Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.

Skatteklagenemnda

Kostgodtgjørelse for statsloser

  • Publisert:
  • Avgitt: 23.06.2021
Saksnummer Stor avdeling 01 NS 69/2021

Skatt på mottatt kostgodtgjørelse for statsloser, jf. skatteloven § 5-11 og Takseringsreglene § 1-2-4.

Påklaget beløp er kr 65 070.

Sekretariatet for Skatteklagenemnda innstiller på at den skattepliktiges klage tas delvis til følge.

Lovhenvisninger:.Skatteloven § 5-11, Takseringsreglene § 1-2-4

Saksforholdet

Skattekontoret har i uttalelsen opplyst følgende om saksforholdet:

"Skattepliktige fikk forhåndsutfylt skattemelding der innberettede opplysninger fra Kystverket var tatt med. Overskudd på kostgodtgjørelse var med med kr 71 769. Skattepliktige endret godtgjørelsen og endret beløpet til kr 6 699. Fastsettingen ble tatt opp til kontroll på grunn av avvik mellom innberettede opplysninger og fastsettingen.

Skattekontoret varslet om endring av lønnen fra Kystverket slik at den innberettede utgiftsgodtgjørelsen med til sammen kr 71 769 ble tatt med ved fastsettingen. Skattepliktige ble i varselet gjort oppmerksom på at dersom han ikke var enig i de innberettede opplysningene, måtte han ta kontakt med arbeidsgiver (som eventuelt kunne sende korrigerte opplysninger til Skatteetaten. Skattepliktiges tilsvar ble ikke ansett for å ha betydning for sakens utfall og den varslede endringen ble gjennomført."

Skattekontorets uttalelse ble oversendt sekretariatet den 21. april 2021.

Sekretariatets innstilling ble sendt den skattepliktige til partsinnsyn den 28. mai. 2021. I sitt tilsvar på partsinnsynet den 3. juni 2021 opplyste den skattepliktige at han ikke hadde noen merknader til innstillingen.

Skattepliktiges anførsler

Den skattepliktiges klage gjengis i sin helhet:

"Viser til Deres brev av 02.02.2021 ([...]) hvor Dere anfører at Dere vedtar å endre grunnlaget for skatteberegningen min for 2019.

Når det gjelder spørsmålet om kost for loser så har dette vært gjenstand for diskusjon flere ganger tidligere, nærmere bestemt om man er å anse for å være på tjenestereise eller mobilt arbeidssted når man er på los oppdrag. For å belyse dette vil jeg forklare hvordan arbeidssituasjonen er for loser og hvordan dette skiller seg i vesentlig grad fra andre yrkesgrupper vi sammenliknes med.

Loser inngår i en vaktordning og har 131 vaktdøgn ila et arbeidsår, jf. Særavtale for arbeidstagere som gjør tjeneste som statsloser og statslosaspiranter i Kystverket. Arbeidsåret deles inn i perioder hvor man er på vakt og perioder man har fri. For min del går jeg to uker vakt sammenhengende og har deretter en friperiode før neste vaktperiode tar til. I vaktperiodene oppholder man seg vanligvis enten i hjemmet eller på losstasjonen man tilhører. Jeg bor i [sted 1], men er stasjonert på [sted 2] Losstasjon (pendler). Ved losstasjonen på [sted 2] er det mulighet for overnatting uten vederlag samt mulighet for å tilberede mat, men etter avtale mellom Lostjenesten og [...] er vi loser som pendler innlosjert i brakkeleir ved [...], uten kokemuligheter. Siden vår losstasjon er på [sted 2], er det bestemt at loser som bor på brakkeleiren skal skrive kostpenger for hele vaktperioden, dette fordi vi bor utenfor losstasjon og er per definisjon på tjenestereise til en hver tid, bortsett fra tiden vi er om bord i los søkende fartøy. I tilfeller der vi er på lengre oppdrag, og har ventetid på hotell, trekkes kost i henhold til fastsatte satser. Dette gjelder også om en er på lengre los oppdrag der en får måltider om bord.

