Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.

Skatteklagenemnda

Kjøp av tjenester fra utenlandske underleverandører ved forvaltning av verdipapirfond

  • Publisert:
  • Avgitt: 26.04.2022
Saksnummer SKNA1-2022-11

Saken gjelder klage over skattekontorets fastsetting av merverdiavgift på tjenester kjøpt fra utenlandske leverandører, etter reglene om import av tjenester i mval. § 3-30. Skattepliktige hadde lagt til grunn at tjene

stene utgjorde unntatt forvaltning av verdipapirfond jf. mval. § 3-6 bokstav f, og mente derfor at selskapet ikke skulle beregne merverdiavgift etter mval. § 3-30 av de aktuelle tjenestene.

Omtvistet beløp er kr 7 136 179.

Sekretariatet for Skatteklagenemnda innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge.

Lovhenvisninger:.Merverdiavgiftsloven §§ 3-30 og 3-6 bokstav f

Saksforholdet

Skattekontoret har i redegjørelsen opplyst følgende om saksforholdet:

«A AS er et selskap som driver med fondsforvaltning og har konsesjon fra Finanstilsynet til å drive forvaltning av alternative investeringsfond (AIF-Loven § 2-2(1)) og forvaltning av verdipapirfond (verdipapirfondloven §§ 2-1 (1), 2-1 (2) og 2-1(3)). Selskapet er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og inngår i en fellesregistrering hvor B AS, org.nr. [...] er rapporterende enhet. C Advokatfirma AS har representert A AS i saken.

[Skattepliktige har i sine merknader av 5. november 2021 presentert virksomheten som følger:

«A AS er en fondsforvalter og har konsesjon for forvaltning av både AIF-fond og ordinære fond. Fond som forvaltes/ administreres består av en samling av verdipapirer, en portefølje, hvor det kan selges og kjøpes andeler i av ulike investorer, privatpersoner, selskaper mv.

A AS har som forvalter i hovedsak ansvar for å

• Administrere og styre hvert enkelt fond, dvs. porteføljen av verdipapirer, etter et klart mandat eller målsetting som er satt for det enkelte fond. Dette kan være fond som passivt følger en indeks (indeksfond) eller en portefølje der fondsforvalter aktivt velger ut aksjer etter andre kriterier (aktive fond)

  • Motta kjøps- og salgsordrer som gis en kurs avhengig av om slike ordrer mottas før (dagens kurs) eller etter at fondets daglige verdivurdering foretas (neste dags kurs)
  • Sikre at det enkelte fond oppfyller lovmessige krav etter blant annet verdipapirfondsloven, f. eks. krav om risikospredning (diversifisering) og hvor mye et fond kan ha av de enkelte aksjer.»]

A AS sendte 10. oktober 2016 inn tre tilleggsmeldinger med krav om å få tilbakebetalt inngående merverdiavgift for 4. til 6. termin 2013. Skatteetaten tilbakebetalte merverdiavgift med kr. 660 475 på grunnlag av tilleggsmeldingene fra selskapet. Tjenestene hadde opprinnelig blitt rapportert som tjenesteimport i mva-meldingene.

Tilleggsmeldingene ble sendt etter at selskapet hadde erfart at skattemyndighetene hadde gitt et konkurrerende forvaltningsselskap aksept for at lignende fjernleverbare tjenester kjøpt fra utenlandske leverandører var unntatt merverdiavgift som forvaltning av verdipapirfond. I selskapets brev av 17. oktober 2016 ble det vist til at skattekontoret hadde bekreftet at det forelå avgiftsunntak for administrative tjenester kjøpt inn som ledd i forvaltning av verdipapirfond og investeringsselskap, med grunnlag i Skattedirektoratets fellesskriv av 16. mai 2013 punkt 4. 

Selskapet mente også at forvaltningspraksis i flere år hadde lagt til grunn at administrative tjenester fra underleverandører kunne anses avgiftsunntatt når disse var særskilte, vesentlige og spesifikke for forvaltning av verdipapirfond, og at praksisen bygde både på EU-dommene vedrørende SDC (C-2/95) og Abbey National (C-169/04), samt en upublisert bindende forhåndsuttalelse fra 2007.

Etter mval. § 3-30 første ledd skal næringsdrivende beregne merverdiavgift av fjernleverbare tjenester som er kjøpt utenfor merverdiavgiftsområdet. Tjenestene skal innberettes på mva-meldingen som "Kjøp med omvendt avgiftsplikt" og det skal beregnes 25 % merverdiavgift ved såkalt "snudd avregning". Avgiftsplikten gjelder bare tjenester som ville vært merverdiavgiftspliktige ved innenlands omsetning jf. mval. § 3-30 andre ledd.

Forvaltning av verdipapirfond er en finansiell tjeneste som er unntatt fra merverdiavgift etter mval. § 3-6 bokstav f. Et forvaltningsselskap vil ikke ha fradrag for inngående merverdiavgift ved kjøp av tjenester som er til bruk i den unntatte virksomheten. Beregnet merverdiavgift på tjenesteimport til bruk i den unntatte virksomheten vil derfor være en endelig kostnad for forvaltningsselskapet.

Saken omfatter tjenestetypene analysetjenester, daglig indeks, trade matching (kryssing av transaksjoner mellom megler og A AS), corporate governance forvaltning, betalings- og transaksjonstrafikk ved forvaltningen (S.W.I.F.T) og bistand tilknyttet fondenes skattemelding. De aktuelle tjenestene ble av selskapet beskrevet som løpende tjenester med en helhetlig betydning for forvaltningen av verdipapirfond, og ble ansett som spesifikke og vesentlige for forvaltning av verdipapirfond.

Skattekontoret varslet i brev av 1. juni 2018 om økning av merverdiavgift på import av tjenester for perioden 4. termin til 6. termin 2013 med kr 660 475. Kontoret mente at tjenester kjøpt fra utenlandske leverandører ikke var omfattet av unntaket for forvalting av verdipapirfond etter mval. § 3-6 bokstav f. Samtidig ba kontoret A AS om å opplyse om kjøp av tilsvarende tjenester for perioden 1. termin 2014 til 1. termin 2018.

I tråd med varselet fattet skattekontoret den 15. mai 2019 vedtak om økning av merverdiavgift for perioden 4. termin 2013 til 1. termin 2018. Økt merverdiavgift på import at fjernleverbare tjenester i perioden utgjorde kr 7 136 179.

A AS påklaget skattekontorets vedtak i brev av 26. juni 2019.»

Sekretariatet for Skatteklagenemnda mottok sakens dokumenter sammen med skattekontorets redegjørelse den 11. november 2019. Sekretariatets utkast til innstilling til vedtak i saken ble sendt skattepliktige på innsyn den 8. oktober 2021, med frist på to uker for å inngi merknader.

Etter forutgående fristforlengelse mottok sekretariatet rettidig merknader fra skattepliktige den 5. november 2021. Skattepliktige har dessuten fremsatt ytterligere merknader i brev av 1. desember 2021.

Etter å ha gjennomgått skattepliktiges merknader, omarbeidet sekretariatet innstillingen. Nytt utkast til innstilling til vedtak ble deretter sendt skattepliktige på innsyn den 1. mars 2022. Skattepliktige inngav rettidig merknader den 14. mars 2022.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik i redegjørelsen:

«I klagens punkt 2 "Innledende merknader med rettslige utgangspunkt" skriver A AS at skattekontoret uriktig har lagt vesentlig vekt på tre forhold. For det første mener selskapet at kontoret har tolket unntaket etter mval. § 3-6 bokstav f for strengt ved å legge til grunn at underleverandørtjenester isolert sett må anses for å være av finansiell art for å kunne være avgiftsunntatt forvalting. For det andre mener selskapet at kontoret feilaktig har lagt vesentlig vekt på at unntaket kun kan komme til anvendelse når ytelsene knytter seg til en transaksjon, det vil si kjøp eller salg av finansielle instrumenter, eller når de knytter seg til et spesifikt fond, og for det tredje anfører selskapet at kontoret har lagt til grunn at tjenester som er levert elektronisk er rene elektroniske/tekniske tjenester som ikke kan vurderes opp mot de skranker praksis stiller for at en underleverandør skal kunne anses for å levere en unntatt ytelse.

Selskapet er ikke uenig i at unntaket i utgangspunktet skal tolkes strengt, men anfører at forvaltningspraksis og rettspraksis etter publiseringen av Finansdepartementets tolkningsuttalelse av 15. juni 2001 har slått fast hvilke vurderinger som skal foretas for å ta stilling til om ytelser fra underleverandører omfattes av unntaket for forvaltning av verdipapirfond. Selskapet anser at også andre tjenester enn de som C-275/11 GfBk-dommen handlet om kan omfattes av unntaket, ved at de kan anses å ha en "slik tett eller vesentlig sammenheng med forvaltningen at de[n] anses som spesifikke og vesentlige for forvaltning".

A AS mener at underleverandørtjenester som isolert sett ville være avgiftspliktige tjenester, kan endre karakter når de settes sammen "som en særskilt enhet av administrative oppgaver som f. eks. nevnt i bilag II i direktiv 85/611, jf. fellesskriv av 16. mai 2013 punkt 4, og er særskilte og vesentlige for forvaltning". Alternativt, skriver selskapet, kan en enkelttjeneste levert til en fondsforvalter etter nærmere vurderinger bli ansett å ha en slik tett eller vesentlig sammenheng med forvaltningen at den anses som spesifikk og vesentlig for forvaltningen, og dermed har endret karakter slik at ytelsen har blitt en unntatt finansiell tjeneste.

Selskapet viser til at A AS som fondsforvalter utfører en rekke administrative oppgaver som ledd i avgiftsunntatt forvaltning av verdipapirfond. Det vises til at det i EU, jf. C-169/4 Abbey National, UCIT direktivets vedlegg II, C-275/11 GfBk, og i Norge blant annet i BFU fra 2007 vedrørende verdipapiradministrasjon, er lagt opp til at administrative oppgaver som typisk utføres som ledd i forvaltningen omfattes av unntaket.

Selskapet mener også at skattekontoret i vedtaket har lagt til grunn en feilaktig forståelse av hva som er forvaltning av fond, da kjøp og salg av finansielle instrumenter kun er en av flere oppgaver en forvalter utfører. Vedtaket anses videre for å være i strid med GfBk-dommens avsnitt 22, hvor det går frem at unntaket omfatter både porteføljeforvaltning, administrasjon og markedsføring av forvaltningsvirksomheten.

I klagen skriver A AS at skattekontoret synes å legge feilaktig til grunn at en underleverandør kan omsette tjenester direkte til det enkelte fond. Det pekes på at A AS heller ikke kan belaste anskaffelser av tjenestene direkte på det enkelte fond. De finansregulatoriske reglene tillater ikke dette, noe som selskapet mener skatteetaten synes å se bort fra. Videre synes skatteetaten å forutsette at fondsforvaltning og aktiv megling er det samme, noe som er uriktig.

Etter selskapets vurdering fører de nevnte misforståelser til at skattekontoret ikke har foretatt en reell og konkret vurdering av om underleverandørene i saken har levert løpende tjenester med slik tett sammenheng med forvaltning at de kan anses å være spesifikke og vesentlige for den unntatte forvaltningen. Hver og en av tjenestene saken omhandler leveres i følge A AS som funksjoner i forvaltningen med en slik tett sammenheng at de kan anses som spesifikke og vesentlige for fondsforvaltning.

Selskapet har i klagens punkt 2 fra side 4 til side10 gitt en juridisk gjennomgang av området både nasjonalt og fra EU. Det vises til klagen. I klagens punkt 3.1 til 3.6 har selskapet omtalt de konkrete tjenestetypene og gitt merknader til skattekontorets vurdering i vedtaket. [...]

[Sekretariatet finner grunn til å innta klagens nærmere begrunnelse, slik denne fremkommer av klagens punkt 3.1 til 3.6:

«3.1   Analysetjenester - Faktum

En fondsforvalter foretar daglig analyser av de ulike fond og sammensetningen av disse. Alle forvaltere er avhengig av analyser av markedet, av selskaper/ verdipapirer og av sammensetningen av verdipapirer i ulike fond som grunnlag for beslutninger om kjøp og salg av verdipapirer. Siden A AS har begrenset med ansatte til å gjennomføre fullverdige analyser av de faktorer som er avgjørende for kjøp og salg av verdipapirer mv. innenfor ulike bransjer, er deler av analyseoppgaven outsourcet til tredjemann. A AS har behandlet deler av pakken med analysetjenester, dvs. den del som gjelder generell informasjon om fond og andelshavere (CRM) som avgiftspliktig.

A AS er som fondsforvalter åpenbart avhengig av kjøp av bransje- og selskapskompetanse på områder man ikke dekker selv. Denne eksterne kompetansen representerer grunnlaget til kjøps,- salgs,- og hold beslutninger i fondene på daglig basis. Analysetjenestene fra G består av skriftlig research med konkrete kjøps- og salgsanbefalinger til aksje- og rentefond. Videre gjør analysekjøpene A AS i stand til å delta på selskapskonferanser og presentasjoner som arrangeres av meglerhusene, noe selskapet ikke hadde hatt tilgang til uten analysekontrakter. Analysekontraktene gjør at man også får mulighet til å diskutere investeringer med analytikere som følger selskapene A AS vurderer å investere i på vegne av de aktuelle fondene.

Foreliggende sak omfatter analysetjenester levert digitalt/skybasert hvor analysen og informasjonen består av nøkkeltall med anvisning av anbefalinger som benyttes som beslutningsgrunnlag ved forvaltningen av aksje- og rentefond. Basert på dette har A AS fra og med 4. termin 2013 behandlet analysetjenesten levert av G som avgiftsunntatt ytelse, da tjenesten anses å ha slik tett sammenheng med forvaltningsaktiviteten at den oppfyller spesifikke og vesentlige funksjoner for forvaltningen, jf. merverdiavgiftsloven § 3-6 bokstav f.

Analysetjenestene er på lik linje med saksforholdet i GfBk-dommen anbefalinger til forvaltningen av spesifikke aksje- og rentefond, dvs. sammensetning, herunder om kjøp og salg av aksje- og rentefond. Anbefalingene A AS mottar er på lik linje med rådgivningen og informasjonen til GfBk levert løpende, er ikke bindende for forvalter/ A AS, endrer ikke de økonomiske og juridiske posisjoner, og foretas uten fullmakt til å foreta kjøp og salg. Det foretas ingen automatiske handler med grunnlag i analysene, da endelig avgjørelse foretas av den ansvarlige for det aktuelle fondet etter kontroll av overenstemmelse med investeringsprofil og retningslinjer sammenholdt med eventuell annen dokumentasjon som sikrer solide og forsvarlige handler. På lik linje med rådgivningen til GfBk har analysetjenestene anbefalinger som har direkte påvirkning på de ulike fond som forvaltes i form av dets sammensetning og tilknyttede handler. Etter vår vurdering kan dermed analysetjenestene som kjøpes inn av A AS likestilles med den rådgivning og informasjon som ble ansett som spesifikk og vesentlig i GfBk-avgjørelsen.

Subsidiært anføres det at A AS kjøper en pakke av tjenester fra G som representerer et verktøy for forvaltningen av fond. Dette verktøyet omfatter informasjon om fond og andelshavere, samt analysetjenester tilknyttet spesifikke typer fond. Denne pakken av tjenester omfattes av unntaket for administrative tjenester i henhold til UCIT-direktivets bilag II, da de utgjør en helhet som er spesifikk og vesentlig for forvaltningen av fond.

3.1.1  Analysetjenester – Skattekontorets begrunnelse i vedtakets punkt 5.2.2

Skattekontoret legger til grunn at underleverandøren av analysetjenester ikke har egen konsesjon til å utføre investeringsbeslutninger for A AS. Dette anses ikke som avgjørende i vurderingen, men som et moment ved vurderingen.

Skattekontoret legger til grunn at analysetjenestene representerer en global finansiell- og makroøkonomisk plattform som dekker aksjemarked, indeks, valuta, selskapsinformasjon, gjeldsinstrumenter som blant annet obligasjoner, sertifikater og statsobligasjoner og økonomiske nøkkeltall for en rekke land og markeder. Tjenestene anses som "verktøy for aksje- og rentefond" med utarbeidelse av nøkkeltall som grunnlag for vurdering av kjøp og salg av aksje- og rentefond.

Skattekontoret anser at det i henhold til avtalene ikke leveres spesifikke kjøps- og salgsanbefalinger til A AS. Under henvisning til avtalen med G punkt 5, anser skatteetaten at underleverandør ikke gir konkrete anbefalinger, men har en ansvarsfraskrivelse. Dette tillegges vesentlig vekt hos skatteetaten.

Samtidig anser skattekontoret at analysetjenestene er viktig del av overvåkingen av A ASs fond og at de er nødvendige ved vurderinger av kjøp og salg. Imidlertid anser skatteetaten at det kreves noe mer, og viser til Finansdepartementet tolkingsuttalelse om at "avgrensningen av hvilke tjenester som er unntatt avhenger av om tjenesten etter sin art er en finansiell tjeneste". Analysetjenestene anses kun som en innsatsfaktor i A AS egen produksjon av ulike forvaltningsoppgaver, og derfor ikke unntatt.

Skattekontoret anser at en tjeneste først kan være unntatt når leverandøren utfører en spesifikk funksjon, at denne "under ett" kvalifiserer som "forvaltning". Dette anser man ikke gjelder for analysetjenestene, da de kun er verktøy som er innkjøpt for å kunne levere en unntatt finansiell tjeneste i neste omsetningsledd. En unntatt analysetjeneste "må være særskilt innrettet mot det enkelte fond" (vår understrekning). Det vil si ifølge skattekontoret at tjenesten må være direkte til bruk ved beslutninger for ett bestemt fond for å være unntatt, og henviser til GfBk-dommen.

