Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.

Skatteklagenemnda

Fastsettelse av skattemessig saldoverdi på fartøy ved uttredelse av rederiskatteordningen

  • Publisert:
  • Avgitt: 11.04.2019
Saksnummer SKNS1-2019-41

Saken gjelder fastsettelse av skattemessig saldoverdi pr.
1. januar 2013 på fartøyet "D" som en følge av at skattepliktige (C AS), deltaker i partrederiet A som eide fartøyet D, trådte ut av rederibeskatningsordningen i skatteloven § 8-10 flg. fra nevnte dato.

 

Skattepliktige gis delvis medhold i sin klage. Inngangsverdien på D settes til USD XX mill.

Saksforholdet

Skattekontoret har i sin redegjørelse til sekretariatet etter skatteforvaltningsloven § 13-6 nr. 4 opplyst følgende om saksforholdet:

"Deltakerne i Partrederiet A (heretter "Partrederiet" eller "A") er B og C AS, begge med XX % eierandel. Partrederiet er eier av skipet D.

Mens B er et utenlandsk selskap som ikke er skattepliktig til Norge, har C AS siden stiftelsen i 20åå og frem til og med 2012 vært underlagt de særskilte rederibeskatningsreglene i sktl. § 8‑10 flg. Fra inntektsåret 2013 valgte C AS å tre ut av rederiordningen, og bli beskattet etter skattelovens ordinære regler.

Som følge av at C AS har trådt ut av rederiordningen, skal det fastsettes skattemessige verdier på selskapets eiendeler pr. 1. januar 2013. Utgangspunktet er at de skattemessige verdiene skal tilsvare markedsverdien av eiendelene på dette tidspunktet. Dette medfører at opptjente inntekter innenfor rederiordningen, samt urealiserte verdiendringer på driftsmidler mv. på tidspunktet for uttreden, i tråd med ordningens formål forblir endelig skattefrie også etter overgang til ordinær beskatning.

I de opprinnelige innleverte ligningsoppgavene har Partrederiet oppgitt en saldoverdi på D på NOK XXX XXX XXX pr. 1. januar 2013. Saldoverdien er videreført fra 2012, og er basert på opprinnelig kostpris for skipet med fradrag for saldoavskrivninger for tidligere inntektsår. Bakgrunnen for dette er at det har versert en problemstilling knyttet til hvorvidt B, gjennom sin XX % andel i Partrederiet, har vært skattepliktig til Norge. [En kom] til at selskapet ikke var skattepliktig til Norge. Den oppgitte saldoverdien har dermed ikke tidligere kommet til anvendelse ved fastsettelse av skattepliktig inntekt. I og med at ingen av deltakerne i Partrederiet tidligere har vært underlagt de alminnelige skattereglene, skal ny saldoverdi derfor fastsettes til markedsverdi. Dette følger av sktl. § 8-17 annet ledd, som viser til at verdsettelsen ved uttreden skal fastsettes på samme måte som fastsettelse av inntektsoppgjøret ved inntreden i ordningen etter bestemmelsen i sktl. § 8-14 tredje ledd annet punktum.

I brev av dd. april 2015 anførte C AS at verdien av skipet utgjorde NOK XXX mill. (USD XX mill.). I brev av dd. januar 2016 anfører selskapet at verdien av skipet utgjør NOK XXX mill. (USD XX mill.), som er basert på et gjennomsnitt av de tre uavhengige verdivurderingene. I vedtak av dd. juni 2016 kom skattekontoret til at verdien av D skjønnsmessig kunne fastsettes til NOK XXX mill. (USD XX mill.). I klagen av dd. juni 2016 er det anført at verdien utgjør NOK XXX mill. (USD XX mill.), basert på et gjennomsnitt av takstene og Bs beregning av nåverdien.

Som følge av at saldoverdien for D i kontorvedtaket ble fastsatt til NOK XXX millioner pr. 1.1.2013, er nettoinntekten i Partrederiet redusert som følge av endrede skattemessige avskrivninger. Dette har medført at nettoinntekten for inntektsåret 2013 ble endret fra et overskudd på kr X XXX XXX til et underskudd på kr XX XXX XXX, mens netto underskudd for inntektsåret 2014 ble endret fra kr XX XXX XXX til kr XX XXX XXX.

Nærmere om Partrederiet
Partrederiet ble etablert [på nittitallet], og inngikk samme år avtale om å overta et nybygg som skulle bygges på et verft i [land]. D ble levert selskapet i mm 200å.

Partrederiet var opprinnelig eiet med XX % hver av A-konsernet og Q-konsernet. B-konsernet kjøpte senere opp bl.a. […] virksomheten i Q, og tok i den forbindelse over eierandelen på XX % i Partrederiet ved at B ble eier av andelen.

Samtidig trådte B inn i partrederiavtalen "[...]" fra dd.mm.19åå. Avtalen bestemte at styret skulle bestå av 2 medlemmer fra hver av deltakerne, og at styrevervet annethvert år skulle veksles mellom deltakerne. Videre fremgår det at samtlige beslutninger i selskapsmøtet krever enstemmighet.

I tilleggsavtale av dd. desember 200å til partrederiavtalen, fremkommer det at B skal utnevne 3 representanter til styret, hvorav den ene vil være styreleder, mens A skal utnevne 1 representant. Det fremgår videre at B i selskapsmøtet som utgangspunkt vil kunne ta avgjørelser på vegne av Partrederiet på egenhånd, men at salg av skipet eller oppløsning av Partrederiet, samt inngåelse av utleieavtale på skipet på mer enn 1 år med en ny leietaker, krever enstemmighet.

