Saksforholdet

Skattepliktige, A, er norsk statsborger og flyttet med familien fra X til Norge den [...] 2009.

Skattepliktige fremsatte i selvangivelsen for 2014, post 3.3.6 Tap på fast eiendom, krav om fradrag for tap knyttet til en boligeiendom i Norge og en boligeiendom i X, samt renter for manglende betalt skatt i X med tilsammen NOK 163 057.

I følge vedlegg til selvangivelsen for 2014, stammet fradraget fra at skattemyndighetene i X for inntektsåret 2009 hadde reklassifisert driftskostnader relatert til tre boliger på tilsammen XXX som kapitalkostnad. To av boligene var beliggende i X og en i Norge. Effekten av reklassifiseringen av kostnader var at skattepliktige, for inntektsåret 2009, ikke hadde fått fradrag i inntekt i X for kostnadene, men ville i følge skattemyndighetene i X få fradrag for kostnadene når boligene ble realisert. Boligene ble realisert i henholdsvis 2012 og 2015, etter at skattepliktige hadde flyttet fra X til Norge.

I følge skattepliktige foretok skattemyndighetene i X reklassifiseringen og påfølgende endring av ligning for 2009 i 2012, men hadde sendt brev om dette til feil adresse, slik at skattepliktige ikke ble kjent med endringen før i 2014 da han skulle selge den siste boligen i X. Skattemyndighetene i X fremmet da krav om manglende betalt skatt på XXX omregnet til ca. NOK på 94 000. Beløpet på XXX stammet fra XXX i skatt (beregnet av reklassifiserte kostnader for tre boliger på XXX) og XXX i renter i perioden 1. mars 2009 til 31. desember 2014.

Skattepliktige solgte to av boligene i 2012, en beliggende i X (Bolig Y) og en beliggende i Norge (Bolig Z). For boligen i X var de reklassifiserte kostnadene ikke hensyntatt i tapsberegningen for norsk selvangivelse, da skattepliktige ikke kjente til endringen foretatt av skattemyndighetene i X. For den norske boligen var de reklassifiserte kostnadene ikke hensyntatt i norsk selvangivelse, da denne kom under fritaket for salg av egen bolig. Skattepliktige krevde av den grunn effekten av skattemyndighetene i X sin endring til fradrag i 2014 for de to boligene som ble solgt i 2012, samt krevde fradrag for renter på manglende betalt skatt. Den siste boligen (Bolig W) ble solgt i 2015, og var ikke medtatt ved ligningen for 2014.

Skattekontoret mente at de reklassifiserte kostnadene ikke var fradragsberettiget i norsk inntekt, og varslet den 24. september 2015 om at skattepliktige ikke ville bli innrømmet fradrag for fradragsført beløp på NOK 163 056. Skattepliktige ble imidlertid innrømmet fradrag for renter av skattegjeld i X i selvangivelsens post 3.3.2 på NOK 13 098.

Skattepliktige kommenterte skattekontorets varsel i brev datert 7. oktober 2015. Skattepliktige påpeker at aksepterte fradragsførte renter på manglende betalt skatt på NOK 13 098 var for lavt. Rentene på XXX omregnet til NOK med gjennomsnittlig vekslingskurs for perioden de påløp, 1. november 2009 til 31. desember 2014, var i følge skattepliktige NOK 16 939,40. Dette var uten gebyr [...] som påløp ved overførsel av penger til X.

Videre opplyste skattepliktige at han ved en feil hadde snudd om på beløpene på boligene. Samlet fradrag i 2014 skulle etter hans korrigerte opplysninger være:

Bolig Y  XXX	NOK   60 918,71
Bolig Z  XXX	NOK   55 142,23
Renter  XXX	NOK   16 393,40
Sum	NOK 132 454,34

Reklassifiserte kostnader for Bolig W på XXX vil bli krevd til fradrag i 2015.

Skattekontoret fattet vedtak i henhold til varsel den 12. januar 2016.

Klage til skatteklagenemnda ble fremsatt i brev datert 2. februar 2016.