Ifølge skattekontoret vil også den tidsmessige nærhet til beslutningen kunne illustrere sammenhengen mellom råd og beslutning om kjøp og salg av verdipapirer i GfBk-dommen, men dette anser man ikke å ha avgjørende betydning.

Skattekontoret viser også til svenske Skatteverkets Ställningstaganden, datert 21. april 2017 og til britiske avgiftsmyndigheters vurdering av GfBk, VATFIN5350, 8. april 2016 hvor det henholdsvis er uttalt at analysetjenester og plasseringsrådgivning kan anses unntatt når de knytter seg til forvaltningen av en eller flere fond og er direkte tilpasset disse fondenes virksomhet og plasseringsretning, samt at det ved outsourcing er en risiko for at tjenestens art endrer karakter til å bli administrative av natur.

Videre viser skattekontoret til uttalelse fra Finansdepartementet av 25. juni 2007 vedrørende kjøp av meglingstjenester med analyse fra utlandet. I den konkrete saken ble analysetjenester ansett som unntatt sammen med meglingstjenesten, men det fremkommer at analysetjenester isolert sett ville bli ansett som avgiftspliktig.

Skattekontoret konkluderer med avgiftsplikt for analysetjenestene på bakgrunn av at de ikke har tilstrekkelig tilknytning til kjøps- og salgstransaksjonene i fondene som forvaltes, og at de mangler den finansielle karakter som må til.

Begrunnelse tilknyttet klagers subsidiære anførsel:

Skattekontoret anser at Skattedirektoratets fellesskriv av 16. mai 2013, punkt 4 omfatter mulige avgiftsunntatte administrative tjenester som enten leveres som tillegg til en unntatt finansiell tjeneste eller at de administrative oppgavene omfatter en så stor del av forvalters oppgaver at de i seg selv må anses som unntatt finansiell tjeneste. Dermed konkluderer skattekontoret med at en pakke med informasjon og analyser mangler den karakter som kreves for å falle inn under forvaltningsbegrepet i unntaket, herunder det kan ikke anses som en finansiell tjeneste.

3.1.2  Analysetjenester – Klagens begrunnelse

Prinsipalt:

Skattekontorets begrunnelse for avgiftsplikt for analysetjenestene bestrides, da denne baserer seg på en uriktig forståelse av rekkevidden av avgiftsunntaket for analysetjenester. Det er uriktig å anse analysetjenestene som avgiftspliktige fordi de ikke er særskilt og direkte tilknyttet ett fond. Dette representerer en uriktig forståelse av rettskildene og en sammenblanding av avgiftsunntaket for fondsforvaltere med meglerunntaket. Disse unntakene har likhetstrekk og er til dels begrunnet i hverandre som en finansiell tjeneste, men megling gjelder aktiv forvaltning mens fondsforvaltning gjelder administrasjon og porteføljeforvaltning, jf. GfBk-dommen premiss 22.

Det har heller ingen betydning for om det foreligger avgiftsunntak for analysetjenestene at de er nevnt i bilag II til direktiv 85/811, da listen over administrative oppgaver ikke er uttømmende, jf. GfBk-dommen premiss 25.

Videre har det ingen betydning for om analysetjenester kan anses avgiftsunntatte at analysene ikke endrer direkte juridiske og økonomiske forhold, jf. GfBk-dommen premiss 26.

Skattekontoret uttaler at leverandør av analysetjenester ikke har egen konsesjon til å foreta investeringsbeslutninger, og at dette er et moment i vurderingen. Dette anser vi er uriktig og i strid med de vurderinger som er foretatt i GfBk-dommen, Abbey National-dommen og Skattedirektoratets fellesskriv av 14. november 2017.

Vi synes å være enig med skattekontoret i at analysetjenestene benyttes som verktøy for fondene og benyttes som grunnlag av A AS i forvaltningen av egne spesifikke aksje- og rentefond, herunder at analysetjenestene representerer en sentral og viktig del av overvåkingen av fondene. Dette anser vi støtter opp under at analysetjenestene har slik tett sammenheng med forvaltningen at de kan anses å være spesifikke og vesentlige for forvaltningen. Analysetjenestene er en type tjenester som forvalter i utgangspunktet skulle ha utført selv som beslutningsgrunnlag for eventuelle transaksjoner i de bestemte fondene. Tjenesten er outsourcet og benyttet som grunnlag for overvåking og beslutninger tilknyttet disse fondene. Outsourcing kan medføre at en tjeneste endrer karakter, men i vårt tilfelle er det tale om sentrale analyser for forvaltningen og overvåkingen av fondene. Vi viser her til GfBk-dommen premiss 31 hvor det fremkommer at det må tas hensyn til prinsippet om avgiftsnøytralitet, og da slik at en forvalter med egne rådgivere ikke skal stilles i noe bedre avgiftsmessig posisjon enn den forvalter som har valgt å outsource rådgivningstjenester. Organisasjonsformen skal ikke påvirke om tjenesten kommer inn under avgiftsunntaket for finansielle tjenester.

Skattekontoret legger urimelig mye vekt på at daglig løpende anbefalinger i form av analysetjenester gis med grunnlag i en avtale som har en generell "Disclaimer", jf. avtalens punkt 5.1. Vi vil her påpeke at slike ansvarsfraskrivelser er helt vanlig å ha i avtaler med underleverandører, da forvaltere også lovmessig er begrenset i hvilke funksjoner som kan outsources til underleverandør. Dette fremkom også i GfBk-dommen hvor rådgiver ikke hadde beslutningsmyndighet og delegasjon, men hvor forvalter selv valgte å legge rådene til grunn. Dessuten stilte retten spørsmål om GfBk utførte ytelser som i sin fulle utstrekning var lovlig etter finansregulatoriske regler, men konkluderte raskt med at uavhengig av tjenestenes lovlighet er det tjenestenes art som er avgjørende når det gjelder merverdiavgiftsposisjonen, jf. dommens premiss 32.

G leverer løpende informasjonen, analyser og råd til spesifikke aksje- og rentefond som ikke er bindende for A AS. Som nevnt, dette er likt som i GfBk-dommen. Underleverandør har således ikke ansvar for de konkrete anbefalingene eller analysene, da man ikke ønsker å ha risiko og økonomisk ansvar for anbefalinger og analyser som legges til grunn av forvalter. Det samme var tilfellet i GfBk-dommen, da rådene som ble gitt ikke var bindende for forvalter, men forvalter valgte der som i foreliggende sak å behandle rådene som retningsgivende for de handler som ble foretatt i fond. Vi viser her til GfBk-dommen, premiss 13, 14, 23, 26 og 32. Eneste forskjellen fra GfBk-dommen er at GfBk mottok vederlag som i alle fall til dels var basert på utviklingen i fondet.

Vi er enig i at det ikke er tilstrekkelig for avgiftsunntak at tjenestene er nødvendige for forvaltningen. Imidlertid kan dette indikere at det bør foretas en vurdering av om ytelsen representerer en særskilt helhet med slik tett sammenheng med forvaltningen at den er spesifikk og vesentlig for avgiftsunntatt forvaltning. Skattekontoret hevder at tjenesten etter sin art må være finansiell for å oppnå avgiftsunntak. Det er korrekt når det gjelder utgangspunktet for hvilke tjenester som er finansielle etter merverdiavgiftsloven § 3-6. Spørsmålet i foreliggende sak er om underleverandørtjenestene som isolert sett er avgiftspliktige, slik som i GfBk-dommen, har en slik tett sammenheng med forvaltningen at de kan anses å være spesifikke og vesentlig for A AS forvaltning av de spesifikke aksje- og rentefond.

Om analysetjenestene knytter seg til transaksjoner som er spesifikke for fondsforvaltning, kjøp og salg av andeler (porteføljeforvaltning) eller utgjør spesifikke oppgaver for en forvalter av fond (administrasjon), så vil det være tale om tjenester som kan anses som avgiftsunntatte, jf. GfBk-dommen premiss 22. Analysetjenestene knytter seg spesifikt til transaksjoner og er samtidig spesifikke oppgaver for forvalter, noe som medfører at de kan anses som spesifikke og vesentlig for forvaltningen av fond. I foreliggende sak har A AS outsourcet funksjonen analysetjenester spesifikt til bruk som grunnlag for forvaltningen av sine aksje- og rentefond.

Skattekontoret karakteriserer analysetjenestene som et verktøy eller innsatsfaktor i leveringen av unntatt forvaltning i neste omsetningsledd. Vi kan ikke se at denne beskrivelsen fratar tjenesten sin spesifikke og vesentlige karakter for forvaltningen av aksje- og rentefond, men bekrefter at tjenestene har en tett sammenheng med forvaltningen med den følge at de er spesifikke og vesentlige for forvaltningen.

Videre uttaler skattekontoret uriktig at en unntatt analysetjeneste "må være særskilt innrettet mot det enkelte fond." Her trekker skattekontoret inn i sin vurdering avgiftsposisjonen for analysetjenester i forbindelse med megling (aktiv forvaltning) og at saksforholdet i GfBk-dommen omfattet informasjon og rådgivning til ett fond. For det første er dette uriktig forståelse av mulig avgiftsunntak for underleverandør til fondsforvaltere. For det andre gjelder A AS innkjøpte analysetjenester bestemte typer aksje- og rentefond som forvaltes av A AS. De aktuelle analysetjenestene ville ikke blitt kjøpt inn av A AS dersom de ikke var tilpasset og aktuelle for de aksje- og rentefond som forvaltes. Videre vises det til at GfBk-dommen ikke medførte avgiftsunntak for investeringsrådgivning fordi de var en del av transaksjonen, dvs. endret juridiske og økonomiske forhold, foretatt av forvalter. GfBk leverte informasjon og rådgivning som ble ansett å ha tett sammenheng med forvaltning, og dermed til å være unntatt som spesifikke ytelser omfattet av begrepet "forvaltning".

Denne vurderingen ble foretatt av retten selv om informasjon og rådgivning ikke var nevnt som unntatte administrative oppgaver i bilag II til direktiv 85/611, jf. GfBk-dommen, premiss 24-27, samt Abbey National-dommen premiss 26, 63 og 64 hvor det fastslås at "forvaltning" av et fond ikke bare omfatter investeringsforvaltning, men ulike administrative oppgaver som oppfyller spesifikke og vesentlige funksjoner for forvaltningen. Analysetjenestene har likeledes en tett sammenheng med forvaltningen av fondene med den følge at de er spesifikke og vesentlige for A AS forvaltning.

Etter dette anser vi at Skattekontoret tar direkte feil når det legges til grunn at underleverandørtjenester som analysetjenester må knytte seg til et bestemt fond og direkte til bruk ved beslutninger for ett bestemt fond for å være unntatt. Dette anser vi er i strid med Skattedirektoratets fellesskriv av 14. november 2017, GfBk-dommen og Abbey National-dommen. Vi får inntrykk av at skattekontoret blander sammen kravene for avgiftsunntak for tjenester fra underleverandør til henholdsvis forvalter (administrasjon og porteføljeforvaltning) og en megler (aktiv forvaltning). En fondsforvalter utfører etter sin art en videre form for avgiftsunntatt finansiell tjeneste enn en megler, og det bør derfor påses at begrensninger knyttet til megling ikke legges til grunn for fondsforvaltning.

Om analysetjenestene gjelder ett eller flere fond er likegyldig for om avgiftsunntaket kommer til anvendelse. Skattekontoret har selv henvist til svenske skattemyndigheters uttalelse av 21. april 2015 hvor det klart fremkommer at analysetjenester kan anses avgiftsunntatt når de knytter seg til forvaltningen av ett eller flere fond. A AS forvalter flere spesifikke aksje- og rentefond, og analysetjenestene er til bruk spesifikt for disse bestemte avgrensede fondene.

Skattekontorets misforståelser og feilaktige vurdering av saksforholdet viser seg også ved at skattekontoret henviser til uttalelse fra Finansdepartementet 25. juni 2007 som omfattet megling og analyse. Vi er selvfølgelig enig i at analysetjenester og andre typer økonomiske og administrative tjenester isolert sett kan anses som avgiftspliktige tjenester. Vår sak reiser ikke spørsmål om analysetjenester levert en megler er avgiftsunntatt, men om analysetjenester levert til en fondsforvalter som grunnlag for overvåking av bestemte aksje- og rentefond og som grunnlag for avgjørelse av hold, kjøp og salg av andeler i de ulike fondene representerer en spesifikk funksjon i forvaltningen av fondene.

Etter vår vurdering kan analysetjenestene anses som en spesifikk funksjon, da tjenestene har slik tett sammenheng med forvaltningen at de er spesifikke og vesentlige for fondsforvaltningen. A AS har bekreftet tidligere at analysene på daglig basis er aktivt til bruk i forvaltningen av de ulike fond, men at det er opp til A AS som forvalter å avgjøre i hvilken utstrekning analysene og anbefalingene legges til grunn. Dette er i tråd med GfBk-dommen. Videre er dette bekreftet av svenske skattemyndigheter i brev av 9. april 2013 til Svenska Handelsbanken AB når det gjelder analysetjenester utført i forbindelse med ordreutførelse eller som en selvstendig tjeneste:

"Skatteverket anser at dessa tjänster måste anses ha ett så väsentlig samband med ett kapitalforvaltningsbolags verksamhet att de utgör funktioner som är specifika och väsentliga för förvaltningen av särskilda investeringsfonder.

Av EU-domstolens rättspraxis framgår vidare att rådgivning och rekommendationer  anses omfattade av begreppet förvaltningen även i de fall de tilhandahålls fonden av tredje man. Detta gäller även i det fall det står fonden fritt att följa dessa råd og rekommendationer."

Dette brevet bekrefter at skattemyndighetene i Sverige anser at analysetjenester har slik tett sammenheng med forvaltningen at de er funksjoner som er spesifikke og vesentlige for forvaltningen av fond. Videre bekreftes det at rådgivning og anbefalinger anses omfattet av begrepet forvaltning selv når dette leveres av en underleverandør og det står fondene (dvs. forvalter) fritt å følge disse rådene.

Vi er videre uenig med skattekontoret i at den tidsmessige bruken fra råd, informasjon og analyser gis til dette benyttes i en transaksjon skal være et moment av betydning for om tjenesten kan anses å ha tett sammenheng med forvaltningen. Skattekontoret legger til grunn at anbefalingene fra GfBk ble iverksatt innen få minutter etter at de ble avgitt. Dermed uttaler skatteetaten at det var en tidsmessig tett tilknytning mellom råd og beslutning selv om beslutningen ble tatt av forvalter. Skattekontoret ser her bort i fra at det var helt opp til forvalter om rådene skulle legges til grunn og når de skulle legges til grunn.

A AS har ikke en fullverdig analyseavdeling og anbefalinger legges som regel til grunn, etter gjennomgang av disse, av en ledende ansatt før de legges inn i systemet. Dette kan ta alt fra en halvtime til noen timer. Dermed legges ikke analysetjenestene like raskt til grunn for fondsforvalters handlinger som i GfBk-dommen, men i begge tilfelle står forvalter fritt å legge til grunn de anbefalinger som følger av rådene eller analysene som er gitt.

Uansett kan vi ikke se at tidsaspektet tilsier at analysetjenestene mangler eller har svekket tett sammenheng med fondsforvaltningen. Skattekontoret selv bekrefter at analysetjenestene er nødvendige og vesentlige for overvåkingen av fondene. Analysetjenestene benyttes i tillegg av forvalter til å avgjøre daglig om det enkelte aksje- og rentefond skal foreta kjøp, salg eller hold. Tjenestene representerer således en spesifikk funksjon i forbindelse med både overvåkingen av fondene og ved vurderingen av om transaksjoner skal foretas eller ikke. Dette er slik tett sammenheng som omtalt i GfBk-dommen som medfører at tjenestene er spesifikke og vesentlige for A AS som forvalter. Vi kan heller ikke se at det i nevnte dom oppstilles noe vilkår eller vektlegges spesifikt at det er tidsmessig nærhet mellom underleverandørs tjeneste og handel med verdipapirer. Selv om tidsaspektet skulle ha betydning, anser vi at A AS tidsbruk er tilstrekkelig eller kort nok til å si at dette er en funksjon i forvaltningen med tett sammenheng med aktiviteten og som dermed er spesifikk og vesentlig for forvaltningen.

Det bør etter dette være rimelig klart at avgiftsplikt på analysetjenestene ikke kan pålegges med den begrunnelse som skattekontoret kommer med. Skattekontoret legger uriktig vekt på at analysetjenestene omfatter rådgivning tilknyttet mer enn ett fond, at tjenestene leveres til forvalter og ikke direkte til ett fond, at tjenestene ikke har tidsmessig tilstrekkelig nærhet til kjøp og salg, at analysetjenester ved isolert levering til en megler (aktiv forvaltning) er avgiftspliktig vil ha innvirkning på unntaket tilknyttet fondsforvaltning (porteføljeforvaltning og administrasjon), og at analysetjenester som verktøy og innsatsfaktorer i forvaltningen for produksjon av forvalters egne unntatte finansielle ytelse ikke kan være unntatt. Med grunnlag i dette har skattekontoret vedtatt at analysetjenestene ikke er av finansiell art.

Denne begrunnelsen er uriktig og i strid med gjeldende forvaltningspraksis og rettspraksis som legges til grunn ved praktiseringen av avgiftsunntaket for tjenester fra underleverandører til fondsforvaltere. Skatteklagenemnda bes legge riktige momenter til grunn for sin vurdering av tjenesteleveransen, og endre skattekontorets vedtak.

