Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.

Skatteklagenemnda

Klage på ileggelse av tvangsmulkt for manglende oppfyllelse av rapporteringsplikt

  • Publisert:
  • Avgitt: 27.09.2018
Saksnummer Stor avdeling 01 NS 158/2018

Ileggelse av tvangsmulkt etter a-opplysningsloven § 10 for manglende oppfyllelse av rapporteringsplikt etter a opplysningsloven §§ 3 og 4. Det er påløpt tvangsmulkt på kr 187 246,50. Sekretariatet innstiller på å fastholde den ilagte tvangsmulkten.

 

Klagen tas delvis til følge.

Lovhenvisninger: a-opplysningsloven §§ 3,4 og 10, folketrygdloven § 25-1 andre ledd.

Saken gjelder
Ileggelse av tvangsmulkt etter a-opplysningsloven § 10 for manglende oppfyllelse av rapporteringsplikt etter a-opplysningsloven §§ 3 og 4. Det er påløpt tvangsmulkt på kr 187 246,50. Sekretariatet innstiller på å fastholde den ilagte tvangsmulkten.

Skattedirektoratets redegjørelse

Skattedirektoratet har utarbeidet følgende redegjørelse for saken iht. forvaltningsloven § 33 fjerde ledd:

" Kronologisk beskrivelse av hva som har skjedd i saken:

Den opplysningspliktige leverte 21 arbeidsforhold for 2016-12 den 11.01.2017 som ikke ble levert neste måned 2017-01. Opplysningene ble levert via lønnssystemet A, og ble levert direkte på det juridiske organisasjonsnummeret [...], uten virksomhetsnummer. Arbeidsforholdene er dermed knyttet til det juridiske organisasjonsnummeret.

Fristen for å bekrefte eller avslutte arbeidsforholdene for 2017-01 var 06.02.2017.

Skattedirektoratet sendte et påminnelsesbrev via Altinn til den opplysningspliktige 09.02.2017 og ba om at manglende opplysninger ble levert.

Skattedirektoratet sendte et varsel og vedtak om tvangsmulkt i Altinn til den opplysningspliktige 15.02.2017. Samtidig sendte vi et varsel per post om at det har kommet et vedtak i Altinn. Brevet ble sendt til adressen den opplysningspliktige har oppgitt i Enhetsregisteret.

Da opplysningene ikke ble levert, startet tvangsmulkten å løpe 22.02.2017.

Opplysningspliktig leverte ny a-melding for 2016-12 med 13 arbeidsforhold via lønnssystemet B den 27.02.2017. Denne a-meldingen ble levert via en annen kanal enn a-melding for 2016-12 av 11.01.2017. Da den nye a-meldingen for 2016-12 ble levert via B og levert med juridisk organisasjonsnummer [...] og virksomhetsnummer [...]. Arbeidsforholdene ble knyttet til virksomhetsnummeret, og det ble dermed opprettet 2 arbeidsforhold med ulik arbeidsforholdsID'er for de aktuelle arbeidstakerne.

Opplysningspliktig leverte to a-meldinger for 2017-01 med 13 arbeidsforhold via lønnssystemet B den 27.02.2017. Disse a-meldingene ble levert med juridisk organisasjonsnummer [...] og virksomhetsnummer [...], som tilsvarer a-melding for 2016-12 levert samme dag. Innsendingene stanset likevel ikke den løpende tvangsmulkten for de rapporterte arbeidsforholdene fordi de fortsatt var rapportert med åpne og ordinære arbeidsforhold i a-melding for foregående periode, som ble sendt inn via A. I tilbakemeldingene fremgår det tydelig at a-meldingen inneholdt avvik som må rettes øyeblikkelig, og det ble opplyst om at det mangler opplysninger om 21 arbeidsforhold og hvilke arbeidsforhold det gjelder.

Faktura for 22.02.2017-01.03.2017 på 17 623,20 kroner ble sendt til den opplysningspliktige 02.03.2017.