I A-konsernet var andelen frem til desember 20åå eiet av E. Andelen ble overdratt til C AS i forbindelse med stiftelsen av selskapet, samtidig som selskapet trådte inn i rederibeskatningsordningen med andelen som kvalifiserende eiendel.

B er driftsansvarlig for Partrederiet. Personell fra R AS har forvaltet den daglige rollen som bestyrende reder av Partrederiet under en management avtale. R AS har også utført teknisk drift på Partrederiets vegne.

Nærmere om skipet
D er en [type fartøy]. [Beskrivelse av fartøyets og dets egenskaper].

Fra 200å og frem til mars 20åå [var fartøyet på kontrakt] med F AS.

Siden april 20åå har skipet vært utleid til G på […].

Avtalen mellom Partrederiet og G omfatter i utgangspunktet skipets resterende levetid som […]. Kontrakten inneholder ingen kjøps- eller salgsopsjoner knyttet til skipet.

Takster/megleranslag på skipet
I forbindelse med at Partrederiet har lån i H med pant i skipet, har Partrederiet årlig oversendt en verdivurdering av skipet til banken. I Partrederiets brev av dd. april 2012 er det vedlagt en takst fra [ekstern verdsetter 3] som viser en verdi på USD XX mill. pr. dd. april 2012 (middelverdi av et anslått intervall på USD XX-XX mill.). Tilsvarende har [ekstern verdsetter 3] et verdianslag på USD XX mill. pr. dd. april 2013 (middelverdi av et anslått intervall på USD XX-XX mill.). Takstene forutsetter bl.a. at skipet er i normal god stand, "free of charter", og at det finnes en "willing seller and willing buyer".

[…]

Også disse takstene er gitt under forutsetning om bl.a. "willing seller and willing buyer" og at skipet selges uten tilknyttede leiekontrakter ("charter free").

Partrederiet har opplyst at det ikke har vært konkrete kjøpstilbud på skipet hverken i 2011, 2012 eller 2013.

Regnskapsmessig resultat og balanse i Partrederiet
Den regnskapsmessige verdien av skipet ble nedskrevet med NOK XXX mill. i 2011, i tillegg til ordinære avskrivninger på NOK XX mill. Bokført verdi av skipet utgjorde etter dette NOK XXX mill. pr. 31. desember 2011.

I Partrederiets svarbrev av dd. november 2015 går det frem at nedskrivningen i 2011 er basert på nåverdien av skipets kontantstrømmer for resterende levetid i Nordsjøen frem til 20åå. Stipulert nettoverdi av utleiekontrakten med G er beregnet til USD XX millioner, mens skrapverdien i 20åå er anslått å utgjøre USD X mill. Etter fradrag for estimerte kostnader til klassing av skipet på USD X mill., har Partrederiet kommet frem til en nåverdi på USD XX mill. pr. 31. desember 2011. Bokført verdi på NOK XXX mill. fremkommer etter dette ved at USD XX mill. er omregnet til NOK etter valutakurs NOK/USD på [kr XX] pr. 31. desember 2011.

[...]

I 2012 ble skipet videre nedskrevet med NOK XX mill., i tillegg til ordinære avskrivninger på NOK XX mill. Skipet var etter dette bokført til NOK XXX mill. pr. 31. desember 2012.

I Partrederiets svarbrev av dd. november 2015 går det imidlertid frem at nedskrivningen i 2012 er basert på neddiskonterte kontantstrømmer for et annet skip, og således er feil. Det skulle dermed ikke vært foretatt nedskrivning i 2012.

I tilleggsopplysninger av dd. januar 2016 opplyste Partrederiet at korrekt nåverdi skulle ha vært USD XX mill. pr. 31. desember 2012. Verdien er beregnet med utgangspunkt i at utleiekontrakten med G medfører at skipet har inntjening i XX % av året, og at OPEX (løpende driftsomkostninger) utgjør i underkant av USD XX XXX pr. dag. I tillegg er det beregnet kostnader til administrasjon. Stipulert nåverdi av netto kontantstrøm for den løpende driften er med disse forutsetningene beregnet til USD XX mill. Samlet nåverdi på USD XX mill. fremkommer etter at det er tatt høyde for en anslått skrapverdi på USD X mill. og estimerte klassekostnader på USD X mill. Det er lagt til grunn en diskonteringsrente på X % ved nåverdiberegningen.

Partrederiet opplyste i brev av dd. november 2015 at B, som utarbeider konsernregnskap i henhold til US GAAP og anvender USD som regnskapsvaluta, ikke har nedskrevet skipet i sine konsernregnskaper. De norske regnskapsreglene (NGAAP) og US GAAP har ulik tilnærming til verdsettelse. Mens US GAAP baseres på udiskontert fremtidig kontantstrøm, benytter de norske regnskapsreglene fremtidig diskontert kontantstrøm ved vurderingen av om kriteriene for nedskriving er oppfylt. Det er også påpekt at valutasvingninger får betydelig innvirkning i de norske regnskapene da fremtidig kontantstrøm i NOK blir vurdert etter valutakursen ved årsslutt. Det er i denne sammenheng vist til at valutakursen mellom NOK og USD for 2011 og 2012 var lav sammenlignet med dagens kurs.