Det avgjørende i saken er om analysetjenestene har slik vesentlig eller tett sammenheng med A AS spesifikke virksomhet, fondsforvaltning (porteføljeforvaltning og administrasjon), at tjenestene representerer en funksjon som er spesifikk og vesentlig for fondsforvaltningen. GfBk-dommens premisser 23 til 29 avgrenser unntaket for underleverandørtjenester, herunder basert på Abbey National-dommen og bilag II til direktiv 85/611, og bekrefter etter vår vurdering at blant annet analysetjenester til A AS bestemte aksje- og rentefond kan anses som en unntatt spesifikk funksjon i forvaltningen av aksje- og rentefond. Skattedirektoratets fellesskriv av 14. november 2017 bekrefter at nevnte EU-praksis med tilknyttede vurderinger og vilkår skal legges til grunn ved praktiseringen av avgiftsunntaket for underleverandørtjenester til fondsforvaltere.

Analysene benyttes som grunnlag for beslutninger om hold, kjøp, og salg, herunder til overvåking og kontroll av fondene som forvaltes. Dette har slik tett sammenheng med forvaltningen at tjenestene er spesifikke og vesentlige for forvaltningen, og derav følger det at analysetjenestene har karakter av unntatt forvaltning. Analysetjenestene kan dermed i dette konkrete tilfellet anses som unntatt merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 3-6 bokstav f og gjeldende praksis.

Subsidiært:

Subsidiært anføres det at A AS kjøper en pakke av analysetjenester fra G som representerer en spesifikk funksjon for forvaltningen/ administrasjonen av fond.

I kontrollperioden har A AS beregnet merverdiavgift på de analysetjenester som gjelder informasjon om fond og andelshavere, mens konkrete analysetjenester tilknyttet fondene er behandlet som avgiftsunntatt forvaltning. Informasjon om fond og andelshavere er viktig og sentralt for A AS i forbindelse med forvaltningen og porteføljeforvaltningen. Skattekontoret avviser at de ulike analysetjenestene som en samlet pakkeleveranse kan anses unntatt merverdiavgift, da et unntak enten krever at de administrative tjenester leveres i tillegg til en finansiell tjeneste eller at de omfatter en så stor del av forvalters oppgaver at de i seg selv må anses som en unntatt finansiell tjeneste.

Dette representerer også en uriktig vurdering og begrunnelse for vedtaket. Skattekontoret har vist gjentatte ganger til GfBk-dommen og Abbey-National dommen, men likevel anser de at administrative oppgaver som f.eks. nevnt i bilag II til direktiv 85/611må leveres i tillegg til en finansiell tjeneste eller utgjøre så stor del av forvalters oppgaver at de anses som finansielle tjenester. I Abbey National-dommen fastslås det at en pakke av noen administrative gjøremål som er typisk for forvalter kan anses som en særskilt helhet som er spesifikk og vesentlig for forvaltningen, mens det i GfBk-dommen fastslås at enkelttjenester med tett sammenheng med forvaltningen kan anses å være spesifikk og vesentlig for forvaltningen, og dermed avgiftsunntatt. Dette følger også av Skattedirektoratets fellesskriv av 16. mai 2013, punkt 4 som omtaler at administrative oppgaver må ha et løpende og helhetlig preg som er typisk for forvaltning.

Videre kan vi ikke se at skattekontoret foretar en separat vurdering av analysetjenestene som en sammensatt pakke, dvs. om pakken av analysetjenester kan representere administrative oppgaver på lik linje med oppgavene nevnt i bilag II til direktiv 85/611, herunder representerer en løpende og helhetlig ytelse som er spesifikk og vesentlig for forvaltningen.

Etter vår vurdering er det klart at analysetjenester som representerer spesifikk informasjon om fond og andelshavere, og analysetjenester av A AS aksje- og rentefond representerer en særskilt helhet som er spesifikk og vesentlig for forvaltningen. GfBk-dommen premiss 25 bekrefter at bilag II ikke er uttømmende. Dette medførte at informasjonen og rådgivningen fra GfBk til forvalter ble ansett omfattet av unntaket. Videre tilsier også BFU fra 2007 om henholdsvis tjenestepakken verdipapiradministrasjon og tjenestepakken andelseierhåndtering at de aktuelle analyser av aksje- og rentefond, informasjon om ulike fond og andelshavere kan anses som avgiftsunntatte kjernefunksjoner.

Det hevdes således at det under enhver omstendighet er tale om leveranse av en pakke med analysetjenester som representerer kjernefunksjoner, en særskilt helhet, for en forvalter av fond, og som således er spesifikk og vesentlig for forvaltningen. Tjenestepakken må dermed i dette konkrete tilfellet kunne anses unntatt merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 3-6 bokstav f, bilag II til direktiv 85/611, EU-saken vedrørende Abbey National (C-169/04) og BFU av 31. januar 2017.

3.2     Daglig indeks - Faktum

A AS kjøper løpende tjenester fra underleverandører (NASDAQ OMX, MSCI Inc. og FactSet Research Systems Inc.) som gjelder daglig indeks til bruk i sine oppgaver som forvalter av fond.

Indeksene benyttes til flere formål innenfor forvaltningen på daglig basis. Som eksempler nevnes følgende:

  • Måling av standardavvik. Sikrer at forvalter får kunnskap om hvor stort avvik som kan forventes fra en forhåndsdefinert indeks. Hvis avviket forventes å være større eller mindre enn fondets retningslinjer, ønske fra forvalter eller i markedsføring, vil dette lede til endringer i fondets sammensetning. Dette er en av kjerneoppgavene i forvaltningen. Indeksene er således referansepunkter for avvik langs flere dimensjoner, alt fra geografisk eksponering, bransjeeksponering og risikospredning.
  • Markedsføring. I fondets kommunikasjon med andelseiere og markedsføring oppgis avviket fra fondets referanseindeks. Dette vil være sentralt for måling av hvordan fondet presterer, og kan være styrende for eventuelle forandringer i hvordan fondet forvaltes. Andelseierne selv vil kunne måle resultatet av forvaltningen. Kommunikasjon med andelseierne er en sentral del av forvaltningsoppdraget.
  • Regulatorisk. Regulatoriske myndigheter vil benytte indekser for å se om forvalter holder seg innenfor gitte rammer og markedsføring. Det har f.eks. nylig vært en sak hvor DNB ble dømt til å tilbakebetale deler av forvaltergodtgjørelsen fordi fondet var for indeksnært, og ikke hadde tilstrekkelig avvik fra indeksen. Med andre ord – indeksene er verktøy for å måle om forvalter har drevet tilstrekkelig aktiv forvaltning i et aktivt forvaltet fond, herunder kan kreve de gebyrer som gjelder for slike fond i stedet for f. eks. indeksfond.

Forskriften til verdipapirfondloven stiller en rekke krav til blant annet forvalters plikt til å gi informasjon til andelseier i prospekt:

"Beskrivelse av fondets investeringsmål, herunder finansielle mål, av investeringspolitikken, herunder spesialisering innen bestemte geografiske områder eller næringssektorer, samt opplysninger om teknikker og instrumenter som nevnt i § 6-8, og retningslinjer for sikkerhetsstillelse eller lånefullmakter som kan benyttes i forvaltningen av fondet, og en angivelse av hvilke kategorier aktiva fondets midler kan plasseres i."

A AS må benytte indekser for å oppfylle kravene til informasjon og dokumentasjon til andelseiere. Her kan det også henvises til Verdipapirfondenes forening sin bransjeanbefaling om bruk av indekser:

"Informasjon om verdipapirfondenes utvikling i forhold til referanseindekser er mye benyttet når fondenes prestasjoner presenteres og evalueres. Generelt bør en referanseindeks representere en portefølje det er rimelig å sammenligne seg med sett i forhold til det investeringsmandatet fondet har. En god referanseindeks representerer således et mest mulig riktig sammenligningsgrunnlag ved vurderingen av hvordan fondet har utviklet seg i forhold til det aktuelle markedet som fondet foretar sine investeringer i."

Indeksene påvirker således fondenes sammensetning, investeringsmandat og øvrige rammer for forvaltningen. Det innebærer at tilgangen til løpende informasjon om indekser er tett integrert med den daglige forvaltningen av fondene, og har en helt avgjørende rolle i hvordan den daglige forvaltningen utføres.

3.2.1  Daglig indeks – Skattekontorets begrunnelse i vedtaket, punkt 5.2.3

Skattekontoret legger til grunn at daglig indeks er en tjeneste som benyttes som målestokk for avkastning med sammenligning av resultatene i fondene mot fondenes investeringsmandat. Dessuten legger skattekontoret til grunn at indeksen er til bruk ved måling av standardavvik, til markedsføring og overfor regulatoriske myndigheter. Videre legges det til grunn at det er tale om markedsdata eller andre data som er samlet inn, kontrollert og bearbeidet av tjenesteleverandør før de på daglig basis er tilgjengelige for A AS.

For at indekstjenestene skal kunne anses avgiftsunntatte må de oppfylle vilkårene om å være særskilte, spesifikke og vesentlige for den unntatte finansielle tjenesten. Skattekontoret bekrefter at dersom tjenesten oppfyller disse vilkårene, vil tjenesten være unntatt selv om den ikke er knyttet opp mot beslutning om kjøp og salg av fond.

Skattekontoret anser tjenestene som viktige og nødvendige for fondsforvaltningen, men er ikke av den finansielle art som kreves for å være avgiftsunntatt. I den forbindelse uttaler skattekontoret at "Som nevnt må tjenesten isolert sett kunne anses kvalifisert for å falle inn under unntaket."

Siden tjenesten ikke er av finansiell art i seg selv, og mangler den nære tilknytning til den unntatte finansielle tjenesten som kreves, har skattekontoret kommet til at tjenesten er avgiftspliktig. Det vises til Abbey National-dommen hvor det fremgår at tjenesten må være vesentlig og spesifikk for unntatt forvaltning av fond.

3.2.2  Daglig indeks – Klagens begrunnelse

A AS benytter daglige indekser i forbindelse med avgjørelser om kjøp og salg av verdipapirer, for oppfyllelse av plikter som forvalter når det gjelder markedsføring og informasjon til andelseiere, potensielle investorer og dokumentasjon av investeringsmål mv., samt som dokumentasjon overfor de regulatoriske myndigheter av hvor aktivt et fond forvaltes.

Dette innebærer etter vår vurdering at indekstjenesten oppfyller kravet om tett sammenheng med A AS forvaltning. Sammenhengen er så vesentlig at indekstjenesten kan anses som spesifikk og vesentlig for forvaltningen. Skattekontoret bekrefter at de anser tjenesten som viktig og nødvendig, men finner ikke at den har den finansielle art som kreves under henvisning til at tjenesten isolerts ett må anses kvalifisert for å komme inn under unntaket. Tidligere i saksprosessen har skattekontoret argumentert med avgiftsplikt med grunnlag i at indekstjenestene ikke knyttes opp mot konkrete kjøps- og salgsanbefalinger. Dette synes man heldigvis å ha gått bort ifra.

Det er riktig at indekstjenesten isolert sett kan anses som en avgiftspliktig informasjonstjeneste, men det at tjenesten ved levering til A AS som forvalter i dette tilfellet basert på en konkret vurdering har en slik tett sammenheng med forvaltningen på flere områder, innebærer at den i denne konkrete sammenhengen kan anses som spesifikk og vesentlig for forvaltningen. Dermed skal tjenesten anses som en avgiftsunntatt tjeneste av finansiell karakter i henhold til Abbey National-dommen, GfBk-dommen og Skattedirektoratets fellesskriv av 14. november 2017. Vi viser også til at bilag II til direktiv 85/611 ikke er uttømmende, og at nevnte dommer bekrefter at enkelttjenester fra underleverandører kan anses som unntatte.

Kjøp av indekstjenester har en slik tett sammenheng med forvaltningen at ytelsen kan anses som en spesifikk og vesentlig funksjon for forvaltningsaktiviteten. Tjenesten er dermed avgiftsunntatt etter merverdiavgiftsloven § 3-6 bokstav f og gjeldende praksis. Indekstjenesten er direkte styrende for forvaltningen av fondene, hvor aktivt forvaltningen er, kan påvirke kjøp og salg av andeler, påvirker markedsføring og informasjon som pliktes delt med andelshavere, potensielle investorer mv, og kontrollen og kravene fra regulatoriske myndigheter. Dette har klart en vesentlig sammenheng med fondsforvaltningen. Vi minner om at unntak tilknyttet fondsforvaltning knytter seg ikke bare til ytelser i porteføljeforvaltningen, men også i administrasjonen og markedsføringen av fondene.

Etter dette bes skatteklagenemnda endre skattekontorets vedtak om avgiftsplikt for indekstjenesten. Indekstjenestene har direkte og tett (vesentlig) sammenheng med forvaltningen, og er særskilt og vesentlig for utførelsen av avgiftsunntatt forvaltning av fond. Tjenesten må av den grunn kunne anses avgiftsunntatt i dette konkrete tilfellet etter merverdiavgiftsloven § 3-6 bokstav f og gjeldende praksis.

Trade matching (kryssing av transaksjoner megler/ A AS) - faktum

Det betales for tilgang og levering av tjenesten trade matching som driftes og leveres løpende av leverandøren, D Ltd. Videre er vederlaget basert på antall transaksjoner etter nærmere avtalt intervall.

Den løpende tjenesten trade matching foretar kryssing av transaksjoner mellom A AS og megler, og de ulike handelsplassene. Matchingen kvalitetssikrer kjøp og salg av verdipapirer mellom aksept og oppgjør av transaksjoner. Dette sikrer at transaksjonen gjennomføres med riktig volum og med rettidig oppgjør.

Trade matching inngår således i forvaltningen av ordrer, og knytter seg opp mot og matcher handler på alle børs- og handelssystemer, herunder ved handel av både norske og utenlandske verdipapirer. Dette er således en funksjon ved gjennomføringen av kjøp og salg av verdipapirer med kvalitetssikring av transaksjonens volum og vederlag.

3.3.1 Trade matching – Skattekontorets begrunnelse i vedtaket, punkt 5.2.4

Skattekontoret anser at trade matching innebærer at A AS gis tilgang til en elektronisk tjeneste som medfører at transaksjoner krysses mellom A AS og megler, og de ulike handelsplassene. Tjenesten kvalitetssikrer kjøp og salg av verdipapirer mellom aksept og oppgjør av transaksjonene, og sikrer at riktig volum handles til rettidig oppgjør.

Avgiftsunntaket for finansielle tjenester må avgrenses mot ytelser av administrativ, økonomisk og juridisk art, samt tjenester av rent teknisk eller elektronisk bistand.

Skattekontoret anser at tjenesten trade matching synes å være tjenester av administrativ/ teknisk karakter. Av den grunn er ikke tjenesten av finansiell art og dermed ikke omfattet av unntaket for forvaltning av verdipapirfond. Tjenesten anses merverdiavgiftspliktig.

3.3.2  Trade matching – Klagens begrunnelse

Vi er uenig med skattekontoret i at tjenesten er en ren generell administrativ eller teknisk tjeneste. Tjenesteleverandør leverer en matching tjeneste ved bruk av elektroniske hjelpemidler i forbindelse med kjøp og salg av verdipapirer og oppgjør for transaksjoner. Abbey National- dommen og GfBk-dommen gjelder administrative tjenester, mens SDC-saken gjelder data-/ elektroniske tjenester.

Selv om trade matching/ kryssing av transaksjoner mellom A AS og megler, samt med de ulike handelsplassene verden over, ikke innebærer beslutning om kjøp og salg av finansielle instrumenter, representerer matchingen en nødvendig og vesentlig del av selve gjennomføringen av transaksjonen og av betalingen for transaksjoner. Som nevnt tidligere, representerer unntak for underleverandørtjenester ytelser som har slik tett sammenheng med forvaltningen at de kan anses som spesifikke og vesentlige for forvaltningen. Siden A AS er fondsforvalter, kan underleverandørtjenester vurderes opp mot dette i tilknytning til selve porteføljeforvaltningen og til den administrasjon som utføres, jf. Abbey National-dommen og GfBk-dommen. Det er ikke krav om at ytelsen representerer beslutning om kjøp og salg, jf. GfBk-dommen. Som nevnt tidligere, A AS er ikke megler, og en vurdering av ytelser opp mot meglerunntaket (aktiv forvaltning) vil være uriktig.

Trade matchingen representerer en viktig funksjon i forvaltningen som bidrar til oppfyllelse og gjennomføring av forvalters oppgaver tilknyttet investering i finansielle instrumenter. Uten trade matching ville ikke handler kunne bli gjennomført med kvalitetssikring av volum og betaling. Volum og beløp vil også være grunnlag for riktig registrering av andeler på ulike fond, regnskapsføringen og informasjon til andelseiere.

På bakgrunn av dette anser vi at trade matching har slik tett og integrert sammenheng med fondsforvaltningen at tjenesten kan anses å representerer en spesifikk og vesentlig funksjon i forvaltningen av fond. Tjenesten er med grunnlag i dette en finansiell karakter som innebærer at den er unntatt merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 3-6 bokstav f og gjeldende praksis.

3.4     Corporate Governance forvaltning – Faktum

Tjenesten leveres av E og består av flere tjenesteelementer. Tjenesten innebærer at E på vegne av A AS ivaretar A AS forvaltningsoppgaver ved å avgi stemmer på generalforsamlinger til selskapene som inngår i ulike fond som forvaltes. Aksjonærrettigheter registreres og sikres. Tjenesten er en sentral og nødvendig funksjon for A AS som forvalter av både nasjonale og internasjonale fond.

Videre omfatter tjenesten at E skal følge med eller overvåke at selskapene (de investerte andeler i fond) opererer i henhold til vedtak i generalforsamlingen og etter internasjonale avtaler og konvensjoner. Videre gis det elektronisk tilgang til informasjon om selskaper fondene har investert i.

