Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.

Skatteklagenemnda

Ileggelse av tilleggsskatt ved uoppgitt lønnsinntekt på bakgrunn av at feriepenger ikke er oppgitt til beskatning

  • Publisert:
  • Avgitt: 22.03.2018
Saksnummer Stor avdeling 01 NS 38/2018

Spørsmål om vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt er oppfylt, jf. skatteforvaltningsloven §§ 14-3 til 14-5. Skattepliktige hadde ved innlevering av selvangivelsen ikke opplyst om feriepenger på kr 61 200.

Klagen ble ikke tatt til følg.

Saksforholdet

Skatt X har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Skattepliktige [A] fikk tilsendt preutfylt selvangivelse for 2014 i mars 2015. Han benyttet seg av leveringsfritak for selvangivelsen, og fikk skatteoppgjøret produsert 24.06.2015. Arbeidsgiver B AS ettersendte den 29.06.2015 en lønns- og trekkoppgave på kr 61 200 som ikke hadde vært med på den preutfylte selvangivelsen.

Siden skattepliktige ikke hadde ført opp dette beløpet i selvangivelsen ble han 01.02.2016 varslet om endring av ligningen. Det ble samtidig varslet om mulig ileggelse av tilleggsskatt.

Skattepliktige ringte den 05.02.2016 og opplyste at han ville sende tilsvar til varselet, men det ble ikke gjort. Den 18.03.2016 fattet skattekontoret vedtak i saken. Lønnsinntekten ble økt med kr 61 200, og det ble ilagt tilleggsskatt på 30 %.

Vedtaket ble påklaget den 01.04.2016."

Skattekontorets redegjørelse i saken ble mottatt i Sekretariatet for Skatteklagenemnda den 11. oktober 2016.

Sekretariatets utkast til innstilling ble sendt skattepliktige på innsyn ved brev datert 20. november 2017. Skattepliktige har ikke kommet med merknader til utkastet.

Saken ble meldt opp til alminnelig avdeling 18. januar 2018, og ble behandlet i alminnelig avdeling 4 den 5. februar 2018. Saken skal behandles i stor avdeling, fordi ett nemndsmedlem dissenterte i alminnelig avdeling.

Skattepliktige anfører

Skattepliktige – A – opplyser i klagen at B AS rapporterte lønns- og trekkoppgave for 2014 den 2. februar 2015, der hans inntekt var satt til kr 250 000 i lønn.

Den 22. juni ble det rapportert en tilleggsoppgave for 2014, hvor det ble vist til manglende feriepengeutbetaling i 2014, opptjent i 2013, på kr 61 200.

Skattepliktige viser til at han ikke hadde fått disse opplysningene, og derfor ikke kunne gjøre endringer i ligningen for inntektsåret 2014. Han fikk først vite dette den 1. februar 2016, da han mottok varsel fra skattekontoret.

Skattekontorets merknader

Skatt X har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd kommet med følgende merknader:

"Klagen er innkommet innen klagefristens utløp, jfr. ligningsloven § 9-2, 5.ledd.

Skattyter skal ilegges tilleggsskatt dersom skattekontoret finner at skattyter har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger som har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler, jfr. ligningsloven § 10-2 nr. 1.

Lønn er skattepliktig inntekt, jfr. skatteloven § 5-1 (1). Dette gjelder også feriepenger. Skattyter har mottatt lønn med kr 61 200 som ikke er medtatt til beskatning, og hans inntekt ble derfor økt med kr 61 200 etter utlegg av skatteoppgjøret. De objektive vilkårene for å ilegge tilleggsskatt er derfor til stede.

Tilleggsskatt skal ikke fastsettes når skattyters forhold må anses unnskyldelig på grunn av sykdom, alderdom, uerfarenhet eller annen årsak, jf. ligningsloven § 10-3.

Skattepliktige har anført at han ikke visste om den ettersendte lønns- og trekkoppgaven før han mottok varsel om endring fra skattekontoret, og at han derfor ikke kunne ha endret selvangivelsen. Det legges til grunn at skattepliktige har mottatt pengene, og at han på dette grunnlag burde visst at ikke all utbetalt lønn i 2014 var innberettet. Dersom beløpet hadde vært ubetydelig kunne dette medført at manglende innberetning kunne anses unnskyldelig grunn når lønns- og trekkoppgave ikke var mottatt, men i dette tilfellet var beløpet forholdsvis stort.