Faktura for 02.03.2017-07.03.2017 på 13 217,40 kroner ble sendt til den opplysningspliktige 08.03.2017.

Opplysningspliktig leverte korrigerende a-melding for 2016-12 via lønnssystemet B den 20.03.2017. Denne erstattet tidligere a-melding for 2016-12 levert 27.02.2017.

Opplysningspliktig leverte korrigerende a-melding for 2017-01 via lønnssystemet B den 20.03.2017. Denne erstattet tidligere a-melding for 2017-01 levert 27.02.2017, og ble levert uten opplysninger om arbeidsforhold. Innsendingen stanset ikke den løpende tvangsmulkten for de rapporterte arbeidsforholdene fordi de fortsatt var rapportert med åpne og ordinære arbeidsforhold i a-melding for foregående periode, som ble sendt inn via A. I tilbakemeldingen fremgår det tydelig at a-meldingen inneholdt avvik som må rettes øyeblikkelig, det ble opplyst om at det mangler opplysninger om 21 arbeidsforhold og hvilke arbeidsforhold det gjelder.

Faktura for 08.03.2017-11.04.2017 på 77 101,50 kroner ble sendt til den opplysningspliktige 12.04.2017.

Tvangsmulkten løper til opplysningene blir levert eller til det har gått 12 uker. Tvangsmulkten løp til 17.05.2017, fordi etterspurte opplysninger ikke ble levert. Opplysningspliktig leverte flere a-meldinger for 2017-01 etter at mulkten stoppet å løpe, som førte til at 20 av 21 etterspurte arbeidsforholdene ble levert 20.05.2017 og det siste etterspurte arbeidsforholdet ble levert 22.06.2017.

Opplysningspliktig tok kontakt med Skatteopplysningen den 16.05.2017 angående a-melding og tilbakemelding. I kundeloggen er det notert at opplysningspliktig ble informert om at ingen av inntektsmottakerne er rapportert i januar, at opplysningspliktig må sende a-melding for 2017-01 på nytt og at det muligens også må sendes ny a-melding for 2017-02 også.

Faktura for 12.04.2017-17.05.2017 på 79 304,40 kroner ble sendt til den opplysningspliktige 18.05.2017.

Opplysningspliktig tok kontakt med Skatteopplysningen den 19.06.2017 angående a-melding, tvangsmulkt og arbeidsforhold. I kundeloggen er det notert at opplysningspliktig ble veiledet om å rette åpne arbeidsforhold for januar og februar. Videre ble det notert at opplysningspliktig kan klage på tvangsmulkt med legeattest på at regnskapsfører har vært syk.

Den opplysningspliktige klaget på vedtaket 28.06.2017.

Opplysningspliktig sendte tilleggsopplysninger til klagen den 29.08.2017. Vedlagt følger blant annet forklaring fra regnskapsmedarbeideren og legeerklæring fra C.

Sammendrag av klagen:

Det fremgår av klagen at den regnskapsansatte har vært syk og sluttet.

I tilleggsopplysninger til klage fremgår det at forsinket a-melding for 2017-01 skyldes at regnskapsmedarbeideren ble syk, og det har vist seg at hun har [...].

På grunn av sykdommen har regnskapsmedarbeideren sluttet i selskapet, og opplysningspliktig hadde da ingen til å overta oppgaven. Opplysningspliktig forklarer videre at han som daglig leder ikke har ført lønn tidligere og har derfor ikke klart å gjøre dette riktig. Han skriver at han har vært i kontakt med Skatteetaten flere ganger og forklart situasjonen.

På bakgrunn av disse opplysningene ber han om at ilagt tvangsmulkt frafalles.

Skattedirektoratets vurdering av klagen:

Klagen er mottatt etter klagefristens utløp, jf. forvaltningsloven § 29. Etter en helhetsvurdering har Skattedirektoratet kommet frem til at klagen bør tas opp til behandling, jf. forvaltningsloven § 31.

Skatteklagenemnda har en selvstendig plikt til å vurdere om vilkårene er oppfylt eller ikke, jf. § 34 første ledd.

