Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.

Skatteklagenemnda

Salg av utleid fritidsbolig

  • Publisert:
  • Avgitt: 17.12.2020
Saksnummer Stor avdeling 01 NS 164/2020

Saken gjelder spørsmål om unntak for skatteplikt ved salg av eiendom jf. sktl. § 9-3 (4).

Omtvistet beløp er kr 1 870 227.

Ved votering i alminnelig avdeling dissenterte nemndsmedlemmet Olsen mens nemndsmedlemmene Siddiq og Åsen sluttet seg til sekretariatets innstilling.

Lovhenvisninger:.Skatteloven § § 9-3 (4), 5-1

Saksforholdet

Skattekontoret har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Skattepliktige ervervet eiendommen ved arv i 1974. Han solgte den [...] 2017 for kr 2 000 000.

Eiendommen består av en enebolig med byggeår 1898, samt en større bygning på 280 kvm som er registrert som "garasjeuthus anneks til bolig" i matrikkelen. Eiendommen består av til sammen [...] kvm grunn.

Skatteetaten sendte den 06.01.2018 et brev med orientering om at salget fremsto skattepliktig, og hva skattepliktige måtte gjøre dersom han f.eks. mente at salget ikke var skattepliktig. I brevet ble det videre opplyst om hvilke opplysninger vi hadde om eiendomsoverdragelsen, og at gevinsten ut fra tilgjengelige opplysninger ble beregnet til kr 1 998 742. Denne gevinsten ville fremgå av den forhåndsutfylte skattemeldingen.

Skattepliktige benyttet seg av leveringsfritak.

Den 05.07.2018 leverte han en ny egenfastsetting. Vedlagt fulgte et brev fra takstmannen som hadde bistått ved salget. Her ble det opplyst at skattepliktige hadde brukt boligen som hytte, da han hadde hatt tilknytning til stedet gjennom alle år. Takstmannen la derfor til grunn at salgsvederlaget som var knyttet til boligen skulle trekkes fra skattepliktig gevinst.

Skattepliktige beregnet gevinsten med utgangsverdi kr 2 000 000. Inngangsverdien ble satt til kr 100 000 (fastsatt ved skjønn. Skattepliktige mener å huske at han betalte kr. 47 000 i vederlag, og at familieoverdragelser i landbruket vanligvis ble gjort med 50% vederlag). Videre la skattepliktige til grunn at gjennom oppreguleringer og fradrag for gevinst på hytten, ble gevinsten kr 141 147. Fra dette trakk han fra 10% av utgiftene til salgskostnader, kr 2 880 (tilsvarende påstand om at 10% av gevinsten var skattepliktig). Dette gav en netto skattepliktig gevinst på kr 138 267.

Skattekontoret varslet den 25.07.2018 om at skattepliktiges gevinstberegning ikke kunne godtas, da boligen på eiendommen ikke fremsto som skattepliktiges fritidsbolig. Boligen hadde vært utleid i mange år, og helt frem til kjøper overtok eiendommen i 2017 i følge Folkeregisteret/ OBI:

  • 04.2006 – 18.12.2014
  • 08.2015 – 10.07.2017

Gevinsten vedrørende boligen ble derfor ikke ansett skattefri jf. sktl. § 9-3 (4). Skattekontoret ba om eventuell redegjørelse for faktisk bruk av boligen, og varslet følgende gevinstberegning:

Salgssum kr 2 000 000

Kostnader ved salget kr?

Sum kr 2 000 000

Inngangsverdi kr 47 000

Antatte gebyrer ved kjøp kr 1 258

Grunnlag oppregulering kr 48 258 Oppregulering 1974 – 1990 med 130 % kr 62 735

Takst og rådgivning kr 28 800 kr 129 773

Skattepliktig gevinst kr 1 870 227

Varslet gevinst ble opprettholdt i skattekontorets fastsettingsvedtak av 13.08.2018".

Sekretariatet mottok skattekontorets redegjørelse 25. oktober 2018.

 

Sekretariatets utkast til innstilling ble sendt skattepliktige for innsyn 27. august 2020 med en 14 dagers frist for å komme med eventuelle merknader til innstillingen. Pr. 14 september 2020 har sekretariatet ikke mottatt merknader og melder saken opp for nemndsbehandling.

 

Den 1. oktober 2020 var saken ferdig votert. Nemndas medlem Olsen dissenterte og ifølge rutinene skal saken behandles i stor avdeling.