Skattepliktiges klage ble oversendt Sekretariatet for Skatteklagenemnda 25. juli 2016. Sekretariatet gjennomgikk klagen og sakens dokumenter og laget en innstilling til vedtak som ble sendt skattepliktige til innsyn 22. august 2016.

Skattepliktige kommenterte sekretariatets innstilling 23. august 2016. Skattepliktiges kommentarer til sekretariatets innstilling er delvis gjengitt under skattepliktiges anførsler og delvis innarbeidet i innstilling til vedtak.

Skattepliktige anfører

Skattepliktige har i sin klage datert 2. februar 2016 anført følgende:

Skattepliktige påpeker at fradraget som kreves i 2014 skyldes skattemyndighetene i X sin reklassifisering av driftskostnader til kapitalkostnader, og at skattepliktige, som en følge av at han ikke hadde hensyntatt de reklassifiserte kostnadene i beregningen av gevinst/tap i 2012, ikke har fått fradrag for disse kostnadene.

Skattepliktige viser til skatteavtalen mellom Norge og X artikkel 23, unngåelse av dobbeltbeskatning, og påpeker at skattekontorets vedtak medfører dobbeltbeskatning i strid med skatteavtalen. Årsaken til dobbeltbeskatningen er at Norge og X legger forskjellige inngangsverdier til grunn ved gevinst/tapsberegning av boligene. Av den grunn må Norge må gi fradrag lik skatten som er betalt i X.

Skattepliktige mener også at det er feil av skattemyndighetene å vise til 2008, da det er tidspunkt for realisasjon av bolig som skal legges til grunn. Dette er inntektsåret 2012 for Bolig Y og Bolig Z og inntektsåret 2015 for Bolig W.

Videre viser skattepliktige til skatteavtalens artikkel 25 [...] og påpeker at skattemyndighetene i Norge må gjøre alt de kan for å sikre at skattepliktige ikke blir pålagt dobbel skatt. Dette inkluderer å kontakte skattemyndighetene i X for å ordne opp i forholdet, noe som ikke har skjedd i denne saken.

Skattepliktige har i vedlegg til klagen lagt ved utdrag av skatteavtalen mellom Norge og X. I det vedlagte utdraget har skattepliktige uthevet deler av artikkel 23 og 25 samt artikkel 24, ikke-diskrimineringsregler. Sekretariatet antar at dette betyr at skattepliktige mener at denne artikkelen kommer til betydning i hans sak.

I tilsvar til sekretariatets innstilling til vedtak, mottatt ved sekretariatet 23. august 2016, viser skattepliktige til gjengivelse fra skattekontorets redegjørelse, og påpeker at reklassifiserte renter på XXX, jf. [spesifikasjon av kostnadene som kreves fradragsført] gjelder renter fra perioden 1. mars 2008 til 28. februar 2009. Rentefradraget i norske selvangivelsen for 2009 på NOK 201 269 gjelder utenlandske renter for perioden 1. mars 2009 til 31. desember 2009.

Skattepliktige påpeker igjen i kommentar til innstillingen at det foreligger dobbeltbeskatning i form av at han har betalt skatt av skattemyndighetene i X sin endring og senere blir nektet dette til fradrag i norsk selvangivelse. Han mener av den grunn at inngangsverdien i Norge bør basere seg på skattemyndighetene i X sin vurdering i 2009 (kontinuitetsprinsipp).

Avslutningsvis i skattepliktiges kommentarer til innstillingen opplyser skattepliktige at han synes denne saken har vært uhyre komplisert og påpeker at han ikke har mottatt noe bistand fra skattemyndighetene, kun henvisninger til regelverk. Han påpeker også at det er feil at han som en vanlig skattebetaler må være ekspert i skatt for å unngå å betale skatt av samme beløp to ganger. Han sier også at han er misfornøyd med den måten han som skattebetaler er blitt behandlet i denne saken.