Driftsresultatene i Partrederiet var negative i 2011 og 2012 med henholdsvis NOK XXX mill. og NOK XX mill., mens driftsresultatet i 2013 er positivt og utgjør NOK XX mill. Driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) utgjør NOK XX mill. i 2011, NOK X mill. i 2012 og NOK XX mill. i 2013. I 2013 inkluderer driftsresultatet også det innleide skipet "J" fra K.»

Skattekontoret fattet vedtak i saken den dd. juni 2016. I vedtaket ble saldoverdien av D skjønnsmessig satt til NOK XXX millioner/USD XX millioner per 1. januar 2013.

Netto underskudd for 2013 ble fastsatt til NOK XX XXX XXX.

Netto underskudd for 2014 ble fastsatt til NOK XX XXX XXX.

Skattepliktige v/L fra M påklaget skattekontorets vedtak i brev datert dd. juni 2016.

Sekretariatet for Skatteklagenemnda mottok klagen og sakens dokumenter den dd. desember 2016. Skattekontoret sendte også dets redegjørelse til sekretariatet på innsyn til skattepliktige samme dag.

Skattepliktige sendte inn kommentarer til skattekontorets redegjørelse i brev datert dd. juni 2017.

Sekretariatet gjennomgikk klagen og sakenes dokumenter og utarbeidet et utkast til innstilling for Skatteklagenemnda som ble sendt skattepliktige på innsyn den dd. januar 2019. I sekretariatets utkast til innstilling ble det innstilt på at skattepliktiges klage ikke skulle tas til følge.

Skattepliktige kom med kommentarer til sekretariatets innstilling den dd. februar 2019. Etter mottak av kommentarene foretok sekretariatet en fornyet vurdering av klagen, og oppdaterte innstillingen.

Skattepliktige anfører

Skattekontoret har gjengitt skattepliktiges anførsler slik:

"Vedtaket ble påklaget i brev av dd. juni 2016. Klagen gjengis nedenfor:

"A har ingen kommentarer til faktumfremstillingen i kontorvedtaket. Selskapet er uenig i fastsettelsen av den skattemessige verdien av fartøyet pr. 01.01.13, herunder det skjønnet som er utvist i denne forbindelse.

Av de innhentede verdivurderinger i saken er følgende lagt frem:

[Takst fra Ekstern verdsetter 1, 2 og 3 der ulike intervall framkommer]

Nåverdivurdering foretatt av B: MUSD XX pr. 01.01.13

Skattekontoret har skjønnsmessig fastsatt markedsverdien pr. 01.01.13 til MUSD XX. Vi mener dette er et urimelig lavt skjønn. Det er riktig som skattekontoret påpeker at takstene til [Ekstern verdsetter 1] og [Ekstern verdsetter 2] gjennomgående ligger et godt stykke over [Ekstern verdsetter 3 sine] takster. Likevel er det viktig å fremheve at alle tre takstene er takster foretatt av uavhengige profesjonelle aktører. Når skattekontoret synes utelukkende å skjelne hen til [Ekstern verdsetter 3 sine] takster og Bs nåverdivurdering så blir skjønnet for skjevt. Takstene til [Ekstern verdsetter 1] og [Ekstern verdsetter 2] må også hensyntas.

Skattekontorets skjønnsmessige fastsettelse av markedsverdien til "D" er en klar forskjellsbehandling i forhold til hvordan skattekontoret fastsatte markedsverdien på søsterskipet "I", som er eiet av partrederiet N. C AS er også XX % eier av N.

Fra kontorvedtaket for C AS vedrørende N, datert 8. juni 2016, er følgende hensyntatt ved fastsettelse av markedsverdien pr. 01.01.13:

[…]

Skattekontoret har her beregnet markedsverdien på følgende måte:

[…]

l våre kommentarer til utkastet til kontorvedtak for C AS ba vi om at skattekontoret la den samme beregningsmetode til grunn for A. Vi kan ikke se at skattekontoret har kommentert vår påstand annet enn å vise til den i kontorvedtaket for C AS.

A ber derfor Skatteklagenemnda om å anvende samme fremgangsmåte ved fastsettelsen av markedsverdien for "D" pr. 01.01.13. Vurderingstemaene er tilnærmet identiske for de to fartøyene og det er etter selskapets oppfatning ikke grunnlag for å anvende forskjellige tilnærminger for fastsettelsen av markedsverdien på "D" og "I".

Hvis man anvender samme metode på "D", blir beregningen av markedsverdien som følgende (alle tall i MUSD):

[…]

Vi ber derfor om at skattemessig verdi på "D" pr. 01.01.13 settes til MUSD XX..

De rettslige anførslene som skattekontoret anfører for verdsettelsen av hhv. “I" og "D" er tilnærmet identiske og det er de samme rettslige kildene som legges til grunn for den skjønnsmessige fastsettelsen. Skipene og kontraktsforholdene er også sammenlignbare og det er derfor etter vår oppfatning ikke grunn til at det skal benyttes to forskjellige fremgangsmåter når markedsverdien skal fastsettes. Vi kan heller ikke se at skattekontoret har begrunnet hvorfor de mener at det skal benyttes forskjellige metoder for fastsettelse av markedsverdi. Skattekontoret har også unnlatt å kommentere C AS' anførsler om dette da selskapet innga sine kommentarer til utkast til kontorvedtak for C AS i brev av dd. mai 2016.

