Lovhenvisninger: Skatteforvaltningsloven § 14-3, § 14-4 bokstav d, § 14-5 første og fjerde ledd.

Saken gjelder

Saken gjelder ilagt tilleggsskatt for ikke levert omsetningsoppgave jf. skatteforvaltningsloven § 14-3. Den ilagte tilleggsskatten har en sats på 20 prosent, og beløper seg til kr 22 616. Saken reiser særlig spørsmål ved om beløpets størrelse kan anses bevist med klar sannsynlighetsovervekt. Anførsler om forholdsmessighet og tidfestingsfeil.

Saksforholdet

Skatt x har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Virksomheten har selskapsformen NUF, norsk avdeling av utenlandsk foretak. I enhetsregisteret er virksomheten registret med følgende formål: "[s]elskapet skal levere radarutstyr til sivil luftfart i Norge." Selskapet er registret med representant ved B.

Skattekontoret mottok ikke mva-melding for 4. termin 2017 innenfor fristen den 10. oktober. Vi har i brev datert 28. november 2017 purret på innsendingen av mva-meldingen for 4. termin 2017, og varslet at daglig tvangsmulkt starter å løpe dersom mva-meldingen ikke blir sendt inn. Det er også varslet at dersom mva-meldingen ikke er kommet inn innen 19. desember 2017 vil skattekontoret treffe vedtak om avgift for terminen ved skjønn, og ilegge tilleggsskatt av beregnet avgift.

Det ble ikke mottatt tilsvar til dette varsel. I klagen fra B er det opplyst at selskapet på et tidligere tidspunkt skal ha gitt melding om at det pågikk et arbeid med å kontrollere avgiftsoppgjøret og at oppgaven dermed ville bli forsinket. Skattekontoret kan heller ikke se å ha mottatt slik melding.

Vi har den 21. desember 2017 fastsatt omsetningen og merverdiavgiften ved skjønn. Det er fastsatt avgift med kr 155 000 og ilagt tilleggsskatt med kr 22 616. Begrunnelsen for fastsettelsen av avgift er at virksomheten ikke har sendt inn mva-meldingen for 4. termin 2017.

Selskapet har den 8. januar 2018 sendt inn mva-meldingen for 4. termin 2017. Meldingen viser kr 1 694 654 i samlet omsetning og uttak innenfor merverdiavgiftsloven og kr 423 663 i utgående merverdiavgift. Det er hevdet at selskapet ikke har hatt intensjon om å oppnå skattemessige fordeler ved å rapportere sent. I følge selskapet har hensikten vært å besørge at oppkrevet forskuddsbetaling er avgiftsberegnet og rapportert i korrekt termin.

Selskapet har i epost av 30. januar 2018 forklart nærmere om bakgrunnen for sent levert mva-melding for 4. termin 2017. Det fremgår følgende av eposten:

"Bakgrunnen for sent levert oppgave er som nevnt at selskapet og representanten identifiserte et behov for å gjennomgå tidligere oppkrevd forskuddsbetaling for å sikre at rapporteringen for termin 4 ble fullstendig. Selskapet valgte derfor ikke å levere en mva-melding for termin 4 før de var sikre på at all omsetning i terminen ble medtatt i mva-melding. Selskapet har således opptrådt lojalt og aktsom i forhold til innberetningen.

Mer om forskuddsbetalinger:

Selskapet har hatt enkelte leveranser i Norge, hvor det typisk oppkreves et finansielt forskudd ved avtaleinngåelsen. Plikten til å beregne merverdiavgift er knyttet opp mot leveringstidspunktet for varene eller tjenesten. Etter norske merverdiavgiftsregler er det videre kun tillatt å avgiftsberegne forskudd på særskilt angitte tjenester, herunder persontransport, abonnementer, strøm mv. Dette innebærer at det finansielle forskudd ikke har vært avgiftsberegnet av selskapet ved oppkrevingen, men at denne delen av vederlaget tas med i beregningsgrunnlaget for mva på faktura først når levering har funnet sted. Det er en gjennomgang av behandling av slike finansielle forskudd som har vært hovedgrunnen til at det har tatt tid."

Skattekontoret har den 9. januar 2018 endret vår fastsetting av 21. desember 2017. Vi har lagt til grunn opplysningene i innsendte mva-melding for 4. termin 2017. Vår fastsettelse av 9. januar 2018 samsvarer med innsendte mva-melding av 8. januar 2018.