Skattekontorets redegjørelse

Skattekontoret har i sin redegjørelse til Sekretariatet for Skatteklagenemnda i hovedtrekk anført følgende:

Innledningsvis gjengir skattekontoret beløp hentet fra skattepliktiges ligning for perioden 2009 – 2014. For 2015 presiseres det at tallene som er gjengitt er foreløpige, da ligningen ikke er ferdig ved tidspunkt for oversendelse av sak til sekretariatet. 

	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015
Renter av utenlandsk gjeld	(201 269)	(201 269)	(139 221)	(93 109)	(47 315)	(50 790)	(4 513)
Leieinntekter fra Bolig W	67 936	55 800		85 050	38 213	47 788
Utgifter Bolig W
Tap ved salg av Bolig W							(248 191)
Leieinntekter Bolig Y		89 240
Utgifter Bolig Y		(133 440)
Tap ved salg av Bolig Y				(279 414)
Leieinntekter Bolig Z			500	1000
Fradrag for utgifter Bolig Z			(22                089)	(6 144)
Renter av skattegjeld						(13 098)

Vedørende det endrede skatteoppgjøret fra skattemyndighetene i X for [...] inntektsår for 2009, bemerkes det at [...] inntektsåret 2009 løper fra 1. mars 2008 til 28. februar 2009. Dette innebærer at mesteparten av de fradragsførte kostnadene som ble strøket/aktivert for 2009 i realiteten gjelder 2008, før skattepliktige ble ansett som skattemessig bosatt i Norge.

Det opplyses videre at skattepliktige ikke har fremlagt krav eller dokumentasjon på fradrag for utlignet og betalt skatt i X for noen av inntektsårene etter at han flyttet til Norge.

Skattekontoret påpeker at skattepliktige [er] å betrakte som skattemessig bosatt i Norge i henhold til skatteloven § 2-1 fra og med inntektsåret 2009. Han er da i utgangspunktet globalskattepliktig til Norge.

For inntektsåret 2009 oppgav skattepliktige i den norske selvangivelsen en nettoinntekt på tilsammen NOK 67 936 for utleie av eiendommene i X og ble lignet i henhold til påstand. Det ble i denne forbindelse ikke fremlagt spesifikasjoner over inntekt og kostnader. Skattekontoret legger til grunn som overveiende sannsynlig at skattepliktige har oppgitt et nettobeløp for leieinntekt og at han således har fått fradrag for kostnader vedrørende utleie av fast eiendom for inntektsåret 2009.

Skattekontoret bemerker videre at et av beløpene som er reklassifisert av skattemyndighetene i X var [renter og finanskostnader] på XXX, et beløp som også inngår i skattepliktiges fradragskrav i denne saken, jf. [spesifikasjon av kostnadene som kreves fradragsført]. Skattepliktige har i det norske skatteoppgjøret for 2009 fått fradrag for renter av utenlandsk gjeld med NOK 201 269. Skattekontoret legger til grunn som overveiende sannsynlig at dette gjelder de samme gjeldsrenter. Skattepliktige kan da ikke under noen omstendigheter høres med at han skal ha fradrag for gjeldsrenter i X en gang til.

Skattekontoret redegjør deretter for regelverket vedrørende gevinst ved salg av fast eiendom og opplyser at skattepliktige har fått fradrag for salg av Bolig Y i 2012 med NOK 279 414. Videre opplyses det at salget av Bolig Z ikke er medtatt i selvangivelsen for 2012, da dette var salg av egen bolig og således falt under fritak for skatteplikt i henhold til skatteloven § 9-3 annet ledd.

Skattekontoret redegjør også for skatteavtalen mellom Norge og X sine bestemmelser, og om at den skal forhindre juridisk dobbeltbeskatning. Videre redegjør skattekontoret for kreditmetoden og dens anvendelse for å forhindre juridisk dobbeltbeskatning. Skattekontoret påpeker også at skatteavtalen kun regulerer gevinstbeskatning, og at skattlegging av tap utelukkende følger interne regler, i dette tilfelle norske skatteregler.