Skattedirektoratet merker seg opplysningspliktiges anførsel knyttet til at regnskapsmedarbeideren har vært syk, og derfor ikke fått levert a-melding innen fristen. Vi understreker at ansvaret for å rapportere korrekt påligger den opplysningspliktige, og at den opplysningspliktige skal fullt ut identifiseres med sin medhjelper. Unnlatelser og feil som følge av for eksempel regnskapsførers sykdom, innebærer ikke at mulkten ettergis. Dette medfører at sykdom hos regnskapsmedarbeideren ikke kan gjøre at det foreligger et forhold utenfor den opplysningspliktiges kontroll og at mulkten ikke kan ettergis på dette grunnlag.

Skattedirektoratet merker seg at opplysningspliktig har forsøkt å levere a-melding for 2017-01. Vi har forståelse for at det kan være vanskelig for en opplysningspliktig å vite at det oppstår feil i systemet dersom man sender inn a-meldinger fra forskjellige lønnssystemer og med ulik kombinasjon av juridisk organisasjonsnummer og virksomhetsnummer for samme periode.

Vi viser likevel til at det i denne saken er sendt et påminnelsesbrev og vedtak til opplysningspliktig hvor det er informert om at det ikke er sendt inn a-melding for 21 arbeidsforhold for perioden 2017-01 og at de derfor må sende inn a-melding med opplysninger om arbeidsforholdene. Arbeidsforholdene må bekreftes eller registreres med sluttdato. Navnet på personen arbeidsforholdet tilhører er listet opp i vedlegg til brevene. I brevene vises det også til ytterligere informasjon om a-ordningen på Altinn sine hjemmesider, og telefonnummeret til Skatteopplysningen for eventuelle spørsmål. Vi viser også til tilbakemeldingene hvor det tydelig fremgår at a-meldingene inneholdt avvik som må rettes øyeblikkelig, det ble opplyst om at det mangler opplysninger om 21 arbeidsforhold og hvilke arbeidsforhold og virksomhetsnummer det gjelder.

Opplysningspliktig har også anført at han har vært i kontakt med Skatteetaten flere ganger og forklart situasjonen. I følge kundeloggen til Skatteopplysningen har ikke opplysningspliktig tatt kontakt før 16.05.2017, som er etter at tvangsmulkten har løpt ut.

Vi viser likevel til at rapporteringsplikt for arbeidsforhold i a-ordningen inntrer når lønn og/eller trekkfri utgiftsgodtgjørelse for en person overstiger kr 1 000,00 per år. Skattedirektoratet ser i våre systemer at 1 av 21 etterspurte arbeidsforhold ikke har hatt utbetalinger i 2016 og 2017. Vi kan ikke se at denne grensen er oversteget for D. Det er derfor ikke nødvendig at arbeidsforholdet rapporteres gjennom a-ordningen før lønn og/eller trekkfri utgiftsgodtgjørelse overstiger kroner 1 000,00 per år.

Skattedirektoratet presiserer likevel at det er viktig at arbeidsforhold og ytelser som blir rapportert via a-ordningen er korrekte. Vi viser til altinn.no under a-ordningen og "Spørsmål og svar" hvor opplysningspliktig finner nyttig informasjon blant annet om denne regelen.

Konklusjon

Tvangsmulkt for 1 arbeidsforhold D, i perioden 22.02.2017- 17.05.2017, på kroner 8 916,50 frafalles.

Tvangsmulkt for 20 arbeidsforhold, i perioden 22.02.2017- 17.05.2017, på kroner 178 330,00 anses som rettmessig ilagt.

Relevante rettskilder:

Opplysningsplikten i a-ordningen følger av a-opplysningsloven § 3. Dersom den opplysningspliktige ikke rapporterer alle opplysninger innen fristen i § 4, kan Skattedirektoratet ilegge en daglig løpende tvangsmulkt frem til opplysningene blir levert, jf. a-opplysningsloven § 10. Det er nærmere angitt i
a-opplysningsforskriften § 4-1 hvilke opplysninger som må mangle for at tvangsmulkt kan ilegges.