 

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"Som klage på skattefastsettingen, leverte skattepliktige RF-1294B Realisasjon av/fra landbrukseiendom 2017, hvor det var krysset av for at krav til eier- og botid var oppfylt, og salgsvederlaget knyttet til boligen dermed var unntatt skatteplikt. Han opprettholdt påstanden om at skattepliktig gevinst skulle være kr 138 267.

Skattepliktige krysset videre av for at salget ikke var gjennomført til nærstående.

Per telefon bekreftet imidlertid skattepliktige at boligen har vært leid ut. Han hadde ikke helt oversikt [over] eksakt tidspunkt for utleien, men bekrefter flere leieforhold. Blant annet ett leieforhold som varte i ca. 6 år, et leieforhold som varte ett år, og kortere leieforhold på 3-4 måneder. Undertegnede spurte om dette var i aktuelle periode (2009- 2017), og dette svarte han så vidt jeg forstod bekreftende til. Skattepliktige hevder imidlertid at boligen ikke har vært utleid i 2017.

(Skattekontoret informerte om vårt syn på saken, og at vilkår for skattefritt salg av fritidsbolig ikke er oppfylt).

Skattepliktige ønsker prøvd saken for Skatteklagenemda".

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Klagen er rettidig mottatt jf. skatteforvaltningsloven § 13-4.

Faktumavklaring

Skattepliktige omtaler eiendomsoverdragelsen som et salg av landbrukseiendom. Tilsvar fra takstmann omtaler eiendommen som et småbruk. Det er imidlertid ikke opplyst at eiendommen er i drift på noe vis, derimot hevder skattepliktige at han har brukt boligen som fritidsbolig i en årrekke.

Boligen har videre vært utleid. I følge skattepliktiges opplysninger per telefon 05.10.2018 har boligen vært utleid til en ungkar, og ungdommer som venter på å finne seg arbeid.

Eiendommen er ikke konsesjonspliktig, boligen er ikke registrert som våningshus på gårdsbruk, og det er ikke registrert driftsbygninger på eiendommen. (Dog fremstår garasjeuthus anneks til bolig som en gammel låve på bilder av eiendommen på Google. Eiendommen fremstår videre tilgrodd). Slik saken er opplyst, fremstår dette ikke som et alminnelig gårdsbruk i drift, men et varig nedlagt gårdsbruk jf. skatteloven § 9-13.

Rettslig utgangspunkt

Gevinst ved salg av eiendom er i utgangspunktet skattepliktig jf. sktl. § 5-1.

Det er gjort unntak fra skatteplikt for egen bolig, fritidsbolig og alminnelig gårdsbruk på nærmere bestemte vilkår i sktl. § 9-3 (2) og (4) og § 9-13.

Skattefritaket for bolig og fritidsbolig omfatter imidlertid bare bolig med "naturlig arrondert tomt" – salgsvederlag som gjelder øvrig del av større eiendommer vil være skattepliktig etter sktl. § 5-1.

Gevinst ved realisasjon av fritidsbolig er skattefri

"når eieren har brukt eiendommen som egen fritidsbolig i minst fem av de siste åtte år før realisasjonen, forutsatt at realisasjonen finner sted eller avtales mer enn fem år etter ervervet og mer enn fem år etter at fritidseiendommer ble tatt i bruk eller i følge ferdigattest var oppført" jf. skatteloven §9-3 (4).

Leies eiendommen ut som fast bolig, eller brukes den til andre formål deler av året, mister den lett preg av å være fritidsbolig, se URD 2. mars 1989 (Nord-Hedmark herredsrett) i Utv. 1989/391. Dette gjelder spesielt hvis den øvrige bruken er mer intens, slik utleiebruk som fast bolig normalt er, se Ot.prp. nr. 4 (1986-87) side 27. Se også Skatte ABC "Bolig- realisasjon" punkt 6.2.

Tilsvarende mister boligen fort sitt preg av å være egen fritidsbolig, dersom boligen brukes som kombinert utleiebolig (som fast bolig) og egen fritidsbolig jf. Ot.prp. nr. 4 (1986-87) side 27.

Skattedirektoratet har avgitt flere bindende forhåndsuttalelser om spørsmålet om slik kombinert bruk, se BFU 11/2005, BFU 40/2008.

Skattekontorets vurdering

Boligen har ikke vært brukt som fast bosted for skattepliktige i minst ett av de to siste årene før salget. Skattefritaket i sktl. § 9-3 (2) er derfor ikke aktuelt.