Til skattepliktiges anførsel om at det forhold at han ikke får fradrag for kostnader knyttet til utleie av fast eiendom som han hadde i 2008, hverken i X i 2009 eller i Norge i forbindelse med realisasjonen, påpeker skattekontoret at skatteavtalenes rekkevidde begrenser seg til å avverge juridisk dobbeltbeskatning. For inntektsåret 2008 var skattepliktige skattemessig bosatt i X og underlagt denne stats skattelovgivning som innenlandsboende. Skatteavtalene kan ikke avhjelpe ugunstige virkninger av ulikheter ved de ulike skattesystemer eller at stater anvender ulike skattesatser.

Skattekontoret viser til skatteavtalens artikkel 23 og opplyser [at] vilkåret for å innrømme kreditfradrag er at Norge har skattlagt inntekt som også X kan skattlegge i medhold av øvrige bestemmelser i skatteavtalen, og at X faktisk har skattlagt inntekten. Skattekontoret påpeker at det i denne saken ikke foreligger slik dobbeltbeskatning.

Videre viser skattekontoret til skattepliktiges anførsel om skatteavtalens artikkel 25 [...] og påpeker at skattekontoret kan ikke se at skattepliktige er utsatt for en dobbeltbeskatning i strid med skatteavtalen. Under alle omstendigheter er det Skattedirektoratet som er kompetent myndighet med hensyn til å inngå av gjensidig avtale med den annen stat.

Til skattepliktiges anførsel om ikke-diskrimineringsreglene i skatteavtalens artikkel 24, sier skattekontoret at denne bestemmelsen først og fremst tar sikte på at utenlandske statsborgere ikke skal utsettes for en mer belastende skattlegging enn innenlandske statsborgere for samme forhold. Etter skattekontorets oppfatning har denne bestemmelsen ikke relevans i denne saken.

Sekretariatets vurdering

Klagen tas til behandling med hjemmel i ligningsloven § 9-2 nr. 1 bokstav b jf. § 9-6 og § 9-8. Klagen er rettidig mottatt.

Sekretariatet innstiller på at skattepliktiges klage ikke tas til følge.

I det følgende vil sekretariatet belyse konklusjonen i innstillingen nærmere.

Innledningsvis vil sekretariatet bemerke at side 2 av dokumentasjonen som skal bekrefte størrelsen på fradraget som skattepliktige påberoper seg, tilsammen XXX fordelt på XXX i skatt og XXX i renter, mangler. Skattepliktige har kun sendt inn side 1 av nevnte dokumentasjon. Skattepliktige opplyser at endringen av ligningen for 2009 ble foretatt i 2012, men [ble] kjent for han i 2014. Sekretariatet vil her bemerke at dokumentasjon for endringen som skattepliktige har lagt ved er datert 28. oktober 2010. I skattepliktiges kommentarer til sekretariatets innstilling opplyser skattepliktige at han har framlagt all informasjon han har, og at dersom det er noe som mangler må skattemyndighetene i Norge kontakte skattemyndighetene i X. Han sier også at han konstaterer at det er forskjellige datoer i forhold til endringen, men mener at det ikke har noen betydning for saken. Sekretariatet finner i det videre å legge skattepliktiges opplysninger med hensyn på størrelsen på betalt skatt inklusive renter (XXX) og tidspunkt for endringen (2012) til grunn. Det vises i den anledning til ligningsloven § 8‑1.

Sekretariatet konstaterer at det er uomtvistet at skattepliktige, fra og med inntektsåret 2009, er å anse som bosatt i Norge i henhold til skatteloven § 2-1. Han er fra dette året globalskattepliktig til Norge, noe som innebærer at alle hans eiendeler og inntekter skal medtas i norsk formuesfastsetting og inntektsligning, uavhengig av hvor eiendelene er lokalisert eller inntektene opptjenes.

En som er globalskattepliktig til Norge, og som har eiendom i et annet land (kildestat), kan også bli skattepliktig til kildestat for eksempel formuesgevinst, jf. skatteavtalens artikkel 13 eller inntekter av fast eiendom, jf. skatteavtalens artikkel 6. I slike tilfeller vil skatteavtalene være med på å regulere skattleggingen. Sekretariatet vil presisere at hjemmel for skatteplikt følger utelukkende av internretten og at skatteavtalene kan bare lempe skatteplikt og ikke hjemle skatteplikt. Skatteavtaler regulerer også bare fordeling av inntekter og gevinster. I den grad det er tap, vil skattleggingen utelukkende følge av internrettslige regler, jf. skatteavtalens artikkel 3 annet ledd.