Når a-melding ikke leveres og opplysningspliktig har arbeidsforhold som ikke blir bekreftet, er ikke opplysningsplikten i a-opplysningsloven § 3, jf. folketrygdloven § 25-1 andre ledd oppfylt. Tvangsmulkt kan da ilegges, jf. a-opplysningsloven § 10, jf. a-opplysningsforskriften § 4-1 første ledd bokstav d."

Etterfølgende korrespondanse

Sekretariatets utkast til innstilling ble sendt den opplysningspliktige for innsyn 8. juni 2018 med en
14 dagers frist for å komme med eventuelle merknader til innstillingen. Sekretariatet mottok 19. juni 2018 merknader på utsendt partsinnsynsbrev.

I merknadene fremgår det at opplysningspliktige ved avviksmeldingene/feilmeldingene tok kontakt med regnskapssystemet B som opplysningspliktige frem til 1. august 2018 har hatt regnskapet sitt hos. Opplysningspliktige har sett at han har fått brev fra skatteetaten om at a-meldingene som gikk gjennom A ble avvist. Opplysningspliktige innser nå at han i stedet for å ha kontaktet B så burde han ha tatt kontakt med skatteetaten for å få hjelp til å få løst problemene med avvikene på a-meldingene.

Det bes om at boten på kr 178 329,50 bortfaller. Dersom boten ikke faller bort vil 15 ansatte miste jobben.

Behandling i nemnd

Saken ble meldt opp for behandling i alminnelig nemnd. Den 25. juli 2018 var saken ferdig votert. Nemndas medlemmer Øye og Husby dissenterte.

Saken ble meldt opp for behandling i stor avdeling 16. august 2018.

Sekretariatets vurderinger

Skatteklagenemnda er rett klageinstans for vedtak om tvangsmulkt, jf. a-opplysningsloven § 10 tredje ledd og forvaltningsloven § 28 andre ledd.

Ileggelse av tvangsmulkt er et enkeltvedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer, jf. forvaltningsloven § 2. Dette innebærer at forvaltningslovens kapittel IV-VI får anvendelse, jf. forvaltningsloven § 3.

Klagen er mottatt etter klagefristen utløp, jf. forvaltningsloven § 29 første ledd. Etter en helhetsvurdering har sekretariatet kommet fram til at klagen bør tas opp til behandling, jf. forvaltningsloven § 31.

Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken,
jf. forvaltningsloven § 34 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, har gjennomgått saken og innstiller på at den opplysningspliktiges klage tas delvis til følge.

Det er sekretariatets vurdering at Skattedirektoratets framstilling av sakens faktum gir et forsvarlig grunnlag til å treffe en avgjørelse. Sekretariatet er også enig i Skattedirektoratets vurdering av de rettslige spørsmålene i saken og direktoratets konklusjon.

Sekretariatet påpeker at opplysningspliktige var varslet om mangelfull rapportering og eventuelle konsekvenser gjentatte ganger, både ved påminnelsesbrev og kombinert varsel og vedtak om tvangsmulkt. Forholdet ble likevel ikke rettet før den varslede tvangsmulkten begynte å løpe.

Den opplysningspliktige har etter sekretariatets vurdering fått tilstrekkelig tid og informasjon til å rapportere riktige opplysninger til a-ordningen.

Opplysningspliktige har i sin klage opplyst at regnskapsmedarbeider har vært sykemeldt grunnet [...] noe som har medført at selskapet ikke har fått foretatt rapportering av arbeidsforhold etter
a-opplysningsloven. Sekretariatet vil informere om at det er opplysningspliktige selv som har ansvaret for at virksomheten har kontrollrutiner som gjør at andre medarbeidere kan overta og gjennomføre de arbeidsoppgaver som må gjøres når sykdom eller andre forhold inntreffer og som resulterer i at enkelte arbeidsoppgaver ikke blir utført. Det fremgår av saken at virksomheten i januar måned 2017 hadde over 20 ansatte noe som viser at dette er en relativt stor virksomhet og gjør at sekretariatet mener at virksomheten burde ha hatt kontrollrutiner som innebar at andre ansatte ville ha kunne utført jobben med å få innrapportert ansatte til a-ordningen når den som utførte denne oppgaven ble sykemeldt. Ved bruk av vilkåret "særlige rimelighetsgrunner" i a-opplysningsloven § 10, fjerde ledd fremgår det også at det kreves veldig mye for at den ilagte tvangsmulkten skal bortfalle på dette grunnlaget. Sekretariatet mener at det ikke er grunnlag for å helt eller delvis frafalle den ilagte tvangsmulkten på dette grunnlaget.