Kostpenger tilstås først ved utkalling på los oppdrag og etter bestemmelsene i Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands. Alle los oppdrag innebærer reising. I hele vaktperioden er man tilgjengelig for oppdrag til alle døgnets tider, kun avbrutt av lovpålagt hviletid jf. havne- og farvannsloven §23. Loser er unntatt fra arbeidsmiljøloven i sin helhet og er derfor ikke underlagt lovens bestemmelser om blant annet arbeidstid. Los søkende skip bestiller los via en los formidlingssentral som igjen tilordner loser til de enkelte oppdragene. Fra jeg blir varslet om et oppdrag og til jeg må fysisk forlate brakkeleir/innkvartering går det ofte mindre enn én time. Dette gjelder til alle døgnets tider. Selv om loser er stasjonert på sine respektive stasjoner, har alle loser et lossertifikat som dekker et mye større område. Vi kan kalles ut på oppdrag i hele vårt sertifikatområde. For min del så dekker dette området fra og med [område 1] i nord til og med [område 2] i sør. Jeg kalles altså ut på los oppdrag med mindre enn én time til forberedelser og til et område som dekker det meste av [fylket] uten å vite hvor jeg skal eller hvor lenge jeg skal være borte på forhånd. Det kan være alt fra korte lokaloppdrag til oppdrag som varer flere dager. Det forekommer også ofte endringer underveis, f eks slik at man reiser ut på det man tror er et kort lokaloppdrag for deretter å bli sendt direkte videre på neste oppdrag som er lengre uten at dette er planlagt eller mulig å forutse på forhånd. På grunn av denne uforutsigbarheten, trekkes det ikke kost for oppholdet på brakke uten kokemuligheter, da vi har ingen mulighet for å planlegge når eller hvor vi kan spise.

Losens oppgave er å «veilede skipsføreren (…) slik at navigeringen og manøvreringen av fartøyet skjer på en sikker måte. Under losingen skal losen være på kommandobroen eller der losingen ellers best kan utføres», jf. havne- og farvannsloven §23. Rent praktisk innebærer dette at vi må være om bord på det los søkende skipet. Vi border los søkende skip via losbåten som bringer oss fra land og ut på sjøen til det los søkende skipet og hvor vi klatrer om bord i dette via en losleider (taustige) som henger langs skutesiden. Vi oppholder oss og arbeider altså ikke fra losbåten, men vi arbeider om bord på de los søkende skipene. Der fungerer vi som eksterne rådgivere og er ikke en del av besetningen (rent boforholdmessig er vi mer å regne som gjester om bord enn besetningsmedlemmer). Dette er også eksplisitt nevnt i havne- og farvannsloven §22: «Skipsføreren, eller den som fører kommandoen i skipsførerens sted, kan overlate kontrollen med fartøyets fremdrift, navigering og manøvrering til losen. Losen skal i slike tilfeller ikke erstatte noen av fartøyets navigatører.» Etter endt los oppdrag reiser losen vanligvis tilbake til hjemmet eller losstasjonen, hvor reisen ender, men for min del reiser jeg tilbake til brakkeleir ved [...], og er fortsatt på tjenestereise.

