Lovhenvisninger: Skatteloven § 2-38

Saksforholdet

I 2014 solgte A AS tilsammen 160 000 aksjer i B for NOK 5 117 782. Salget utløste en gevinst på NOK 4 909 117.

Skatt x har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Skattekontoret har avholdt bokettersyn i selskapet for inntektsåret 2014. Kontrollen var avgrenset til å omfatte fritaksmetoden/finansielle instrumenter. På bakgrunn av de opplysninger ettersynet frembrakte, varslet skattekontoret i brev datert 7. desember 2015 om at alminnelig inntekt for 2014 skulle økes med kr 4 909 117. Det forannevnte beløp tilsvarte den gevinst selskapet hadde oppnådd ved realisasjon av aksjer i B.

Selskapet hadde i sine ligningsdokumenter for 2014 lagt til grunn at B i realiteten var hjemmehørende i Norge, slik at gevinsten i følge bestemmelsene i skatteloven § 2-38 andre ledd skulle behandles som en inntekt fritatt for skattlegging. Skattekontoret var imidlertid av den oppfatning at B var hjemmehørende i [utland], m.a.o. i et normalskatteland utenfor EØS. Da selskapet ikke oppfylte kravene til eier- og stemmeandel i B, jf. § 2-38 tredje ledd bokstav b, skulle aksjegevinsten behandles som en skattepliktig inntekt.

I etterfølgende skriftveksel fastholdt selskapet sitt standpunkt om at B var ledet på styrenivå fra Norge, slik at selskapet i realiteten var hjemmehørende her med den konsekvens at den aktuelle aksjegevinst skulle behandles som en skattefri inntekt. I vedtak datert 18. februar 2016 fastholdt skattekontoret sitt standpunkt om at B var hjemmehørende i [utland], og økte selskapets alminnelige inntekt for 2014 med kr 4 909 117."

Selskapet påklaget skattekontorets vedtak 11. mars 2016. Klagen, sakens dokumenter og skattekontorets redegjørelse for saken ble mottatt av sekretariatet 4. november 2016. Sekretariatets utkast til innstilling til Skatteklagenemnda ble sendt til skattepliktige 2. august 2018. Sekretariatet mottok merknader til innstillingen 28. august 2018.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler i klagen datert 11. mars 2016 og det oppfølgende brevet 20. juni 2016 slik:

"Selskapet innleverte klage over skattekontorets vedtak i brev datert 11. mars 2016, hvor det ble anført at det overordnede vurderingstema i denne saken er hvorvidt B reelt sett må anses ledet fra Norge, og således er hjemmehørende her. Til støtte for denne tilnærming viste selskapet til Rt. 2002 s. 114, Lignings ABC-2015/2016 s. 1464 samt artikler i henholdsvis Skatterett nr. 2, 2012 og i Utv 2001 s. 928, hvor samtlige kilder anførte at begrepet hjemmehørende refererer seg til hvor et selskap reelt sett har sin faktiske ledelse. På bakgrunn av innhentede opplysninger, anså selskapet det mest sannsynlig at B reelt sett var ledet fra Norge, slik at aksjegevinsten i henhold til skattelovens bestemmelser i § 2-38 skulle anses som en skattefri inntekt.

Etter å ha mottatt skattekontorets utkast til innstilling til skatteklagenemnda (gammel nemds-ordning), sendte selskapet inn et nytt tilsvar datert 20. juni 2016. Anførslene i tilsvaret er til en viss grad en gjentagelse av tidligere fremført argumentasjon som munner ut i en konklusjon om at det er minst 51 % sannsynlighet for at B ledes på styrenivå i Norge. I tillegg fremgår det at selskapet lar seg "overraske av skattekontorets tilnærming til saken, ettersom skattekontoret synes å legge avgjørende vekt på opplysninger fra selskapet selv, samt det faktum at selskapet rent faktisk er registrert i [utland]." Videre viser selskapet til BOD Report for 2015 hvor det fremgår at konsernstrukturen i B-systemet ble endret dette året. Selskapet mener å finne støtte for at denne omorganiseringen klart viser at "B er et norsk selskap, og har vært et norsk selskap i mange år."

Skattepliktige innga merknader til sekretariatets utkast til innstilling til Skatteklagenemnda 28. august 2018. Skattepliktige har bedt om at merknadene inntas i sin helhet i innstillingen. Skattepliktige skriver i merknadene:

«Partene synes å være enige om hva som er det rettslige vurderingstemaet.

Det avgjørende for om gevinsten på kr 4 909 117 knyttet til realisasjon av aksjer i selskapet B er skattepliktig for skattyter, er om B er hjemmehørende i Norge. I denne vurderingen skal det tas utgangspunkt i selskapets reelle tilknytningsforhold til Norge. I grensetilfellene skal det legges avgjørende vekt på om selskapets virkelig ledelse, det vil si ledelse på styrenivå, finner sted i Norge.

Beviskravet er at skattemyndighetene skal legge til grunn det faktum som er mest sannsynlig. Vi vil presisere at i denne vurderingen vil alle momenter som kan kaste lys over de faktiske forhold ha betydning. Momentene vil trekke enten i retning av at selskapet er hjemmehørende i Norge eller ikke.

Vi er ikke enig i sekretariatets bevisvurderinger. Sekretariatet skriver i utkast til innstillingen, på side 11, at sekretariatet i det vesentlige slutter seg til skattekontorets vurderinger i skattekontorvedtaket. Det vises til side 5, side 6 og side 7 i dette vedtaket. Vi har derfor noen merknader til skattekontorets/sekretariatets bevisvurderinger.

Vi gjentar ikke tidligere anførsler, men viser til tidligere skriv, spesielt «Tilsvar til skattekontorets varsel av 07.01.2016», vedlegg 8 i innstillingen, i tillegg til klagen. Her fremkommer det punktvis hvordan vi mener de formelle og reelle faktiske forhold bør vektlegges.

Formelle forhold

Da skattekontoret valgte å gjennomføre en kontroll av skattyter, tok de samtidig en vurdering av momentlisten i skatteforvaltningsloven § 12-1 annet ledd (tidligere ligningslov § 9-5 nr. 7). Likeså når det fattet vedtak på skattekontoret. Sakens opplysning er et sentralt moment i denne vurderingen. Skattekontoret har to linjer om sin vurdering. Fra vedtaket hitsettes:

«Skattekontoret har etter en samlet vurdering av de momenter som er nevnt foran, besluttet å reise endringssak. Det legges særlig vekt på spørsmålets betydning, sakens opplysning og at den tid som er gått ikke taler imot at endringsspørsmålet tas opp.»