I tillegg er det tale om rådgivning i utviklingen av retningslinjer for ansvarlig investering og eierskap i ulike markeder, såkalt PRI – Principles for Responsible Investment. Sentralt her er at A AS også får bistand med å sikre at investeringene i ulike selskaper oppfyller kravene til ansvarlige investeringer og til rapporteringen av disse, herunder implementering og rapportering av PRI.

Tjenesten Corporate Governance forvaltning omfatter ytelsene registrering og sikring av aksjonærrettigheter som de ulike fondene har i ulike selskaper, sikrer forsvarlige investeringer som foretas på vegne av fondene og da andelshaverne, medfører oppfølging av investeringene og rapportering av investeringene, samt sikrer at fondet opptrer i tråd med rammene for forvaltningen.

3.4.1  Corporate Governance forvaltning – Skattekontorets begrunnelse i vedtaket, punkt 5.2.5

Skattekontoret innleder med å nevne at de aktuelle ytelsene fra underleverandør må på eget grunnlag være av finansiell karakter for å kunne anses avgiftsunntatt. Det vises til at Abbey National-dommen bekrefter at administrative oppgaver kan omfattes av avgiftsunntaket for forvaltning og at fellesskriv av 16. mai 2014 punkt 4 bekrefter at administrative oppgaver som nevnt i bilag II til direktiv 85/611 er "forvaltning".

Skattekontoret legger til grunn av avgiftsunntak krever at administrative oppgaver enten må utføres i tilknytning til unntatt forvaltning av verdipapirfond eller som en del av en samling av tjenester som sett under ett og på nærmere vilkår, kan anses som unntatt forvaltning.

Det innrømmes at E utfører ulike oppgaver, men disse skal ivareta A ASs interesser. Om dette anses som en pakke med tjenester eller en enkelttjeneste, så har ikke dette betydning for resultatet etter skattekontorets mening. Det kreves en samling av tjenester etter fellesskrivet av 16. mai 2013 som sett under ett, og på nærmere vilkår, kan anses som "forvaltning".

Skattekontoret viser også til Finansdepartementets tolkingsuttalelse punkt 5.2 om "reell forvaltning" tilknyttet investeringsselskaper uten nærmere anvisning og betydning for A AS som fondsforvalter.

Skattekontoret anser dermed at E-tjenestene er viktige og nødvendige funksjoner for forvaltning, men dette er ikke nok, da tjenestene ikke er av finansiell art.

3.4.2  Corporate Governance forvaltning, (E Ltd.) – Klagens begrunnelse

Vedtakets begrunnelse for avgiftsplikt for E-tjenestene bestrides, da den er diffus, inkonsekvent og omfatter en uriktig subsumsjon. Henvisningen til Finansdepartementets tolkningsuttalelse fra 15. juni 20001 og beskrivelse av 3 ulike måter å forvalte et investeringsselskap på, herunder omtalen av "reell forvaltning", anser vi ikke har anvendelse eller betydning for spørsmål om disse tjenestene er avgiftspliktige eller avgiftsunntatte i tilknytning til A AS fondsforvaltning. Dessuten har rettstilstanden utviklet seg en del siden 2001 når det gjelder underleverandørs tjenesteleveranser til både forvalter av fond og til investeringsselskap og forvalter.

Isolert sett kan tjenestene anses som administrative avgiftspliktige ytelser, men det er ikke det som skal vurderes. Spørsmålet er om Corporate Governance forvaltnings som en enkeltstående tjeneste eller som en samling av flere tjenesteelementer satt sammen til tjenestepakken Corporate Governance forvaltning oppfyller i dette konkrete tilfellet de vilkår for avgiftsunntak som følger av forvaltnings- og rettspraksis, jf. BFU fra 2007 som omfattet henholdsvis tjenesten verdipapiradministrasjon med ulike tjenesteelementer og tjenesten andelseierregister med ulike tjenesteelementer, Abbey National-dommen som gjelder leveringen av en samling av tjenester og GfBk-dommen som gjelder leveransen av en enkeltstående tjeneste.

Etter vår vurdering oppfyller tjenesteleveransen de vilkår som kreves for at avgiftsunntaket kommer til anvendelse. Om tjenesten anses som en tjeneste eller en samling av tjenester benevnt som Corporate Governance forvaltning er likegyldig. Vi anser at leveransen uansett oppfyller de kriterier som er satt for å kunne anse leveransen som avgiftsunntatt forvaltning etter merverdiavgiftsloven § 3-6 bokstav f og gjeldende praksis. For øvrig kan det nevnes at BFU av 31. januar 2017 gjelder verdipapiradministrasjon og andelseierregister. Skattedirektoratet ga først uttalelse i saken om at verdipapiradministrasjon som en samling av tjenester var avgiftsunntatt, mens andelseierregister ble ansett som en enkeltstående avgiftspliktig tjeneste som ikke oppfylte kriteriene for avgiftsunntak etter Abbey National-dommen og bilag II til direktiv 85/611. Etter klage med oppsplitting av tjenesten andelseierregister i de ulike tjenesteelementene dette besto av, ga direktoratet en ny uttalelse om avgiftsunntak for andelseierregistertjenesten basert på at tjenesten besto av flere tjenesteelementer.

Etter vår vurdering representerer tjenesten "Corporate Governance forvaltning" en sentral funksjon i forvaltningsaktiviteten, da tjenesten sørger for at følgende tjenesteelementer utføres:

  • Registrering og sikring av aksjonærrettigheter som de ulike fondene har i ulike selskaper,
  • Sikrer forsvarlige investeringer som foretas på vegne av fondene og da andelshaverne,
  • Oppfølging av investeringene og rapportering av investeringene,
  • Sikrer at fondet opptrer i tråd med rammene for forvaltningen.

Disse tjenesteelementene utføres for A AS som forvalter av internasjonale fond med investeringer i utenlandske selskaper verden over. Skattekontoret begrunner sitt vedtak blant annet med at tjenesten omfatter ulike oppgaver, men ivaretar A AS interesser i selskapene. Hva skattekontoret mener med denne formuleringen er uklart. Imidlertid er det klart at de oppgavene som utføres av E både er av interesse for forvaltningen A AS har ansvaret for, og at oppgavene er av interesse for andelseierne, da disse har andeler i fondene som har investert i aksjer i ulike selskaper med A AS forvalter.

Uavhengig av i hvem sin interesse oppgavene utføres for, så er ikke dette til hinder for at de skal vurderes opp mot kriteriene for avgiftsunntak for tjenester fra underleverandør til fondsforvaltere. Vi minner igjen om at unntaket for forvaltning av fond omfatter porteføljeforvaltning, administrasjon og markedsføring, mens meglerunntaket kun omfatter aktiv forvaltning, dvs. at vurderingstemaene og kriteriene for unntak blir ulike.

Tjenestene er ikke bare nødvendige og viktige for at A AS skal kunne oppfylle sin oppgave som forvalter av internasjonale fond, men representerer både en særskilt helhet som er spesifikk og vesentlig for forvaltningen. Som en enkeltstående tjeneste, er det også klart at, Corporate Governance forvaltning har slik tett sammenheng med forvaltningen at den kan anses som spesifikk og vesentlig for fondsforvaltning.

Det utføres kontroll av at lovgivning følges i de land fondene investerer i, fondenes aksjonærrettigheter registreres og følges opp, det overvåkes at investeringer følger forvaltningsrammene for de ulike fond, og det foretas rapporteringer av investeringer i de ulike land. Det er som en tjeneste og som en samlet pakke av tjenesteelementer til tjenesten Corporate Governance forvaltning som oppfyller kriteriene for avgiftsunntak. Flere av disse oppgavene er nevnt i bilag II til direktiv 85/611, og vi minner om at opplistingen av oppgaver i bilag II ikke er uttømmende, jf. blant annet GfBk-dommen premiss 8 og 25. Vi anser av den grunn at alle de oppgavene/ tjenesteelementene som E utfører kan anses som avgiftsunntatte administrative oppgaver som er forvaltning, jf. Skattedirektoratets fellesskriv av 16. mai 2013 punkt 4 hvor det henvises til Abbey National-dommens forutsetning:

" …de administrative gjøremål som angis i daværende UCIT-direktivs bilag II er "forvaltning."

Etter dette kan vi ikke se at skattekontoret har foretatt korrekt vurdering og vedtak når det konkluderes med at tjenesteleveransen ikke er av finansiell art. Tjenesteleveransen er av finansiell karakter ved at den representerer en særskilt helhet som er spesifikk og vesentlig for A AS forvaltning av internasjonale fond. Videre anser vi at leveransen som en tjeneste også kan anses å ha slik tett sammenheng med forvaltningen at den kan anses som spesifikk og vesentlig for forvaltningen av internasjonale fond. Tjenesten eller samlingen av tjenester under betegnelsen Corporate Governance forvaltning må etter dette anses som avgiftsunntatt leveranse til forvalter i henhold til merverdiavgiftsloven § 3-6 bokstav f og gjeldende praksis.

S.W.I.F.T betalings- og transaksjonstrafikk ved forvaltningen - Faktum

Tjenesten innebærer at A AS kan registrere og melde om handel i verdipapirer fra eget forvaltningssystemet til depotbank. Tjenesten er således et ordrehåndteringstjeneste med informasjons- og meldetjenester, knyttet til forvaltningsoppgaven handel med verdipapirer.

3.5.1  S.W.I.F.T betalings- og transaksjonstrafikk ved forvaltningen – Skattekontorets begrunnelse i vedtakets punkt 5.2.6

Skattekontoret henviser til EU-dommen C-350/10 av 28. juli 2011, Nordea Pankki Suomi Oyj, vedrørende ytelser fra S.W.I.F.T som omfattet elektroniske meldetjenester for betalinger og transaksjoner i verdipapirer. Retten kom til at tjenestene i hovedsak er begrenset til å overføre data, og ikke til funksjoner som er knyttet til de finansielle transaksjoner omhandlet i sjette direktivs artikkel 13, punkt B, bokstav d), nr. 3 og 5, dvs. betalingsformidling eller overføring av verdipapirer.

Skattekontoret oppfatter at A AS tjeneste fra S.W.I.F.T representerer de samme ytelser som i dommen, nemlig elektroniske tjenester av teknisk karakter med registrering av transaksjoner mellom A AS og depotbank. Skattekontoret har ikke dokumentert nærmere at tjenesten ikke er av ren teknisk art. Tjenester av ren teknisk karakter omfattes ikke av avgiftsunntak, jf. Finansdepartementets tolkingsuttalelse av 15. juni 2001 punkt 4.

3.5.2  S.W.I.F.T betalings- og transaksjonstrafikk ved forvaltningen – Klagens begrunnelse

Skattekontorets vedtak tilknyttet melde- og registreringstjenesten bestrides da den uriktig legger til grunn en EU-avgjørelse som gjelder EUs sjette direktivs artikkel 13, punkt B, bokstav d) nr. 3 og 5. Vår sak reiser spørsmål om det kan foreligge avgiftsunntak for informasjonstjenesten etter sjette direktivs artikkel 13, punkt B, bokstav d) nr. 6.

Det bør være rimelig klart at vurderingen av om en underleverandørs ytelse kan være unntatt som betalingsformidling og handel med verdipapirer er annerledes enn om unntak kommer til anvendelse som forvaltning av fond, dvs. porteføljeforvaltning, administrasjon og markedsføring. Begrunnelsen for vedtaket på dette punkt er således uriktig.

Her kan det også nevnes at vi er enig i at informasjons- og registreringstjenesten ikke er avgiftsunntatt som del av en betalingsformidling eller handel med verdipapirer, da et unntak i henhold til dette vil kreve at ytelsen medfører økonomiske og juridiske endringer. Imidlertid er ikke dette et krav i vurderingen av unntaket tilknyttet fondsforvaltning, jf. GfBk-dommen premiss 26. Her blir det spørsmål om informasjons- og registreringstjenesten utgjør en administrativ oppgave som har slik tett sammenheng med forvaltningen at de kan anses som spesifikk og vesentlig for forvaltningen.

Skattekontoret hevder at tjenesten er en ren teknisk ytelse. Dette er ikke korrekt, og ikke i henhold til Nordea Pankki-dommen som feilaktig legges til grunn i denne sammenheng. Det fremgår av dommen at S.W.I.F.T har et datautvekslingsnettverk som man selv har opprettet og drifter, og som kunder kan knytte seg til via nettet ved bruk av såkalt "gateway". Selskapet selger ikke en teknisk tjeneste, men selger en innholdstjeneste, dvs. melde- og registreringstjeneste, hvor de bruker sitt eget dataverktøy som knyttes opp mot datasystemet til f.eks. A AS. Likeledes er det med leverandører som drifter handelssystem med matching, datadrift for banker, bankers bruk av datasystem for produksjon av innholdstjenester som er unntatt helt eller delvis. I disse tilfeller er tjenestene hovedsakelig basert på teknisk aspekter.

Vi anser etter dette at det leveres til A AS en løpende og helhetlig tjeneste bestående av melding og registrering av handel med verdipapirer som har slik tett sammenheng med forvaltningen at tjenesten er spesifikk og vesentlig for forvaltningen til A AS, jf. GfBk-dommen premiss 22 og 23. Registrering og melding om kjøp og salg av verdipapirer er en spesifikk og vesentlig funksjon i forvaltningsaktiviteten hvor informasjonsflyten er avgjørende for sikker gjennomføring av betaling og oppgjør. Vi anser således at tjenesten ikke bare en nødvendig tjeneste, men er nært knyttet til selve forvaltningen med spesifikke funksjoner knyttet til registrering av transaksjoner.

Tjenesten kan etter dette anses som avgiftsunntatt etter merverdiavgiftsloven § 3-6 bokstav f og bilag II i direktiv 85/611. At tjenesten er elektronisk og har teknisk karakter, er uten betydning i denne sammenheng, da leverandør har utviklet selv og drifter et datasystem for å levere innholdstjenesten meldings- og registreringstjenesten. Avgiftsbehandlingen styres ikke av hvilke driftsmidler som benyttes av leverandør for å levere tjenesten.

3.6     Bistand tilknyttet fondenes selvangivelser - Faktum

A AS har avtale med F om løpende bistand med utfylling av selvangivelser for flere fond i [land 1]. Ved utfyllingen av selvangivelsene, foretas det verdivurdering og beregninger av det enkelte fonds aktiva.

3.6.1  Bistand tilknyttet fondenes selvangivelser – Skattekontorets begrunnelse i vedtakets punkt 5.2.7

Skattekontoret anser at tjenesten er avgiftspliktig, da tjenesten med utfylling av selvangivelser for flere fond ikke har de nødvendige egenskaper som må til for å falle inn under avgiftsunntaket for forvaltning. Skattekontoret ser heller ikke at selvangivelsesbistand for flere fond kan anses å representere en samling av tjenester som kan anses som avgiftsunntatt forvaltning.

3.6.2  Bistand tilknyttet fondenes selvangivelser – Klagens begrunnelse

For A AS representerer tjenesten med bistand til utfylling og innsendelse av selvangivelser for fond i [land 1] en administrativ kjernefunksjon for oppfyllelse av plikter tilknyttet offentlig rapportering og skattelegging. Som ledd i utfyllingen av selvangivelser foretas det verdivurderinger og beregninger av det enkelte fonds aktiva.

Bistand med selvangivelser inngår i de administrative oppgavene som nevnes i bilag II i direktiv 85/611 som forvaltning. Vi viser her også til fellesskriv av 16. mai 2013 hvor det siteres fra Abbey National-dommen at "…de administrative gjøremål som angis i daværende UCIT-direktivs bilag II er "forvaltning."

Med andre ord, bistand med selvangivelser for flere fond representerer forvaltning. Om utfylling av selvangivelse mv. for flere fond representerer en eller en samling av tjenester, anser vi er likegyldig for om avgiftsunntaket kan komme til anvendelse.

Som enkelttjeneste, innebærer løpende bistand med selvangivelse inklusive verdivurderinger og beregninger for flere fond en administrativ oppgave med tett sammenheng med forvaltning, og som er spesifikk og vesentlig for forvaltningen av fondene, jf. vurderinger foretatt i GfBk-dommen om at enkelttjenester kan omfattes av avgiftsunntaket. Som en samling av tjenester bestående av bistand med selvangivelse for flere fond, representerer samlingen av ytelser en særskilt helhet som er spesifikk og vesentlig for forvaltningen av fondene, jf. de vurderinger som er foretatt i Abbey National-dommen om at en samling av administrative tjenester som nevnt i bilag II i direktiv 85/611 kan anses som avgiftsunntatt forvaltning. Vi kan ikke se at det er krav om at en samling av tjenester må representere ulike typer administrative oppgaver. Imidlertid har vi forståelse for at dette enklest og mer nærliggende kan vurderes som en enkelttjeneste opp mot de kriterier som er reist i GfBk-dommen.

På bakgrunn av ovennevnte legger vi til grunn at bistand med selvangivelser er en av de administrative oppgaver som er forvaltning etter bilag II, at bistanden med selvangivelser for flere fond både representerer en særskilt helhet og har ved vurdering som enkelttjeneste helt klart tett sammenheng med forvaltningen med den følge at bistanden er spesifikk og vesentlig for forvaltningen og oppfyllingen av forvalters lovpålagte plikter.

Tjenesten må etter dette anses som en avgiftsunntatt forvaltningstjeneste etter merverdiavgiftsloven § 3-6 bokstav f og gjeldende praksis.»]

I e-post av 18. oktober 2019 ga selskapet svar på ytterligere spørsmål fra skattekontoret vedrørende de tre tjenestetypene analysetjenester, trade matching og S.W.I.F.T.. Kontoret hadde i e-post av 24. september 2019 etterlyst dokumentasjon i form av avtaler, og ba også selskapet konkretisere hvilke ytelser selskapet anså som unntatte tjenester etter avtalen. Selskapet ble bedt om å gi forklaring dersom det ikke lot seg gjøre i identifiserer unntatte tjenester i avtalenene.