Tilleggsskatt beregnes med 30 % av den skatt som er eller kunne vært unndratt, jfr. ligningsloven § 10-4. Dersom nye grunnlagsdata kommer mellom produsert preutfylt selvangivelse og skatteoppgjøret skal det likevel kun ilegges 10 % tilleggsskatt, da skattemyndighetene har informasjon om korrekt beløp før oppgjøret. I dette tilfellet kom imidlertid ny lønns- og trekkoppgave inn til skatteetaten etter skatteoppgjøret, og det var korrekt å ilegge 30 % tilleggsskatt."

Sekretariatets vurdering

Konklusjon

Sekretariatet innstiller på at skattepliktige ilegges tilleggsskatt for inntektsåret 2014, men at tilleggsskattesatsen settes til 20 %.

Formelle forhold, bevisregler og skattepliktiges opplysningsplikt

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd, jf. også forskrift av 23. november 2016 nr. 1360 (skatteforvaltningsforskriften) § 16-2-3. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Klagen over ligningen for inntektsåret 2014 er innsendt innen klagefristen på tre uker, jf. dagjeldende ligningslov § 9-2 nr. 5.

Det er de alminnelige ulovfestede bevisreglene som gjelder i skattesaker. Skattemyndighetene skal foreta en fri bevisvurdering av alle opplysningene i saken, og det er som hovedregel det mest sannsynlige faktum som skal legges til grunn. Det vises til forarbeidene til skatteforvaltningsloven i Prop. 38 L (2015-2016) s. 170 punkt 18.6.3.1. Når det gjelder tilleggsskatt skjerpes imidlertid beviskravet til klar sannsynlighetsovervekt, jf. Prop. 38L (2015-2016) punkt 20.5.3 side 223, HR i UTV-2008-1548 (Sørum) og Ot.prp.nr.82 (2008-2009) punkt 8.9 og 9.3.

I tillegg til bevisreglene må det også hensyntas at skattepliktige har en generell plikt til å gi opplysninger for å kartlegge sin skatteplikt, jf. skatteforvaltningsloven § 8-1 og tidligere ligningslov § 4-1.

Hva klagen gjelder

Slik sekretariatet oppfatter klagen, bestrider ikke skattepliktige selve inntektsøkningen, men for ordens skyld vil sekretariatet bemerke at også feriepenger er å anse som skattepliktig fordel vunnet ved arbeid. Det vises til skatteloven § 5-1 første ledd, jf. § 5-10 første ledd bokstav b, hvor feriepenger er særlig nevnt.

Sekretariatet anser, på bakgrunn av skattekontorets varsel og vedtak, klagen for å gjelde den ilagte tilleggsskatten.

Spørsmålet om tilleggsskatt

Om ligningsloven eller skatteforvaltningsloven kommer til anvendelse

Skatteforvaltningsloven trådte i kraft 1. januar 2017. Den 21. juni 2017 ble det foretatt en endring av overgangsbestemmelsen i skatteforvaltningsloven § 16-2 annet ledd. Bestemmelsen har følgende ordlyd:

"§§ 14-3 til 14-7 får virkning for saker der opplysningssvikten er begått etter tidspunktet for lovens ikrafttredelse. Det samme gjelder for saker der vedtak treffes etter lovens ikrafttredelse, men opplysningssvikten er begått før tidspunktet for lovens ikrafttredelse, for så vidt samlet tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr hadde blitt høyere etter de tidligere reglene."

Dette innebærer at det som utgangspunkt er ligningslovens bestemmelser om tilleggsskatt som kommer til anvendelse i denne saken, siden opplysningssvikten er begått før 1. januar 2017. Dette gjelder likevel kun dersom skatteforvaltningslovens bestemmelser om tilleggsskatt ikke innebærer et gunstigere resultat. I så fall er det reglene i skatteforvaltningsloven som skal anvendes.

Sekretariatet har foretatt en vurdering og kommet til at bestemmelsene i skatteforvaltningsloven vil gi et gunstigere resultat i denne saken. Det vises til at tilleggsskattesatsen for ordinær tilleggsskatt er redusert fra 30 til 20 %, mens bestemmelsene om redusert sats med 10 % er de samme, jf. forarbeidene til skatteforvaltningsloven i Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.5 s. 217. I tillegg gir Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2 holdepunkter for at terskelen for bruk av unnskyldningsgrunner senkes etter skatteforvaltningsloven sammenlignet med ligningsloven. Av disse grunner finner sekretariatet det riktig å bruke tilleggsskattebestemmelsene i skatteforvaltningsloven.