B har i brev datert 9. januar 2018 på vegne av A påklaget skattekontorets vedtak av 21. desember 2017. Klagen retter seg kun mot ileggelsen av tilleggsskatt."

Sekretariatet vil tilføye følgende vedørende skattekontorets skjønnsfastsettelse av omsetningen for 4. termin 2017:

Omsetningen var beregnet med utgangspunkt i den skattepliktiges egne omsetningstall fra innsendte omsetningsoppgaver de seks tidligere terminene. Gjennomsnittlig omsetning fra disse omsetningsoppgavene, pluss et påslag på ti prosent, ga en skjønnsmessig beregnet omsetning på kr 620 000, se vedlegg 8. Det er lang praksis for denne metoden for skjønnsmessig beregning av omsetning ved ikke leverte omsetningsoppgaver. Det var denne skjønnsfastsatte omsetningen som lå til grunn for beregningen av tilleggsskatten.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"I klagen er det i det vesentligste anført at bakgrunnen for at selskapet er sen med innleveringen skyldes at selskapet i samarbeid med representanten har hatt en omfattende gjennomgang av grunnlaget for rapportering, herunder forskuddsfaktura uten mva utstedt i tidligere perioder. Det er presisert at representanten har anmodet selskapet om å vente med rapporteringen til man har sikkerhet for at den rapporteringen som gjennomføres ikke medfører en underrapportering av utgående merverdiavgift. I den sammenheng er det vist til at representanten har vært i kontakt med skattekontoret tidligere for å be om noe mer tid til å fullføre rapporteringen.

Videre er det pekt på at selskapet ikke har søkt eller hatt til intensjon å oppnå noen skattemessige fordeler ved å rapportere sent. Det er hevdet at hensikten har vært å besørge at oppkrevet forskuddsbetaling er avgiftsberegnet og rapportert i korrekt termin. I den sammenheng er det vist til at dette understøttes ved at det er representanten som veileder og bistår selskapet med å foreta slik korrekt avgiftsrapportering, og slik fungerer som en sikkerhetsventil med hensyn på det innrapporterte. Det er anmodet om at tilleggsskatten bortfaller helt.

Det er i epost av 30. januar 2018 pekt på at dersom skattekontoret skulle komme til at det foreligger grunnlag for å opprettholde tilleggsskatten, så blir det anmodet om at beregningsgrunnlaget settes til likviditetsfordelen som er oppstått grunnet sen rapportering og innbetaling."

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Skattekontoret legger til grunn at klagen fremsatt i brev datert 9. januar 2018 er fremsatt innenfor fristen for å klage, jf. sktfvl. § 13-4 første ledd.

Det følger av sktfvl § 14-3 første ledd at tilleggsskatt ilegges skattepliktig, som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktig opplysning, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler. Tilleggsavgift ilegges ikke når skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig, jf. sktfvl. § 14-3 andre ledd.

Vilkårene for å ilegge tilleggsskatt er objektive. Et av vilkårene er at det har skjedd en opplysningssvikt. Avgiftspliktiges opplysningsplikt er nærmere omhandlet i sktfvl. § 8-1. Det følger av bestemmelsen at den som skal levere skattemelding, "skal gi riktige og fullstendige opplysninger. Vedkommende skal opptre aktsomt og lojalt slik at skatteplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og varsle skattemyndighetene om eventuelle feil." Opplysningssvikten må gjelde de faktiske forholdene i saken. Det foreligger uriktige opplysninger når de opplysninger som den avgiftspliktige har ikke stemmer med de faktiske forhold. Videre er det et vilkår at opplysningssvikten kan føre til en skattemessig fordel. Formålet med reglene om tilleggsskatt er å sikre at skattepliktige oppfyller sin opplysningsplikt.

For at det skal kunne ilegges tilleggsskatt kreves det klar sannsynlighetsovervekt for at vilkårene i sktfvl. § 14-3 første ledd er oppfylt. Tilleggsskatt beregnes med 20 prosent av den skattemessige fordelen som er eller kunne ha vært oppnådd, jf. sktfvl. § 14-5 første ledd.

Leveringsfrist for skattemeldingen er en måned og ti dager etter utløpet av hver skattleggingsperiode eller fra tidspunktet for virksomhetens opphør, jf. skatteforvaltningsforskriften § 8-3-10.

Skattekontoret mottok ikke mva-meldingen for 4. termin 2017 innenfor innleveringsfristen den 10. oktober 2017. Etter flere purringer på mva- meldingen for 4. termin 2017 fastsatte vi den 21. desember 2017 omsetningen og merverdiavgiften ved skjønn.