Sekretariatet ser at opplysningspliktige har tatt kontakt med Skatteopplysningen 16. mai 2017 angående den ilagte tvangsmulkten og bedt om hjelp til å få levert inn korrekt a-melding og at det er forsøkt å sende inn ny a-melding den 20. mai 2017. Innrapporteringen den 20. mai 2017 var imidlertid heller ikke korrekt og medførte at den ilagte tvangsmulkten løp i 12 uker og ikke ble avsluttet før 17. mai 2017. Sekretariatet viser til at det av praksis for behandling av tvangsmulkt både i alminnelig og stor avdeling ikke gis reduksjon i den ilagte tvangsmulkten før opplysningspliktige har tatt kontakt med Skatteopplysningen og bedt om hjelp for å få avsluttet den daglig løpende tvangsmulkten og det ved nytt forsøk på innrapportering fortsatt ikke klarer å få foretatt en korrekt a-melding. Det fremgår at opplysningspliktige ikke har forsøkt ny innrapportering før etter at den 12 ukers fristen for den daglig løpende tvangsmulkten gikk ut 17. mai 2017. Sekretariatet finner derfor ikke at det i denne saken er grunnlag for å frafalle deler av den ilagte tvangsmulkten og finner at det er grunnlag for å fastholde hele den ilagte tvangsmulkten.

Det er kommet inn merknader datert 19. juni 2018 på utsendt partsinnsynsbrev. Sekretariatet ser ikke at det fremkommer noen nye anførsler i merknadene som ikke er drøftet tidligere og sekretariatet velger derfor å ikke behandle disse kommentarene nærmere.

Sekretariatet vil imidlertid presisere at rapporteringsplikten for arbeidsforhold til a-ordningen først inntrer når lønn og/eller trekkfri utgiftsgodtgjørelse for en person overstiger kroner 1 000 pr år,
jf. a-opplysningsloven § 3, og forskrift til Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret § 5 nr. 2. Det fremgår av skatteetatens sine systemer at det for inntektsåret 2016 ikke er utbetalt lønn/ytelser for arbeidsforholdet til D som overstiger 1 000 kroners grensen. Sekretariatet finner derfor at det ikke foreligger en reell opplysningsplikt for dette arbeidsforholdet.

Sekretariatet mener at vilkårene for å ilegge tvangsmulkt etter a-opplysningsloven § 10 første ledd for de øvrige arbeidsforholdene er oppfylt. Etter sekretariatets vurdering er det heller ikke sannsynliggjort at manglende rapportering skyldes forhold utenfor den opplysningspliktiges kontroll eller at det foreligger andre særlige rimelighetsgrunner som tilsier at tvangsmulkten helt eller delvis skal ettergis.

Sekretariatet understreker viktigheten av korrekt rapportering til a-ordningen. Rapporteringen har stor betydning for oppgaveløsingen til Skattedirektoratet, NAV, skatteoppkreverne og Statistisk sentralbyrå.

Ilagt tvangsmulkt på kroner 8 916,50 fra 22. februar 2017 til 17. mai 2017 frafalles. (kr 104,90 per dag per ansatt x 1 ansatte x 85 dager).

Ilagt tvangsmulkt på kr 178 329,50 fra 22. februar 2017 til 17. mai 2017 fastholdes. (kr 104,90 per dag pr. ansatt x 20 ansatte x 85 dager) fastholdes.