Det følger av skatteloven § 16-20 følgende at globalskattepliktige som plikter å betale skatt i fremmed stat for inntekt eller formue fra nevnte stat, kan kreve fradrag i norsk skatt for endelig fastsatt inntektsskatt eller formueskatt eller tilsvarende skatt som er ilagt av kildestaten.

Ut i fra skattepliktiges begrunnelse for fradragsføring, antar sekretariatet at skattepliktige krever fradrag for NOK 163 056 med henvisning til skatteloven § 16-20, skattefradrag for skatt betalt i fremmed stat, jf. også skatteavtalen mellom Norge og X artikkel 23.

Sekretariatet vil her bemerke at skatteloven § 16-20 følgende, kun hjemler fradrag i "norsk skatt" for "endelig fastsatt skatt" i fremmed stat, mens skattepliktige i nærværende sak ikke har blitt beskattet i Norge for gevinst ved realisasjon av bolig i X eller salg av bolig i Norge. I angjeldende sak har skattepliktige påberopt seg regelverket vedrørende unngåelse av dobbeltbeskatning, men krevd fradrag for reklassifiserte kostnader i selve inntektsfastsettelsen og ikke fradrag for betalt skatt i utlandet. Fradraget i denne saken avviker av den grunn fra det fradraget som hjemles etter skatteloven § 16-20 følgende. Sekretariatet mener av den grunn at skatteloven § 16-20, jf. skatteavtalens artikkel 23, ikke kommer til anvendelse i denne saken.

Videre vil sekretariatet bemerke at skatteloven § 16-20, jf. skatteavtalens artikkel 23 kun skal avverge juridisk dobbeltbeskatning. Juridisk dobbeltbeskatning foreligger når samme skattepliktige ilegges sammenlignbare skatter på samme inntekt eller formue i to eller flere stater i det samme inntektsåret.

I dette tilfellet har skattepliktige krevd fradrag for de reklassifiserte kostnadene i 2014, da det var dette året skattemyndighetene i X sin reklassifisering ble kjent for han. Endringene ble imidlertid foretatt i 2012, samme år som boligene ble solgt. Hadde skattepliktige vært kjent med skattemyndighetene i X sin reklassifisering i 2012, er det rimelig å anta at han ville krevd reklassifiseringen til fradrag dette året, enten som et direkte fradrag med begrunnelse i dobbeltbeskatningsregelverket eller som en oppjustert inngangsverdi på de solgte boligene. Dette for å avverge det skattepliktige anser som en dobbeltbeskatning, jf. skatteavtalens artikkel 23.

Sekretariatet mener at det ikke foreligger juridisk dobbeltbeskatning i denne saken, slik at skatteloven § 16-20, jf. skatteavtalens artikkel 23 i alle tilfeller ikke kommer til anvendelse. Årsaken til dette er at skattepliktige ikke er skattlagt med noen gevinst relatert til boligen i X som ble solgt i 2012 eller den norske boligen som ble solgt samme året. Skattepliktige er i 2012 innrømmet fradrag for et tap på NOK 279 414 for Bolig Y og den norske boligen kom under fritaket for salg av egen bolig. Juridisk dobbeltbeskatning foreligger dermed ikke i dette tilfellet. Sekretariatet vil også vise til oppstillinger over inntekter og rentekostnader relatert til de utleide boligene, gjengitt i skattekontorets redegjørelse over. Som nevnte oversikt viser har skattepliktige også fått fradrag for rentekostnader utland samt tap ved utleie bolig årene forut for salget.

