Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.

Skatteklagenemnda

Skattefri realisasjon av eiendom etter rivning av bolig

  • Publisert:
  • Avgitt: 11.03.2020
Saksnummer Stor avdeling 01 NS 40/2020

Saken gjelder spørsmålet om salg av eiendommen [adresse] i [sted] kommune er skattepliktig etter skatteloven § 5-1 (2), jf. § 9-3 (8) eller unntatt fra skatteplikt etter skatteloven § 9-3 (2).

Omtvistet beløp er kr 2 144 680 i gevinst.

Lovhenvisninger:.Skatteloven §§ 5-1 nr. 2, 9-3 nr. 2 og 9-3 nr. 8.

Saksforholdet

Skattekontoret har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Skattyter ba om en uttalelse 17.11.2015 angående skatt av gevinst ved salg av eiendom. Han viser til at boligen ble kjøpt i 1992. I ettertid bestemte han ser for å rive huset og bygge en tomannsbolig. I 2012 ble det inngått kontrakt med entreprenør og boligen ble revet i 2013. Det oppstod problemer med entreprenøren og kontrakten ble brutt. Skattyter fikk ikke mulighet til å oppføre boligen som planlagt, og tomten ble solgt i 2015.

I skattekontorets uttalelse av 03.12.2015 ble det informert at prosjektet ble regnet som salg av tomt.

Skattyter leverte selvangivelsen elektronisk 23.05.2016. Det var ikke oppgitt gevinst ved salg av tomt.

Skattekontoret varslet skattyter 26.05.2016 om at selvangivelsen for 2015 vill bli tatt opp til endring ettersom gevinst ved realisasjon ikke var oppgitt i innlevert selvangivelse. Skattekontoret beregnet foreløpig gevinst til kr 2 578 890.

I sitt svar til varslet 15.06.2016 gjentok skattyter opplysningene som han tidligere hadde gitt i henvendelsen av 17.11.2015 i forbindelse med prosjektet og rivning av boligen. Dersom han ikke hadde inngått kontrakt med feil firma kunne han ha solgt eiendommen og kjøpt en ny uten å skatte av gevinsten. Skattyter opplyser å ha hatt utgifter knyttet til eiendommen med kr 1 140 000.

Skattekontoret foretok avgjørelse på årets ligning den 27.06.2016. Det ble slått fast at skattyter skal skattlegges for gevinsten han hadde ved salg av tomt, jf. skatteloven §§ 5-1 første ledd og 9-3 åttende ledd. Det ble videre vist til at de aktuelle skattereglene ikke tar hensyn til bedrageri.

Gevinst ved realisasjon var beregnet slik av skattekontoret:

Salgssum   kr 2 747 640
Inngangsverdi tomt, skjønn kr 50 000  
Utgifter bearbeiding tomt kr 168 750  
Vei, vann, kloakk kr 217 210  
Arkitekt kr 120 000  
Søknad kommunen kr 40 000  
Situasjonskart kr 2000  
Byggegjerde kr 5000 kr 602 960
Gevinst ved realisasjon   kr 2 144 680

Skattyter kom med nye opplysninger den 30.06.2016 angående utgifter tilknyttet tomten. De samlede kostnader til tomten har skattyter beregnet til kr 1 094 870.

Skattekontoret foretok korrigering av ligningen den 01.07.2016. Det ble lagt til grunn kostnader til tomten med kr 640 871. Skattepliktig gevinst ved realisasjon ble kr 2 106 769.

Ved henvendelse av 05.07.2016 ba skattyter skatteetaten om å se på saken på nytt. Det ble opplyst at det var snakk om en eiendom som i utgangspunktet kunne selges uten skatteplikt for overskuddet.

I sin klage av 02.09.2016 bemerker skattyter at han ikke tror skatteplikt etter loven er tenkt på slik tilfeller som hans. Skatteetatens bruk av skatteloven kan ikke være riktig. Han mener man må se på lovens intensjon.

Skattekontoret fattet vedtak i saken 11.11.2016 hvor tidligere avgjørelse ble opprettholdt. Det ble opplyst at det ikke fremgår eksplisitt av loven at en ikke skal ta hensyn til bedrageri. Skattekontoret viser så til at eiendommen ville blitt omdefinert til tomt det øyeblikk boligen ble revet, uavhengig av om det forelå bedrageri eller ikke. Omdefineringen til tomt er et resultat av rivningen av boligen. Ved oppføring av ny bolig ville eiendommen igjen blitt definert som boligeiendom.