I vurderingen av hvorvidt losen er å regne som å være på tjenestereise eller mobilt arbeidssted når vi er på los oppdrag er et sentralt tema hvorvidt det foreligger en merkostnad for kost eller ikke. Sentralt i denne vurderingen er blant annet regelmessighet (hvorvidt reisen er påregnelig) og mulighet til å planlegge, medbringe og evt tilberede nødvendig proviant. Som nevnt over så innebærer alle los oppdrag reising så det at man må reise er påregnelig. Det som imidlertid ikke er påregnelig er hvor man skal og hvor lenge man skal være borte. I Skatte-ABC for 2019 pkt 2.8.8 anføres det: «Med mobilt arbeidssted menes et transportmiddel, i den perioden skattyteren arbeider om bord. Transportmiddelet er arbeidsstedet, uavhengig av hvor det befinner seg. Eksempler på mobilt arbeidssted er bil, tog, fly eller skip som skattyter arbeider om bord på, som f.eks. sjåfør, konduktør, flyger eller øvrig besetning.» Det er vesentlig forskjell mellom situasjonen som beskrives for de yrkesgruppene som beskrives over (selv om dette ikke er en uttømmende liste) og situasjonen vår. En sjåfør, konduktør, flyger eller besetningsmedlem på skip vet i all hovedsak når de skal reise og hvor de skal oppholde seg. De er på «sitt transportmiddel» og kan i langt større grad gjøre egne tilpasninger enn oss som rent boforholdsmessig er mer å regne som gjester om bord. Denne vurderingen deles også av Kystverket som arbeidsgiver. Dersom skipet tilbyr kost så skal dette, som nevnt, trekkes fra kostregnskapet i reiseregningen slik at det ikke gir overskudd. Muligheten til å planlegge og medbringe egen proviant begrenses, som nevnt, også sterkt av arbeidets natur. Som skrevet over så klatrer vi om bord i det los søkende skipet via en losleider (taustige) som henger langs skutesiden. Å overføres fra losbåten til det los søkende skipet i rom sjø og all slags vær og til alle døgnets tider er risikofylt og betegnes som det farligste på hele los oppdraget. På grunn av uforutsigbarheten som er beskrevet over må vi altså ha med nødvendige klær og toalettsaker for å kunne være en lengre periode borte samt at vi må medbringe noe teknisk utstyr til hjelp i arbeidet (i all hovedsak elektroniske kart og en tilkoblingsboks som vi kobler til på broen). Av sikkerhetsmessige og praktiske årsaker er det man kan ha med seg begrenset til en liten sekk. Da er det ikke plass til stort mer enn nødproviant/liten matpakke, langt mindre proviant for flere dager.

En stor del av arbeidet med los oppdragene er reise til og fra selve oppdraget. På grunn av liten mulighet til å medbringe egen proviant inntas de fleste måltider på reisen restauranter, kafeer, gatekjøkken, bensinstasjoner osv. Dette er langt dyrere enn en vanlig husholdning. Det kan således være liten tvil om at kost for loser medfører en merkostnad.

En annet spørsmål er hvorvidt kostpengene medfører et overskudd eller ikke. Dette mener jeg det ikke gjør ved blant annet at vi skal gjøre fratrekk for måltider vi ikke bekoster selv og ved at måltidene våre må kjøpes «på veien» som er langt dyrere enn vanlig hushold. Denne vurderingen deles også av Kystverket som arbeidsgiver som eksplisitt skriver at kostgodtgjørelsen ikke skal medføre overskudd. Jeg har over redegjort for hvorfor jeg i skattemeldingen for 2019 har satt den angjeldende posten til kr 6699.

Jeg mener dette er rett og ber derfor om at endringene Dere har vedtatt i Deres brev av 02.02.2020 ikke tas følge."

I sitt tilsvar på partsinnsynet opplyser den skattepliktige at han ikke hadde noen merknader til innstillingen.

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik i uttalelsen:

"Klagefristen er seks uker fra melding om vedtak er kommet frem til den skattepliktige. Vi viser til skatteforvaltningsloven (skfvl.) § 13-4 første ledd og § 5-5 første ledd. Klagen er innkommet innenfor klagefristen.

Klagen skal inneholde bestemte påstander og og redegjøre for de forhold påstandene bygger på, jf. skfvl. § 13-5 tredje ledd. Skattepliktige har fremsatt en påstand og begrunnet denne. Klagen oppfyller kravene til en klages innhold.