Vi ber derfor Skatteklagenemnda om å oppheve skattekontorets kontorvedtak og i stedet sette markedsverdien på "D" pr. 01.01.13 til MUSD XX.""

I brev datert dd. juni 2017, skattepliktiges kommentarer til skattekontorets redegjørelse, fastholder skattepliktige at det må brukes samme framgangsmåte i beregning av verdien på fartøyet D som det ble benyttet i beregning av verdien på fartøyet I. Det påpekes at kontraktssituasjonen for de to fartøyene ikke skulle tilsi en forskjell i verdi. Videre påpekes det at verdien på I ikke hadde effekt på skattemessige avskrivninger, og at skattekontorets motivasjon for å velge en mer ugunstig verdi for D synes å være motivert ut fra effekten dette har på de skattemessige avskrivningene, noe som ikke er et gyldig hensyn. Skattepliktige mener også at det er feil å se bort fra verdivurderingene foretatt av [Ekstern verdsetter 1]  og [Ekstern verdsetter 2].  

I brev datert dd. februar 2019, kommentarer til sekretariatets utkast til innstilling sendt på innsyn, påpeker skattepliktige at de fortsatt mener at det ikke er grunnlag for å verdsette D på noen annen måte enn søsterskipet I. Den eneste forskjellen mellom disse to fartøyene er at D gir grunnlag for skattemessige avskrivninger for C AS. Dette synes å være en underliggende årsak til at sekretariatet legger opp til en metode for verdifastsettelse som er betydelig mer ugunstig for C AS sammenlignet med den metoden som ble benyttet for I, der skattemessige avskrivninger ikke var aktuelt.

Skattepliktige mener videre at sekretariatet feilaktig synes å legge opp til at inntektspotensialet styres av B og at C AS ikke har noen nevneverdig innflytelse på dette. Alle de sentrale beslutninger om kontraktsinngåelse fattes av B og C AS i fellesskap. Både B og C AS har vært like interessert i å maksimere sysselsettingen av D, uavhengig av om man chartrer ut fartøyet eksternt eller om B kan benytte det innen sitt eget system. Dette bekreftes også av hvordan de tre søsterfartøyene D, I og O har vært sysselsatt gjennom årene hvor alle fartøyene i perioder har vært underlagt tilsvarende kontrakter som for D, med de samme oppsigelsesklausuler og avtaleforhold samtidig som de i blant har hatt eksterne kontrakter. Utkastet til vedtaket bygger her således på feil forståelse av faktum.

Det synes å være lagt stor vekt på at fartøyet er nedskrevet i regnskapet til B. Samtidig finner sekretariatet å se bort fra at C AS ikke har funnet grunnlag for å nedskrive verdien på fartøyet. Dette er også akseptert av selskapets revisor, først M senere P. Begge disse har således akseptert de eksterne verdivurderingene som konsernet innhenter årlig fra [Ekstern verdsetter 1] og [Ekstern verdsetter 2]. Å se bort fra disse verdivurderingene er etter selskapets oppfatning sterkt urimelig og vilkårlig.

Bs nåverdiberegning vektlegges i alt for stor grad i fastsettelse av markedsverdien. I prinsippet kunne også C AS foretatt en nåverdiberegning basert på deres antakelser om framtiden som kunne gitt et annet resultat enn det B kom fram til.

Det bemerkes også at det har vært samtaler mellom C AS og B om mulig salg av fartøyene til B. B vil da ha et incitament til å fastsette verdien lavere enn C AS. C AS vil da være avhengig av å støtte seg på uavhengige verdivurderinger av [Ekstern verdsetter 2] og [Ekstern verdsetter 1]. Dette må aksepteres av skattemyndighetene, dvs. at det ikke kan legges for stor vekt på Bs nåverdiberegninger. Det sentrale vil være de uavhengige verdivurderingene fra hhv. [Ekstern verdsetter 3], [Ekstern verdsetter 1] og [Ekstern verdsetter 2]. Å se hen til kun den laveste verdivurderingen når markedsverdien skal fastsettes må etter selskapets oppfatning være åpenbart feil.

Skattepliktige viste deretter til gjengivelsen av skattekontorets vurdering på side 10 i utkast til innstilling der det opplyses at salgskostnader ikke er medtatt i takstverdiene på skipet. Skattepliktige opplyser at salgskostnader vil utgjøre et så lavt beløp at det ikke har betydning for fastsettelse av markedsverdien.

Avslutningsvis bemerker skattepliktige at faktum for I og D er tilnærmet likt, og det er etter skattepliktiges syn en urimelig forskjellsbehandling å anvende en metode for verdsettelse som gir lavere markedsverdi fordi skattemyndighetene tilsynelatende ønsker å redusere det skattemessige avskrivningsgrunnlaget for D.

Skattepliktige kan heller ikke se at skattekontoret eller sekretariatet har begrunnet hvorfor man i sin helhet velger å se bort fra de eksterne verdivurderingene som C AS jevnlig innhenter fra [Ekstern verdsetter 1] og [Ekstern verdsetter 2]. Skattepliktige legger til grunn at dette blir drøftet på et langt grundigere plan av Skatteklagenemnda.

Skattekontorets redegjørelse

Skattekontoret har vurdert skattepliktiges klage slik:

"Problemstillingen gjelder fastsettelse av skattemessig verdi pr. 1. januar 2013 på skipet D.