Sekretariatets forslag til vedtak i alminnelig avdeling

Klagen tas delvis til følge. Ilagt tvangsmulkt reduseres med kr 8 916,50 fra kr 187 246,00 til kr 178 326,50.

Dissens i alminnelig avdeling

De dissenterende nemndsmedlemmer har avgitt følgende votum:

Dissens en:

"Jeg er uenig i sekretariatets innstilling.

Skattedirektoratet valgte opprinnelig av praktiske- og hensiktsmessige hensyn å ikke ilegge tvangsmulkten for mer enn 12 uker – 85 dager. Når det gjelder varigheten på ilagt tvangsmulkt så har Skattedirektoratet endret denne fra 12 uker til 6 uker for ikke mottatte a-meldinger etter januar 2017 uten tilbakevirkende kraft. Skattedirektoratet har sett at i de tilfeller hvor tvangsmulkten løper 12/6 uker anses det ikke hensiktsmessig å la mulkten løpe lengre.

Denne saken gjelder ikke innlevert a-melding for januar 2017, med i utgangspunktet en løpetid etter Skattedirektoratets praktiske regel på 12 uker og er forårsaket av innlevert a- melding fra to ulike lønnssystemer hvor de samme arbeidstakerne ble knyttet til ulike ID nummer (hhv. juridisk org.nr og virksomhetsnummer) slik at 13 arbeidstakere ble rapport dobbelt.

Tvangsmulktens størrelse er i denne saken vesentlig og ut fra faktum i saken anses den urimelig, slik at den på dette grunnlag bør reduseres til 6 ukers løpetid.

Det foreligger flere saker til nemndsbehandling med både 12 og 6 ukers løpetid. Tidspunktet for endring av praksis fra 12 til 6 uker kan oppfattes tilfeldig og vilkårlig og kan uten tilbakevirkende kraft gi et urimelig resultat.

For å sikre likebehandling av de sakene som behandles i samme møte i Skatteklagenemnda, bør denne saken vurderes på lik linje med de sakene som har en løpetiden er 6 uker, slik at løpetiden på tvangsmulkten bør reduseres fra 85 dager til 43 dager".

Dissens to:

"Sykdom hos medhjelper er ikke grunn til å frafalle tvangsmulkten, men her har akutt sykdom hos regnskapsmedarbeider ført til en uforholdsmessig streng reaksjon særlig sett i lys av at det gjentatte ganger er forsøkt å rette opp uten at dette har lyktes. Av særlige rimelighetsgrunner bør tvangsmulkten halveres for gjenstående forhold".

Sekretariatets merknader til dissensen:

Sekretariatet er ikke enige i dissensene:

Første dissens: tvangsmulktens løpetid

Skattedirektoratet har endret den daglige løpetiden for ilagt tvangsmulkt gjeldende for alle tvangsmulktsaker etter a-opplysningsloven som ble ilagt fra og med februar måned 2017. Dette ble gjort på bakgrunn av at mulkten hadde som insentiv å få innlevert korrekt a-melding. Skattedirektoratet så etter å ha praktisert ordningen i ett år at den daglige ilagte tvangsmulkten ikke hadde noen effekt etter seks ukers løpetid. Det ble derfor besluttet at fra og med måned 2017-02 skulle den ilagte tvangsmulkten kun løpe i seks uker. Det vil si at ordningen med praktisering av seks ukers løpetid gjelder for alle tvangsmulktsaker hvor det ikke foreligger korrekt a-rapportering for perioden 2017-02 og fremover.

Sekretariatet ser derfor ikke at det foreligger noen brudd på likebehandlingen av sakene ved innføringen av redusert løpetid for den ilagte tvangsmulkten. Sekretariatet ser derfor ikke noe grunnlag for at mulkten i denne saken skal reduseres fra tolv uker til seks uker. Sekretariatet viser også til praksis fra stor avdeling hvor denne problemstillingen ble drøftet og hvor nemnda konkluderte med at det verken var tilfeldig eller urimelig at mulktens løpetid ble redusert fra tolv til seks ukers løpetid gjeldende fra 2017-02 og fastholdt sekretariatets innstilling hvor den ilagte tvangsmulkten ble fastholdt.

