.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 23.08.2018

Til stede:

                        Skatteklagenemnda
                        Gudrun Bugge Andvord, leder
                        Benn Folkvord, nestleder
                        Elin Backer-Grøndahl, medlem
                        Petter Grann-Meyer, medlem
                        Maj Hines, medlem

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda delte seg i et flertall og mindretall. Medlemmene Andvord, Folkvord, Backer-Grøndahl og Hines sluttet seg til sekretariatets innstilling.

Nemndas medlem Grann-Meyer er uenig i sekretariatets innstilling og mener at skattepliktig ikke driver avgiftspliktig virksomhet i Norge.

Nemnda traff deretter følgende

                                                           v e d t a k:

Klagen tas ikke til følge