Det bemerkes imidlertid at reglene om tilleggsskatt i skatteforvaltningsloven for det meste er en videreføring av tilsvarende bestemmelser i ligningsloven, og forarbeidene til ligningsloven, særlig Ot.prp. nr. 82 (2008-2009), har fremdeles relevans.

De objektive vilkår

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt fremgår av skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd:

"Tilleggsskatt ilegges skattepliktig og trekkpliktig som nevnt i § 8-8 første og annet ledd, som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktig opplysning, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler. Som unnlatt levering av pliktig opplysning regnes levering etter at skattemyndighetene har truffet vedtak om skattegrunnlaget og beregnet skatt."

Det er med andre ord tre objektive vilkår som må være oppfylt:

  • uriktig eller ufullstendig opplysning
  • kan føre til skattemessig fordel
  • fordelens størrelse

Det er skattemyndighetene som må bevise at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt er oppfylt.

Det følger av retts- og ligningspraksis at beviskravet for å ilegge ordinær tilleggsskatt er klar (kvalifisert) sannsynlighetsovervekt, jf. Prop. 38L (2015-2016) punkt 20.5.3 side 223, HR i UTV-2008-1548 (Sørum) og Ot.prp.nr.82 (2008-2009) punkt 8.9 og 9.3. Kravet til sannsynlighetsovervekt omfatter alle de tre objektive vilkårene.

Utgangspunktet for vurderingen av om det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger er, som ved vurdering etter ligningsloven, hva en lojal skattepliktig vil gi av opplysninger etter en objektiv standard, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.2 og Ot.prp.nr.82 (2008-2009) pkt. 8.2.3.

Den skattepliktiges alminnelige opplysningsplikt fremgår av skatteforvaltningsloven § 8-1:

"Den som skal levere skattemelding mv. etter dette kapitlet, skal gi riktige og fullstendige opplysninger. Vedkommende skal opptre aktsomt og lojalt slik at skatteplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og varsle skattemyndighetene om eventuelle feil."

Bestemmelsen er en videreføring av den opphevede ligningsloven § 4-1.

En skattepliktig har gitt uriktige opplysninger når han har gitt opplysninger som ikke stemmer med de faktiske forhold. Begrepet ufullstendige opplysninger favner videre og er noe vagere enn begrepet uriktige opplysninger. Opplysningene vil være ufullstendige når en skattepliktig gir et fortegnet eller ufullstendig bilde av de underliggende realiteter, selv om de opplysningene som gis, isolert sett er korrekte så langt de rekker. Den skattepliktige skulle med andre ord ha gitt flere opplysninger. Det vises til Høyesteretts avgjørelse i Utv-1993-1073 (Loffland)

Sekretariatet er ikke i tvil om at de tre objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt er oppfylt i denne saken. Det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at skattepliktige har gitt uriktige opplysninger i selvangivelsen, ved at mottatte feriepenger ikke er oppgitt til beskatning. Det er også klar sannsynlighetsovervekt for at opplysningssvikten kunne føre til skattemessige fordeler, ved at beløpet ikke hadde kommet til beskatning dersom arbeidsgiver ikke hadde innrapportert det i ettertid og skattekontoret ikke hadde tatt opp endringssak. Saken reiser heller ikke tvil om at beløpet utgjør kr 61 200.

Unntak og unnskyldelige forhold

Den skattepliktige skal ikke ilegges tilleggsskatt når den skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 annet ledd. Det er den skattepliktiges subjektive forhold som må vurderes.

I forarbeidene til skatteforvaltningsloven, Prop. 38 L (2015-2016), punkt 20.4.2 er det lagt til grunn at unnskyldningsgrunner etter denne bestemmelsen skal anvendes i større grad enn tidligere. Det vil si at det skal mindre til enn etter ligningsloven for å anse den skattepliktiges forhold som unnskyldelig. Det er i forarbeidene i liten grad konkretisert hvilke tilfeller som bør omfattes av unnskyldelige forhold, men det legges til grunn at dette vil utvikle seg gjennom skattemyndighetenes praksis. Det bør imidlertid tas hensyn til om opplysningssvikten gjelder en enkeltstående feil av en ellers lojal og aktsom skattepliktig. I skatteforvaltningshåndboken vises det i denne forbindelse til om det foreligger liten grad av skyld.