Det fremgår av sktl. § 8-17 annet ledd, jf. § 8-14 tredje ledd annet punktum, at det ved uttreden fra rederiordningen skal fastsettes skattemessige verdier på aksjeselskapets eiendeler på tidspunktet for uttreden. For fartøyer skal den skattemessige verdien fastsettes tilsvarende markedsverdien på dette tidspunktet, jf. at fartøy er omfattet av ordlyden "markedsverdien av selskapets øvrige eiendeler". Også andelen i Partrederiet vil omfattes av den samme ordlyden, og skal således fastsettes til markedsverdien ved uttreden.

Bestemmelsen sikter i utgangspunktet til aksjeselskapets uttreden, dvs. i foreliggende tilfelle fastsettelse av verdier på deltaker/C AS sin hånd. Det fremgår av forarbeidene, Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) pkt. 3.4.6.4 s. 27, at også eiendelene på det deltakerlignede selskapets hånd (Partrederiet) skal fastsettes til markedsverdi når en selskapsdeltaker trer ut av rederiordningen, og det ikke tidligere er etablert skattemessige verdier i det deltakerlignede selskapet.

Markedsverdien av C AS sin eierandel i Partrederiet skal etter dette fordeles på eiendelene i Partrederiet på 100 % basis. Dette vil normalt innebære at den skattemessige verdien av fartøyet (D) fastsettes tilsvarende markedsverdien av fartøyet. I foreliggende tilfelle medfører avtaleforholdet mellom de to deltakerne i Partrederiet at B i realiteten har kontroll over Partrederiet og anvendelsen av skipet, hvilket vil kunne påvirke verdien av både andelen på C AS sin hånd, og dermed også den verdi som skal fastsettes på skipet. Det vises til at B på bakgrunn av klausuler i partrederiavtalen kan utnevne tre medlemmer i Partrederiets styre, mot C AS´ rett til utnevnelse av kun én representant, samt at skipet er utleid fra Partrederiet til selskap i B-konsernet.

I foreliggende tilfelle er skipet utleid til B-konsernet på en [Kontrakt]. Inntektspotensialet gjennom utnyttelse av skipet vil dermed i utgangspunktet være betinget av hvordan B disponerer skipet i samspill med konsernets øvrige skip. Det vil være nærliggende å anta at de to deltakerne dermed ikke nødvendigvis vil ha sammenfallende interesser knyttet til avhendelse av skipet til konkurrerende aktører. Etter vår oppfatning tilsier dette isolert sett en lavere verdi på XX % andelen eiet av C AS.

Det er fremlagt uavhengige verdivurderinger av skipet fra tre forskjellige meglerforetak, med til dels svært varierende verdier. [Ekstern verdsetter 1] og [Ekstern verdsetter 2] har begge anslått at skipet har en verdi på USD XX mill., mens [Ekstern verdsetter 3] anslår en verdi i intervallet USD XX-XX mill. pr. dd. april 2012 og USD XX-XX mill. pr. dd. april 2013. Samtlige verdivurderinger er avgitt under forutsetninger om at skipet bl.a. er "free of charter commitments" og at det på verdsettelsestidspunktet reelt eksisterer et second-hand marked for kjøp og salg av [slike typer fartøy] ("willing seller and willing buyer").

Skipet er bundet opp i en utleiekontrakt på tidspunktet for verdsettelsen som i utgangspunktet omfatter skipets resterende levetid som [...], men som i prinsippet kan sies opp med dd dagers varsel. Samtidig foreligger det avtalemessige reguleringer mellom deltakerne som gjør at B har kontroll over anvendelsen av skipet, og som vil kunne redusere mulighetene for å omsette skipet mellom uavhengige parter i et marked som fra før er begrenset. Flere av forutsetningene som ligger til grunn for de uavhengige verdsettelsene er således ikke tilstede. Dette tilsier etter skattekontorets oppfatning at vekten av meglerforetakenes verdsettelser må nedtones.

Nåverdiberegningen foretatt av forretningsfører (B) viser en nettoverdi på USD XX mill. pr. 1. januar 2013. Verdien er basert på kontantstrømmene skipet antas å generere i den gjenstående levetiden. Beregningen tar utgangspunkt i estimerte inntekter fra [Kontrakten]  med G, med tillegg av anslått skrapverdi ved utløpet av skipets levetid, samt fradrag for kostnader til dokking. På bakgrunn av de særlige reguleringene i partrederiavtalen, gir beregningen etter vår oppfatning et forsvarlig utgangspunkt for verdsettelsen. Det vises i denne forbindelse til følgende avsnitt i kontorvedtaket:

"Etter skattekontorets oppfatning må [Kontrakten] derfor som et klart utgangspunkt legges til grunn ved verdsettelsen av skipet basert på nåverdiberegninger. Det vises til at kontrakten er direkte knyttet opp mot D, den gjelder for en periode som dekker skipets gjenstående levetid som [...], og det er denne kontrakten som sørger for at Partrederiet opptjener inntekter pr. 1. januar 2013. Innhentede takster legger til grunn at skipet er "free of charter", og tar derfor ikke hensyn til kontraktssituasjonen.

(...)

I nåverdiberegningen fra B er det lagt til grunn en utnyttelse av skipet på XX %. Sett på bakgrunn av at skipet inngår i flåten til B, og at andre skip i perioder vil kunne bli foretrukket foran D, synes dette å være en rimelig forutsetning. Det er opplyst at skipet ble utnyttet XX % i 2013 og XX % i 2014."