Eiendommen fremstår ikke som et alminnelig gårdsbruk jf. sktl. § 9-13, og vilkårene for skattefritt salg av gårdsbruk fremstår ikke oppfylt (salg til arveberettigede til maksimalt ¾ av markedsverdi).

Klagen gjelder hvorvidt unntaket for egen fritidsbolig er aktuelt i denne saken jf. sktl. § 9-3 (4).

For at skattefritaket i skatteloven §9-3 (4) skal komme til anvendelse, kreves det at skattepliktige har eid boligen i minst fem år, og at boligen er brukt som "egen fritidsbolig" i minst 5 av de siste 8 årene før salget.

Skattepliktige har eid eiendommen siden 1974, og oppfyller følgelig kravet til eiertid.

Eiendommen ble solgt [...] 2017. Spørsmålet er derfor om skattepliktige har brukt boligen som egen fritidsbolig i minst 5 år i perioden 2009 – 2017.

Boligen har vært utleid som fast bosted nesten hele perioden fra 2009 – 2017. Denne perioden har derfor ikke skattepliktige opparbeidet brukstid i boligen. Skattepliktige har bekreftet utleieforholdene per telefon, det foreligger derfor ingen usikkerhet ved sakens faktiske side.

Det har ikke vært registrert bosatt personer på eiendommen fra 19.12.2014 – 23.08.2015. Denne tidsperioden er på langt under 5 år, og eventuell egen bruk som fritidsbolig i denne perioden er ikke tilstrekkelig for at skattefritaket i skatteloven § 9-3 (4) skal komme til anvendelse.

Følgelig har skattepliktige ikke brukt boligen som egen fritidsbolig i minst 5 av de siste 8 årene før salget jf. skatteloven § 9-3 (4). Gevinsten ved salget er derfor skattepliktig jf. skatteloven § 5-1.

Skattepliktige har ikke påklaget skattekontorets gevinstberegning.

Konklusjon

Gevinst ved salg av gnr. 3, bnr. 13 i Kongsberg kommune er skattepliktig jf. skatteloven § 5-1".

Sekretariatets vurderinger

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage tas delvis til følge.

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd.

Fristen for å klage over fastsettingen er seks uker, jf. skatteforvaltningsloven § 13-4, første ledd. Klagen ble levert 14. august 2018 og innen klagefristens utløp og således rettidig.

Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Rettslig utgangspunkt

Hovedregelen er at gevinst ved realisasjon av formuesobjekt utenfor virksomhet er skattepliktige etter skatteloven § 5-1, annet ledd. Gevinst ved realisasjon av fritidsbolig er imidlertid unntatt fra skatteplikt dersom vilkårene i skatteloven § 9-3, fjerde ledd er oppfylt.

Skatteloven § 9-3, fjerde ledd lyder:

"Gevinst ved realisasjon av fritidsbolig, herunder andel i boligselskap, er unntatt fra skatteplikt når eieren har brukt eiendommen som egen fritidsbolig i minst fem av de siste åtte år før realisasjonen, forutsatt at realisasjonen finner sted eller avtales mer enn fem år etter ervervet og mer enn fem år etter at fritidseiendommen ble tatt i bruk eller ifølge ferdigattest var oppført".

Det er oppstillet to kumulative vilkår i § 9-3, fjerde ledd for at realisasjon av en fritidseiendom er unntatt fra skatteplikt. For det første kreves det minimum fem år eiertid og for det andre må eieren ha brukt eiendommen som sin egen fritidsbolig i minst fem av de åtte siste årene.

Sakens fakta:

I statens kartverk under matrikkel og grunnbok står eiendommen registrert som en grunneiendom med et areal på [...] kvm. Eiendommen er registrert som "landbruk/fiske". Den har registrert en bygning, enebolig fra 1898 på 95m2.

I skatteetatens eiendomsregister er eiendommen registrert som bolig herunder eierseksjon og det har den vært registrert som siden 1974. 

Det er informert fra skattepliktige og hans fullmektig at eiendommen har vært benyttet som skattepliktiges fritidsbolig i tillegg til å ha vært utleid frem til 19. desember 2014. i Perioden fra 19. desember 2014 frem til 23. august 2015 har det ikke vært bosatt personer på eiendommen.

Skattepliktige kjøpte eiendommen 24. desember 1974. Ifølge skattepliktige betalte han kr 47 000 for eiendommen i 1974, av skatteetatens eiendomsregister fremgår det at eiendommen er opplyst solgt/kjøpt for kr 0. Eiendommen ble 21. november 2017 solgt av skattepliktige for kr 2 000 000.