Det kreves at skattemyndighetene med klar sannsynlighetsovervekt må bevise at det ikke foreligger unnskyldelige forhold. Dette er ingen endring i forhold til bestemmelsen i ligningsloven, jf. Ot.prp.nr.82 (2008-2009) pkt. 8.9.3.

Ved vurderingen av om forholdet er unnskyldelig skal det tas hensyn til skattepliktiges personlige forutsetninger, herunder alder, erfaring med økonomiske forhold, forutsetninger for å skaffe seg kunnskap om norske skatteregler med videre.

Den skattepliktige har gjort gjeldende at han ikke kjente til at feriepengene ikke var innrapportert, før skattekontoret varslet han om dette den 1. februar 2016. Sekretariatet vil bemerke at den skattepliktige har et selvstendig ansvar for at de opplysningene som fremgår av selvangivelsen/skattemeldingen er riktige og fullstendige, jf. skatteforvaltningsloven § 8-1 og § 8-2 første ledd bokstav a, og den opphevede ligningsloven § 4-1 og § 4-2 nr. 1 bokstav a. Den skattepliktige bestrider ikke å ha mottatt feriepengene, og saken gjelder et forholdsvis stort beløp sammenlignet med skattepliktiges øvrige inntekt. Skattepliktige kan således ikke høres med at dette er en lite synlig feil. Etter sekretariatets vurdering skulle skattepliktige ha reagert på at det samlede beløpet fra arbeidsgiver B AS var for lavt og korrigert selvangivelsen for dette.

Sekretariatet legger etter dette til grunn at det med klar sannsynlighetsovervekt ikke foreligger unnskyldelige forhold. Sekretariatet kan for øvrig ikke se at noen av unntakene i skatteforvaltningsloven § 14-4 kommer til anvendelse i denne saken. Alle vilkårene for å ilegge tilleggsskatt er dermed oppfylt.

Satsen for tilleggsskatt

Hvilken sats som skal benyttes ved tilleggsskatt etter § 14-3 fremgår av skatteforvaltningsloven § 14-5 første ledd:

"Tilleggsskatt beregnes med 20 prosent av den skattemessige fordelen som er eller kunne ha vært oppnådd. Satsen skal være ti prosent når de uriktige eller ufullstendige opplysningene gjelder opplysninger som også er gitt av arbeidsgiver eller andre etter kapittel 7, og opplysninger som selskapet har gitt etter § 8-9 for deltakere som skattlegges etter skatteloven §§ 10-40 til 10-48."

Regelen om redusert sats med 10 % fulgte også av den nå opphevede ligningsloven § 10-4 nr. 1. Av lovforarbeidene til skatteforvaltningsloven fremgår det at lovgiver ikke finner grunn til å foreslå endringer på dette punktet, jf. Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.5 s. 217. Bestemmelsen i skatteforvaltningsloven § 14-5 første ledd annet punktum er således å anse som en videreføring av 10 % - satsen i ligningsloven. Forarbeidene til bestemmelsen i ligningsloven er derfor fortsatt relevante.

Av forarbeidene, Prop. 112L (2011-2012) punkt 8.5.2, til den reduserte tilleggsskattesatsen fremkommer:

"I forslaget som har vore på høyring, er det lagt til grunn at regelen om redusert sats ikkje kan kome til nytte når tredjepartsoppgåver er levert så seint at den ikkje kan bli tatt omsyn til under likningshandsaminga. To av høyringsinstansane har peikt på at det må seies noko meir om kva som ligg i dette. Etter departementet si vurdering skal likningsstyresmaktene etter forslaget nytte redusert sats med 10 prosent når ein oppgåve har kome fram før skatteoppgjøret blir sendt til skattyter. Sjølve skatteberekninga for skattyter vil vere ferdig ein tid før skatteoppgjøret blir sendt ut. Likningsstyresmaktane må derfor i slike saker sjekke om det har kome oppgåver i perioden fram til skatteoppgjøret blir sendt til skattyter, før eventuell tilleggsskatt blir nytta. Kjem oppgåvene så seint at det ikkje er praktisk moglig for likningsstyresmaktene å ta omsyn til dei under likningsberekninga, vil eventuelle endringar i likninga og bruk av tilleggsskatt bli gjort som endringssak etter at skattytar har motteke skatteoppgjøret sitt.