Skattekontorets vurdering av det endrede vedtaket, samt skattepliktiges påstand og anførsler
Skattekontoret begrunner sitt standpunkt om at godtgjørelsen på kr 71 769 er skattepliktig med Skattedirektoratets uttalelse om kostgodtgjørelser til statsloser av 29.04.2011. Skattekontoret viser til at det avgjørende spørsmålet er om skattepliktige har fradragsrett for kostnader til kost knyttet til den skattepliktige godtgjørelsen på kr 71 769.

Fordi skattepliktige ansees for å utøve sitt yrke på mobilt arbeidsted (om bord enten på losbåt eller annet fartøy), blir han ikke ansett for å være på yrkesreise i sitt daglige virke. Dermed har han ikke krav på fradrag for merkostnadene til kost under sitt arbeid ombord på det fartøyet han er beordret til å lose. Vi viser til skatte-abc 2019/20 og nyere utgaver, emnet om Merkostnader – kost ved reiser/fravær fra hjemmet uten overnatting, 3 Fradragsrett for kostnader når skattyteren ikke overnatter utenfor hjemmet, pkt 3.2 Mobilt arbeidssted. Det fremgår her at det avgjørende for om skattepliktige er på yrkesreise eller ikke, er om arbeidet utøves ombord på et transportmiddel. Det er ikke av betydning om arbeidet utøves på losbåten eller annet fartøy/fartøyet som man er beordret til å lose.

Kystverket har rapportert både skattepliktige og ikke-skattepliktige godtgjørelser for skattepliktige. Det er derfor hensyntatt at skattepliktig også har mottatt godtgjørelser som ikke er skattepliktige. Skattekontoret har lagt til grunn at innrapporterte godtgjørelse på kr 71 769 utgjør skattepliktige overskudd på godtgjørelse (lønn). Dvs. at Kystverket har vurdert at utbetalt godtgjørelse overstiger enten fradragsberettigede, dokumenterte fradrag eller at den overstiger statens satser for dekning av kostutgifter. Skattekontoret har ikke mottatt endret innberetning fra Kystverket. Vi har heller ikke mottatt andre opplysninger som tilsier at Kystverket mener at innberettede opplysninger er feil.

Skattekontoret vil bemerke at grunnlaget for beregning av overskuddet ligger hos Kystverket (dvs. størrelsen på utbetalt godtgjørelse og størrelsen på fradragsberettigede kostnader/hvilke satser for kostgodtgjørelse som er lagt til grunn for beregningen). Skattekontoret har ikke mottatt opplysninger om at skattepliktige har hatt kontakt med arbeidsgiver for å undersøke riktigheten/innhente ytterligere opplysninger av/mht. det beregnede overskuddet på kostgodtgjørelse. Skattekontoret må forholde seg til innberettede opplysninger inntil disse endres eller det sannsynliggjøres at innberetningen er feil.

Skattekontoret bemerker at underinstansen må forholde seg til gjeldende uttalelser fra Skattedirektoratet. Dette gjelder også beskrivelsen av en statslos sin yrkesutøvelse og betydningen denne beskrivelsen har for vurderingen av fradragsrett for kostutgifter.

Skattekontoret mener at fastsettingen ved vedtaket av 02.02.2021 er korrekt iht. gjeldende regler og skal fastholdes.

Dersom klageinstansen mener at Skattedirektoratets vurdering i uttalelsen av 29.05.2011 ikke er korrekt og fraviker Skattedirektoratets tolkningen av regelverket, må tilfellet vurderes på bakgrunn av endret forståelse av regelverket (mht. om statsloser i større grad er på yrkesreise og dermed i større grad har fradragsrett for kostnader til kost knyttet til skattepliktig kostgodtgjørelse).

Relevante kilder

Skatte-abc 2019/20 - Emnet om Merkostnader – kost ved reiser/fravær fra hjemmet uten overnatting, 3 Fradragsrett for kostnader når skattyteren ikke overnatter utenfor hjemmet, pkt 3.2 Mobilt arbeidssted:"

Sekretariatets vurderinger

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saken for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage tas delvis til følge.