Den skattepliktige har opplyst at han har benyttet eiendommen som fritidsbolig.

Skattekontoret har lagt til grunn at den skattepliktige i tillegg til å ha benyttet boligen som egen fritidsbolig har leid ut boligen i flere år.

Spørsmålene som saken reiser: 

Skattekontoret har lagt til grunn i sin redegjørelse at eiendommen ikke kan defineres å være gårdsbruk verken ved overdragelsen av eiendommen i 1974 eller ved salg av eiendommen i 2017. Sekretariatet er enig med skattekontoret i denne vurderingen og konkluderer med at eiendommen må anses om en fritidseiendom. Av saken fremgår det at det heller ikke har vært omtvistet at eiendommen skal defineres som bolig/fritidsbolig.

Sekretariatet legger i likhet med skattekontoret til grunn at realisasjonen har skjedd utenfor virksomhet. 

Det er etter skatteloven § 9-3 fritak for skattepliktig gevinst ved realisasjon av bolig og fritidseiendom, helt eller delvis, på grunnlag av eiertid og botid/brukstid. Reglene om skattefritak gjelder kun boligeiendom/fritidseiendom med naturlig arrondert tomt.

Sekretariatet viser til skattekontorets redegjørelse for skatteloven § 9-3 og til det faktum som er presentert av klager, at boligen ble benyttet av skattepliktige som fritidseiendom i tillegg til at den ble utleid. Det er uomtvistet at vilkåret til eiertid er oppfylt. Det springende punktet er om skattepliktige i perioden 2009-2017 kan sies å ha brukt fritidseiendommen som sin egen fritidsbolig.

I forarbeidene til bestemmelsen i skatteloven av 1911 som er videreført i skatteloven § 9-3 ble det bl.a. framholdt følgende om vilkåret om bruk som fritidsbolig:

"Det avgjørende vil være om eiendommen etter en helhetsvurdering fremstår som eierens egen fritidsbolig. Departementet forutsetter at man ikke skal ta hensyn til sporadisk utleie dersom eiendommen for øvrig brukes som normalt for fritidsboliger. Der eiendommen delvis leies ut til fast bolig, eller delvis brukes til andre formål, vil den lett miste sitt preg av å være en egentlig fritidsbolig. Spesielt gjelder dette hvis den øvrige bruk er mer intens, slik som utleiebruk som fast bolig normalt vil være."

Skattepliktige har i klagen påberopt at han har benyttet eiendommen som fritidsbolig delt med leier men at det var før 5 års fristen. Det vil si at han påberoper at han har disponert hele boligen selv som fritidseiendom de siste fem årene før eiendommen ble solgt.

Av faktum i saken fremgår det at skattekontoret 25. juli 2018 varslet om at skattepliktiges gevinstberegning ikke kunne godtas, på grunn av at boligen på eiendommen ikke fremstod som skattepliktiges fritidsbolig. Ifølge Folkeregisteret/OBI har boligen vært utleid i mange år, og helt frem til kjøper overtok eiendommen i 2017. Det vil si at det foreligger dokumentasjon om at eiendommen var utleid i perioden fra 25. april 2006 – 18. desember 2014 og i perioden fra 24. august 2015 – 10. juli 2017.  Det foreligger ikke ytterligere informasjon i klagen eller i skattekontorets korrespondanse med skattepliktige om hans bruk av eiendommen.

Av innsendte skattemeldinger for perioden fra 2012 – 2017 er det ikke oppgitt leieinntekt for utleie av eiendommen og heller ikke krevd fradrag for utgifter som ville kunne angitt om eiendommen hadde vært regnskapslignet.

Av forarbeidene og rettspraksis stilles det ikke særlig høye krav til brukens intensitet for at en eiendom skal kunne anses brukt som fritidsbolig. I forarbeidene Ot. prp. nr. 4 (1986-1987 under punkt 4.6.5 er det bl.a. lagt til grunn at selv om det er vanskelig å bruke en fritidseiendom på grunn av sykdom "i noenlunde normalt omfang" så antar departementet at dette likevel ikke vil frata den karakteren av fritidseiendom. Dette gjelder imidlertid bare i den utstrekning bruken "ikke går over til annen bruk som er dominerende".

I forarbeidene under punkt 4.6.5 fremgår det videre at "fritidsbolig som skattyteren bruker til private formål, står i en mellomstilling mellom egen bolig og andre boligeiendommer. Det stilles her ikke de samme krav til brukens intensitet. [..] Den svakere tilknytning eieren normalt har til en fritidseiendom gjør det også mindre betenkelig at gevinst ved en eventuell avhendelse blir beskattet".