Selskapet leverte først den 8. januar 2018 mva-melding for 4. termin 2017. Mva-meldingen viste omsetning innenfor merverdiavgiftsloven med kr 1 694 654 og utgående merverdiavgift med kr 423 663. Det er i klagen vist til at hensikten har vært å besørge at oppkrevet forskuddsbetaling er avgiftsberegnet og rapportert i korrekt termin.

Selskapet har unnlatt å gi pliktig informasjon til skattekontoret til tross for flere purringer på mva-meldingen for 4. termin 2017. Skattekontoret bemerker at de som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret har en plikt til å sende inn mva-melding i rett tid, se sktfvl. §§ 8-1 og 8-3.

Avgiftspliktige leverte ikke mva-melding for 4. termin 2017 innenfor leveringsfristen til tross for at det var riktig å innberette omsetning innenfor merverdiavgiftsloven med kr 1 694 654 og utgående merverdiavgift med kr 423 663. Avgiftspliktige har dermed unnlatt å gi pliktig opplysning til skattekontoret.

På denne bakgrunn finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har unnlatt å gi pliktig opplysning til skattekontoret, og at denne opplysningssvikten kunne medført en skattemessig fordel, jf. skfvl. § 14-3 første ledd.

Klager har anmodet om at beregningsgrunnlaget for tilleggsskatten settes til likviditetsfordelen som er oppstått grunnet sen rapportering og innbetaling.

Skattekontoret viser til sktfvl. § 14-5 første ledd der det fremgår at tilleggsskatt beregnes med 20 prosent av den skattemessige fordelen som er eller kunne ha vært oppnådd. Selskapet leverte ikke mva-meldingen for 4. termin 2017 innenfor fristen for å levere. Skattekontoret fastsatte den 21. desember 2017 den utgående merverdiavgiften ved skjønn til kr 155 000. Den skattemessige fordelen utgjør således kr 155 000. Vi finner på den bakgrunn ikke å endre beregningsgrunnlaget for tilleggsskatten."

Sekretariatets vurderinger
Saken skal behandles etter skatteforvaltningsloven som trådte i kraft 1. januar 2017.

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge. Når det gjelder vilkårene for å ilegge tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven § 14-3 slutter sekretariatet seg i det vesentlige til skattekontorets begrunnelse i redegjørelsen gjengitt over, og vil i tillegg tilføye:

Objektive vilkår

Det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at den skattepliktige, på fristtidspunktet, har unnlatt å gi pliktige opplysninger. Den skattepliktige leverte imidlertid oppgavene på et senere tidspunkt, etter at skattekontoret hadde fattet vedtak om skjønn og tilleggsskatt. Ifølge skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd siste punktum regnes det også som unnlatt levering når pliktige opplysninger leveres etter at skattemyndighetene har truffet vedtak om skattegrunnlaget og beregnet skatt. Med det som bakteppe er sekretariatet av den oppfatning at det med klar sannsynlighetsovervekt foreligger unnlatt levering etter bestemmelsen, til tross for at den skattepliktige har levert oppgaver.

Det er også klar sannsynlighetsovervekt for at den unnlatte leveringen kunne føre til skattemessige fordeler. Sekretariatet viser til at omsetningen ikke hadde kommet til beskatning dersom skattekontoret ikke hadde tatt opp endringssak. Det er ikke noe krav i lovteksten at den unnlatte innleveringen faktisk har ført til skattemessige fordeler. Det er heller ikke noen forutsetning for å ilegge tilleggsskatt at den skattepliktige har hatt noen intensjon om å oppnå skattemessige fordeler. Det er tilstrekkelig at unnlatelsen på fristtidspunktet «kan føre til» skattemessige fordeler.

Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også størrelsen på den skattemessige fordelen som danner grunnlaget for beregning av tilleggsskattens størrelse, Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.5.3 og Ot.prp. nr.82 (2008-2009) pkt. 8.9.3. I skattekontorets vedtak ble den skattepliktiges omsetning beregnet ved skjønn basert på selskapets tidligere innleverte oppgaver, pluss et påslag. Ettersom de tidligere innleverte oppgaver kom fra den skattepliktige selv, mener sekretariatet at denne gjennomsnittlige beregningsmåten må være tilstrekkelig for å skjønnsmessig fastsette en omsetning. Spørsmålet sekretariatet skal ta stilling til er om dette er tilstrekkelig til å ilegge tilleggsskatt.