Kontoret mottok avtalen vedrørende tjenesten trade matching. I forhold til de to andre tjenestetypene ga selskapet en skriftlig forklaring. Svaret fra selskapet ga ikke kontoret opplysninger som førte til endret faktum, og de faktiske forhold som følger av vedtaket er derfor opprettholdt.»

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik i redegjørelsen:

5.1 Innledning

Skattekontorets vedtak ble sendt A AS representant C i brev av 15. mai 2019. Klagen er datert 26. juni 2019 og ble mottatt på skattekontoret samme dag. Klagen anses dermed levert innen klagefristen på seks uker, jf. skatteforvaltningsloven (skfvl.) § 13-4.

5.2 Skattekontorets overordnede vurdering

Skattekontoret har vurdert klagen. Kontoret anser at bemerkningene i klagen i hovedsak består i uenighet om de rettslige vurderingene i vedtaket. Selskapet har etter kontorets mening knyttet analysetjenestenes innhold nærmere en anbefaling om kjøp og salg til konkrete fond, enn avtalen synes å indikere. Selskapets beskrivelse av analysetjenestens faktiske innhold er derfor ikke funnet dokumentert i avtalen med leverandøren. Det vises til punkt 5.4.2 nedenfor. 

Skattekontoret mener at de aktuelle tjenestene ikke omfattes av unntaket. Kontoret mener at tjenestene ikke er spesifikke og vesentlige for forvaltning av verdipapirfond slik praktiseringen av unntaket krever. Unntaket i mval. § 3-6 er begrenset til å gjelde finansielle tjenester, og det er arten av de leverte tjenestene som vil avgjøre om tjenestene omfattes av unntaket. Finansdepartementet har i Ot. prp. nr. 2 (2000-2001) side 124 punkt 7.2.5.5 avgrenset unntaket mot tjenester av administrativ, økonomisk og juridisk art. Det er også klart at rent tekniske tjenester ikke omfattes av unntaket.

Hvem som leverer tjenestene er ikke avgjørende. Det at tjenestene leveres til et selskap som driver med unntatt forvaltning av verdipapirfond har heller ikke alene avgjørende betydning. Tjenester levert fra en underleverandør, som i utgangspunktet er avgiftspliktige, vil kunne omfattes av unntaket dersom de etter sin art kan anses som en finansiell tjeneste. Vurderingstema vil derfor være om tjenestene A AS mottar isolert sett kan anses for å være av finansiell art.

Skattekontoret har lagt til grunn at unntaket for forvaltning av verdipapirfond skal tolkes strengt, i tråd men både nasjonal rettspraksis jf. Rt 2009-1632 avsnitt 32 og EU-retten jf. Volker Ludwig-saken (C-453/05).

5.3 Rettslig utgangspunkt

Skattekontoret viser til vedtakets punkt 5.1 Rettslig utgangspunkt.

5.4 Den konkrete vurdering

5.4.1    Bemerkninger til klagens punkt 2 "Innledende merknader med rettslig utgangspunkt"

Selskapet mener at skattekontoret har tolket unntaket etter mval. § 3-6 for strengt ved at det er lagt vesentlig vekt på at underleverandørtjenester isolert sett må anses for å være av finansiell art for å være omfattet av unntaket.

Skattekontoret viser til at det både i forarbeider til loven og i tolkningsuttalelsen fra Finansdepartementet er lagt til grunn at underleverandørers avgiftsmessige status må vurderes for hver virksomhet isolert, og at tjenestene som leveres må ha en slik karakter at de kan anses som finansielle tjenester. Det vises til omtale i vedtaket under punkt 5.1 og Finansdepartementets uttalelse i Ot.prp. nr. 2 punkt 7.2.5.5:

"Departementet presiserer at tjenester som i dag er merverdiavgiftspliktige ikke vil bli omfattet av unntaket. Videre presiseres det at i utgangspunktet vurderes den avgiftsmessige status for hver virksomhet isolert. En underleverandør kan derfor omsette avgiftspliktige tjenester, selv om tjenesten i et senere omsetningsledd vil være en del av en avgiftsfri tjeneste. Det kan få betydning for de tilfellene hvor en virksomhet har outsourcet deler av virksomheten til et eget selskap. Imidlertid kan en underleverandørs tjeneste være av en slik karakter at den isolert sett er å anse som en finansiell tjeneste som foreslås unntatt." (Understreket her.)

I Finansdepartementets tolkningsuttalelse av 15. juni 2001 punkt 4 er det uttalt:

"På den annen side kan tjenester levert av underleverandører til virksomheter som omsetter finansielle tjenester i seg selv være finansielle tjenester og således unntatt fra avgiftsplikt. Det vises her til at avgrensningen av hvilke tjenester som er unntatt avhenger av om tjenesten etter sin art er en finansiell tjeneste." (Understreket her)

Kontorets bygger derfor både på forarbeidene til loven og tolkningsuttalelsen fra Finansdepartementet når det i vedtaket er lagt vekt på at den avgiftsmessige status skal vurderes for hver underleverandør isolert og at den enkelte leverandør må yte tjenester som kan anses å være av finansiell art for å falle inn under unntaket.

Selskapet anfører også at skattekontoret i saken har lagt vesentlig vekt på at unntaket kun kan komme til anvendelse når ytelsene fra underleverandør knytter seg til en transaksjon, det vil si kjøp eller salg av finansielle instrumenter, eller når de knytter seg til et spesifikt fond. Etter selskapets syn er det ikke riktig å tillegge dette vesentlig vekt.

Det fremgår av vedtaket at skattekontoret antar at unntaket også kan komme til anvendelse når en underleverandør leverer administrative tjenester, dersom vilkåret om at tjeneste er av finansiell art er oppfylt. Selskapets anførsel harmonerer derfor ikke med kontorets syn i vedtaket. Det vises til vedtakets punkt 5.2.1 på side 23, hvor kontoret har referert til Abbey National-dommen og lagt til grunn at en samling av administrative tjenester kan omfattes av unntaket dersom tjenestene samlet sett kan anses spesifikke og vesentlige for forvaltning av verdipapirfond. Det avgjørende er som nevnt ovenfor tjenestens art.

Selskapets skriver videre at skattekontoret har lagt vesentlig vekt på at tjenester som er levert elektronisk er rene elektroniske/tekniske tjenester som ikke kan vurderes opp mot de "skranker" som praksis stiller for å anse tjenester levert fra en underleverandør som unntatt merverdiavgift.

Heller ikke her finner skattekontoret at selskapet har gitt en riktig gjengivelse av kontorets syn i vedtaket. Flere av tjenestene A AS har mottatt fra de aktuelle underleverandørene er levert elektronisk, men det at tjenestene er levert elektronisk har etter kontorets mening ikke en avgjørende betydning ved vurderingen av om tjenestene kan anses unntatt merverdiavgift som forvaltning av verdipapirfond. Kontoret har i punktene 5.4.2 til 5.4.6 vurdert de aktuelle tjenestene, og lagt vekt på det konkrete faktum som foreligger i saken for hver av tjenestetypene. Ved vurderingen har kontoret lagt til grunn at det er arten av tjenesten som er avgjørende og ikke hvordan tjenesten er levert. Der hvor kontoret har konkludert med at tjenesten må anses som en teknisk tjeneste, er dette begrunnet ut fra tjenestens karakter.

Det anføres i klagen at skattekontoret har lagt til grunn en feilaktig forståelse av hva som er forvaltning av fond, samt at skattekontoret har blandet begrepene forvaltning av verdipapirfond med megling. Kontoret antar at selskapet sikter til mval. § 3-6 bokstav e omsetning av finansielle instrumenter og lignende. Selskapet viser til at A AS utfører en rekke oppgaver ut over det å aktivt foreta transaksjoner knyttet til spesifikke fond.

Skattekontoret mener vedtaket gjenspeiler en riktig forståelse av hva som er forvaltning av verdipapirfond. De aktuelle tjenestene som A AS har mottatt er vurdert opp mot unntaket for forvaltning av verdipapirfond og ikke mot megling. Ved vurdering av tjenestene har kontoret, som nevnt ovenfor, lagt til grunn at også administrative tjenester kan anses unntatt, jf. Abbey National-dommen. Det er igjen de enkelte tjenestenes karakter som er avgjørende i forhold til om tjenestene kan anses unntatt.

Selskapet fremhever at vedtaket er i strid med GfBk-dommens avsnitt 22, hvor det går frem at unntaket omfatter både porteføljeforvaltning, administrasjon og markedsføring av forvaltningsvirksomheten.

Skattekontoret mener at vedtaket ikke er i strid med dette, og mener tvert imot at det følger av vedtaket at unntaket omfatter både porteføljeforvaltning, administrasjon og markedsføring av forvaltningsvirksomheten. Det vises til vedtakets punkt 5.2.1 hvor det følger at administrative tjenester, under visse vilkår, kan omfattes av unntaket. Kontoret anser at vurderingstemaet her er hva som skal til for at administrative tjenester kan anses å være omfattet av unntaket for forvaltning av verdipapirfond, det vil si hvor grensen går mellom underleverandørers leveranse av avgiftspliktige tjenester og tjenester som kan anses som unntatt forvaltning av verdipapirfond. Den enkelte underleverandørs leveranse av tjenester må etter kontorets mening ses opp mot de strenge vilkår som er vurderingstema for å komme inn under unntaket for forvaltning av verdipapirfond.

I klagen har selskapet også anført av skattekontoret synes å legg til grunn at underleverandører kan omsette tjenester til det enkelte fond, og videre at A AS kan belaste anskaffelser av slike tjenester direkte mot det enkelte fond. Kontoret mener at slike synspunktene ikke er lagt til grunn i vedtaket, og kan ikke se hvor selskapet har funnet grunnlag for en slik oppfatning.

Selskapet mener på bakgrunn av de ovenfor nevnte punktene at skattekontoret ikke ha fortatt en reell og konkret vurdering av om A AS underleverandører har levert tjenester som kan anses unntatt som forvaltning av verdipapirfond. Kontoret mener på sin side at det er gjennomført en konkret vurdering av de enkelt tjenester på grunnlag av det faktum som foreligger.

Selskapet går etter dette gjennom det rettslige utgangspunkt som klagen bygger på. Dette synes hovedsakelig å bygge på det samme rettslige grunnlag som selskapet har bygget på tidligere i saken. Skattekontoret viser til klagen.

5.1.1    Analysetjenester

Prinsipalt

A AS mener at analysetjenestene har en så tett sammenheng med forvaltning av verdipapirfond at tjenestene er spesifikke og vesentlige for forvaltning av fondene, og som følge av dette har karakter av å være unntatt som forvaltning av verdipapirfond. Skattekontoret har kommet til at tjenestene ikke er omfattet av unntaket.

A AS og Skattekontoret synes å være enige om at ytelsene utgjør digitale/skybaserte analysetjenester som består av nøkkeltall, at tjenestene utgjør et verktøy som benyttes av A AS som grunnlag ved forvaltning av aksje- og rentefond og at analysetjenestene er viktige for selskapets utøvelse av forvaltning av verdipapirfond.

I vedtaket kom kontoret til at tjenesten ikke omfattet anbefaling om kjøp og salg til konkrete fond. Som i tidligere korrespondanse, har selskapet også i klagen anført at analysetjenestene utgjør konkrete kjøps- og salgsanbefalinger til aksje- og rentefond. I klagen er det videre anført at tjenesten utgjør anbefaling til sammensetningen av spesifikke aksje- og rentefond, herunder kjøp og salg av fond. På den annen side skrev selskapet i klagen at det er uriktig av skattekontoret å anse analysetjenesten som avgiftspliktige fordi de ikke er særskilt og direkte tilknyttet ett fond. Dette kan oppfattes slik at selskapet anser at analysetjenesten ikke vedrører spesifikke fond.

Selskapet mener at det i vedtaket er lagt for stor vekt på at avtalen inneholder "en generelle disclaimer", men kontoret mener at avtalen mellom partene tydelig gir uttrykk for at det ikke gis konkrete anbefalinger om kjøp og salg til fond. Kontoret viser til begrunnelsen i vedtakets punkt 5.2.2 og gjengir sitatet fra avtalens punkt 5.1:

"Client agrees that it is using the Services at its own risk and that the Services do not constitute a recommendation to bye or sell securities of any kind and that G has not undertaken any liability or obligation relating to the purchase or sale of securities for or by Client or User;.." (understreket her)

Kontoret mener at en skriftlig avtale må tillegges vesentlig vekt ved vurderingen.

Skattekontoret etterlyste i e-post 24. september 2019 ytterligere avtaleverk eller annen dokumentasjon mellom A AS og tjenesteleverandøren, som kunne dokumentere at tjenesten var rettet mot spesifikke fond, ut over det som følger av mottatt "Order Form" jf. vedtakets punkt 5.2.2. I e-post mottatt 18. oktober 2019 skrev selskapet at A AS ikke har ytterligere dokumentasjon av tjenesten. Selskapet kunne heller ikke identifisere i "Order Form" hvilke av typebetegnelsene i skjemaet som refererte seg til tjenester som var ansett som unntatt avgift, da splitt mellom avgiftspliktige og unntatte tjenester var foretatt på skjønnsmessig basis. Den del som inneholdt historiske data og grunnlagsdata var behandlet som avgiftspliktige tjenester, mens det som ble lagt til grunn direkte i avgjørelser som fondsforvalter ved kjøp, salg og hold, var behandlet som avgiftsunntatt.

Selskapet anses ikke å ha sannsynliggjort at analysetjenestene omfatter konkrete kjøps- og salgsanbefalinger til kontret fond. Skattekontoret har ikke funnet at klagen gir grunnlag for å endre syn på dette punktet.

Selskapet likestiller tjenestene A AS har mottatt med tjenestene GfBk leverte, og peker på at heller ikke GfBks ytelser omfattet beslutninger om kjøp og salg av verdipapirer. Etter kontorets mening skiller ytelsene A AS mottar seg fra de tjenestene GfBk levert, blant annet ved at GfBks ytelser omfattet spesifikke kjøps- og salgsanbefalinger til konkrete fond. Kapitalinvesteringsselskapet i GfBk-saken foretok videre ikke et selvstendig valg i forhold til forvaltning av investeringsfondene, men forbeholdt seg retten til å ta den endelige beslutning og det endelige ansvar.

A AS har i klagen opplyst å ha et begrenset antall ansatte til å gjennomføre fullverdige analyser og derfor har selskapet outsourcet deler av analyseoppgaven til en ekstern leverandør. Det følger av side 15 tredje avsnitt i klagen at det er opp til A AS som forvalter å avgjøre i hvilken utstrekning analysene og anbefalingene legges til grunn. A AS synes derfor å ta et mer selvstendig valg ved kjøp og salg av verdipapirfond enn GfBk gjorde i følge dommen. Dette skiller A AS sak fra GfBk-dommen. Når det gjelder den endelige beslutning om kjøp og salg, synes imidlertid faktum i de to sakene å være likt, ved at ingen av leverandørene tok den endelige beslutning.

Skattekontoret fastholder at ytelsene A AS mottar skiller seg fra de tjenester GfBk leverte, særlig hensyntatt at A AS leverandør ikke anses å yte tjenester som gir konkrete anbefalinger til spesifikke fond. 

Selskapet mener at prinsippet om avgiftsnøytralitet må hensyntas når tjenesten outsources, og viser til GfBk-dommen avsnitt 31. Prinsippet om avgiftsnøytralitet er omtalt av Finansdepartementet i Ot.prp.nr. 2 (2000-2001) punkt 7.2.5.5:

" Departementet presiserer at tjenester som i dag er merverdiavgiftspliktige ikke vil bli omfattet av unntaket. Videre presiseres det at i utgangspunktet vurderes den avgiftsmessige status for hver virksomhet isolert. En underleverandør kan derfor omsette avgiftspliktige tjenester, selv om tjenesten i et senere omsetningsledd vil være en del av en avgiftsfri tjeneste. Det kan få betydning for de tilfellene hvor en virksomhet outsourcer deler av virksomheten til et eget selskap."

Det antas at prinsippet om avgiftsnøytralitet må veie like tungt i forhold til at leverandører som leverer tjenester til avgiftspliktige oppdragsgivere ikke skal få en konkurranseulempe. Det at en tjeneste outsources vil etter kontorets mening ikke i seg selv få betydning for om unntaket kommer til anvendelse. Det avgjørende må være tjenestens art.

Skattekontoret fastholder konklusjonen i vedtaket om at analysetjenestene A AS mottar er avgiftspliktige. 

Subsidiært

Selskapet anfører subsidiært at A AS har kjøpt en pakke av analysetjenester fra G som er spesifikke og vesentlige for forvaltning av verdipapirfond.

Skattekontoret legger til grunn at selskapet med en pakken tjenester mener samlingen av de analysetjenester som A AS har behandlet som avgiftspliktige analysetjenester og som gjelder informasjon om fond og andelshavere (50 % av vederlaget til G), og de resterende analysetjenestene fra G som selskapet har vurdert som unntatt merverdiavgift, jf. selskapets primære anførsel ovenfor.

Selskapet anfører i klagen at skattekontoret ikke har foretatt en separat vurdering av analysetjenestene sett som en sammensatt pakke, med andre ord om pakken av analysetjenester kan representere administrative oppgaver på lik linje med oppgavene nevnt i bilag II til direktiv 85/611.

Skattekontoret viser til vurdering av selskapets subsidiære anførsel i vedtaket punkt 5.2.2, og mener at også den subsidiære anførsel er vurdert på selvstendig grunnlag. Kontoret kom i vedtaket til at ytelsene fra G ikke tilfredsstiller de krav som stilles for at tjenestene kan anses unntatt merverdiavgift som forvaltning av verdipapirfond.