Skattepliktige har informert om at han brukte boligen som fritidsbolig samtidig som det fremgår at han i samtale med saksbehandler ved skattekontoret har informert om at boligen ble utleid i fem års perioden men at boligen ikke har vært utleid i perioden 19. desember 2014 frem til 23. august 2015.

Ved egenbruk fremgår det av rettspraksis at bruken ikke behøver å være særlig intens før man kan konstatere at krav til egen bruk av eiendommen må anses for å være oppfylt.

Sekretariatet legger til grunn at den skattepliktige har sannsynliggjort en viss bruk av hytta til fritidsformål og sekretariatet mener at isolert sett er skattepliktiges bruk av eiendommen til fritidsformål tilstrekkelig selv om bruken er begrenset til noen opphold i året.

Av selvangivelsen for årene 2012-2017 og skatteoppgjørene for de angjeldende år fremgår det ingen opplysninger om utleie av eiendommen. Det vil si at den ikke har vært regnskapslignet for denne perioden. Det fremgår imidlertid av folkeregisteret/OBI at fritidsboligen har vært utleid i perioden fra 25. april 2006 – 18. desember 2014 og i perioden fra 24. august 2015 – 10. juli 2017. Ifølge skattekontoret så har skattepliktige også innrømmet dette ved telefonkontakt med saksbehandler ved skattekontoret.

Sekretariatet mener at dette viser at bruken av eiendommen ikke har vært kun fritidsbruk men at eiendommen i stor grad har vært utleid noe som gjør at eiendommen ikke kan anses å ha karakter av å være eierens egen fritidseiendom.

Etter en helhetsvurdering mener sekretariatet at vilkåret for skattefritak etter § 9-3 ikke er oppfylt.

Konklusjon: Bruken av hytta fremstår å være utleiebruk og gjør at salget av fritidseiendommen skal anses som skattepliktig inntekt etter skatteloven § 5-1.

Av saken fremgår det at skattekontoret ikke finner det nødvendig å vurdere selve gevinstberegningen på grunn av at skattepliktige ikke har påklaget denne. Sekretariatet er ikke enig i denne vurderingen. Av skattepliktiges klage til Skatteklagenemnda 14. august 2018 fremgår det at skattepliktige trekker tilbake sin tidligere gevinstberegning hvor det var påberopt at gevinsten skulle settes til kr 138 267 og oppgir i klagen til Skatteklagenemnda at gevinsten skal være kr 1 048 075. Skattekontoret har i sitt kontorvedtak satt gevinsten til kr 1 870 227 som er et beløp som ikke samsvarer med skattepliktiges gevinstberegning ved innsending av klagen til Skatteklagenemnda som var på kr 1 048 075. Sekretariatet har derfor funnet det nødvendig å foreta en ny gevinstberegning.

Fastsetting av gevinst

Når salget av fritidseiendommen er ansett å være skattepliktig inntekt blir det nødvendig å fastsette den eventuelle gevinsten eller tapet som realisasjonen av hytta har resultert i, jf. skatteloven § 5-1, annet ledd og § 9-4, første ledd.

Utgangsverdi                                                                                                    kr 2 000 000

Inngangsverdi                                   kr  47 000

Gebyr ved kjøp                                 kr    1 258

Grunnlag for oppregulering               kr  62 735

Takst og rådgivning                         kr    28 800

Sum inngangsverdi                          kr 139 793                                                 kr    139 793

Gevinst                                                                                                               kr  1 860 207

Ved klagen til Skatteklagenemnda har skattepliktige påberopt og spesifisert at det er påløpt kr 181 000 i påkostningsutgifter.

Utgiftene er oppgitt å være:

Spredegrøfter                                                      kr   32 000

Vinduer gang/bad                                                   kr    7 000

Hoved dør                                                               kr    8 000

Møbler bad-gulv                                                     kr   12 000

VV- bereder kjeller                                                 kr     9 000

Brynepumpe kjeller                                                kr   13 000

Pipehatt                                                                  kr    8 000

Sikringsskap automat                                            kr   13 000

Trapp 1- 2 etasje                                                   kr   35 000

Termovinduer stue + 2. etasje øst                         kr    9 000

Innredning 2. etasje øst                                         kr  26 000

Vedovn stue                                                           kr   9 000

Sum påkostninger                                           = kr 181 000

Sekretariatet ser ved sin vurdering av de oppgitte påkostningsutgifter at det foreligger mangel på dokumentasjon for disse utgiftene fra skattepliktige. Av saken fremgår det imidlertid at skattekontoret ikke har innhentet/bedt om opplysninger om disse kostnadene noe som gjør at det er svært vanskelig for sekretariatet å få vurdert hvilke kostnader som skal anses som vedlikeholds- /påkostningsutgifter. Av skattekontorets redegjørelse fremgår det imidlertid at skattekontoret verken har vurdert eller redegjort for denne anførselen i sin redegjørelse for saken for Skatteklagenemnda.