Beviskravet for tilleggsskatt er skjerpet i forhold til det materielle spørsmålet, hvor det kun kreves sannsynlighetsovervekt. Det innebærer at det ikke nødvendigvis kan ilegges tilleggsskatt selv om det er grunnlag for skjønnsmessig fastsetting av omsetningen, jf. Ot.pr. nr. 82 (2008-2009) pkt. 2.9.3 side 57 og Høyesterett i Utv-2017-1265. Henvisningene gjelder endring av ligning. Det samme gjelder for endring av merverdiavgift. 

I HR-2017-967-A formulerte Høyesterett følgende:

«Dette innebærer at for at Y skal kunne legges den ilagte tilleggsskatten og –avgiften, må det bevises med klar sannsynlighetsovervekt at selskapet hadde en omsetning de aktuelle årene som minst tilsvarte det som ble fastsatt ved skjønn.» 

Sekretariatet legger betydelig vekt på Høyesteretts uttalelse, og legger til grunn at det avgjørende for spørsmålet om beviskravet er oppfylt vedrørende størrelsen på den skattemessige fordelen, er om det kan bevises med klar sannsynlighetsovervekt at selskapet i fjerde termin 2017 hadde en omsetning som minst tilsvarte det som ble fastsatt ved skjønn. Den skjønnsfastsatte omsetningen var kr 620 000.

På vedtakstidspunktet visste skattekontoret hva gjennomsnittlig omsetning det siste året var. Etter sekretariatets oppfatning gir et slikt snitt en god indikasjon på omsetningen for fjerde termin 2017. Det kan etter sekretariatets oppfatning være noe usikkert om dette likevel er tilstrekkelig for å kunne fastslå en minimumsomsetning med klar sannsynlighetsovervekt.  

Omsetningsoppgaven for tilsvarende termin året før, fjerde termin 2016, viste en omsetning på kr 2 050 667. Det er langt over den skjønnede omsetning, og kan nok peke i retning av at den faktiske omsetning fjerde termin 2017 minst tilsvarte den skjønnede omsetningen. Omsetningen samme termin året før er likevel kun en indikasjon, og sekretariatet mener at det i seg selv ikke er tilstrekkelig til å fastslå noen klar sannsynlighetsovervekt. 

Sekretariatet er også noe usikker på om en samlet vurdering av de nevnte momenter er tilstrekkelig til å fastslå klar sannsynlighetsovervekt for beløpets størrelse. Sekretariatet har likevel falt ned på at beløpets størrelse er tilstrekkelig bevist. Det avgjørende for sekretariatets standpunkt er at selskapet selv har oppgitt omsetningen til kr 1 694 654 for skattleggingsperioden. Dette er betydelig mer enn skattekontorets skjønnede omsetning, og sekretariatet fester lit til at den oppgitte omsetningen gjenspeiler den reelle omsetning. Det må på denne bakgrunn anses bevist med klar sannsynlighetsovervekt at selskapet hadde en omsetning i fjerde termin 2017 som minst tilsvarte det som ble fastsatt ved skjønn. 

De objektive vilkårene for å ilegge tilleggsskatt ifølge skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd er etter dette til stede.

Unnskyldelige forhold
Den skattepliktige skal ikke ilegges tilleggsskatt når den skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 annet ledd. Det er den skattepliktiges subjektive forhold som må vurderes.

I forarbeidene til skatteforvaltningsloven, Prop. 38 L (2015-2016), punkt 20.4.2 er det lagt til grunn at unnskyldningsgrunner etter denne bestemmelsen skal anvendes i større grad enn tidligere. Det vil si at det skal mindre til enn etter ligningsloven for å anse den skattepliktiges forhold som unnskyldelig. Det er i forarbeidene i liten grad konkretisert hvilke tilfeller som bør omfattes av unnskyldelige forhold, men det legges til grunn at dette vil utvikle seg gjennom skattemyndighetenes praksis. Det bør imidlertid tas hensyn til om opplysningssvikten gjelder en enkeltstående feil av en ellers lojal og aktsom skattepliktig. I skatteforvaltningshåndboken vises det i denne forbindelse til om det foreligger liten grad av skyld.

Det kreves at skattemyndighetene med klar sannsynlighetsovervekt må bevise at det ikke foreligger unnskyldelige forhold. Dette er ingen endring i forhold til bestemmelsen i ligningsloven, jf. Ot.prp.nr.82 (2008-2009) pkt. 8.9.3.