I klagen har selskapet fremhevet at "I Abbey National-dommen fastslås det at en pakke av noen administrative gjøremål som er typisk for forvalter kan anses som en særskilt helhet som er spesifikk og vesentlig for forvaltning, ...".

Kontoret viser til at "pakken" i Abbey National-dommen inneholdt en rekke tjenestetyper ble vurdert opp mot de egenskaper som kreves for å falle inn under unntaket. I Abbey National-saken hadde "Bank of New York" forpliktet seg til å levere en rekke tjenester som var outsourcet til underleverandøren. Det siteres fra avsnitt 26 i dommen:

" I medfør af denne aftale forpligtede sidstnævnte sig til at levere en række tjenesteydelser, som Inscape Investments Limited havde uddelegeret, navnlig beregning af overskud og prisen for andele eller aktier, vurderinger af aktiver, regnskab, udarbejdelse af deklarationer med henblik på udlodning af overskud, levering af oplysninger og dokumentation til brug for de periodiske regnskaber og selvangivelser, statistiske indberetninger og angivelser af merværdiafgift (herefter "moms") samt forberedelse af overskudsprognoser.

Videre, jf. avsnitt 27, forpliktet underleverandøren seg til å levere andre tjenester som:

" ...databehandling, fondsafstemning, beregning og bogføring af fondsafgifter og -udgifter, registrering af virksomhedsbegivenheder, formidling af dagspriser til dele af pressen, udarbejdelse af skatte- og momsangivelser samt indberetninger til Bank of England, beregning af udbyttesatsen og anslået afkast, og besvarelserne af Inscape Investments Limited og/eller depositarens forespørgsler."

Det var med grunnlag i denne samling av tjenester EU-retten vurderte om unntaket kom til anvendelse. Det vises til Abbey National avsnitt 70 til 72:

"70 For at kunne betegnes som fritagne transaktioner som omhandlet i sjette direktivs artikel 13, punkt B, litra d), nr. 6, skal de administrative og regnskabsmæssige tjenesteydelser, som leveres af en tredjepartsadministrator, imidlertid, set under ét, udgøre en særskilt helhed, der opfylder de specifikke og væsentlige funktioner for en ydelse som beskrevet i nævnte nr. 6 (jf. i denne retning for så vidt angår sjette direktivs artikel 13, punkt B, litra d), nr. 5, SDC-dommen, præmis 66, og CSC Financial Services-dommen, præmis 25). (Understreket her.)

71 De tjenesteydelser, der leveres, skal således vedrøre de specifikke og væsentlige elementer ved investeringsforeninger. Den blotte levering af en faktisk eller teknisk tjenesteydelse, som f.eks. at et databehandlingssystem stilles til rådighed, er ikke omfattet af sjette direktivs artikel 13, punkt B, litra d), nr. 6 (jf. i denne retning for så vidt angår artikel 13, punkt B, litra d), nr. 3, SDC-dommen, præmis 66).

72 Det skal herefter fastslås, at sjette direktivs artikel 13, punkt B, litra d), nr. 6, skal fortolkes således, at de administrative og regnskabsmæssige tjenesteydelser, som leveres af en tredjepartsadministrator, er omfattet af begrebet "forvaltning af investeringsforeninger" som omhandlet i denne bestemmelse, hvis de, set under ét, udgør en særskilt helhed og er specifikke og væsentlige for forvaltningen af investeringsforeninger."

Resultatet kunne etter kontorets oppfatning blitt annerledes dersom underleverandøren kun hadde levert én av de nevnte tjenestetypene, da det nettopp var samlingen av tjenester som gjorde at unntaket kom til anvendelse. Analysetjenestene som A AS mottar utgjør etter kontorets mening ikke en slik helhet, og er heller ikke spesifikke og vesentlige for forvaltning av verdipapirfond slik tjenenestene Abbey National-saken var.

Skattekontoret fastholder standpunktet i vedtaket om at analysetjenestene A AS mottar også på dette grunnlag er avgiftspliktige.

5.1.1    Daglig indeks

Skattekontoret mener at tjenesten ikke omfattes av unntaket for forvaltning av verdipapirfond. Selskapet har i klagen forklart at A AS benytter tjenesten i forbindelse med avgjørelser om kjøp og salg av verdipapirer. Det anføres også at "Indekstjenesten er direkte styrende for forvaltningen av fondene...". I klagen er det anført at tjenesten daglig indeks benyttes til måling av standardavvik ved at forvalter får kunnskap om hvor stort avvik som kan forventes mellom fondet og en forhåndsdefinert indeks. Indekstjenestene brukes også i markedsføring og kommunikasjon med andelseiere hvor indeks-tjenesten gir opplysning om avvik til fondets referanseindeks. Tjenestene benyttes videre opp mot regulatoriske myndigheter som et måleverktøy i forholdet mellom indeksfond og aktiv forvaltning av fond, det vil si for å måle om forvalter har drevet tilstrekkelig aktiv forvaltning i et aktivt forvaltet fond.

Skattekontoret oppfatter at tjenesten daglig indeks er til bruk som referanseindeks, ved at tjenesten gjør A AS i stand til å måle avvik opp mot selskapets fond. Slik kontoret oppfatter selskapet er tjenesten ikke til direkte bruk ved kjøp og salg. Tjenesten anses for å ha en indirekte påvirkning på fondenes sammensetning, i motsetning til hva tilfellet ville vært i for eksempel et passivt forvaltet fond der indeks-tjenesten styrte fondenes sammensetning direkte. 

I vedtakets punkt 5.1 viste kontoret til hva svenske skattemyndigheter hadde uttalt om indeks-tjenester i "Stellningstaganden" datert 21. april 2017. Skatteverket redegjorde for sin oppfatning av tjenestene i forhold til forvaltning og administrasjon. I punkt 4. sier Skatteverket:

" Även tillhandahållande av indexdata till passivt förvaltade indexfonder kan omfattas av undantaget. Tillhandahållande av indexdata för andra syften, exempelvis för att bedöma en fonds utveckling i förhållande till index, omfattas inte av undantaget." (Understreket her.)

Skatteverket anser at indeks-tjenester som benyttes til å bedømme fondenes utvikling i forhold til indeks ikke omfattes av unntaket.  Etter skattekontorets mening er tjenesten i A AS tilfelle nettopp brukt til å bedømme fondenes avvik mot referanseindeks.

I begrunnelsen sier selskapet at det er riktig at indekstjenesten isolert sett kan anses som en avgiftspliktig informasjonstjeneste, "men det at tjenesten ved levering til A AS som forvalter i dette tilfellet basert på en konkret vurdering har en slik tett sammenheng med forvaltning på flere områder, innebærer at den i denne konkrete sammenhengen kan anses som spesifikk og vesentlig for forvaltning". (Understreket her.)

Finansdepartementet har uttalte i forarbeidene til loven, jf. punkt 5.4.2 ovenfor at en underleverandør kan omsette avgiftspliktige tjenester, selv om tjenesten i et senere omsetningsledd vil være en del av en avgiftsunntatt tjeneste. Departementet mente at dette kunne få betydning for de tilfellene hvor en virksomhet outsourcer deler av virksomheten til et eget selskap. For å omfattes av unntaket må ytelsene som leveres sett under ett utgjør en særskilt helhet og være spesifikke og vesentlige for forvaltning av verdipapirfond. Det at tjenestene har en "tett sammenheng" med forvaltning er et moment ved vurdering av om tjenesten kan anses unntatt, men vil ikke ha avgjørende betydning alene. Det vises til Abbey National –dommen avsnitt 72 som ble sitert ovenfor.

Etter kontorets mening utgjør tjenesten daglig indeks et verktøy til bruk ved måling av avvik, og har ikke den finansielle karakter som en unntatt tjeneste må ha. Det at tjenesten er benyttet i markedsføring endrer ikke denne vurderingen slik kontoret ser det. Det er ikke tvilsomt at tjenestene er nødvendige for forvaltning av fond, men ytelsen i seg selv er, slik kontoret ser det, ikke spesifikk og vesentlig for forvaltning av verdipapirfond. 

Skattekontoret fastholder standpunktet i vedtaket om at tjenesten daglig indeks ikke omfattes av unntaket for forvaltning av verdipapirfond.

5.1.1    Trade matching

Skattekontoret konkluderte i vedtaket med at tjenesten er av administrativ/teknisk karakter. Selskapet er uenig med skattekontoret i at tjenesten er en "ren generell administrativ eller teknisk tjeneste", og viser til at tjenesten representerer en nødvendig og vesentlig del av gjennomføringen av transaksjonen og betaling for transaksjonen.

Skattekontoret har lagt til grunn at tjenesten utgjør en plattform som markedsaktører bruker ved matching av gjennomførte handler, for å sikre seg mot uoverensstemmelser. Selskapet har opplyst at funksjonen gjennomfører kvalitetssikring av transaksjonenes volum og vederlag. I følge selskapet vil forvalter registrerer handelen i Simcorp og dermed spilles informasjonen om handelen over til CTM (Central Trade Matching). Tilsvarende registrerer megler handelen, og de to postene matches i CTM dersom det ikke er avvik.

Kontoret hadde pr. vedtaksdato ikke mottatt avtale mellom partene. Selskapet sende inn avtalen i e-post av 18. oktober 2019. Avtalen er datert 9. mai 2012 og vedlegg 3P-1 "Master Services Agreement" er datert 11. desember 2018. Beskrivelse av tjenesten i vedlegg 3P-1 punkt 1 bekrefter kontorets oppfatning av at tjenesten er av administrativ/ teknisk karakter. Det vises til at leverandøren skal gi A AS tilgang til en database som er til bruk ved CTM.

Trade matching er derfor, slik skattekontoret ser det, en funksjon som sikrer A AS mot uoverensstemmelser ved handel mellom forvaltningsselskapet og megler, ved at det gjennomføres en kvalitetssikring av transaksjonens volum og vederlag. Kontoret bemerker at det ikke er tilstrekkelig at tjenesten er nødvendig. Det vises igjen til at det er tjenestens art som avgjør om unntaket kommer til anvendelse, og at unntaket må avgrenses mot ytelser av administrativ, økonomisk og juridisk art samt mot tjenester av rent teknisk eller elektronisk bistand. Det er heller ikke slik at unntaket kommer til anvendelse fordi tjenesten er levert til et forvaltningsselskap som driver med unntatt forvaltning.

Kontoret fastholder standpunktet i vedtaket, og anser at tjenesten trade matching ikke omfattes av unntaket for forvaltning av verdipapirfond.

5.1.1    Corporate Governance forvaltning

I klagen bestrider A AS skattekontorets begrunnelse for avgiftsplikt, som omtales som "diffus, inkonsekvent og omfatter en uriktig subsumsjon". Kontoret anser at merknadene i klagen er knytte til forståelse av rettstilstanden på området og til subsumsjon.

Selskapet viser først til at Finansdepartementets tolkningsuttalelse av 15. juni 2001 punkt 5.2, herunder omtale av "reell forvaltning", ikke har betydning for vurderingen av tjenestene i tilknytning til A AS fondsforvaltning. Det anføres videre at det har skjedd en utvikling av rettstilstanden siden 2001 når det gjelder underleverandørers tjenesteleveranser til både forvalter av fond og til investeringsselskap. Kontoret bemerker at det som departementet uttalte om reell kapitalforvaltning i punkt 5.2 også vil være relevant for underleverandører til forvalter av verdipapirfond. I punkt 5.2 i uttalelsen står det:

"Departementet anser at tjenester knyttet til reell kapitalforvaltning hvor vesentlige deler av oppfølgingsarbeidet foregår i forvaltningsselskapet vil falle inn under unntaket for finansielle tjenester."

Kontoret mener at dette gir veiledning i forhold til vurdering av hvilket omfang tjenester som anses unntatt kan ha.

Til anførselen om utviklingen av rettstilstanden siden 2001 vil kontoret vise til Skattedirektoratets prinsipputtalelse av 14. november 2017. Denne presiserte enkelte sider av begrepet forvaltning, og særlig i hvilken grad underleverandørtjenester var omfattet av unntaket. Uttalelsen ble omtalt i vedtaket i punktene 5.1 og 5.2.1. Skattedirektoratet uttalte at det hadde blitt reist spørsmål ved forståelsen av unntaket, og at det var gitt uttrykk for uklarhet om hva som er skatteetatens retningslinjer og praksis. Direktoratet presiserte i uttalelsen enkelte sider av forståelsen av begrepet "forvaltning" og bruk av underleverandørtjenester med utgangspunkt i forarbeider, rettspraksis og forvaltningsuttalelser. Uttalelsen anses ikke å gi uttrykk for noen endret rettsoppfatning, og kontoret oppfatter uttalelsen slik at unntaket fortsatt skal praktiseres strengt.

Selskapet har kommentert prinsipputtalelsen i klagen på side 9. Det kan synes som om selskapet mener at uttalelsen gir uttrykk for en endret praksis på området. Selskapet fremhever i klagen at Skattedirektoratet med uttalelsen bekrefter at utkontraktering av enkeltstående tjenester kan anses som unntatt merverdiavgift etter Abbey National-dommen og at GfBk-dommen gir eksempel på dette.

Kontoret viser til ordlyden i uttalelsen hvor det står at både enkeltstående tjenestetyper og en samling tjenester kan være innenfor unntaket, under visse vilkår. Det vises i uttalelsen til GfBk-saken hvor tjenesten hadde en tett sammenheng med forvaltningsselskapets virksomhet, og i tillegg oppfylte nærmere kriterier som samlet ga tjenesten karakter av å være en spesifikk og vesentlig funksjon for forvaltning av investeringsselskap.

I klagen er det på side 9 anført:

"Sistnevnte dom [GfBk-dommer] viser at unntatte enkeltstående tjenester må være av en tjenestetype som har tett sammenheng med forvaltningsselskapets virksomhet mv., som samlet gir tjenesten karakter av å være [en] spesifikk og vesentlig funksjon for forvaltning av et investeringsselskap."

På samme side har selskapet videre anført:

"Det følger av vår oppsummering av de sentrale rettskilder at en underleverandørs tjenesteleveranse til forvalter av fond/ investeringsselskaper kan være unntatt merverdiavgift under forutsetning av at tjenesten kan anses å ha en slik tett sammenheng med forvaltningsvirksomheten at den oppfyller spesifikke og vesentlige funksjoner ved forvaltningen."

Kontoret bemerker til dette at tjenesten både må ha en tett sammenheng med forvaltningsselskapets virksomhet, og i tillegg oppfylle nærmere kriterier. Det er ikke tilstrekkelig at tjenesten alene har en tett sammenheng med forvaltningsselskapets virksomhet.

I klagen på side 23 har selskapet skrevet:

"Tjenesten er ikke bare nødvendig og viktig for at A AS skal kunne oppfylle sin oppgave som forvalter av internasjonale fond, men representerer [...] en særskilt helhet som er spesifikk og vesentlig for forvaltning. Som enkeltstående tjeneste, er det også klart at, Corporate Governance forvaltning har slik tett sammenheng med forvaltning at den kan anses som spesifikk og vesentlig for fondsforvaltning." Understreket her.

Selskapet synes igjen å mene at det forhold at tjenesten har en tett sammenheng med forvaltning i seg selv fører til at tjenesten kan anses som spesifikk og vesentlig for forvaltningen. Som understreket ovenfor mener kontoret at det skal mere til for å falle inn under unntaket. Det må kunne godtgjøres at tjenesten har en karakter som er spesifikk og vesentlig for forvaltning tjenesten, ved at tjenesten oppfyller relevante kriterier. Kontoret er ikke uenig i at tjenesten er nødvendig for forvaltning av verdipapirfond, men mener den mangler en konkret begrunnelse for at tjenesten er av finansiell karakter.

Som anført i vedtaket mener skattekontoret at tjenesten Corporate Governance forvaltning ikke omfattes av unntaket for forvaltning av verdipapirfond.

5.1.1    S.W.I.F.T. betalings og transaksjonstrafikk ved forvaltningen

Skattekontoret mener at tjenesten ikke omfattes av unntaket for forvaltning av verdipapirfond. Kontoret har i vedtaket lagt til grunn at EU dommen C-350/10 Nordea Pankki Suomi Oyj er relevant i saken. Selskapet mener at tjenesten omfattes av unntaket og bestrider at EU-dommen er relevant for A AS, da denne omhandler unntaket for betalingsformidling eller handel med verdipapirer. Kontoret viser til at det er tjenestens art som er avgjørende ved vurderingen og mener at EU-dommen er relevant også ved vurderingen av unntaket for forvalting av verdipapirfond. Selskapet har ikke innvendinger mot dommens resultat sett opp mot unntaket for betalingsformidling eller handel med verdipapirer, men mener at resultatet blir et annet når det dreier seg om unntaket for forvaltning av verdipapirfond, hvor det blir spørsmål om tjenesten utgjør en administrativ oppgave som kan anses som unntatt.

Kontoret fremhevet at det i EU-dommen er konkludert med at tjenesten var begrenset til tekniske aspekter. Selskapet er uenige med kontoret i at tjenesten er en ren teknisk ytelse, og viser i klagen til at det fremgår av EU-dommen at S.W.I.F.T. har et datautvekslingsnettverk som kunder kan knytte seg til via nettet ved å bruke såkalt "gateway". Det vises i klagen til at S.W.I.F.T. selger en innholdstjeneste, det vil si en melde- og registreringstjeneste, hvor S.W.I.F.T. knytter sitt eget dataverktøy opp mot datasystemet til for eksempel A AS. Selskapet likestiller dette med tjenester som drifter handelssystem med matching, datadrift for banker og bankers bruk av datasystem for produksjon av innholdstjenester, som helt eller delvis er unntatt. Selskapet peker på at tjenestene i disse tilfellene hovedsakelig er basert på tekniske aspekter.