Skattepliktige har solgt sine aksjer, og har ikke lenger noen tilhørighet til selskapet. Skattepliktige kan derfor vanskelig etterspørre selskapet om dokumentasjon – dokumentasjon som kan avklare om selskapets virkelige ledelse finner sted i Norge. Dette vanskeliggjør kontradiksjon i skattekontorets vurdering av å åpne endringssak uten klage. Vi må derfor bygge på tidsnære omstendigheter som kan kaste lys over selskapets virkelige ledelse. Etter vår mening velger skattekontoret og sekretariatet å se bort fra disse momentene ved å si at de ikke er rettslig relevant.

Likevel innrømmer skattekontoret i vedtaket side 6 og 7 (som sekretariatet viser til) at saken ikke er tilstrekkelig opplyst: Her står det følgende:

«Skattekontoret vil bemerke at det ikke er foretatt bokettersyn i B, men i A AS. Således kan skattekontoret, ut fra de opplysninger som fremgikk av kontrollen, vanskelig legge til grunn at B er hjemmehørende i et annet land enn hvor de faktisk er registrert for skatteformål. Riktignok har skattyter fremlagt enkelte påstander og opplysninger som kunne indikere at selskapets ledelse utøves fra Norge. Det er imidlertid ikke fremlagt dokumentasjon på hvor den faktiske ledelse utøves, herunder styreprotokoller m.m. På bakgrunn av dette har ikke skattekontoret tilstrekkelig dokumentasjon og faktisk grunnlag for å foreta en prejudisiell vurdering av hvorvidt selskapet er hjemmehørende i Norge, slik skattyter anfører.

Det bemerkes at en slik tilsidesettelse av selskapets egen vurdering av hvor de til enhver tid har vært skattemessig hjemmehørende, vil kunne få omfattende betydning både for selskapet selv og andre aksjonærer. (…)»

Vi hevder skattekontorets vurdering og rettsanvendelse er feil. Nemnda kan, i medhold av skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd, prøve alle sider av saken. Nemnda må derfor vurdere om skattekontoret ikke kan åpne endringssak etter skatteforvaltningsloven § 12-1 første ledd, i medhold av skatteforvaltningsloven § 12-1 annet ledd.

Vår oppfatning er at saken er farget av dette utgangspunktet i hele sin saksgang. Da de formelle forhold får avgjørende betydning, går en bort fra det rettslige utgangspunktet; at en skal ta utgangspunkt i selskapets reelle tilknytningsforhold i Norge.

Generelt om bevisvurderingen

Når vi fremhever begivenheter før og etter det aktuelle inntektsåret, som trekker i retning av skatteplikt i Norge, skriver skattekontoret konsekvent at det ikke kan vektlegges. Dette mener vi er feil rettsanvendelse. Såfremt begivenhetene kan kaste lys over spørsmålet om selskapets virkelige ledelse finner sted i Norge skal dette vektlegges. Slike momenter kan vektlegges ulikt, med de trekker alltid i en eller annen retning.

Skattekontoret vektlegger imidlertid, i sin redegjørelse til sekretariatet, tidligere begivenheter som trekker i retning av ikke skatteplikt i Norge, som nemndsvedtak for inntektsårene 2005, 2006, 2007 og 2008. De vektlegger også at øvrige aksjonærer ikke krevde anvendelse av fritaksmetoden. Det fremstår som at skattekontoret/sekretariatet er farget og er ensporet i sine vurderinger. Vi vil nedenfor forklare hvordan.

I redegjørelsen, på spørsmål om skattekontoret anser saken for prinsipiell, reiser kompliserte rettsspørsmål, ev. om det er andre forhold sekretariatet bør være særlig oppmerksomme på, skriver skattekontoret følgende:

«Ja, i den forstand at i ytterste konsekvens er det spørsmål om å endre den skattemessige hjemhørighet til et børsnotert selskap»

Vi stiller spørsmål om ikke riktig skatt til riktig tid er det som må være utgangspunktet. Ikke om det vil skape mye merarbeid for skattekontoret ved at riktig resultat i denne saken kan ha ringvirkninger for et børsnotert selskap.

Skattekontoret og sekretariatet legger til grunn selskapets uttalelser uten nærmere vurderinger. Eksempelvis at nesten samtlige styremedlemmer er bosatt i Norge ikke er av betydning da selskapet har opplyst om at flertallet av styremøtene er holdt utenfor Norge. Sakens opplysning tilsier at dette skulle vært undersøkt nærmere. En undersøkelse skattyter ikke har mulighet til, men som må være en enkel sak for skatteetaten.

Videre hevder sekretariatet, uten nærmere begrunnelse, at det var praktiske hensyn som mest sannsynlig var årsaken til at signeringer av styredokumenter, kunngjøringer m.v fant sted i Norge. Hvis norske styremedlemmer spredt over hele landet, drar til [utland] på styremøter høres det snarere upraktisk ut å utsette signeringer til de har forlatt [utland].

Realiteten er at dette er momenter som trekker sterkt i retning at det aldri har vært avholdt styremøter etc. i [utland], og at selskapet reelt sett er styrt fra Norge.

Vi finner det urimelig at skatteetaten «tvinger» skattepliktige til ytterligere å sannsynliggjøre påstanden om at virksomheten har blitt styrt og drevet fra Norge. Eneste mulighet for skattyter er da å få styrets medlemmer, mot sin vilje, til å vitne om eksempelvis hvor styremøtene ble avholdt. Skattekontoret har åpnet endringssak på eget initiativ, og har selv kompetanse til å innhente informasjonen.

Oppsummert

Vi fastholder at B virkelige ledelse reelt ble utøvd i Norge. Skatteklagenemnda må vurdere

1.Om sakens opplysning tilsier at skattekontoret ikke kan åpne endringssak etter skatteforvaltningsloven § 12-1 første ledd, jf. § 12-1 annet ledd.

2.Om de ytre omstendigheter sannsynliggjør at virkelig ledelse ble reelt sett utøvd i Norge, slik at B således er hjemmehørende her.»

Da sekretariatet ikke har vurdert vår tidligere anførsel om at endringssak ikke skal gjennomføres, ber vi om at våre merknader her i sin helhet inntas i innstillingen.»

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Selskapet har klagerett til skatteklagenemnda over skattekontorets vedtak, jf. ligningsloven

• 9-2 nr. 1 bokstav a. Klagefristen er normalt tre uker fra den dag skattyter mottar vedtaket,

5. § 9-2 nr. 5. Klagen er i denne saken innkommet rettidig.