Etter vår oppfatning gir oppsummeringen i kontorvedtaket fortsatt en dekkende beskrivelse av de premisser som må ligge til grunn for verdsettelsen:

"Oppsummeringsvis legger skattekontoret mindre vekt på de uavhengige verdivurderingene, først og fremst fordi disse ikke tar høyde for [Kontrakten], men også fordi det begrensede annenhåndsmarkedet for [...] taler for at slike takster må anvendes med varsomhet. Etter skattekontorets oppfatning vil nåverdien av [Kontrakten] ha en vesentlig betydning for verdien av skipet. Det legges videre vekt på avtaleforholdene mellom de to deltakerne i Partrederiet, som i realiteten innebærer at C AS har begrenset påvirkning over hvordan skipet skal anvendes. Dette har en negativ effekt på verdien av C AS sin andel i Partrederiet, og vil som nevnt ovenfor også ha betydning for verdien av skipet."

I kontorvedtaket av dd. juni 2016 kom skattekontoret til at verdien av D skjønnsmessig kunne fastsettes til USD XX mill. pr. 1. januar 2013. Etter vår oppfatning er dette fortsatt et rimelig skjønn basert på de omstendigheter som foreligger i saken.

Vi vil også påpeke at skjønnet ligger innenfor det intervallet som de uavhengige meglerne har oppgitt i sine takster (USD XX mill. – USD XX mill.). I denne forbindelse må det etter vår oppfatning – ved sammenligningen av neddiskontert verdi opp mot takstene – også tas hensyn til at et salg av skipet i det åpne markedet ville medført salgsomkostninger for selger. Slik vi har forstått verdivurderingene fra meglerne, er salgskostnader ikke inkludert i takstverdien på skipet.

I klagen er det anført at kontorets skjønnsmessige fastsettelse i foreliggende sak innebærer forskjellsbehandling i forhold til verdsettelse av søsterskipet I, som ble verdsatt i forbindelse med C AS´ eierandel i N. Det er vist til at den skjønnsmessige verdien av sistnevnte skip ble fastsatt basert på et gjennomsnitt av takstverdier og nåverdiberegninger, og at en slik matematisk snittberegning tilsvarende ville gitt en verdi på D på USD XX mill.

Etter vår oppfatning ligger det i sakens natur at en skjønnsmessig fastsettelse vil bli forskjellig fra tilfelle til tilfelle, avhengig av de faktiske omstendigheter i saken. Dette vil også gjelde de prinsipper som ligger til grunn for skjønnet, herunder hvilken vekt takster, nåverdiberegninger mv. skal ha for den endelige verdifastsettelsen. Vi vil også tillegge at kontraktssituasjonen for henholdsvis D og I var forskjellig på det tidspunktet verdiene skulle fastsettes."

Skattekontoret mener etter dette at skattekontorets vedtak for inntektsårene 2013 og 2014 skulle fastholdes.

Sekretariatets vurdering

Innledning og oppsummering
Klagen ble ifølge skattekontoret fremmet rettidig i forhold til klagefristen som var gjeldende på det tidspunktet klagen ble fremmet, jf. ligningsloven § 9-2 nr. 4, og tas opp til behandling.

Ligningsloven ble opphevet 1. januar 2017 og erstattet av skatteforvaltningsloven fra samme dato. Sekretariatet kan ikke se at oppheving av ligningsloven og innføring av skatteforvaltningsloven har noen betydning for vurderingen i denne sak.

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet innstiller på at skattepliktiges klage tas delvis til følge. 

Vurdering av sakens materielle spørsmål
Partrederiet A, heretter benevnt som "partrederiet", er B og C AS, hver med XX % eierandel. Partrederiet eier fartøyet D. B, heretter benevnt som "B", er ikke skattepliktig til Norge.

C AS, heretter benevnt "C", har siden stiftelsen i 20åå vært underlagt de særskilte rederibeskatningsreglene i skatteloven § 8‑10 flg. Som en følge av at ingen av deltakerne i partrederiet har vært underlagt de alminnelige skattereglene i Norge, har det ikke tidligere vært fastsatt skattemessige verdier på eiendelene i partrederiet.

Fra og med inntektsåret 2013 valgte C beskatning etter skattelovens ordinære regler. Som en følge av at C trådte ut av rederiskatteordningen, skal det fastsettes skattemessige verdier på dets eiendeler per 1. januar 2013. Utgangspunktet er at den skattemessige verdien skal tilsvare markedsverdien av eiendelene på dette tidspunktet, jf. skatteloven § 8-17 annet ledd som igjen viser til skatteloven § 8‑14 tredje ledd annet punktum. Spørsmålet i saken er dermed fastsettelse av markedsverdien på fartøyet D per 1. januar 2013, jf. skattekontorets beskrivelse av forholdet over.

Sekretariatet vil bemerke at det foreligger flere forskjellige verdivurderinger av fartøyet som avviker betydelig i verdi. Videre foreligger det en vurdering av fartøyets bruksverdi, basert på en beregning av nåverdien av fartøyets framtidige inntjening. Beregningen er foretatt av B, forretningsfører for partrederiet.