Klagen er sendt 11. februar 2021. Klagen anses rettidig og oppfyller de innholdsmessige krav som stilles til en klage.

Den skattepliktige har mottatt trekkfri kostgodtgjørelse ved overnatting for 136 døgn. 21 døgn ved overnatting på hotell og 115 døgn ved overnatting på brakke uten kokemuligheter. Se vedlagt A-melding.

Den skattepliktige krever at mottatt kostgodtgjørelse ved reise uten overnatting ikke skal være skattepliktig.

Spørsmålet i saken er om statsloser har mobilt arbeidssted eller om de kan anses for å være på yrkesreise under hele sitt oppdrag. Det avgjørende blir å ta stilling til hvor de arbeider og hvordan oppdragets art er.

Regelverk.

I skatteloven § 5-11 fremgår det av første ledd at utgiftsgodtgjørelse er ytelser som en arbeidstaker mottar til dekning av kostnader i forbindelse med utførelsen av arbeid. Videre fremgår det av annet ledd at utgiftsgodtgjørelsen er skattepliktig når den gir overskudd etter dekning av kostnader i forbindelse med arbeid eller dekker private kostnader.

Statens reiseregulativ gjeldende for 2019:

Reiser uten overnatting

Reiser på 6-12 timer                 kr 307

Reiser på over 12 timer             kr 570

Takseringsreglene § 1-2-4:

Godtgjørelse til dekning av merkostnader til kost på yrkes/tjenestereiser på minst 15 km fra reisens utgangspunkt uten overnatting utbetalt med inntil:

  1. kr 200 for reiser fra og med 6 timer og til og med 12 timer
  2. kr 400 for reiser over 12 timer

anses ikke å gi skattepliktig overskudd.

En skattepliktig anses ikke å bo utenfor hjemmet ved sammenhengende opphold på arbeidsplassen inntil to døgn (til og med 48 timer) når dette oppholdet inngår som en del av den ordinære arbeidstiden, f.eks. skiftarbeid, arbeid på mobilt arbeidssted og sammenhengende vakter for leger, branntjenestemenn, forsvarspersonell, enkelte fergemannskaper, ambulansepersonell mv. Unntak vil være for langtransportsjåfør som overnatter i bilen under et transportoppdrag, jf. Skatte ABC "Merkostnader – kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet" pkt. 3.7.2.

Under emnet "Merkostnader- kost ved reiser/fravær fra hjemmet uten overnatting" – Generelt pkt 2 er det nevnt at hvorvidt den skattepliktige rent faktisk pådrar seg merkostnader eller ikke, beror i stor grad på arbeidssituasjonen. For arbeidstakere hvor arbeidet nødvendiggjør regelmessig reiseaktivitet, vil det normalt ikke foreligge en merkostnadssituasjon fordi det er tilstrekkelig forutsigbarhet mht. bespisning. Videre er det nevnt at ansatte som har reise-/transportoppdrag som en del av sitt ordinære arbeid, for eksempel sjåfører, flybesetning, mannskap på båter, politi i UP –tjenester osv. anses ikke å være på yrkesreise under utførelsen av dette arbeidet. Det er videre henvist til pkt. 3.2.

I pkt. 3.2 "Mobilt arbeidssted" nevnes følgende: Skattepliktige som utøver sitt ordinære arbeid om bord på et transportmiddel (mobilt arbeidssted), anses ikke å være på yrkesreise under utførelse av det ordinære arbeidet. F.eks. anses ikke tog personell, flybesetning, sjåfører, loser, inn beordrede mannskaper og ansatte i utrykningspolitiet på patrulje mv. å være på yrkesreise under sitt daglig virke. 

Skattepliktige som utøver sitt ordinære arbeid om bord på et transportmiddel (mobilt arbeidssted), anses ikke å være på yrkesreise under utførelse av det ordinære arbeidet. F.eks. anses ikke tog personell, flybesetning, sjåfører, loser, inn beordrede mannskaper og ansatte i utrykningspolitiet på patrulje mv. å være på yrkesreise under sitt daglige virke. De vil derfor ikke ha krav på fradrag for merkostnader til kost under sitt arbeid om bord på transportmiddelet, jf. pkt. 3.2.