Denne saken omhandler hvorvidt den gevinst A AS oppnådde ved sin realisasjon av aksjer i B skal behandles som en skattefri inntekt. Avgjørende i så måte vil være om B er hjemmehørende i Norge eller [utland], alternativt i begge land.

Som hovedregel er aksjegevinster å anse som skattepliktige inntekter, jf. skatteloven

• § 5-1 og 5-20. Ved innføring av fritaksmetoden i 2004 ble det imidlertid gitt flere unntak fra denne hovedregelen, jf. § 2-38 flg. Av § 2-38 første ledd bokstav a, jf. § 2-38 annet ledd, fremgår at et aksjeselskap kan være skattefri for aksjegevinster. Dette skattefritaket forutsetter imidlertid at det selskap som aksjegevinsten knytter seg til er hjemmehørende i en EØS-stat, og at dette selskapet tilsvarer norske selskaper som nevnt i skatteloven § 2-2 første ledd. Fritaksmetoden kan også komme til anvendelse i forhold til aksjegevinster knyttet til selskaper hjemmehørende i normalskatteland utenfor EØS for såkalte direkteinvesteringer, jf. § 2-38 tredje ledd bokstav b. Det fremgår av denne bestemmelse at gevinst på eierandel i selskap mv. hjemmehørende i land utenfor EØS eller finansielt instrument med slik eierandel som underliggende objekt, bare er omfattet av fritaksmetoden dersom skattyteren sammenhengende de to siste årene frem til innvinningstidspunktet har eid minst ti prosent av kapitalen og hatt minst ti prosent av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i selskapet mv.

Selskapet hevder i sin klage at B er hjemmehørende i Norge, slik at den aktuelle aksjegevinst skal behandles som en skattefri inntekt (Norge er medlem av EØS). Selskapet viser i den forbindelse til rettspraksis og juridisk teori som angitt innledningsvis, hvor det konkluderes med at det avgjørende for hvor et selskap er hjemmehørende er hvor selskapets ledelse på styrenivå finner sted. I forlengelsen av dette presenterer klager opplysninger som, slik selskapet ser det, tilsier at det er mest sannsynlig at B ledes på styrenivå i Norge.

Begrepet "hjemmehørende" gjenfinnes både i skatteloven § 2-2 og i § 2-38, men har ikke det samme innholdet i de respektive bestemmelsene med hensyn til de vurderinger som skal foretas ved avgjørelse av hvor et selskap er hjemmehørende. Det skal i den forbindelse påpekes at samtlige av de rettskilder selskapet viser til omhandler innholdet i hjemmehørighetsbegrepet i skatteloven § 2-2.

Etter skatteloven § 2-2 har visse angitte selskaper mv. alminnelig skatteplikt til Norge dersom de er hjemmehørende i riket. Ved vurderingen av om et selskap skal anses hjemmehørende i Norge uttales det følgende i forarbeidene til skatteloven § 2-2, jf. Ot.prp. nr. 86 (1997-98) pkt. 7 på side 33:

"Det antas å være en utbredt oppfatning at det ved vurderingen av om et utenlandsk registrert selskap skal anses hjemmehørende i Norge, skal tas utgangspunkt i selskapets reelle tilknytningsforhold til Norge. I grensetilfellene legges det avgjørende vekt på om selskapets virkelige ledelse, det vil si ledelse på styrenivå, finner sted i Norge."

Denne saken omhandler hvorvidt den aksjegevinst selskapet har oppnådd er omfattet av fritaksmetoden, og det er således vurdering av hjemmehørende-kriteriet i skatteloven

• 2-38 som i utgangspunktet er relevant ved avgjørelse av hvor B skal anses skattemessig hjemmehørende. Som nevnt ovenfor har ikke dette begrepet samme innhold som tilsvarende hva gjelder § 2-2. Finansdepartementet har i brev datert 10. mai 2005 inntatt i Utv 2006 s. 485 redegjort for innholdet i begrepet hjemmehørende i skatteloven § 2-38 tredje ledd bokstav b til d. Fra brevet hitsettes:

"Det avgjørende kriterium for om et selskap skal anses skattemessig hjemmehørende i et land, er at det har alminnelig skatteplikt dit.

Skatteloven § 2-2 første ledd fastsetter at nærmere oppregnede selskapsformer som er hjemmehørende i Norge har alminnelig skatteplikt hit. For å avgjøre hva som skal til for å anse selskapet som hjemmehørende i Norge må det foretas en konkret vurdering hvor man blant annet tar i betraktning hvor selskapets ledelse og drift utøves, både formelt og reelt.

Med hensyn til reglene i skatteloven § 2-38 annet ledd, jf. tredje ledd bokstav b til d, som knytter rettsvirkninger til om et selskap er hjemmehørende i et EØS-land, må det tilsvarende foretas en vurdering av om selskapet har alminnelig skatteplikt til det aktuelle land. Ved denne vurderingen er det dette lands rett som må legges til grunn. Hvorvidt dette landet baserer seg på virkelig ledelse, registrering eller andre kriterier for å anse et selskap som alminnelig skattepliktig der, er uten betydning i denne forbindelse.

Et selskap kan godt tenkes å være alminnelig skattepliktig i flere land, både innenfor og utenfor EØS. Løsningen må da i utgangspunktet være at selskapet er omfattet av fritaksmetoden selv om det også skulle være alminnelig skattepliktig i et land utenfor EØS.

Dersom selskapet ikke skulle bli underlagt alminnelig beskatning i EØS-landet, for eksempel som følge av skatteavtaler mellom de involverte land, kan imidlertid dette innebære at selskapet likevel ikke skal anses hjemmehørende i EØS-landet i forhold til fritaksmetoden.

Det avgjørende for hjemmehørende-kriteriet i § 2-38 annet ledd, jf. tredje ledd bokstav b til d, er altså hvor selskapet er alminnelig skattepliktig i henhold til det aktuelle utlands rettsregler og avtaleforpliktelser."

Finansdepartementet fremførte de samme synspunkter som ovenfor i uttalelse, datert 3. november 2011, Utv 2011 s. 1494, hvor følgende sies om hjemmehørende-kriteriet i skatteloven § 2-38 generelt:

"Om et selskap skal anses skattemessig hjemmehørende i den annen stat, avgjøres derimot etter denne statens rett, se for eksempel Finansdepartementets uttalelse av 10. mai 2005 (Utv 2006 s. 485), hvor det presiseres at det er reglene i den annen stat som er utslagsgivende for om selskapet skal anses hjemmehørende der etter skatteloven § 2-38."