Oppsummert viser de ulike verdivurderingene følgende verdier av D:

[…]

Skattekontoret har i vedtak skjønnsmessig fastsatt verdien på fartøyet til USD XX mill. Skattekontorets skjønnsmessige fastsatte verdi på USD XX mill. er innenfor intervallet fastsatt av [Ekstern verdsetter 3] ved uttreden av rederiskatteordningen, 31. desember 2012, og overstiger intervallet fastsatt av [Ekstern verdsetter 3] per dd. april 2013. Videre overstiger skattekontorets skjønnsmessige fastsatte verdi på USD XX mill. den verdien B kom fram til ved nåverdiberegning av framtidig kontantstrøm generert fra fartøyet (USD XX mill.). Verdien er imidlertid betydelig lavere enn de framlagte takstene fra [Ekstern verdsetter 2] og [Ekstern verdsetter 1].

Skattepliktige mener at en skal bruke framlagte takster i verdsettelsen, og aksepterer som en minnelig løsning at en skal fastsette verdien på D etter samme framgangsmåte som en fastsatte verdien av et annet tilnærmet likt skip, dvs. fastsettelse av verdien ved bruk en snittberegning av de framlagte takstene og nåverdiberegningen. Ved en slik framgangsmåte vil verdien av D bli fastsatt til USD XX mill.

Bruksverdien av en eiendel er lik nåverdien av fremtidige frie kontantstrømmer som kan henføres til eiendelen, jf. Kaldestad og Møller, Verdivurderinger side 17. Nåverdien finnes ved å diskontere de fremtidige frie kontantstrømmer til transaksjonstidspunktet. I diskonteringen brukes et avkastningskrav som ut fra en konkret vurdering reflekterer risikoen knyttet til eiendelen som verdsettes. Salgsverdi på en eiendel kan avvike i fra bruksverdien da denne avhenger av hva en kjøper ville vært villig til å betale for aktuell eiendel i markedet.

Sekretariatet vil bemerke at partrederiet, som en følge av en beregnet bruksverdi av fartøyet på USD XX mill. per 31. desember 2011, foretok regnskapsmessig nedskrivning per 31.desember 2011 på fartøyet på NOK XXX mill. Bokført verdi var på dette tidspunktet høyere enn bruksverdi og salgsverdi, og i henhold til regnskapsstandardens krav måtte nedskrivning foretas til det til det høyeste av bruksverdi og salgsverdi. Det ble foretatt nedskrivning til bruksverdi fastsatt etter en nåverdiberegning av skipets kontantstrømmer for resten av levetiden med tillegg for skrapverdi og fradrag for klassekostnader. Det faktum at det ble foretatt nedskrivning til bruksverdi, samtidig som det forelå fra [takst fra Ekstern verdsetter 3] per dd. april 2012 på USD XX-XX mill., kan etter sekretariatets oppfatning bety at taksten som forelå ikke ble vurdert som relevante salgsverdier som kunne gi en forventet sannsynlig kontantstrøm som oversteg bruksverdien på USD XX mill. Etter sekretariatets oppfatning kan dette forholdet også tilsi at takstene som forelå per 31. desember 2012 ikke representerte sannsynlig markedsverdi per 31. desember 2012. Av den grunn fant sekretariatet det riktig i utkast til innstilling sendt på innsyn, å ikke vektlegge [Ekstern verdsetter 2] og [Ekstern verdsetter 1] sine verdivurderinger i den skjønnsmessige fastsettelsen av markedsverdi på fartøyet.

Skattepliktige kommenterte i tilsvar til utkast til innstilling sendt på innsyn at C ikke hadde funnet grunnlag for å nedskrive fartøyet i sitt regnskap, og at sekretariatet utelukkende hadde vektlagt at B fant å nedskrive fartøyet. Skattepliktiges kommentarer vedrørende dette må ses på bakgrunn av følgende realiteter i saksforholdet:

  1. Av selskapsavtalen synes de regnskapsmessige forhold, pga. sammensetningen i styret, å kunne besluttes av B da regnskapsmessige vurderinger ikke synes å være underlagt krav om enstemmighet. Dette kan ha medført at C ikke uten videre var involvert i de regnskapsmessige vurderingene som ble foretatt i 2011. Det var imidlertid et samlet styre som hadde skrevet under på partrederiets regnskap for 2011. Dette styret inkluderer en representant for C på bakgrunn av registrert fullmakt. Det ble ikke tatt forbehold knyttet til signaturen eller i M/revisors beretning. Dette indikerer at det var foretatt en vurdering om at bruksverdi var den høyeste verdien på dette tidspunktet.
  2. Det er riktig som skattepliktige anfører at tilsvarende regnskapsmessig nedskrivning ikke synes foretatt i C sitt regnskap tilknyttet dets XX % andel i partrederiet. Pga. kjøpsprisen fra morselskapet var indirekte skipsverdi inkludert i andelen ca. USD XX mill. mot bruksverdi på skipet i partrederiet på ca. USD XX mill. per 31.desember 2011. Denne verdien er også underskrevet av styret i C og M/revisor.
  3. Bs framlagte bruksverdi per 31.desember 2012 for D inngår i Cs beregning av markedsverdi. C sin indirekte verdi på XX % av skipet er ca. USD XX mill. i sitt regnskap per 31.desember 2012, basert på oppgitt valutakurs i regnskapet pr 31.desember 2012 i partrederiet.