Den nevnte oppfatning er bekreftet i Skattedirektoratets brev til Kystverket datert 27. mai 2011. Her fremgår det at losbåten er et mobilt arbeidssted, og at kostgodtgjørelse til statsloser under opphold på losbåten vil være skattepliktig og skal innberettes i kode 155 A. På reisen til og fra fartøyet vil imidlertid statslosen være på tjenestereise, og utbetaling etter statens satser vil være skattefri.

I sitt brev til Kystverket datert 25. november 2016 henviser Skattedirektoratet til opplysninger fremkommet på møte med kystverket som sier at losing om bord på skip er en sentral del av arbeidsoppdraget, og det kan derfor ikke anses som noe ekstraordinært når losen er om bord på skip. Skattedirektoratet mener at losing må anses som påregnelig, slik at losen kan innrette seg med hensyn til å ta med seg mat om bord. Etter en helhetsvurdering har Skattedirektoratet kommet til at statsloser fremdeles anses å ha "mobilt arbeidssted" når de er om bord på skip som de loser.

Det fremkommer i Kystverkets svar datert 22. mai 2017 at Kystverket fortsatt mener at det kan argumenteres for at statslosene er på tjenestereise under los oppdrag i forhold til særavtalen § 2. Med andre ord at losene ikke har et "mobilt arbeidssted" i denne sammenheng. Dette begrunnes med:

Losene arbeider turnus og er stort sett på vakt i to uker om gangen. Avhengig av arbeidssted oppholder de seg hjemme eller på losstasjon eller venter på avgang fra en havn, når de ikke er ute på oppdrag. Som regel starter et los oppdrag med reise fra hjemmet til losbåten, hvor losen bringes ut til det fartøyet som skal loses. Oppdraget gjennomføres og losen hentes av losbåten eller settes av i nærmeste havn når oppdraget er avsluttet. Hjemreisen skjer normalt med kollektivtransport.

På bakgrunn av losenes arbeidshverdag mener Kystverket at losene ikke kan sammenlignes med tog personell, flybesetning og sjåfører. Det er vesentlig forskjell mellom ansatte som oppholder seg på samme transportmiddel hele arbeidsdagen og har ansvar for driften av transportmiddelet, og en los som midlertidig skal veilede et fartøys personell i krevende farvann.

I sakens anledning er det også kommet innspill fra Norsk los forbund hvor de påpeker at Skattedirektoratet feilaktig har skrevet at losene arbeider på losbåten, og at dette var å betrakte som "mobilt arbeidssted". Losene har aldri arbeidet på losbåten, losbåten er kun et transportmiddel som er privatisert og driftes av firmaet "Bugser og Berging".

Vurdering av saken.

Hvor arbeider losen?

Det kan for sekretariatet se ut som om at utgangspunktet for vurderingen i skatte ABC pkt. 3.2 "mobilt arbeidssted" er at losene arbeider på losbåten. Av den grunn blir losene sammenlignet med andre mannskaper på "sine" transportmidler. De som har reise-/transportoppdrag som en del av sitt ordinære arbeid. Denne oppfatningen blir bekreftet av SKD i deres brev datert 27. mai 2011 hvor de fastslår at losbåten er et mobilt arbeidssted.

Sekretariatet kan være enig med SKD i at losbåten er et mobilt arbeidssted, men kun for mannskapet på losbåten. Det er mannskapet på losbåten som har reise-/transportoppdrag som en del av sitt ordinære arbeid.

Sekretariatet kan derimot ikke se at losene er ansatt eller arbeider på losbåten. Tilfellet vil derfor være annerledes for denne yrkesgruppen. Losene arbeider om bord i den båten som skal loses, men allikevel ikke som en del av mannskapet på transportmiddelet.