B er stiftet og registrert i [utland]. Virksomheten er blitt utøvd i samsvar med [utenlandsk] lovgiving både hva gjelder det selskapsrettslige og skatterettslige. B opplyser selv på direkte spørsmål at det er skattemessig hjemmehørende i [utland], og at det har blitt skattlagt der i samsvar med dette, jf. klagen side 9. Videre vil skattekontoret vise BOD Report 2014 side 7 hvor det fremgår at selskapet har vært involvert i en rettslig tvist med de [utenlandske] skattemyndigheter. Tvistemålet omhandlet ikke hvorvidt B var skattepliktig til [utland], men derimot omfanget av skatteplikten til dette landet.

På bakgrunn av det som er anført ovenfor, kan det ikke være tvilsomt at B etter [utenlandsk] rett er alminnelig skattepliktige til dette landet, og følgelig er skattemessig hjemmehørende der. Dette må i det videre legges til grunn, jf. Finansdepartementets uttalelse ovenfor.

A AS har innlevert en ganske så omfattende klage, som i det alt vesentligste omhandler argumentasjon rundt hjemmehørende-kriteriet i skatteloven § 2-2, eller mer presist hvor B kan sies å bli ledet fra på styrenivå. På bakgrunn av innhentede opplysninger anser selskapet at B mest sannsynlig er hjemmehørende i Norge. Som det vil fremgå av Finansdepartementets uttalelse er ledelse på styrenivå ikke en relevant problemstilling ved vurderingen av hvor et selskap skal anses skattemessig hjemmehørende i forhold til bestemmelsene i skatteloven § 2-38 tredje ledd bokstav b til d så lenge den utenlandske stats internrett har lagt til grunn at et selskap er skattemessig hjemmehørende der i landet. Skattekontoret forstår derfor selskapets anførsel dithen at B er hjemmehørende både i [utland] og Norge.

Som nevnt ovenfor anføres det i Ot.prp. 86 (1997-98) at man ved vurderingen av om et selskap er hjemmehørende i Norge skal ta utgangspunkt i selskapets reelle og formelle tilknytningsforhold til Norge, og at det i et grensetilfelle legges avgjørende vekt på hvor ledelse på styrenivå utøves. De rettskilder selskapet viser til, og gjengir, i klagen baserer seg på forannevnte uttalelse i forarbeidene.

Finansdepartementets senere uttalelse (10. mai 2005 – Utv. 2006 s. 485) gjengitt ovenfor omhandler primært forståelsen av begrepet "hjemmehørende" i relasjon til fritaksmetodens anvendelsesområde, men departementet uttaler innledningsvis følgende i relasjon til skatteloven § 2-2 første ledd:

"For å avgjøre hva som skal til for å anse selskapet som hjemmehørende i Norge, må det foretas en konkret vurdering hvor man blant annet tar i betraktning hvor selskapets ledelse og drift utøves, både formelt og reelt."

Den siste uttalelsen fra Finansdepartementet angir med andre ord et noe bredere vurderingstema, som ikke begrenser seg til en vurdering av hvor selskapets ledelse på styrenivå befinner seg.

Ut i fra innhentede opplysninger hevder selskapet at det er minst 51% sannsynlighet for at B ledes på styrenivå i Norge, og av denne grunn skal anses hjemmehørende her i landet. Selskapet viser i den forbindelse til at seks av syv styremedlemmer i 2014 var bosatt i Norge, hvilket tyder på at styrets ledelse av B finner sted i Norge. At styremedlemmenes nasjonalitet skal tillegges særlig vekt i forhold til det aktuelle spørsmål er skattekontoret ikke umiddelbart enig i, det avgjørende er hvor styrefunksjonene utøves. Av aksjonærene i B er nærmere 90 % hjemmehørende i Norge. Slik skattekontoret ser det er styremedlemmenes nasjonalitet en naturlig konsekvens av dette.

Videre viser selskapet til at årsregnskap og årsberetning for B for 2011, 2012 og 2013 "synes" å ha blitt signert i Oslo. Denne saken omhandler hvorvidt B Lt var hjemmehørende i Norge i 2014. At årsberetning og årsregnskap for tidligere år muligens har blitt signert i Oslo kan derfor ikke vektlegges i denne saken

Selskapet viser også til at kvartalsrapportene over B sin økonomiske stilling, hentet fra selskapets hjemmeside, er markert med "[sted]" eller "Norway" foran publiseringsdato, hvilket også etter selskapets oppfatning trekker i retning av at B ledes på styrenivå i Norge. Skattekontoret har "besøkt" den aktuelle hjemmeside, og fant der til sammen fem kvartalsrapporter som alle var, slik selskapet hevder, markert med [sted] og/eller Norway. Disse kvartalsrapportene omhandlet imidlertid hele 2015 og 1. kvartal 2016. Sett hen til at B ble kjøpt opp av C i 2014, er selskapets anførsel ikke relevant.

Enn videre viser selskapet til at viktige beslutninger fattet av styret i B er blitt kunngjort fra [sted]. At de aktuelle beslutninger er kunngjort fra [sted], behøver ikke nødvendigvis bety at beslutningene er fattet der. Dette kan like gjerne være gjort av praktiske hensyn, all den tid hovedkontoret for den operasjonelle driften i B er lagt til [sted], jf. nedenfor. Sett hen til at kunngjøringene i tillegg ble foretatt i 2005, 2007 og 2010, tilsier dette at heller ikke denne anførselen kan tillegges særlig vekt.

Avslutningsvis viser selskapet til at "B" er beliggende i [sted], noe som gir inntrykk av at selskapet ledes fra Norge. B er et typisk holdingselskap som i følge BOD 2014 har datterselskaper i [...] land, herunder et i Norge ([sted]). Et holdingselskap kjennetegnes ofte ved få eller ingen ansatte, uten egen operativ virksomhet og hvor utbytte fra datterselskapene skal være holdingselskapets inntektskilde. Det er i dette selskapet A AS har realisert aksjer. At hovedkontoret for den operative virksomhet styres fra Norge bestrides ikke, men dette trekker ikke i retning av at B ledes på styrenivå i Norge. Til støtte for dette synspunkt vil skattekontoret vise til uttalelse fra Finansdepartementet inntatt i Utv 1995 s. 481, hvor det anføres:

"At den daglige drift og operative ledelse skjer i Norge, er ikke tilstrekkelig for at et utenlandsk registrert selskap skal anses skattepliktig som hjemmehørende her. Dette gjelder også om norske aksjonærer forestår den daglige drift og operative ledelse av selskapet."