Likningsoppgjøret blir sendt til skattytar på forskjellige tidspunkt. Dei første skatteoppgjøra blir i dag sendt i slutten av juni. Vidare blir oppgjøra sendt i ulike grupper fram til og med oktober. Den lågare satsen skal bli nytta når oppgåva faktisk er kome til likningsstyresmaktane før skatteoppgjøret er sendt til skattytar, uavhengig av kva gruppe han blir likna i."  (Sekretariatets understrekning)

Videre vil sekretariatet bemerke at en forutsetning for bruk av redusert sats ved skattepliktiges brudd på opplysningsplikten, er at forholdet som tilleggsskatten gjelder er korrekt rapportert av tredjepart før skatteoppgjøret sendes skattepliktige, jf. Prop. 1 LS (2014-2015) punkt 4.11 om endringer i ligningsloven § 10-4 nr. 1 og saksnummer NS 138/2017 i Stor avdeling den 14. desember 2017.

Den opprinnelige lønns- og trekkoppgaven, som den preutfylte selvangivelsen bygde på, viste en lønnsinntekt på kr 250 000 fra B AS. Riktig samlet lønnsinntekt fra selskapet skulle ha vært kr 311 200.

Av vedlegg 3, som viser lønns- og trekkoppgaven fra B AS på kr 61 200, så viser side 2 at denne oppgaven først kom inn til skattekontoret den 29. juni 2015. Skattepliktiges opprinnelige skatteoppgjør for inntektsåret 2014 er datert 24. juni 2015, altså før oppgaven fra arbeidsgiver kom inn. Slik bestemmelsen skal forstås, på bakgrunn av uttalelsene i forarbeidene, kommer ikke den reduserte satsen på 10 % til anvendelse i et slikt tilfelle.

Den ilagte tilleggsskatten med en sats på 30 % må imidlertid reduseres til 20 %, da det er sistnevnte sats som er den alminnelige satsen etter skatteforvaltningsloven, jf. lovens § 14-5 første ledd første punktum, jf. § 16-2 andre ledd.

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

v e d t a k

Klagen tas ikke til følge, men satsen for tilleggsskatten reduseres fra 30 til 20 %.

 

Dissens i alminnelig avdeling

Nemndas medlem Anders Olsen er uenig i sekretariatets innstilling og har kommet med følgende begrunnelse:

"Saken gjelder kun spørsmålet om tilleggsskatt knyttet til ikke oppgitt lønnsinntekt (feriepenger) herunder om skattepliktiges opplysningssvikt kan anses unnskyldelig sett opp mot sktl. § 14-3 2. ledd.

Jeg har vært noe i tvil i saken, men er etter en total vurdering kommet til at skatteyters opplysningssvikt kan anses som unnskyldelig i relasjon til § 14-3 2. ledd. Jeg er således uenig i innstillingens konklusjon.

Jeg har ved vurderingen særlig lagt vekt på de klare signalene om en lempeligere praktisering av unnskyldighetsunntaket som framgår både av forarbeidene til siste revisjon av ligningsloven (2010) og særlig av forarbeidene til skatteforvaltningsloven. Det framgår av forarbeidene til skatteforvaltningsloven at unnskyldighetsunntaket i § 14-3 2. ledd skal anvendes i større utstrekning enn tilsvarende bestemmelse i tidligere ligningslov.

Jeg er enig med innstillingen i at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt er oppfylt jfr. Skatteforvaltningslovens 14-3 1. ledd. Dette er heller ikke omstridt.

Spørsmålet er således om unnskyldighetsunntaket i bestemmelsens annet ledd kommer til anvendelse. Som kommentert ovenfor, tilsier forarbeidene at unnskyldighetsunntaket skal anvendes i større utstrekning enn tidligere.