Sekretariatet finner at det nok er tvil om at alle de oppgitte kostnadene på kr 181 000 skal anses som påkostningsutgifter. Men på bakgrunn av all den tid som har gått siden skattepliktige påklaget skatteoppgjøret sett i sammenheng med det relativt beskjedne beløp som er påberopt som påkostningsutgifter og skattekontorets mangel på innhenting av dokumentasjon finner sekretariatet at den beste løsningen i denne saken blir å gi skattepliktige medhold i sin påstand. Det vil si at sekretariatet finner å legge til grunn at hele beløpet på kr 181 000 anses som påkostningsutgifter, jf. skatteloven § 6-1.

Sekretariatet for Skatteklagenemnda finner at den utregnede gevinsten må reduseres med kr 181 000 og finner at gevinst ved salg av fritidseiendommen blir kr 1 679 207 (kr 1 860 207 –  kr 181 000).

Sekretariatet finner å kunne slutte seg til skattekontoret konklusjon i saken men finner at gevinsten må endres til kr 1 679 227.

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas delvis til følge.

Skattepliktiges gevinst reduseres med kr 181 020 fra kr 1 870 227 til kr 1 679 207.

Dissens fra Olsen:

"Uenig i sekretariatets innstilling.

Når det gjelder kostnader som er rubrisert som påkostninger er jeg ikke enig. Kan ikke se at noen av kostnadene er påkostning, men helt ordinære vedlikeholdskostnader som ikke skal aktiveres".

Sekretariatets vurderinger til dissensen

Sekretariatet er enig med dissensen til Olsen i at det ikke er sikkert at alle kostnadene som er oppført som påkostningsutgifter kan eller skal rubriseres som dette. Men på grunnlag av de mangelfulle opplysninger som fulgte saken mente sekretariatet at det beste resultatet var å anse kr 181 000 som påkostningsutgifter. Dette var en løsning som også var til skattepliktiges fordel.

Sekretariatet viser til at skattekontoret ikke har behandlet spørsmålet om hva som skal anses som vedlikeholdskostnader/påkostninger og derfor heller ikke har innhentet noen opplysninger om dette ved utarbeidelsen av sin redegjørelse til sekretariatet. På denne bakgrunn valgte sekretariatet å godta at hele beløpet på kr 181 000 skulle anses som påkostningsutgifter.

Sekretariatet er enig med dissenterende nemndsmedlem i at det burde vært vurdert om kostnadene var vedlikehold eller påkostninger. Sekretariatet er også enig i at flere av utgiftene høres ut som vedlikeholdsutgifter. Det er likevel noe tvil. 

Eksempelvis kan det stilles spørsmål om skiftning av vinduer og oppføring av trapp til annen etasje kan være påkostningsutgifter. Ved skifte av vinduer kan vinduene ha blitt plassert andre steder i huset noe som gjør at utskiftningen da anses som påkostninger. Det samme gjelder med utskiftningen av trappen mellom første og annen etasje. Likeledes vil sekretariatet stille spørsmål om ikke utskiftning av ordinære vinduer til termovinduer gjør at utskiftning av vinduer i stue og annen etasje må regnes som påkostning.

Innredning av 2. etasje kan tenkes å være påkostning, dersom etasjen var uinnredet fra før. Oppgradering til automatsikringer kan også anses som en påkostning ifølge nemndspraksis. Ettersom det er tvil om flere av kostnadene, mener sekretariatet at tvilen bør komme skattepliktige til gode. Sekretariatet fastholder derfor at skattepliktige skal innrømmes fradrag for kostnadene.

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas delvis til følge.

Skattepliktig gevinst reduseres med kr 181 000.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 17.12.2020


Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Camilla Ongre, medlem

                        Alexander Schønemann, medlem

                        Egil Steinberg, medlem                     

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                                                           v e d t a k:

Klagen tas delvis til følge.
Skattepliktig gevinst reduseres med kr 181 000.