På bakgrunn av det som er anført ovenfor, kan skattekontoret ikke se at det er sannsynliggjort, langt mindre dokumentert, at styrefunksjonene i B utøves i Norge. Skattekontoret vil også vise til hva B selv opplyser om utøvelsen av styrefunksjonen i selskapet, jf. klagen s. 9:

"the majority of BOD meetings in 2014 were held out of Norway".

Skattekontoret har ingen holdepunkter/grunnlag for å kunne legge til grunn at denne opplysningen fra selskapet er uriktig. Tvert i mot styrker den skattekontorets standpunkt om at B ikke ledes på styrenivå i Norge.

I sitt seneste tilsvar hevder selskapet at skattekontoret i sin innstilling (redegjørelse) har lagt avgjørende vekt på opplysninger gitt av B, samt det faktum at dette selskapet er registrert i [utland]. Skattekontoret kan vanskelig være enig denne påstanden. Skattekontoret har i sin innstilling foretatt en helhetsvurdering av samtlige relevante momenter i saken. I den grad det er lagt avgjørende vekt på noen av disse, må det i så fall være slik Finansdepartementet foreskriver, nemlig at "det avgjørende for hjemmehørendekriteriet i § 2-38 annet ledd, jf. tredje ledd bokstav b til d, er altså hvor selskapet er alminnelig skattepliktig i henhold til det aktuelle utlands rettsregler og avtaleforpliktelser"

Selskapet viser også i sitt siste tilsvar til BOD Report 2015 og den omorganisering av B-konsernet som der er beskrevet, og mener der å finne støtte for sitt syn om at styrefunksjonen i B ble utøvd i Norge. Skattekontoret kan vanskelig se at de opplysninger som der fremkommer er relevant i denne saken, jf. at det er B sin skattemessige hjemmehørighet for 2014 som er tema i denne saken. Det fremgår nemlig av sakens dokumenter at B ble kjøpt opp av C i 2014. De vurderinger og disposisjoner som de nye eierne (også nytt styre) har funnet det hensiktsmessig å sette i verk i 2015 i forbindelse med å bygge en ny konsernstruktur, herunder at B ble "volentary liquididated", kan i herværende sak ikke tillegges vekt.

Avslutningsvis skal bemerkes at Skatteklagenemnda i Skatt x i vedtak datert 6. februar 2011 konkluderte med at B for inntektsårene 2005, 2006, 2007 og 2008 ikke var hjemmehørende i Norge. De opplysninger og vurderinger som lå til grunn for den konklusjonen, skiller seg ikke vesentlig fra tilsvarende i herværende sak. Skattekontoret vil også vise til det kontrollarbeid som kontoret utførte i forbindelse med oppkjøpet av B i 2014. Denne kontrollen viste at av de 69 selskapsaksjonærene som hadde realisert sine aksjer, hadde 67 av disse behandlet realisasjonene av aksjene til å falle utenfor fritaksmetoden, hvor samlet skattepliktig gevinst beløp seg til i overkant av MNOK 120. Det var således kun et selskap (i tillegg til A AS) som hadde behandlet realisasjon til å falle innenfor fritaksmetoden. Gevinsten for dette selskapet var ubetydelig (under kr 10 000). Selv om det forannevnte på ingen måte er noe tungtveiende argument ved vurderingen av B sin skattemessige hjemmehørighet, viser det likevel at den alminnelige oppfatning blant norske investorer var at B var hjemmehørende i [utland].

Selskapet stiller i klagen spørsmål ved om skattekontoret har hjemmel for å foreta endring av ligningen i denne saken, og viser i den forbindelse til manglende samsvar mellom den vurdering som er gjort i vedtaket knyttet ligningsloven § 9-5 nr. 7, og senere anførsler i vedtaket om mangelfulle opplysninger.

Skattekontorets hjemmel for å kunne endre en skattyters ligning er regulert i ligningsloven § 9-2, hvor det fremgår at skattekontoret kan ta opp et hvert spørsmål som gjelder avgjørelse under den ordinære ligning. Videre fremgår det av ligningsloven § 9-6 nr. 3 at frist for endring til ugunst for en skattyter er to år etter inntektsåret når skattyter ikke har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger. I denne saken ble varslet om endring av ligningen for inntektsåret 2014 sendt skattyter i brev datert 7. desember 2015. Ser man de to forannevnte bestemmelser samlet, bør det ikke være tvilsom at skattekontoret har hjemmel for å kunne endre skattyters ligning.

B er skattemessig hjemmehørende i [utland] etter dette landets rett, m.a.o. hjemmehørende i et normalskatteland utenfor EØS. Selskapet er ikke hjemmehørende i Norge etter skatteloven § 2-2, slik at det ikke er grunn til å vurdere eventuelt skatteplikt i henhold til skatteavtalen mellom Norge og [utland]. Da selskapets eierandel i B etter det opplyste ikke oppfyller kravene til eier- og stemmerettsandel i § 2-38 tredje ledd bokstav b, tilsier dette at den aktuelle aksjegevinst skal behandles som en skattepliktig inntekt siden realisasjonen av aksjene faller utenfor fritaksmetoden."

Sekretariatets vurderinger

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge.

Formelle forhold

Skattekontorets vedtak ble fattet 18. februar 2016. Vedtaket ble påklaget 11. mars 2016. Klagen er rettidig i henhold til de tidligere regler i ligningsloven § 9-2 nr 5 som gjaldt da klagen ble fremsatt, og klagen tilfredsstiller innholdskravene som fremgikk av ligningsloven § 9-2 nr. 3.

Ligningsloven ble med virkning fra 1. januar 2017 opphevet og erstattet av skatteforvaltningsloven. Skatteklagenemnda skal anvende skatteforvaltningslovens regler, med mindre annet følger av overgangsregelen i skatteforvaltningsloven § 16-2.

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Det følger av skatteforvaltningsloven § 13-7 (2) at Skatteklagenemnda kan prøve alle sider av saken.

Materielle forhold

Gevinst ved realisasjon av aksjer er som utgangspunkt skattepliktig inntekt, jf. skatteloven §§ 5-1 og 5-20. Et aksjeselskap kan likevel være fritatt for skatteplikt av inntekt på og gevinst ved realisasjon av aksjer etter reglene i skatteloven § 2-38. Det er ikke tvilsomt at A AS er et aksjeselskap som på subjektsiden er omfattet av fritaksmetoden etter skatteloven § 2-38 første ledd.