Jeg har kommet til at denne saken er av en slik karakter at den bør omfattes av unnskyldighetsunntaket i § 14-3 2. ledd med de signalene som er gitt i forarbeidene. Jeg har da i første rekke lagt vekt på følgende:

-          Opplysningssvikten skyldes feil i tredjemannsoppgaver. Det er i forarbeidene særskilt nevnt at lite synlige feil i tredjemannsoppgaver i enkelte tilfeller kan anses som unnskyldelige i relasjon til unntaksbestemmelsen. Jeg er enig med innstillingen i at feilen gjelder et beløp som er ikke ubetydelig og at dette isolert kan tilsi at skatteyter ikke kan høres med at dette er en lite synlig feil. Jeg viser likevel her til at det beløpet som ikke var oppgitt i selvangivelsen, utgjør en mindre del av den totale lønnsutbetalingen som skulle vært innberettet (knapt en femtedel av total skattepliktig lønn i den aktuelle LT oppgaven). Det er på denne bakgrunn forståelig at skatteyter ikke oppdaget at hele den skattepliktige lønnsutbetalingen var med på oppgaven. Saken ville stilt seg annerledes dersom hele eller den største delen av lønnsutbetalingen fra den aktuelle arbeidsgiver ikke hadde vært med i den forhåndsutfylte og innleverte selvangivelsen.

-          Det er ingen opplysninger i saken som tilsier at skatteyter har skattekompetanse ut over en vanlig lønnstaker. Jeg legger til grunn at han ikke hadde særskilte forutsetninger eller spesiell grunn til å overprøve innberetningen fra arbeidsgiver. Det skal noe til at en vanlig lønnsmottaker overprøver den lønnsinnberetningen som er gjort fra profesjonell arbeidsgiver når ikke feilen framstår som åpenbar.

-          I rettsdatas kommentarer til unnskyldighetsbestemmelsen i § 14-3 2. ledd, er det særskilt kommentert at feil i den forhåndsutfylte selvangivelsen, for eksempel hvor arbeidsgiver har sendt inn lønnsopplysninger for sent til at de har kommet med, mens den skattepliktige ikke har oppfattet at fastsettingen må korrigeres, i visse tilfeller kan anses som unnskyldelige. Jeg mener det er dette som er tilfellet i den aktuelle sak.

-          Det er selvsagt slik at den enkelte skatteyter har et selvstendig ansvar for å etterprøve/kontrollere opplysningene i den forhåndsutfylte selvangivelsen. Her mener jeg likevel graden av uaktsomhet hos den skattepliktige er forholdsvis lav. Jeg viser her til at skatteyter ikke er næringsdrivende eller at det foreligger andre forhold som tilsier særskilt kompetanse med å ivareta skattemessige forhold. Jeg viser også til at forarbeidene til skatteforvaltningsloven hvor det er kommentert at det bør tas hensyn til om opplysningssvikten gjelder en enkeltstående feil hos en ellers lojal skattepliktig. Jeg finner ingen grunn til å tro noe annet enn at det gjelder en enkeltstående ikke tilsiktet feil fra en ellers lojal skattepliktig.

Jeg mener på denne bakgrunn at skatteyters opplysningssvikt kan karakteriseres som unnskyldelig i forhold til skatteforvaltningslovens § 14-3 2. ledd. Jeg viser her særlig til de klare signalene i lovens forarbeider om en lempeligere praksis av unnskyldighetsunntaket. Jeg mener uansett at dette er en sak som med fordel kan behandles i stor avdeling med hensyn til en nærmere avklaring av rekkevidden av unnskyldighetsunntaket i skatteforvaltningslovens § 14-3 2. ledd sett hen til de signaler som er gitt i forarbeidene. "

Det bemerkes at skattepliktige, så langt sekretariatet har kunnet bringe på det rene, ikke tidligere er blitt ilagt tilleggsskatt. Likevel fastholder sekretariatet sitt syn i innstillingen til alminnelig avdeling, herunder at det ikke kan legges til grunn unnskyldelige forhold i denne saken. Det vises særlig til at saken gjelder et forholdsvis stort beløp, og at skattepliktige ikke har påberopt seg at det forelå misforståelser mellom arbeidsgiveren og han selv om hvem som skulle rette opp innrapporteringen. Sekretariatet vil også bemerke at dersom de korrigerte opplysningene hadde blitt mottatt før skatteoppgjøret ble sendt ut, ville tilleggsskattesatsen blitt satt til 10 % og ikke 20 % (30 %).

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 22.03.2018

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Ole Gjølberg, medlem

                        Ellen Beate Lunde, medlem

                        Anne Marit Vigdal, medlem

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                                                           v e d t a k:

 

Klagen tas ikke til følge.

Satsen for tilleggsskatt reduseres fra 30 til 20 prosent.