Slik faktum fremstår er det ønsket om å levere korrekte oppgaver som er årsaken til opplysningssvikten. Sekretariatet legger til grunn at dette ønsket kan ha vært årsaken til opplysningssvikten, men kan likevel ikke se at dette kan anses som et slikt unnskyldelig forhold som bestemmelsen er ment å omfatte. Den skattepliktige skal i samsvar med den alminnelige opplysningsplikten i skatteforvaltningsloven § 8-1 opptre aktsomt og lojalt slik at skatteplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt. I § 8-3 første ledd fremgår det videre at det ikke bare er omsetningsoppgave som skal leveres innen fristen, men også «andre opplysninger som har betydning» for fastsettingen av merverdiavgift. Sekretariatet kan ikke se at den skattepliktige innen fristen har levert noe av betydning for fastsettingen. Det naturlige ville vært innlevering av omsetningsoppgaven med de opplysninger som forelå på fristtidspunktet, med de nødvendige merknadene som kunne forklart situasjonen. Sekretariatet minner om at det uansett er anledning til å inngi korrigerte oppgaver i etterkant.

På bakgrunn av sakens opplysninger og skattekontorets redegjørelse legger sekretariatet til grunn at det med klar sannsynlighet ikke foreligger unnskyldningsgrunner som fritar for tilleggsskatt jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 annet ledd. Den skattepliktige har fullt ut ansvar for at skatteetaten mottar pliktige opplysninger til rett tid.

Frivillig retting

I skatteforvaltningsloven § 14-4 bokstav d fremgår at tilleggsskatt ikke fastsettes dersom den skattepliktige frivillig retter eller utfyller opplysninger som er […] lagt til grunn tidligere, slik at det kan fastsettes riktig skatt. Den tidligere ilagte tilleggsskatten faller likevel ikke bort.

Sekretariatet er av den oppfatning at den tidligere ilagte tilleggsskatten er gyldig ilagt, og at den ikke faller bort selv om den skattepliktige har korrigert skattekontorets skjønn med senere innlevert oppgave. Sekretariatet minner om at levering etter at skattemyndighetene har truffet vedtak om skattegrunnlaget og beregnet skatt også anses som en slik opplysningssvikt som kan gi grunnlag for å ilegge tilleggsskatt, jf. § 14-3 første ledd.

Den omsetningen som overstiger skattekontorets skjønn på kr 620 000 anses som frivillig rettet. Det ilegges ikke tilleggsskatt på det overskytende.

Forholdsmessighet

Den skattepliktige har anført at det fremstår som uforholdsmessig å bli ilagt tilleggsskatt med en sats på 20 prosent. Det er vist til at denne satsen benyttes ved uriktige innsendte null-oppgaver, jf. KMVA 6250, 6259, 7158.

Sekretariatet viser til at det ifølge skatteforvaltningsloven § 14-5 første ledd skal beregnes tilleggsskatt med 20 prosent av den skattemessige fordelen som er eller kunne ha vært oppnådd. Tilleggsskatten kan reduseres til 10 prosent, men kun i de tilfeller hvor de uriktige eller ufullstendige opplysningene gjelder opplysninger som også er gitt av arbeidsgiver eller andre etter skatteforvaltningsloven kapittel 7, og opplysninger som selskap har gitt etter § 8-9 for deltakere som skattlegges etter skatteloven §§ 10-40 til 10-48. Videre følger det av skatteforvaltningsloven § 14-5 fjerde ledd at ved tidfestingsfeil skal tilleggsskatten beregnes av nettofordelen ved den utsatte fastsettingen. Utover dette kan sekretariatet ikke se at ordlyden i skatteforvaltningsloven § 14-5 gir grunnlag for å redusere eller unnlate å ilegge tilleggsskatt ut fra et forholdsmessighetsprinsipp.

I forarbeidene til skatteforvaltningsloven, Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.3, uttaler departementet at de fleste bestemmelser om administrative sanksjoner i dag er utformet slik at forvaltningen ikke har noen plikt til å ilegge en sanksjon selv om vilkårene for det er oppfylt. Departementet stiller derfor spørsmål ved om det også bør innføres et opportunitetsprinsipp for ileggelse av tilleggsskatt. I den forbindelse viser departementet til uttalelsene fra Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) punkt 8.5.3 nevnt ovenfor og kommer til at det ikke skal innføres et opportunitetsprinsipp i skatteforvaltningsloven. Departementet finner heller ikke grunn til å videreføre forslaget i høringsnotatet om en egen unntaksbestemmelse for særskilte grupper av saker. Imidlertid legger departementet til grunn at ligningsmyndighetene på bakgrunn av ressurssituasjonen til en viss grad vil kunne prioritere hvilke saker som skal forfølges med tilleggsskatt. 