Det følger av skatteloven § 2-38 andre ledd bokstav a at fritaket for skatteplikt på objektsiden gjelder gevinst ved realisasjon av aksjer i selskap som omfattes av skatteloven § 2-38 første ledd bokstav a til c og tilsvarende selskap mv. hjemmehørende i utlandet. Fritaket gjelder imidlertid ikke gevinst på eierandel av selskap mv. hjemmehørende i land utenfor EØS, dersom skatteyteren ikke sammenhengende de to siste årene frem til innvinningstidspunktet har eid minst 10 % av kapitalen og hatt minst 10 % av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i selskapet, jf. skatteloven § 2-38 tredje ledd bokstav b.

Det avgjørende for om gevinsten på kr 4 909 117 knyttet til realisasjon av aksjer i selskapet B. er skattepliktig for A AS i 2014, er om B. er hjemmehørende i Norge eller i [utland], eller alternativt i begge land.

Dersom B i 2014 var «hjemmehørende i Norge» er gevinsten ved realisasjon av aksjene fritatt for skatteplikt, jf. skatteloven § 2-38 andre ledd bokstav a, jf. første ledd bokstav a. Dersom B. i 2014 kun var hjemmehørende i [utland] omfattes gevinsten ved realisasjon av aksjene ikke av fritaksmetoden, ettersom [utland] er et land utenfor EØS, og A AS’ eierskap i B ikke oppfyller kravene om 10 % eierandel til kapital og stemmer i skatteloven § 2-38 tredje ledd bokstav b.

Hvorvidt B er «hjemmehørende i Norge» etter skatteloven § 2-38 andre ledd bokstav a, jf. første ledd bokstav a beror på om selskapet har alminnelig skatteplikt til Norge etter regelen i skatteloven § 2-2 første ledd, jf. også Finansdepartementets uttalelse i brev datert 10. mai 2005 i UTV-2006-485. I forarbeidene til skatteloven § 2-2 uttales om begrepet «hjemmehørende» i denne bestemmelsen:

«Det anses å være en utbredt rettsoppfatning at det ved vurderingen av om et utenlandsk registrert selskap skal anses hjemmehørende i Norge, skal tas utgangspunkt i selskapets reelle tilknytningsforhold til Norge. I grensetilfellene legges det avgjørende vekt på om selskapets virkelige ledelse, det vil si ledelse på styrenivå, finner sted i Norge.»

I Finansdepartementets brev datert 10. mai 2005 uttales det tilsvarende at det ved vurderingen av om et selskap er hjemmehørende i Norge etter § 2-2 første ledd skal foretas en «konkret vurdering hvor man blant annet tar i betraktning hvor selskapets ledelse og drift utøves, både formelt og reelt».

Begrepet «hjemmehørende» i skatteloven § 2-38 tredje ledd bokstav b til d er ikke nærmere presisert i lovteksten eller i skattelovens forarbeider. Finansdepartementet har i brevet datert 10. mai 2005 i UTV-2006-485 gitt en uttalelse om begrepet, som er gjengitt i skattekontorets vurdering av saken over. Det fremkommer her at det avgjørende kriterium etter for om et selskap skal anses skattemessig hjemmehørende i et land etter denne bestemmelsen, er at «det har alminnelig skatteplikt dit». Ved av alminnelig skatteplikt er det «dette lands rett som må legges til grunn». Finansdepartementet opprettholdt dette synspunktet i uttalelse datert 3. november 2011, inntatt i Utv 2011 s. 1494, som gjengitt i skattekontorets redegjørelse over.

Sekretariatet legger til grunn at B i 2014 var et holdingselskap stiftet og registrert i [utland] i henhold til utenlandsk lovgivning, og med forretningsadresse i [utland]. B ble notert på Oslo Børs i [...].

I BOD Report 2014 er årsregnskap for henholdsvis konsernet («[...]» - heretter omtalt som konsernregnskapet) og selskapet («[...]» - heretter omtalt som årsregnskapet for B) inntatt. Ifølge årsregnskapet for 2014 for B (note 1) hadde B 21 heleide datterselskaper og ett tilknyttet selskap, registrert i blant annet [utland 1], Norge, [utland 2], [utland 3], [utland 4], [utland 5] og flere andre land. Konsernregnskapet viser at konsernet samlet i 2014 hadde omsetning i blant annet [...] og [...] (note 20 i konsernregnskapet for 2014, vedlegg til BOD-Report 2014).

I årsregnskapet for B for 2014 er selskapets inntekter isolert i [utland] omtalt i note 1 bokstav e, og det fremgår at inntekten i [utland] frem til 2013 kom fra inntekt fra dets aktiviteter som distributør i [utland], inntekt fra utviklings- og administrative tjenester og inntekt fra royalty. Etter sak med utenlandske skattemyndigheter, mottok selskapet ikke inntekt fra royalty i 2014 og senere. I note 13 er andre skattemessige forhold omtalt, herunder utenlandsk inntektsskattesats og spesielle skattereguleringer i [utland] (bokstav a), og det fremgår av note 13 bokstav e at B i 2014 oppnådde enighet («reached a settlement») med utenlandske skattemyndigheter i saker som gjaldt perioden fra 2006 til 2012 («all open ans disputed years 2006-2012»).

B inngikk i [...] 2014 en fusjonsavtale med D. som ble godkjent av generalforsamlingen i selskapet [...] 2014. Fusjonen ble gjennomført [...] 2015 hvoretter C indirekte ble eier av B. B. ble ifølge BOD-Report 2014 for E AS (side 5) avviklet i 2015 og aksjene i B ble strøket fra notering på Oslo Børs [...] 2015.

I vedlegget til A AS’ selvangivelse for 2014 fremgår det at selskapet selv har opplyst per e-post at B er «a tax resident of [utland]» og at B alltid har «filed it’s tax returns in [utland] accordingly». Samtidig opplyses at «the majority of BOD meetings in 2014 were held out Norway». B har dermed ansett seg som skattemessig hjemmehørende i [utland].

Det fremgår av skattekontorets rapport fra kontroll, datert 3. desember 2015, at B ikke var registrert i det norske Foretaksregisteret og at B ikke har sendt ligningsoppgaver til Norge.

På denne bakgrunn finner sekretariatet det klart, i likhet med skattekontoret, at B etter utenlandsk rett er alminnelig skattepliktig til [utland] og skattemessig hjemmehørende i [utland]. Sekretariatet viser særlig til at B er stiftet og registrert i [utland], har registrert forretningsadresse i [utland] og virksomheten er utøvd i samsvar med [utenlandsk] lovgivning selskapsrettslig og skatterettslig. Selskapet har også blitt skattlagt i [utland]. Sekretariatet viser også til opplysningene i vedlegget til A AS, samt til B ikke har sendt ligningsoppgaver til Norge.