Kontoret har tidligere mottatt avtalen mellom A AS og S.W.I.F.T. Den fremlagte avtalen utgjør medlemsvedtekter og kriterier for medlemskapet. Skattekontoret ba i e-post av 24. september 2019 selskapet om ytterligere dokumentasjon av tjenesten der selskapet spesielt ble bedt om dokumentere at denne ikke var begrenset til tekniske aspekter. Selskapet svarte i e-post av 18. oktober 2019 at det er vanskelig å dokumentere dette, men at tjenesten etter A AS mening er noe mer enn en ren teknisk tjeneste, da det er tale om et teknisk verktøy som inngår i fastsettelsen av NAV (prisen på en andel i et fond) og inkluderer kundetransaksjoner med oppfølging overfor depotbank.

Kontoret har lagt vekt på at tjenesten betegnes som en melde og registreringstjeneste, og videre som et teknisk verktøy. Dette er den samme konklusjon som kontoret har gitt uttrykk for i vedtaket. Selskapet har ikke sannsynliggjort overfor kontoret at tjenesten fra S.W.I.F.T. har en finansiell karakter. I EU-dommen C-350/10 ble det slått fast at S.W.I.F.T.s ansvar ikke omfattet de spesifikke og vesentlige elementer som inngikk i de omhandlede finansielle transaksjonene i saken, men var begrenset til tekniske aspekter. Selskapet påpeker at forvaltning av verdipapirfond omfatter både porteføljeforvaltning, administrasjon og markedsføring, men dette kan etter kontorets mening likevel ikke bety at tjenester som hovedsakelig er av teknisk karakter kan komme inn under unntaket.

Tjenesten S.W.I.F.T. anses ikke å omfattes av unntaket for forvaltning av verdipapirfond.

5.4.7   Bistand knyttet til fondenes skattemeldinger

Skattekontoret anser at underleverandørens bistand med fondenes skattemelding er en avgiftspliktig tjeneste. Dette er selskapet uenig i. Selskapet viser til at tjenesten gjelder løpende utfylling av skattemelding for flere fond i [land 1], hvor leverandøren også fortar verdivurdering og beregning av det enkelte fonds aktiva. Det anføres at tjenesten inngår i de administrative oppgavene som nevnes i bilag II til direktiv 85/611 som anses som forvaltning.

Det er skattekontorets standpunkt at unntaket ikke kan tolkes slik at hver og en av de angitte administrative tjenestene i det nevnte bilag II uten videre, eller isolert sett, kan anses unntatt merverdiavgift. Tjenestene må i det minste være utføring av oppgaver som ytes i forbindelse med forvaltningen av fondet for å være omfattet av unntaket. Kontoret viser for øvrig til begrunnelsen ovenfor i punkt 5.4.2 under den subsidiære anførsel.  Det vil etter kontorets mening ikke ha betydning om bistanden med skattemeldingen vurderes som en enkelt tjeneste eller som en pakke med tjenester.

Tjenesten bistand med fondenes skattemelding anses ikke unntatt merverdiavgift som forvalting av verdipapirfond.

Oppsummering og konklusjon

Etter skattekontorets syn bør vedtaket av 15. mai 2019 fastholdes.

Skattekontoret har etter en konkret vurdering av rettskilder knyttet til mval. § 3-6 bokstav f, og en vurdering av relevante EU-praksis, særlig EU-dommene C-275/11 GfBk og C-169/04 Abbey National, kommet til at tjenester levert til A AS fra utenlandske underleverandører er avgiftspliktige etter mval. § 3-1. Selskapet skal derfor beregne merverdiavgift etter mval. § 3-30 av tjenestene.»

Sekretariatets vurderinger

1.    Konklusjon og disposisjon

Sekretariatet, som forbereder saken for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge.

I det følgende vil sekretariatet under punkt 2 vurdere formelle forhold som saken reiser. Sakens materielle spørsmål vurderes i punkt 3.

2.    Formelle forhold

Generelt

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Vedrørende utarbeidelse av innstillingen

Skattepliktige har i sine merknader av 5. november 2021 anført følgende:

«Vi ønsker innledningsvis å bemerke at utkastet til innstilling fremstår som en ensidig fremstilling av skattekontorets forståelse av sakens faktum og juridiske vurderinger med utelatelse av nesten hele klagens presentasjon av relevant rettslig grunnlag, sakens faktum med dokumentasjon, og vår subsumsjon med juridiske anførsler.

[...]

Det bes om at i alle fall klagens begrunnelse, dvs. klagens side 3 til 25, tas inn ordrett i klageinnstillingen i sin helhet. Dersom dette unnlates, anser vi at klagebehandlingen ikke blir uavhengig.»

Hensyntatt skattekontorets manglende gjengivelse av skattepliktiges anførsler i innstillingen har sekretariatet tatt til følge skattepliktiges anmodning, slik at klagens punkt 3 «Klagens nærmere begrunnelse» i sin helhet er tatt inn i innstillingen under «Skattepliktiges anførsler». Sekretariatet ser imidlertid ikke tilsvarende grunnlag for å innta klagens punkt 2 «Innledende merknader med rettslige utgangspunkt» i innstillingen. Om dette vises til skattepliktiges klage, som i sin helhet er vedlagt innstillingen.

1.    Vurdering

Rettslig utgangspunkt og overordnet vurderingstema

Skattepliktige utøver virksomhet som gjelder forvaltning av verdipapirfond. Virksomheten er unntatt fra merverdiavgiftsloven, jf. lovens § 3-6 bokstav f.

Som ledd i den avgiftsunntatte forvaltningsvirksomheten har skattepliktige anskaffet diverse tjenester fra utenlandske underleverandører. Det er ikke omtvistet at samtlige av de anskaffede tjenestene må anses som "fjernleverbare tjenester", og dermed i utgangspunktet omfattet av reglene om avgiftsplikt ved snudd avregning jf. merverdiavgiftsloven § 3-30 første ledd. Plikten til avgiftsberegning ved snudd avregning gjelder imidlertid kun i den utstrekning de aktuelle tjenestene ville vært merverdiavgiftspliktige ved innenlandsk omsetning, jf. merverdiavgiftsloven § 3-30 annet ledd.

Den aktuelle bestemmelsen for å unnta tjenestekjøpene fra merverdiavgiftsplikt er i denne saken merverdiavgiftsloven § 3-6 vedrørende finansielle tjenester. I motsetning til skattepliktige, er sekretariatet av den oppfatning at underleverandørtjenestene på selvstendig grunnlag må anses som finansielle tjenester etter merverdiavgiftsloven § 3-6 for at unntaket skal komme til anvendelse. Det vises til Ot.prp. nr. 2 punkt 7.2.5.5 hvor følgende fremkommer:

"Departementet presiserer at tjenester som i dag er merverdiavgiftspliktige ikke vil bli omfattet av unntaket. Videre presiseres det at i utgangspunktet vurderes den avgiftsmessige status for hver virksomhet isolert. En underleverandør kan derfor omsette avgiftspliktige tjenester, selv om tjenesten i et senere omsetningsledd vil være en del av en avgiftsfri tjeneste. Det kan få betydning for de tilfellene hvor en virksomhet har outsourcet deler av virksomheten til et eget selskap. Imidlertid kan en underleverandørs tjeneste være av en slik karakter at den isolert sett er å anse som en finansiell tjeneste som foreslås unntatt."

Sakens hovedspørsmål er følgelig om tjenesteleveransene fra de utenlandske underleverandørene i seg selv kan anses som finansielle tjenester, nærmere bestemt om underleverandørtjenestene innebærer «forvaltning av verdipapirfond» og dermed unntatt etter merverdiavgiftsloven § 3-6 bokstav f.

Det foreligger ikke praksis fra Høyesterett hvor underleverandørtjenester er vurdert i forhold til unntaket i merverdiavgiftsloven § 3-6 bokstav f. Merverdiavgiftslovens unntak for finansielle tjenester skal imidlertid samsvare med lignende unntak i andre land det er naturlig for Norge å sammenligne seg med, jf. Ot.prp. nr. 2 (2000-2001). Ved tolkingen av unntaket skal det derfor sees hen til praktiseringen av tilsvarende avgiftsunntak i EU, jf. Rt. 2009 side 1632 (ABG/Carnegie) avsnitt 34:

«Det er praksis ved EU-domstolen som vil få størst betydning for forståelsen av det tilsvarende avgiftsunntak i Norge. Dette må særlig være tilfellet når det på dette området har vist seg vanskelig å etablere en ensartet praksis i EU-landene. Det som da særlig vil ha interesse er de mer overordnede tolkingsprinsipper som EU-domstolen har etablert.»

Etter EU-domstolens praksis er det på det rene at underleverandørtjenester som et forvaltningsselskap anskaffer som ledd i sin avgiftsunntatte virksomhet vil kunne være omfattet av lovens forvaltningsbegrep, jf. dommene C-169/04 (Abbey National), C-275/11 (GfBk), C-231/19 (BlackRock) og de forente sakene C-58/20 og C-59/20 (K og DBKAG). I sistnevnte dom er det overordnede vurderingstema for når en underleverandørtjeneste kan anses som unntatt forvaltning oppsummert i avsnitt 33:

«For at kunne kvalificeres som fritagne transaktioner som omhandlet i momsdirektivets artikel 135, stk. 1, litra g), skal de ydelser, som leveres af en tredjepartsadministrator, imidlertid, set under èt, udgøre en særskilt helhed, og de skal være specifikke og væsentlige for forvaltningen af investeringsforeninger [...]» (sekretariatets understr.)

Av EU-domstolens praksis følger det for øvrig at det skal foretas en streng fortolkning da det her dreier seg om unntak fra det alminnelige prinsippet om avgiftsplikt ved tjenesteytelser som utføres mot vederlag, jf. mellom annet C-58/20 og C-59/20 (K og DBKAG) avsnitt 30.

Den avgiftsmessige statusen for omhandlede underleverandørtjenester vil i det følgende bli vurdert i lys av tolkingsprinsippene som her angitt.

Analysetjenester

Beskrivelse av tjenestene

Skattepliktige har anskaffet digitale/skybaserte analysetjenester fra G (G).

Det er opplyst at deler av tjenestene anskaffet fra G innebærer generell informasjon om fond og andelshavere, og at disse anskaffelsene er behandlet som avgiftspliktige tjenester.

De av tjenestene anskaffet fra G som skattepliktige har behandlet som unntatt forvaltning av verdipapirfond – og som saken altså gjelder – består av leveranser i form av research og nøkkeltall som benyttes som grunnlag for avgjørelser om kjøp og salg i rentefond. Tjenesten er betegnet som et "verktøy for rentefond". Vederlaget for disse tjenestene utgjør 50 % av det totale vederlaget betalt til G.

G har ikke egen konsesjon til å utføre investeringsbeslutning for skattepliktige, og det er skattepliktige som foretar beslutninger om endringer i porteføljen. Analysetjenestene fra G benyttes i denne forbindelse av skattepliktige i vurderingen av sammensetningen av porteføljene/ fondene som forvaltes, altså om det skal foretas kjøp eller salg av fondsandeler mv.

Det har tidligere vært omtvistet hvorvidt tjenestene fra G innebærer konkrete kjøps- eller salgsanbefalinger for skattepliktige. Om dette har skattepliktige opplyst følgende i sine merknader av 5. november 2021:

«[...] Analysetjenestene omfatter ikke entydig en salgs- eller kjøpsanbefaling, men analysen har et resultat som har samme betydning, dvs. angir om endringer bør foretas eller ikke.»

Sekretariatet vil i det følgende vurdere hvorvidt analysetjenestene kan anses som unntatt forvaltning av verdipapirfond.

Vurdering av avgiftsplikt

Ved vurderingen av hvorvidt analysetjenestene oppfyller betingelsene for å anses som unntatt forvaltning av verdipapirfond tar sekretariatet utgangspunkt i de funksjoner/oppgaver som kjennetegner slik virksomhet.

Verdipapirforvaltning er etter verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nr.3 definert som «kollektiv porteføljeforvaltning, administrasjon og markedsføring herunder salg, av verdipapirfond». Tilsvarende inneholder Bilag II til direktivet om investeringsinstitutter (2009/65/EF) følgende ikke-uttømmende liste over oppgaver et forvaltningsselskap typisk ivaretar:

«          –      Investeringsforvaltning

–      Administration:

)      juridisk bistand og regnskabstjenester i forbindelse med fondsforvaltning

  1. b) kundeforespørgsler
  2. c) værdi- og prisfastsættelse (herunder selvangivelser)
  3. d) kontrol med overholdelse af lovgivning
  4. e) ajourføring af deltagerregister
  5. f) udlodning af overskud
  6. g) emission og indløsning af andele
  7. h) kontraktetablering (herunder udsendelse af beviser)
  8. i) registrering

–      Markedsføring»

I forhold til analysetjenestene fra G er det på det rene at disse i seg selv ikke fullt ut ivaretar noen av de ovennevnte funksjoner som typisk ivaretas av et forvaltningsselskap. Analysetjenestene innebærer imidlertid verktøy som skattepliktige bruker ved vurderingen av sammensetningen av porteføljene/ fondene som forvaltes, dvs. i forbindelse med leveringen av tjenesteelementene som i verdipapirloven og direktivet er angitt som hhv. «kollektiv porteføljeforvaltning» og «Investeringsforvaltning». Analysetjenestenes funksjon ved den unntatte forvaltningen forutsetter følgelig et samvirke med skattepliktiges egne leveranser.

Spørsmålet blir hvordan slikt samvirke med skattepliktiges egne leveranser stiller seg i forhold til betingelsen om at underleverandørtjenesten må utgjøre en «særskilt helhet» for å kunne anses som en unntatt forvaltningstjeneste.

Ved vurderingen av dette tar sekretariatet utgangspunkt i EU-domstolens avgjørelse i de forente sakene C-58/20 og C-59/20 (K og DBKAG). Også disse sakene gjaldt spørsmålet om den avgiftsmessige statusen for tjenester et forvaltningsselskap hadde outsourcet til underleverandører. Nærmere bestemt gjaldt dette skattemessige oppgaver (C-58/20), samt levering av bruksrett til en software som foretok beregninger for risikostyring og resultatmåling (C-59/20). Felles for begge sakene var at underleverandørens bidrag inngikk som innsatsfaktorer ved forvaltningsselskapets produksjon av sentrale funksjoner ved fondsforvaltningen, uten at disse tjenestene var outsourcet i sin helhet. I dommens avsnitt 35 og 36 fremkommer følgende:

«For at afgøre, om tjenesteydelser leveret af tredjemand til administrationsselskaber, der forvalter investeringsforeninger, er omfattet af den fritagelse, der er fastsat i momsdirektivets artikel 135, stk. 1, litra g), skal det for det første undersøges, om disse tjenesteydelser, set under ét, udgør en særskilt helhed.

I denne henseende bemærkes, at betingelsen om en »særskilt« karakter ikke kan fortolkes således, at en levering af en tjenesteydelse, som er specifik og væsentlig for forvaltningen af investeringsforeninger, skal være outsourcet i sin helhed for at være omfattet af den fritagelse, der er fastsat i momsdirektivets artikel 135, stk. 1, litra g).» (sekretariatets understr.)

Det vil følgelig ikke være diskvalifiserende for hvorvidt en underleverandør anses å levere en avgiftsunntatt forvaltningstjeneste, at underleverandørtjenesten ikke fullt ut ivaretar en forvaltningsoppgave som forvaltningsselskapet har påtatt seg å levere til et verdipapirfond.

Når EU-domstolen oppstiller en betingelse om «særskilt helhet» forstår sekretariatet dette likevel slik at ikke ethvert tjenestekjøp fra en underleverandør vil oppfylle kravet. Betingelsen «særskilt helhet» tilsier etter sekretariatets oppfatning at underleverandørens leveranse må oppfylle visse krav til ytelsens selvstendige karakter for at denne skal anses som en avgiftsunntatt forvaltningstjeneste. Hva som kreves av ytelsens selvstendige karakter illustreres gjennom saker for EU-domstolen, hvor betingelsen er vurdert som oppfylt.

I saken C-58/20 (K) leverte underleverandøren tjenester hvor man beregnet relevante verdier for beskatning av fondsdeltakernes inntekter. Forvaltningsselskapet la deretter disse beregningene til grunn og innberettet beløpene – uten endringer – til innberetningsenheten. I saken C-59/20 (DBKAG) leverte underleverandøren en software som foretok beregninger av risiko- og resultatindikatorer, som forvaltningsselskapet deretter benyttet i rapporter til myndigheter og investorer. Videre vises til C-275/11 (GfBk) hvor underleverandøren gav konkrete anbefalinger om kjøp og salg av verdipapirer, som forvaltningsselskapet innarbeidet i sitt ordresystem uten å foreta noe selvstendig valg i forhold til de anbefalinger som ble gitt.

Felles for disse sakene fra EU-domstolen er at underleverandørene yter tjenester i form av konkrete analyser eller rådgivning i forhold til forvaltningsselskapets fond – det være seg skattemessige beregninger, beregninger av risiko- og resultatindikatorer eller konkrete anbefalinger om kjøp eller salg – som uten nærmere vurderinger legges til grunn av forvaltningsselskapet ved fondsforvaltningen. Dette er ikke tilfellet for analysetjenestene fra G. Disse tjenestene utgjør ikke entydige kjøps- eller salgsanbefalinger som uten videre legges til grunn av skattepliktige ved sammensetningen av porteføljene/ fondene som forvaltes. Derimot forstår sekretariatet det slik at analysetjenestene utgjør grunnlagsmateriale som inngår ved skattepliktiges egne vurderingen av sammensetningen av porteføljene/ fondene som forvaltes, altså ved skattepliktiges vurderinger om det skal foretas kjøp eller salg av fondsandeler mv. Analysetjenestene fra G er i så måte ikke av tilsvarende selvstendige karakter som tjeneste vurdert i nevnte saker fra EU-domstolen. Sekretariatet kan etter dette ikke se at praksis fra EU-domstolen gir grunnlag for å konkludere med at analysetjenestene fra G utgjør en «særskilt helhet».