I Prop. 38 L (2015-2016) punkt 20.4.2.5 vurderte departementet om det skulle innføres et beløpsmessig tak for tilleggsskatt. Departementet viste til at spørsmålet om å innføre en øvre grense for tilleggsskatt ble drøftet i Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) i punkt 8.10.1, hvor det ble uttalt blant annet følgende:  

"Skattekravet er avledet av statens ordinære beskatningsrett, mens tilleggsskatten er en administrativ sanksjon overfor en overtredelse av opplysningsplikten. Summen av disse to grunnleggende ulike elementene i skattesystemet gir etter departementets oppfatning ikke noe relevant grunnlag til dette mindretallets slutning om at sanksjonen nærmest får en konfiskatorisk karakter. Etter departementets mening bør størrelsen på tilleggsskatten sammenlignes med den skatt som er eller kunne vært unndratt ... Når skattesatsen er høy, er det ekstra viktig at skattyteren oppgir riktige og fullstendige opplysninger. Da er det også rimelig og forholdsmessig at tilleggsskatten øker tilsvarende."

I Prop. 38 L (2015-2016) fastholdt departementet dette synspunktet og fant derfor ikke grunn til å foreslå en øvre beløpsgrense for tilleggsskatt i skatteforvaltningsloven.

Sekretariatet forstår uttalelsene i de nevnte forarbeidene som at departementet mener at prinsippet om forholdsmessighet mellom overtredelse og straff ivaretas gjennom bestemmelsene om unntak fra tilleggsskatt, sats og beregningsgrunnlag i skatteforvaltningsloven.

Sekretariatet mener at den ilagte tilleggsskatten ikke er uforholdsmessig. For øvrig bemerker sekretariatet at den skattepliktige kunne oppnådd en betydelig skattekreditt som følge av opplysningssvikten.

Sekretariatet mener at anførselen ikke kan føre frem.

Tidfestingsfeil

Den skattepliktige anfører at beregningsgrunnlaget for tilleggsskatt må settes til likviditetsfordelen som er oppstått grunnet sen rapportering og innbetaling. Sekretariatet forstår anførselen som en henvisning til bestemmelsen om tidfestingsfeil i skatteforvaltningsloven § 14-5 fjerde ledd, der det fremgår at tilleggsskatt skal beregnes av nettofordelen ved den utsatte fastsettingen. Bestemmelsen lyder:

«Ved tidfestingsfeil beregnes tilleggsskatten av nettofordelen ved den utsatte fastsettingen. Tidfestingsfeil foreligger i denne sammenheng når

a) de uriktige eller ufullstendige opplysningene har ført til en skattebesparelse som uten at det er nødvendig med nye opplysninger fra den skattepliktige, ville ha ført til en tilsvarende skattebyrde i senere perioder

b) den skattepliktige selv har oppgitt skattegrunnlaget i senere perioder, eller unnlatt å fradragsføre kostnaden i senere perioder, før skattemyndighetene har tatt opp forholdet

c) skattemyndighetene har tatt opp forholdet, men den skattepliktige sannsynliggjør at grunnlaget uansett ville blitt tatt med eller kostnaden unnlatt fradragsført i senere perioder.»

Sekretariatet vil bemerke at det følger av rettspraksis at begrepet «tidfestingsfeil» i tilknytning til skatteforvaltningsloven § 14-5 må forstås som feil som beror på en misforståelse om tidfestingsreglene. Sekretariatet forstår dette slik at feil som skyldes andre forhold enn uriktig anvendelse av tidfestingsreglene ikke anses som tidfestingsfeil i henhold til bestemmelsen. Denne forståelsen fremgår også av Rt-2015-1029 avsnitt 58 flg, og Skatteforvaltningshåndboken. 

Sekretariatet kan ikke se at det er uriktig anvendelse av tidfestingsreglene som er årsaken til opplysningssvikten. Sekretariatet kan derfor ikke se at den skattepliktiges anførsel kan tas til følge. 

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas ikke til følge.

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 23.08.2018

Til stede:

                        Skatteklagenemnda
                        Gudrun Bugge Andvord, leder
                        Benn Folkvord, nestleder
                        Elin Backer-Grøndahl, medlem
                        Petter Grann-Meyer, medlem
                        Maj Hines, medlem

                    

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                                                  v e d t a k:

Klagen tas ikke til følge.