Spørsmålet i saken er om B også skal ansees som skattemessig hjemmehørende i Norge, jf. skatteloven § 2-2 første ledd, jf. skatteloven § 2-38 andre ledd bokstav a, jf. første ledd bokstav a. Sekretariatet legger til grunn, i tråd med lovens forarbeider og Finansdepartementets uttalelse, at vurderingen av om B kan anses å være skattemessig hjemmehørende i Norge etter skatteloven § 2-2 første ledd, beror på en konkret vurdering av B. tilknytningsforhold til Norge, herunder hvor selskapets ledelse og drift formelt og reelt ble utøvet.

De formelle forhold i denne saken tilsier klart at B ikke er skattemessig hjemmehørende i Norge. B er stiftet og registrert i [utland], selskapet har registrert forretningsadresse i [utland] og virksomheten er utøvd i samsvar med utenlandsk lovgivning selskapsrettslig og skatterettslig. B har ansett seg som skattemessig hjemmehørende i [utland], B er ikke registrert i Foretaksregisteret og B har heller ikke sendt ligningsoppgaver til Norge.

Skattepliktige mener imidlertid at det er grunn til å tro at Bs virkelige ledelse reelt utøves i Norge, slik at B derfor skal anses som skattemessig hjemmehørende her. Skattepliktige har i denne forbindelse i klagen og tidligere brev til skattekontoret i saken særlig vist til følgende forhold:

• Seks av syv styremedlemmer i B var i følge årsberetningen for 2014 bosatt i Norge.
• I årsberetningen for B for 2014 og selskapets hjemmeside fremgår at selskapets hovedkontor er i [sted].
• Styret har signert årsregnskap og årsberetning for 2011, 2012, 2013 og 2014 i Norge.
• I årsberetningen for B for 2014 har styret vist til den norske verdipapirhandelloven og regnskapsloven, og det fremgår at B forholder seg til «The Norwegian Code of Practice for Corporate Governance».
• Kunngjøring av beslutninger vedrørende B er foretatt fra [sted] (eksempler fremkommer i klagen til Skatteklagenemnda på side 6). Dette tyder på at viktige avgjørelser på styrenivå treffes i Norge, dette gjelder også beslutningen om fusjon i 2014 (klagen på side 7).
• I artikkel i [...] fra 2013 er B nevnt som et av de [...] mest omsatte selskapene på [sted]. I Wikipedia er B omtalt som et «norsk selskap» (sekretariatet bemerker: utskrift fra Wikipedia fra 2016, etter oppkjøpet og avviklingen av B).
• E AS, stiftet i 2014, kjøpte alle aksjene i B før avviklingen og har samme status som B hadde før 2014. Dette viser at B-systemets tilknytning til [utland] har vært en ren formalitet, realiteten er at B er et norsk selskap som nå er «hentet hjem».De fleste av skattepliktiges anførsler, som oppsummeringsvis er gjengitt over, er nærmere konkret vurdert i skattekontorets vedtak på side 5, side 6 og side 7. Sekretariatet kan i det vesentlige slutte seg til skattekontorets vurderinger i vedtaket.

Etter sekretariatets oppfatning tilsier de formelle forhold klart og utelukkende at B skattemessig var hjemmehørende i [utland] og ikke i Norge. Sekretariatet kan heller ikke se at de forhold som skattepliktige har vist til, samlet sett underbygger at B har en slik reell tilknytning til Norge at B må anses skattepliktig hjemmehørende i Norge.

Det forhold at samtlige av styrets medlemmer var bosatt i Norge, utenom ett medlem som var bosatt i [utland], er etter sekretariatets oppfatning ikke tilstrekkelig til å sannsynliggjøre at selskapets reelle ledelse ble utøvet i Norge, særlig når selskapet selv opplyser at flertallet av styremøtene er holdt utenfor Norge. Sekretariatet kan heller ikke se at de øvrige opplysninger fra skattepliktige vedrørende signering av dokumenter av styrets medlemmer, kunngjøringer m.v. sannsynliggjør at selskapets reelle ledelse fant sted i Norge i 2014 og at styrefunksjonene i B rent faktisk ble utøvet i Norge. Sekretariatet finner det sannsynlig at praktiske hensyn kan ha vært årsaken til at signering av dokumenter og kunngjøringer fant sted i Norge, under hensyn til at flertallet av styrets medlemmer var bosatt i Norge. Sekretariatet viser i denne forbindelse til skattekontorets vurdering i redegjørelsen som fremgår over, som sekretariatet slutter seg til.

I relasjon til skattepliktiges anførsler om at det i styrets årsberetning for 2014 er vist til norsk lovgivning, bemerker sekretariatet at regnskapet for B for 2014 er ført i samsvar med «generally accepted accounting principles in [utland]» (se Auditors’ Report for B for 2014 og årsregnskapet for 2014 for B note 2).

Konsernregnskapet er ført i samsvar med IFRS (International Financial Reporting Standards). Sekretariatet antar at henvisningene til norsk lovgivning i styrets årsberetning kan ha sammenheng med flertallet av styremedlemmenes tilknytning til Norge. Dette sannsynliggjør etter sekretariatets oppfatning ikke, heller ikke sett i sammenheng med øvrige opplysninger i saken, at B har en slik tilknytning til Norge at selskapet i 2014 skal anses som skattemessig hjemmehørende i Norge.

Etter en samlet og konkret vurdering av opplysningene som foreligger i saken, det vil opplysninger både av formell og reell karakter som belyser Bs tilknytning til Norge, finner sekretariatet det ikke sannsynliggjort at B var skattemessig hjemmehørende i Norge i 2014, jf. skatteloven § 2-2 første ledd.

Sekretariatet tilføyer, under henvisning til skattepliktiges merknader til sekretariatets utkast til innstilling, at sekretariatet ikke har vektlagt at skattekontoret i redegjørelsen har opplyst at saken i «ytterste konsekvens» kan innebære at den skattemessige hjemhørighet til et børsnotert selskap endres. Sekretariatet kan heller ikke se at skattekontoret har vektlagt dette i saken. Skattekontorets uttalelse fremgår på fremsiden av redegjørelsen til sekretariatet som en orienteringsopplysning til sekretariatet om saken, og ikke av skattekontorets vedtak eller i skattekontorets vurdering av klagen i redegjørelsen.