Sekretariatet innstiller derfor på å fastholde den ilagte tvangsmulkten.

Andre dissens: sykdom

Sekretariatet vil påpeke at under enhver omstendighet skal virksomheten ha gode nok kontrollrutiner slik at sykdom, ferie med videre ikke medfører at virksomheten unnlater å innrapportere opplysninger til a-ordningen. Virksomheten hadde over 20 ansatte i 2017. Sekretariatet mener derfor at virksomheten burde ha hatt på plass kontrollrutiner som innebar at andre ansatte ville ha kunnet utført a-rapporteringen i de tilfeller hvor den som normalt gjør denne jobben ikke er i stand til å utføre arbeidet på grunn av sykdom.

Opplysningspliktig har også anført at han har vært i kontakt med Skatteetaten flere ganger og forklart situasjonen. I følge kundeloggen til Skatteopplysningen har ikke opplysningspliktig tatt kontakt før
16. mai 2017, som i tid er etter at tvangsmulkten har løpt ut. Sekretariatet vil påpeke at dersom det var tatt kontakt med Skatteopplysningen før den ilagte tvangsmulkten begynte å løpe så kunne Skatteopplysningen ha hjulpet til og opplysningspliktige kunne ha unngått å bli ilagt en daglig løpende tvangsmulkt. Sekretariatet mener derfor at anførselen i dissensen om at det gjentatte ganger skal være forsøkt å rette opp i feilrapporteringen uten at opplysningspliktige har lyktes ikke i seg selv er nok til at den ilagte tvangsmulkten skal kunne helt eller delvis frafalles.

Av a-opplysningsloven § 10, fjerde ledd er vilkåret for å kunne få hel eller delvis ettergivelse av ilagt tvangsmulkt at det er gjort sannsynlig at forpliktelsen ikke er overholdt på grunn av "særlige rimelighetsgrunner ". I henhold til etablert praksis skal det svært mye til for at den ilagte tvangsmulkten skal bortfalle på grunnlag av sykdom hos regnskapsmedarbeider. Sekretariatet fastholder derfor sin innstilling fra alminnelig avdeling.

Sekretariatet forslag til vedtak i stor avdeling.

Klagen tas delvis til følge. Ilagt tvangsmulkt reduseres med kr 8 919,50 fra kr 187 246,00 til kr 178 326,50.

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 27.09.2018

Til stede:

Skatteklagenemnda

Gudrun Bugge Andvord, leder
Benn Folkvord, nestleder
Trygve Holst Ringen, medlem
Aksel B. Stenhamar, medlem
Faisal Siddiq, medlem

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Skatteklagenemndas avgjørelse i sak NS 139/2018 innebærer at når det er innrapportert korrekt a-melding fra en plattform skal det ikke ilegges tvangsmulkt som følge av manglende (parallell) rapportering fra en annen plattform for samme periode.

Praksisendringen innebærer at det er innrapportert korrekt a- melding for 2017-01 27. februar 2017 og resulterer i at tvangsmulkt ilagt etter 26. februar 2017 frafalles.

Ilagt tvangsmulkt på kr 10 490,00 fra 22. februar 2017 til og med 26. februar 2017 fastholdes.
(20 ansatte x 5 dager x 104,90).

Ilagt tvangsmulkt på kr 8 916,50 fra 22. februar 2017 til og med 17. mai 2017 frafalles.
(1 ansatt x 85 dager x 104,90).

Ilagt tvangsmulkt på kr 167 840,00 fra 27. februar 2017 til og med 17. mai 2017 frafalles.
(20 ansatte x 80 dager x 104,90).

 

Nemnda traff følgende enstemmige

                                                                               v e d t a k

Klagen tas delvis til følge.
Ilagt tvangsmulkt reduseres med kr 176 756,50 fra kr 187 246,50 til kr 10 490,00.