Sekretariatet har i drøftelsen ovenfor konkludert med at skattepliktige ikke har anvendt regelverket for juridisk dobbeltbeskatning [ved] fradragsføring av de reklassifiserte kostnadene, da han har krevd fradrag for kostnadene i selve inntektsfastsettelsen. Videre mener sekretariatet at de reklassifiserte kostnadene ikke medfører juridisk dobbeltbeskatning, slik at en i alle tilfeller ikke kan innrømme fradrag for disse. Spørsmålet i det videre er om skattepliktige kan innrømmes fradrag for de reklassifiserte kostnadene etter andre bestemmelser i skatteloven.

Innledningsvis i drøftelsen om skattepliktige kan innrømmes fradrag for de reklassifiserte kostnadene etter andre bestemmelser i skatteloven, vil sekretariatet bemerke at en er enig med skattepliktige i hans påstand om at det ikke er endringen av 2009 ligningen som er diskusjonstemaet i denne saken. Spørsmålet gjelder etter sekretariatets oppfatning fastsettelse av inngangsverdien som ligger til grunn ved gevinstberegning ved salg av bolig i 2012. Spørsmålet er dermed om de reklassifiserte kostnadene kan tillegges inngangsverdien og således bli hensyntatt i gevinst- og tapsberegning ved salg av bolig.

Boligene blir realisert etter at skattepliktige har bosatt seg i Norge og er globalskattepliktig til Norge etter skatteloven § 2‑1. Sekretariatet mener av den grunn at det er de norske skattereglene som må legges til grunn for beregning av gevinst/tap ved realisasjon av den utleide boligen i X i 2012. I henhold til norsk skattelovgivning er gevinst ved salg av fast eiendom skattepliktig inntekt, jf. skatteloven § 5-1 og § 5-20. Tilsvarende er tap ved salg av fast eiendom fradragsberettiget etter skatteloven § 6-2 første ledd, jf. § 9-4. De internrettslige skattereglene gjelder uavhengig av om den solgte eiendommen befinner seg i Norge eller utlandet, jf. skatteloven § 2-1 niende ledd.

Gevinstberegningen ved salg av eiendommene, etter at skattepliktige ble skattemessig bosatt i Norge, skal i henhold til norsk internrett ta utgangspunkt i salgsvederlag fratrukket inngangsverdi og omkostninger ved salget. Inngangsverdi omfatter kostpris for eiendommen, omkostninger ved kjøp, samt påkostninger på eiendommen i løpet av eiertiden. Påkostninger aktiveres og inngår i eiendommens inngangsverdi slik at fradraget i inntekt først effektueres i forbindelse med realisasjon. Dette i motsetning til vedlikehold og andre løpende kostnader som kommer til fradrag i det inntektsåret kostnaden påløper.

Inngangsverdi er kostpris tillagt eventuelle påkostninger i eierperioden. Det at skattemyndighetene i X omklassifiserer kostnader slik at de ikke er kommet til fradrag i X før skattepliktige flytter til Norge, medfører etter sekretariatets oppfatning ikke at disse skal tillegges inngangsverdien i senere gevinst/tapsberegning i norsk inntektsfastsettelse. Dette innebærer at skattepliktige i ingen tilfeller kan innrømmes fradrag for de reklassifiserte kostnadene for Bolig Y.

Når det gjelder Bolig Z, er det ikke foretatt gevinst eller tapsberegning ved salg, da salg av boligen falt under fritak for egen bolig etter skatteloven 9-3 annet ledd. Det vil av den grunn ikke være hjemmel for å fradragsføre de reklassifiserte kostnadene for denne boligen direkte eller hensynta de i inngangsverdien. Sekretariatet vil videre bemerke at skattepliktige opplyser at Bolig Z var utleid fram til skattepliktige flyttet inn i den med sin familie juli 2009. Sekretariatet vil påpeke at skattepliktige ikke har oppgitt leieinntekter for denne boligen for 2009. I skattepliktiges kommentarer til innstillingen opplyser skattepliktige at leieinntekter fra nevnte bolig er oppført på ektefelles selvangivelse. Videre vil sekretariatet bemerke at skattepliktige har fått fradrag for renter på gjeld til norsk bank på NOK 31 315 for inntektsåret 2009. Dette innebærer at deler av de reklassifiserte kostnadene for Bolig Z kan være kommet til fradrag via rentefradraget, jf. [spesifikasjon av kostnadene som kreves fradragsført]. I skattepliktiges kommentarer til innstillingen påpeker skattepliktige at de rentene som framgår av [spesifikasjon av kostnadene som kreves fradragsført] kun gjelder perioden fram til 28. februar 2009.