Spørsmålet er da om C, ved fastsetting av avskrivningsgrunnlaget ved uttreden av rederiskatteordningen, kan bruke en vurdering av markedsverdi som er annerledes enn partrederiet som eier av skipet, har gjennomført. De regnskapsfaglige vurderinger som fremkommer av momentene ovenfor viser noe av det regnskapsmessige skjønnsrommet i praksis. Samme revisorselskap skriver indirekte under på ulike (virkelige) verdier av samme gjenstand i to selskap som delvis er sammenlignbare, men som selvsagt kan innebære ulike vurderinger og ulik vesentlighet mv ut fra selskapenes innhold og aktuell bruk av regnskapene. Det er også forskjell på å vurdere en andel, og det å vurdere et underliggende skip. C har intern gjeld og regnskapsfører kun netto XX % andel i partsrederiet sammen med en annen andel, i motsetning til partrederiet som eier skipet og har ekstern gjeld med tilhørende lånebetingelser.

Skattepliktige bemerker i tilsvar til innstilling sendt på innsyn at sekretariatet ikke har begrunnet hvorfor en ikke bygget på verdsettelsen foretatt av [Ekstern verdsetter 2] og [Ekstern verdsetter 1] i skjønnsfastsettelsen i utkast til innstilling. Sekretariatet vil igjen påpeke at dette, basert på opplysningene i saken, skyldes at sekretariatet mente at det var vanskelig å se bort fra at eier av skipet og styret i partrederiet har foretatt en vurdering og kommet til at virkelig verdi var lavere enn det [Ekstern verdsetter 2] og [Ekstern verdsetter 1] kom til, noe som også understøttes av den eksterne verdivurderingen som ble foretatt av [Ekstern verdsetter 3]. Som en følge av at eier skrev ned verdien på fartøyet, tilsier dette at eier vurderte bruksverdien er høyere enn den reelle salgsverdien.

Skattepliktige bemerker også i tilsvar til utkast til innstilling sendt på innsyn at sekretariatet foretar verdsettelse av D med formål å redusere skattemessige avskrivninger for C. Sekretariatet er ikke enig i denne påstanden. Verdivurderinger er, i likhet med andre skjønnsmessige fastsettelser, ikke eksakt vitenskap der man kan regne seg fram til den eneste "riktige verdien". Det vises i den anledning til Rt‑2012-1025 Norland, side 1025 avsnitt 70. Sekretariatet mener av den grunn at en ikke nødvendigvis må bruke metoden/framgangsmåten for fastsettelse av verdien på et annet fartøy eid i ett annet deltakerlandet selskap for fastsettelse av verdien på fartøyet i denne saken, slik anført i klagen, i kommentarer til skattekontorets redegjørelse og senest i kommentarer til utkast til innstilling sendt på innsyn. Årsaken til dette er at metode for fastsettelse er ikke avgjørende i forhold til at det fastsatte skjønnet blir riktig. Målet med skjønnsfastsettelsen er å komme fram til et resultat som framstår som riktig i hvert konkrete tilfelle.

Skattepliktige anfører også at selskapets revisorer har godtatt takstene fra [Ekstern verdsetter 1] og [Ekstern verdsetter 2] i en årrekke. Skattepliktige nevner da ikke at revisor i partrederiet kun et halvt år før 1. januar 2013 indirekte skrev under på at takst (Bs takst) ikke kunne legitimere at virkelig verdi var høyere enn bruksverdi. Når skattepliktige i den forbindelse anfører i tilsvar at C også kunne foretatt en nåverdiberegning basert på andre vurderinger enn det B hadde gjort som kunne "gitt helt annet resultat basert på egne antakelser om framtiden", så øker ikke dette nødvendigvis de eksterne takstenes relevans direkte. I denne forbindelse vil sekretariatet også vise til Finanstilsynet rapport fra 5 desember 2016 [Nedskrivningsvurderinger etter IAS 36 https://www.finanstilsynet.no/nyhetsarkiv/nyheter/2016/nedskrivninger/] hvor det stilles krav til vurderinger, dokumentasjon og aktsomhet ved bruk av denne type meglertakster.

På bakgrunn av vurderingene ovenfor og det forhold at regnskapsmessige verdivurderinger i partrederiet synes vesentlig styrt av B og at de regnskapsmessige verdivurderinger gjort i C er foretatt av C, samt at revisor har underskrevet begge regnskapene uten forbehold, finner sekretariatet under tvil å legge til grunn skattepliktiges foreslåtte verdi som en minnelig løsning på USD XX mill. som inngangsverdi/avskrivningsgrunnlag for D per 1. januar 2013. Ved en slik verdsettelse tar sekretariatet hensyn til de to ulike partenes syn på verdiestimatet på en tilfredsstillende måte. 

Inngangsverdi for D per 1. januar 2013 settes til USD XX mill, tilsvarende skattepliktiges forslag til minnelig løsning i klagen.

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

 

v e d t a k

Skattepliktiges gis delvis medhold i sin klage.

Inngangsverdien på D settes til USD XX mill.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 11.04.2019


Til stede:
        Skatteklagenemnda
                        Gudrun Bugge Andvord, leder
                        Benn Folkvord, nestleder
                        Elin Backer-Grøndahl, medlem
                        Alexander Schønemann, medlem
                        Olav Hauge, medlem

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda mener at innstillingen bygger på en forsvarlig verdivurdering og at denne kan legges til grunn som saldoverdi ved uttak av skipet fra rederiskatteordningen.

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                                                           v e d t a k:


Skattepliktige gis delvis medhold i sin klage.
Inngangsverdien på D settes til USD XX mill.