Hvordan er oppdragets art?

Sekretariatet legger til grunn den skattepliktiges beskrivelse av sin arbeidssituasjon. Losene har et stort arbeidsområde og må ved utkalling stille klar på en times varsel. Det enkelte oppdrag kan være en kort eller lang tur. Det kan også være slik at ved endt oppdrag, så kan det bli forlenget med ny tur uten å være innom losstasjon/ventested. Dette gjør arbeidssituasjonen uforutsigbar. Skattepliktige opplyser at reiser i arbeidet er påregnelig, men hvor og hvor lenge reisen varer er ikke påregnelig. De har det ulikt en sjåfør, konduktør, flyger eller besetningsmedlem på skip som i all hovedsak vet når de skal reise og hvor de skal oppholde seg.

På båten fungerer de som eksterne rådgivere og er ikke en del av besetningen.

Sekretariatet er enig med den skattepliktige i hans anførsler om at losene har en uforutsigbar arbeids hverdag, og kan derfor ikke sammenlignes med tog personell og flypersonell som har en forutsigbar og fast arbeidsdag.

Mobilt arbeidssted

Losbåten

De som arbeider ombord i losbåten kan etter sekretariatets syn kunne sammenlignes med tog personell og flypersonell. De arbeider om bord i "sitt" transportmiddel og vil kunne anses å ha et mobilt arbeidssted.

Sekretariatet mener det er klart at loser ikke arbeider på losbåten. Losbåten er bare en del av transportetappen frem til at losene er ombord i den loste båten hvor de har sitt arbeid. Ved å vurdere oppdragets art og losens funksjon når de er ombord i den loste båten, herunder losens ansvarsområder, er sekretariatet kommet frem til at loser ikke kan anses å ha mobilt arbeidssted. Losen utfører sitt ordinære arbeid ombord på et transportmiddel, men det er ikke ens eget transportmiddel, slik som det er for bl.a. konduktører.

Etter sekretariatets syn vil losen dermed være på yrkesreise under hele oppdraget. Fra losen forlater losstasjon/hjemmet/brakkerigg til losen er tilbake igjen.

Vurdering av mottatt kostgodtgjørelse

Selv om sekretariatet har konkludert med at hele arbeidet til losen er å anse som en tjenestereise, vil det bare være godtgjørelse opp til satsene i Takseringsreglene § 1-2-4 som vil være skattefrie. Arbeidsgiver har innberettet kr 71 338 som skattepliktig godtgjørelse. Sekretariatet har ikke kjennskap til hvordan arbeidsgiver har kommet frem til dette beløpet. Sekretariatet har foretatt en skjønnsmessig vurdering av størrelsen på mottatt godtgjørelse basert på at den skattepliktige har opplyst at han inngår i en vaktordning og har 131 vaktdøgn i løpet av et arbeidsår. Korrigert for faktisk arbeidsdøgn for den skattepliktige som er 136 døgn. Det foreligger også informasjon om at noen turer er korte og noen er av en noe lengre art. Selv om ikke den følgende beregning treffer helt på total summen mener sekretariatet dette er tilstrekkelig til å fastslå hva som er den skattepliktige del av godtgjørelsen:

 

 

Statens

 

Trekk

 

Skatte

 

 

 

Regulativ

 

Fritt

 

Pliktig

 

Laveste sats

24 døgn

307

7 368

200

4 800

107

2 568

Høyeste sats

112 døgn

570

63 840

400

44 800

170

19 040

Sum

 

 

71 208

 

49 600

 

21 608

Skattepliktig godtgjørelse endres dermed fra kr 71 338 til kr 21 608.

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas delvis til følge.

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 23.06.2021


Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Gro Løken, medlem

                        Rune Huse Kristoffersen, medlem

                        Anne-Britt Norø, medlem                    

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                                                           v e d t a k:

Klagen tas delvis til følge. Skattepliktiges godtgjørelse settes til kr 21 608.