Sekretariatet kan heller ikke se at rettskildematerialet for øvrig gir grunnlag for en videre forståelse av betingelsen «særskilt helhet» enn det som kan utledes fra ovennevnte dommer fra EU-domstolen. Det tas i denne sammenheng også i betraktning at det skal foretas en streng fortolkning da det her dreier seg om unntak fra det alminnelige prinsippet om avgiftsplikt ved tjenesteytelser som utføres mot vederlag, jf. mellom annet C-58/20 og C-59/20 (K og DBKAG) avsnitt 30.

At analysetjenestene utgjør en sentral funksjon med tett sammenheng med forvaltningen og dermed anføres å være spesifikke og vesentlige for denne virksomheten, kan i lys av det ovennevnte ikke tillegges avgjørende vekt.

Sekretariatet har etter dette kommet til at analysetjenestene fra G ikke oppfyller de betingelser som EU-domstolen har oppstilt for å anse en underleverandør å levere avgiftsunntatte forvaltningstjenester, og at tilsvarende må legges til grunn ved vurderingen etter merverdiavgiftsloven § 3-6 bokstav f. Tjenesten anses dermed avgiftspliktig. Sekretariatet finner støtte for et slikt resultat i Skatteklagenemndas avgjørelse av 12.

juni 2019, Stor avdeling SKNS1-2019-55, som også konkluderte med at analysetjenester ikke var omfattet av omhandlede avgiftsunntak.

Tjenester vedrørende daglig indeks

Beskrivelse av tjenestene

Skattepliktige har løpende anskaffet tjenester vedrørende «Daglig indeks» fra underleverandørene NASDAQ OMX, MSCI Inc og FactSet Research Systems Inc.

Tjenestene innebærer tilgang til markedsdata som er samlet inn, kontrollert og bearbeidet av leverandøren og som er gjort tilgjengelige på daglig basis gjennom leverandørens system. Skattepliktige har i sin klage pekt på følgende formål tjenestene benyttes til:

«

  • Måling av standardavvik. Sikrer at forvalter får kunnskap om hvor stort avvik som kan forventes fra en forhåndsdefinert indeks. Hvis avviket forventes å være større eller mindre enn enn fondets retningslinjer, ønske fra forvalter eller i markedsføring, vil dette lede til endringer i fondets sammensetning. Dette er en av kjernepunktene i forvaltningen. Indeksene er således referansepunkter for avvik langs flere dimensjoner, alt fra geografisk eksponering, bransjeeksponering og risikospredning.
  • Markedsføring. I fondets kommunikasjon med andelseiere og markedsføring oppgis avviket fra fondets referanseindeks. Dette vil være sentralt for måling av hvordan fondet presterer, og kan være styrende for eventuelle forandringer i hvordan fondet forvaltes. Andelseierne selv vil kunne måle resultatet av forvaltningen. Kommunikasjon med andelseierne er en sentral del av forvaltningsoppdraget.
  • Regulatorisk. Regulatoriske myndigheter vil benytte indekser for å se om forvalter holder seg innenfor gitte rammer og markedsføring. Det har f.eks. nylig vært en sak hvor DNB ble dømt til å tilbakebetale deler av forvaltergodtgjørelsen fordi fondet var for indeksnært, og ikke hadde tilstrekkelig avvik fra indeksen. Med andre ord – indeksene er verktøy for å måle om forvalter har drevet tilstrekkelig aktiv forvaltning i et aktivt forvaltet fond, herunder kan kreve de gebyrer som gjelder for slike fond i stedet for f.eks. indeksfond.»

Sekretariatet vil i det følgende vurdere hvorvidt tjenestene vedrørende daglig indeks kan anses som unntatt forvaltning av verdipapirfond.

Vurdering av avgiftsplikt

Tilsvarende som for analysetjenestene fra G så ivaretar heller ikke tjenestene vedrørende daglig indeks fullt ut en funksjon som kjennetegner forvaltning av verdipapirfond, uten at dette i seg selv er diskvalifiserende for hvorvidt underleverandørene anses å levere en avgiftsunntatte forvaltningstjenester. Når EU-domstolen oppstiller en betingelse om «særskilt helhet» må dette likevel forstås slik at underleverandørens leveranse må oppfylle visse krav til ytelsens selvstendige karakter for at denne skal anses som en avgiftsunntatt forvaltningstjeneste.

I motsetning til EU-domstolens avgjørelser C-58/20, C-59/20 og C-275/11 innebærer ikke indekstjenestene konkrete analyser eller rådgivning i forhold til skattepliktiges fond, som uten nærmere vurderinger legges til grunn ved fondsforvaltningen. Derimot forstår sekretariatet det slik at indekstjenestene utgjør markedsdata som inngår ved skattepliktiges egne vurderinger i forhold til måling av standardavvik, markedsføring og rapportering til regulatoriske myndigheter. Indekstjenestene er i så måte ikke av tilsvarende selvstendige karakter som tjeneste vurdert i nevnte saker fra EU-domstolen. Sekretariatet kan etter dette ikke se at praksis fra EU-domstolen gir grunnlag for å konkludere med at indekstjenestene i tilstrekkelig grad utgjør en «særskilt helhet».

Sekretariatet kan heller ikke se at rettskildematerialet for øvrig gir grunnlag for en videre forståelse av betingelsen «særskilt helhet» enn det som kan utledes fra ovennevnte dommer fra EU-domstolen. Det tas i denne sammenheng også i betraktning at det skal foretas en streng fortolkning da det her dreier seg om unntak fra det alminnelige prinsippet om avgiftsplikt ved tjenesteytelser som utføres mot vederlag, jf. mellom annet C-58/20 og C-59/20 (K og DBKAG) avsnitt 30.

Sekretariatet har etter dette kommet til at indekstjenestene ikke oppfyller de betingelser som EU-domstolen har oppstilt for å anse underleverandører å levere avgiftsunntatte forvaltningstjenester, og at tilsvarende må legges til grunn ved vurderingen etter merverdiavgiftsloven § 3-6 bokstav f. Tjenesten anses dermed avgiftspliktig.

Trade matching

Beskrivelse av tjenestene

Skattepliktige har anskaffet tjenester som gjelder «trade matching» fra D Ltd.

Tjenesten utgjør en plattform som markedsaktører bruker ved matching av gjennomførte handler for å sikre uoverensstemmelser, herunder gjennomfører funksjonen kvalitetssikring av transaksjonens volum og vederlag.

Trade matching inngår med dette i forvaltningen av ordrer, og knytter seg opp mot og matcher handler på alle børs- og handelssystemer, herunder ved handel av både norske og utenlandske verdipapirer. Tjenesten innebærer med dette en funksjon ved gjennomføringen av kjøp og salg av verdipapirer med kvalitetssikring av transaksjonens volum og vederlag.

Vurdering av avgiftsplikt

Sekretariatet kan ikke se at tjenestene som gjelder «trade matching» oppfyller betingelsen knyttet til ytelsens «spesifikke» karakter.

Det nærmere innholdet i betingelsen om ytelsens «spesifikke» karakter er presisert i EU-domstolens dom i de forente sakene C-58/20 og C-59/20, avsnitt 56 til 58. Det følger her at en underleverandørtjeneste vil kunne være tilstrekkelig spesifikk dersom tjenesten utelukkende leveres med henblikk på forvaltningen av verdipapirfond, og ikke med henblikk på forvaltning av andre typer investeringer/fond.

Slik sekretariatet oppfatter «trade matching» så innebærer dette imidlertid en tjeneste som ikke nødvendigvis er avgrenset til kvalitetssikring av verdipapirfonds kjøp og salg av verdipapirer. Slik tjenesten er beskrevet vil kvalitetssikring av transaksjoners volum og vederlag like gjerne kunne leveres ved verdipapirhandel som ledd i andre typer investeringer/fond, enn verdipapirfond. Sekretariatet kan med dette venskelig se at «trade matching» innebærer en tjeneste som er spesifikk for forvaltning av verdipapirfond.

Sekretariatet har etter dette kommet til at tjenestene som gjelder «trade matching» ikke oppfyller de betingelser som EU-domstolen har oppstilt for å anse underleverandører å levere avgiftsunntatte forvaltningstjenester, og at tilsvarende må legges til grunn ved vurderingen etter merverdiavgiftsloven § 3-6 bokstav f. Tjenesten anses dermed avgiftspliktig.

Corporate Governance forvaltning

Beskrivelse av tjenestene

Skattepliktige har anskaffet tjenester vedrørende corporate governance forvaltning fra E Ltd. (E).

I Shedule 1 til avtalen inngått med E er de ulike tjenestetypene angitt som følger:

  • «Intelligent Voting Services». Slik tjenesten er beskrevet innebærer denne i hovedsak utøvelse av aksjonærrettigheter ved at E avgir stemmer på generalforsamlinger til selskapene i fondene. Stemmegivningen skal skje i samsvar med «Voting Policies» angitt i Schedule 5 til avtalen.
  • «ESG Screening». Med ESG forstår sekretariatet «environmental, social and governance», hvilket innebærer faktorer for å måle den etiske innvirkningen og bærekraften av investering i selskap. Det tilbys her tjenester i form av gjennomgang av selskaper i fondet med tanke på hvorvidt selskapene driver i overenstemmelse med internasjonale avtaler og konvensjoner.
  • «Engagement Analysis». Slik dette er beskrevet gis skattepliktige her tilgang til en database med informasjon om selskaper hvor skattepliktige er engasjert.
  • «Other Services». Slik tjenestene er beskrevet innebærer disse i hovedsak å foreslå og/eller gi råd om utviklingen av policy relatert til ansvarlig investering og eierskap i ulike markeder, samt støtte i forbindelse med implementering og rapportering av PRI (Principles for Responsible Investments).

Sekretariatet vil i det følgende vurdere hvorvidt tjenestene fra E kan anses som unntatt forvaltning av verdipapirfond.

Vurdering av avgiftsplikt

Sekretariatet kan heller ikke se at tjenestene E har påtatt seg å levere oppfyller betingelsen knyttet til ytelsens «spesifikke» karakter, slik betingelsen er nærmere presisert i praksis fra EU-domstolen.

Slik sekretariatet oppfatter leveransene fra E så innebærer ikke dette tjenester som utelukkende leveres med henblikk på forvaltning av verdipapirfond. Slik tjenestene i form av stemmegivning på generalforsamlinger, ESG Screening og rådgivning vedrørende PRI er beskrevet mener sekretariatet at dette er tjenester som like gjerne kunne vært levert ved forvaltningen av andre typer investeringer/fond. Sekretariatet kan med dette vanskelig se at tjenestene fra E er spesifikke for forvaltning av verdipapirfond.

Den omstendighet at tjenestene fra E anføres å inngå i de administrative oppgavene som nevnes i bilag II til direktiv 85/611 kan heller ikke være avgjørende. Denne listen inneholder oppgaver som et forvaltningsselskap vanligvis vil ivareta ved forvaltning av verdipapirfond. Listen kan imidlertid ikke forstås som en oversikt av oppgaver som hver for seg anses spesifikke for forvaltning av verdipapirfond, og som dermed utgjør selvstendige avgiftsunntatte finansielle tjenester ved utkontrahering av enkeltelementer til en underleverandør. Abbey National-dommen må forstås i lys av dette, hvoretter en samling administrative tjenester ble vurdert av EU-domstolen å kunne utgjøre en avgiftsunntatt forvaltningstjeneste. Tjenesteytelsene i nærværende sak skiller seg fra denne dommen både ved at E ikke yter et tilsvarende bredt spekter av tjenester, og heller ikke tjenester av tilsvarende spesifikke karakter som tilfellet var for enkeltelementer av leveransen fra underleverandøren i Abbey National-dommen.

Sekretariatet har etter dette kommet til at tjenestene fra E ikke oppfyller de betingelser som EU-domstolen har oppstilt for å anse underleverandører å levere avgiftsunntatte forvaltningstjenester, og at tilsvarende må legges til grunn ved vurderingen etter merverdiavgiftsloven § 3-6 bokstav f. Tjenestene anses dermed avgiftspliktige.

S.W.I.F.T. betalings og transaksjonstrafikk ved forvaltningen

Beskrivelse av tjenestene

Skattepliktige har anskaffet tjenester fra S.W.I.F.T. vedrørende betalings- og transaksjonstrafikk.

Tjenesteleveranser fra S.W.I.F.T. var gjenstand for vurdering av EU-domstolen i avgjørelsen C-350/10 (Nordea/SWIFT). EU-domstolen vurdert det her slik at S.W.I.F.T. sine tjenester ikke kunne anses omfattet av finansunntaket for betalingsformidling eller formidling av finansielle instrumenter. Selv om domstolens vurdering her skjedde i forhold til andre unntaksbestemmelser, er det for nærværende sak likevel av interesse å se hvordan domstolen beskrev innholdet i S.W.I.F.T. sine tjenester. Det siteres fra dommens avsnitt 11:

«SWIFT driver en verdensomspændende elektronisk meddelelsestjeneste for finansielle virksomheder (herefter »SWIFT-ydelser«), som gør det muligt for flere end 9 000 banker, penge- og værdipapirforvaltningsinstitutter samt andre selskaber, som er kunder, at udveksle standardiserede finansielle meddelelser ved hjælp af en software, som virksomheden selv har udviklet, og ved hjælp af virksomhedens sikrede internationale netværk til udveksling af data. Via dette dataudvekslingsnetværk, som den selv har oprettet og selv driver, sikrer SWIFT bl.a. behandling af meddelelser om betalinger mellem banker og om transaktioner i forbindelse med værdipapirer. De finansielle virksomheder, der er tilsluttet SWIFT, er takket været en særlig forbindelse (»gateway«) forbundet til netværket via deres egne edb-anlæg. For at få adgang til dens ydelser kræver SWIFT af sine kunder, at de anvender hardware-komponenter, som den forinden har godkendt.»

Sekretariatet vil i det følgende vurdere hvorvidt tjenestene fra S.W.I.F.T. kan anses som unntatt forvaltning av verdipapirfond.

Vurdering av avgiftsplikt

kan heller ikke se at tjenestene fra S.W.I.F.T. oppfyller betingelsen knyttet til ytelsens «spesifikke» karakter, slik betingelsen er nærmere presisert i praksis fra EU-domstolen.

Som det fremkommer over driver S.W.I.F.T. en verdensomspennende elektronisk meddelelsestjeneste for finansielle virksomheter. Slik sekretariatet oppfatter S.W.I.F.T. sine tjenester leveres ikke disse utelukkende med henblikk på forvaltning av verdipapirfond, men benyttes i forbindelse med gjennomføring av mellom annet verdipapirtransaksjoner mer generelt. Sekretariatet kan med dette vanskelig se at tjenestene fra S.W.I.F.T. er spesifikke for forvaltning av verdipapirfond.

Sekretariatet har etter dette kommet til at tjenestene fra S.W.I.F.T. ikke oppfyller de betingelser som EU-domstolen har oppstilt for å anse underleverandører å levere avgiftsunntatte forvaltningstjenester, og at tilsvarende må legges til grunn ved vurderingen etter merverdiavgiftsloven § 3-6 bokstav f. Tjenestene anses dermed avgiftspliktige.

Bistand knyttet til fondenes selvangivelser

Beskrivelse av tjenestene

Skattepliktige har kjøpt tjenester fra F som gjelder løpende bistand med utfylling av skattemeldinger for fond i [land 1].

Vurdering av avgiftsplikt

Utfylling og levering av skattemelding er en forpliktelse som gjør seg gjeldende for de fleste virksomheter, og er følgelig ikke avgrenset til verdipapirfond. Når F yter bistand med utfylling av fonds skattemeldinger så innebærer dette følgelig ikke oppfyllelse av forpliktelser som er særskilte for verdipapirfond, og som således skiller seg fra forpliktelser fastsatt for andre typer fond/virksomheter. Sekretariatet kan følgelig ikke se at tjenester som gjelder bistand med utfylling av fonds skattemeldinger oppfyller betingelsen knyttet til ytelsens «spesifikke» karakter, slik betingelsen er nærmere presisert i praksis fra EU-domstolen.

Den omstendighet at bistand med selvangivelser inngår i de administrative oppgavene som nevnes i bilag II til direktiv 85/611 kan heller ikke være avgjørende. Denne listen inneholder som allerede nevnt oppgaver som et forvaltningsselskap vanligvis vil ivareta ved forvaltning av verdipapirfond. Listen kan imidlertid ikke forstås som en oversikt av oppgaver som hver for seg anses spesifikke for forvaltning av verdipapirfond, og som dermed utgjør selvstendige avgiftsunntatte finansielle tjenester ved utkontrahering av enkeltelementer til en underleverandør. Abbey National-dommen må forstås i lys av dette, hvoretter en samling administrative tjenester ble vurdert av EU-domstolen å kunne utgjøre en avgiftsunntatt forvaltningstjeneste. Dette i motsetning til nærværende tjenesteytelse fra F, som sekretariatet vurderer som utkontrahering av en enkelttjeneste som ikke anses spesifikk for forvaltningen av verdipapirfond.

Sekretariatet har etter dette kommet til at tjenestene fra F ikke oppfyller de betingelser som EU-domstolen har oppstilt for å anse underleverandører å levere avgiftsunntatte forvaltningstjenester, og at tilsvarende må legges til grunn ved vurderingen etter merverdiavgiftsloven § 3-6 bokstav f. Tjenestene anses dermed avgiftspliktige.

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas ikke til følge.

Medlemmene Gjølstad, Schønemann og Aarseth sluttet seg til sekretariatets innstilling.


Det ble 26. april 2022 fattet slikt

                                                           v e d t a k:

Klagen tas ikke til følge.