Sekretariatet kan heller ikke se at det foreligger feil rettsanvendelse som følge av at skattekontoret, i motsetning til skattepliktige, ikke finner det sannsynlig at B var skattemessig hjemmehørende i Norge i 2014. Sekretariatet viser til at skattepliktiges grunnlag for anførselen om at B er skattemessig hjemmehørende i Norge er gjennomgått og utfyllende vurdert i skattekontorets vedtak.

Spørsmål om det var grunn til å gjennomføre endringen, jf. den tidligere ligningsloven § 9-5 nr. 7 og den någjeldende skatteforvaltningsloven § 12-1 andre ledd

Skattekontoret har i vedtaket datert 18. februar 2018 funnet at det var grunn til å ta opp endringsspørsmålet i saken «under hensyn til blant annet spørsmålets betydning, skattyterens forhold, sakens opplysning og den tid som er gått», jf. ligningsloven § 9-5 nr. 7.

Skattepliktige har i merknadene til sekretariatets innstilling anført at skattekontoret ikke hadde grunn til å ta opp endringssak, jf. den tidligere ligningsloven § 9-5 nr. 7 og den någjeldende skatteforvaltningsloven § 12-1 andre ledd. Skattepliktige viser i hovedsak til sakens opplysning.

Det følger av UTV-2003-1303 punkt 8 på side 1303 at skattepliktige kan påklage skattekontorets vurdering etter ligningsloven § 9-5 nr. 7.

I skatteforvaltningslovens overgangsbestemmelser er det ikke gitt nærmere bestemmelser om overgangen fra ligningsloven § 9-5 nr. 7 til skatteforvaltningsloven § 12-1 i saker som gjelder klage på at spørsmål om endring er tatt opp. I Skatteforvaltningshåndboken 2018, Kapittel 16, Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser, punkt 2.4.1 fremgår følgende:

«I saker hvor vedtak er fattet i 2016 og hvor klagegrunnen gjelder beslutningen om at saken ble tatt opp til behandling etter ligningsloven § 9-5 nr. 7, skal saken behandles etter skatteforvaltningsloven kapittel 13. Selve vurderingen av om det var riktig å ta opp saken til endring skal vurderes etter ligningsloven § 9-5 nr. 7.»

Sekretariatet legger dette til grunn. Sekretariatet bemerker for ordens skyld at prinsippene i ligningsloven § 9-5 nr. 7 er videreført i skatteforvaltningsloven § 12-1 og at momentene som skal vurderes etter skatteforvaltningsloven § 12-1 andre ledd er de samme som etter ligningsloven. Sekretariatet kan heller ikke se at det i denne saken har betydning for utfallet om vurderingen skjer på grunnlag av ligningsloven § 9-5 nr. 7 eller skatteforvaltningsloven § 12-1 andre ledd.

SKD gav ved forskrift 20. mai 2009 nr. 555 veiledende retningslinjer om i hvilke tilfeller et endringsspørsmål burde tas opp til realitetsbehandling, der vurderingsmomentene i ligningsloven § 9-5 nr. 7 er gjennomgått.

I denne saken orienterte skattepliktige i vedlegg for selvangivelsen til 2014, levert 30. juni 2016, om at skattepliktige i 2014 solgte aksjene i B og at det «synes uklart hvor B er hjemmehørende». Skattepliktige hadde undersøkt med selskapet, og mottatt en e-post fra selskapets Secretary & Corporate Affairs Officer der det fremgikk at selskapet var «a tax resident of [utland]». Selskapet anså det likevel som sannsynlig at selskapets «faktiske ledelse på styrenivå» fant sted i Norge, og at B derfor kunne anses som skattemessig hjemmehørende i Norge. I selvangivelsen for A AS 2014 ble gevinsten ved aksjesalget derfor oppgitt som en skattefri gevinst.

Ved skattekontorets kontroll i selskapet, som ble varslet 12. november 2015, kom det frem at skattekontoret var uenig i skattepliktiges vurdering. Skattekontoret pekte på at det avgjørende for om et selskap skal anses skattemessig hjemmehørende i et land var om det hadde alminnelig skatteplikt dit, jf. UTV-2006-485. Det fremgår av bokettersynsrapporten at de formelle forhold ikke tilsa at B hadde alminnelig skatteplikt i Norge, og at skattekontoret ikke fant grunnlag for, under henvisning til den offentlige informasjonen om B., inkludert informasjon fremlagt av skattepliktige, å kunne legge til grunn at B var skattemessig hjemmehørende i Norge.

I denne saken har skattekontoret foretatt kontroll og undersøkt skattepliktiges grunnlag for å anføre at gevinsten ved salg av B var skattefri under fritaksmetoden. I likhet med skattekontoret mener sekretariatet på denne bakgrunn at saken er godt opplyst. Dette momentet tilsier at det var grunnlag for å ta opp spørsmålet om endring av skattepliktiges ligning for 2014. Sekretariatet kan ikke se at det foreligger grunnlag for å kreve at skattekontoret selv foretar nærmere undersøkelser, utover det skattepliktige selv har foretatt overfor B, med hensyn til spørsmålet om hvor B er skattemessig hjemmehørende.

Etter sekretariatets oppfatning gjelder saken et relativt betydelig beløp, og spørsmålets betydning tilsa at saken skulle tas opp til endring. Tiden som hadde gått talte heller ikke mot endring, sekretariatet viser til at saken gjaldt avgjørelse under ordinær ligning og saken ble tatt opp samme år som skattepliktige leverte selvangivelse for 2014. Som det fremgår over, var skattepliktige selv også klar over at spørsmålet var tvilsomt. Sekretariatet mener på denne bakgrunn at heller ikke hensynet til skattepliktige heller ikke trekker i retning av at saken ikke skulle ha blitt tatt opp.

Etter en samlet vurdering mener sekretariatet på denne bakgrunn at det var «grunn til» å ta opp spørsmålet om endring, jf. ligningsloven § 9-7 nr. 7 og den någjeldende skatteforvaltningsloven § 12-1 andre ledd.

Sekretariatet innstiller etter dette på at skattekontorets vedtak datert 18. februar 2016 fastholdes. Dette innebærer at A AS’ gevinst ved realisasjon av aksjer i B på kr 4 909 117 anses som skattepliktig inntekt.

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas ikke til følge.

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 26.09.2018

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Eivind Furuseth, medlem

                        Pål Kårbø, medlem

                        Jan Syversen, medlem

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                                                           v e d t a k:

Klagen tas ikke til følge.