Sekretariatet konkluderer ut fra drøftelsen ovenfor med at det ikke er grunnlag for å endre ligningen for 2012 i form av å endre inngangsverdien for de solgte boligene. Skattepliktiges klage tas ikke til følge når det gjelder de reklassifiserte kostnadene.  

Når det gjelder fradrag for rentekostnader vil sekretariatet bemerke følgende:

Rentene påløp i perioden 1. november 2009 til 31. desember 2014. Skattepliktige betalte rentene i 2014, og hevder at en skal benytte gjennomsnittskurs for 2009 og 2014 for omregning fra XXX til NOK. Sekretariatet vil her bemerke at teoretisk sett er det mest rett å benytte gjennomsnittskursen over perioden renten påløp for å omregne fra XXX til NOK, selv om selve betalingsforpliktelsen oppstod i 2014. Sekretariatet vil imidlertid bemerke at et forhøyet rentefradrag i form av å omregne fra XXX til NOK ved bruk av gjennomsnittskurs, ville blitt utlignet av valutaeffekt som en følge av at verdien på gjelden i XXX sett i forhold til NOK ville blitt mindre, jf. skatteloven § 9-9 annet punkt. Sekretariatet finner av den grunn og ikke å ta skattepliktiges klage til følge når det gjelder rentefradraget.

Avsluttende merknader til skattepliktiges anførsler

Skattepliktige har påberopt seg skatteavtalens artikkel 25, gjensidige avtaler, og hevder at skattekontoret plikter å kontakte skattemyndighetene i X for å unngå dobbeltbeskatning. Sekretariatet vil her bemerke at saker etter skatteavtalens artikkel 25 føres av kompetent myndighet og ikke skattekontoret, sekretariatet eller skatteklagenemnda. Videre vil sekretariatet bemerke at hverken skattekontoret eller kompetent myndighet kan ta en sak opp til behandling av eget initiativ. Det følger av skatteavtalens artikkel 25 første ledd at det er den skattepliktige som må bringe saken opp for kompetent myndighet.

Skattepliktige har også påberopt seg skatteavtalens artikkel 24, ikke-diskrimineringsregelen. Sekretariatet vil her påpeke at ikke diskrimineringsbestemmelsen først og fremst er ment for å sikre at utenlandske statsborgere ikke skal utsettes for mer belastende skattlegging enn innenlandske statsborgere. Sekretariatet mener av den grunn at bestemmelsen ikke har relevans i denne sak.

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

                                                     v e d t a k

Klagen tas ikke til følge.

  

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 19.10.2016

[...]

Skatteklagenemndas behandling av saken

Skattepliktige har opplysningsplikt etter ligningsloven kapittel 4. I den grad det må innhentes opplysninger fra skattemyndighetene i X er det skattepliktiges ansvar å innhente slik informasjon.

De reklassifiserte kostnadene er ikke av en slik art at de skal hensyntas i inngangsverdien ved gevinst-/tapsberegning av bolig. Kostnader i tilknytning til hans eiendommer før han flyttet til Norge, er ikke relevant for den norske inntektsfastsettelsen.

Påløpte renter som ikke er betalt ved forfall skal tidfestes det året de betales, jf. skatteloven § 14‑20 2. ledd. Omregning til norske kroner foretas i det året rentene tidfestes, jf. Rt‑1929‑369. I dette tilfellet skal rentene på manglende betalt skatt tidfestes og føres til fradrag i 2014. Omregning til norske kroner skal dermed foretas ved bruk av valutakursen for 2014. For øvrig viser nemnda til sekretariatets innstilling.

Nemnda traff deretter følgende enstemmige

 

v e d t a k:

Klagen tas ikke til følge.