Ved henvendelse til skattekontoret fikk skattyter utsatt klagefrist den 06.12.2016. Det ble ikke gitt en eksakt frist for å klage.

Skattyter klaget til Skatteklagenemnda 16.01.2017, og kom med tilleggsopplysninger 22.02.2017."

Sekretariatets utkast til vedtak ble sendt den skattepliktige 19. desember 2019. Den skattepliktige informerte per telefon den 20. januar 2020 at han ikke hadde merknader til innstillingen.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"I klage av 16.01.2017 påpeker han igjen at han ikke kan tro at loven er ment slik skattekontoret har anvendt den. Det kan ikke være tenkt at et hus som er revet eller brent ned skal sammenlignes med en som selger en tomt hvor det aldri har stått noe hus.

Han viser videre til at han tidligere har bedt skatteetaten om hjelp til å lete i lovens forarbeider som kan kaste lys over hva som var hensikten med lovteksten. Skatteetaten besvarte ikke dette spørsmålet, men henviste til Lignings-ABC 2015-2016, Bolig – realisasjon, punkt 9.7 om salg av tomt før gjennomføring av nedbrent bolig. Her stod det følgende:

"Selger skattyter tomta hvor den nedbrente boligen lå uten å gjenoppføre boligen, kommer ikke reglene om salg av bolig til anvendelse. Det vil da være et annet objekt som selges, og gevinst/tap vil være skattepliktig/fradragsberettiget etter sktl. § 5-1 annet ledd/ § 6-2 første ledd, jf. § 9-3 åttende ledd bokstav a."

Skattyter kan ikke forstå at det kan være rettferdig å beskatte gevinst ved salg av en nedbrent eller revet bolig, selv om loven tolkes slavisk. Han mener det riktige må være å gå bak paragrafen og søke dens intensjon. Avslutningsvis påberoper han seg "rettsuvitenhet" ved at han ikke kjente til de skatteproblemer som kunne oppstå i forbindelse med rivningen og bygging, og han var uten erfaring med byggebransjen og byggesak.

Ved sin henvendelse av 22.02.2017 ønsker skattyter å tilføye at det eneste rimelige og skattemessige logiske vil være at en skattyter hvis hus brenner eller blir revet, beholder de fordelene som består i at han har oppfylt kravene om eie- og botid helt til disse kravene ikke lenger er oppfylt. Som etter hans vurdering er nøyaktig ett år etter at huset brant eller ble revet. Han viser igjen til at uttalelsen i Lignings-ABC 2015-2016, Bolig – realisasjon, punkt 9.7 ikke er gjennomtenkt."

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Ligningsloven ble opphevet med virkning fra1. januar 2017 og ble erstattet av skatteforvaltningsloven fra samme dato. Skatteforvaltningsloven skal derfor anvendes også for inntektsår forut for lovens ikrafttredelse.

Etter skatteforvaltningsloven er Skatteklagenemnda klageinstans i saker som gjelder formues- og inntektsskatt. I henhold til skatteforvaltningsloven § 13-1 første ledd kan skattepliktige klage på enkeltvedtak.

Fristen for å klage over fastsetting er seks uker, jf. skatteforvaltningsloven § 13-4 første ledd. Klagen ble levert innen klagefristens utløp. Klagefristen er dermed overholdt. Formkravene i skatteforvaltningsloven § 13-5 er oppfylt. Klagen tas opp til behandling.

I sin klage har skattyter poengtert at han ikke kan tro at loven er ment slik skattekontoret har anvendt den. Han mener det ikke kan ha vært tenkt at et hus som er revet eller brent ned skal sammenlignes med en som selger en tomt hvor det aldri har stått noe hus.

Ettersom det uttrykkelig er uttalt fra lovgiver at det alltid er skatteplikt ved salg av tomt må det forutsettes at lovgiver har vært klar over de tilfeller skattyter har nevnt i sin klage. Formålet med loven slik den er utformet er at det alltid er skatteplikt ved realisasjon utenom de unntak som er nevnt i skatteloven § 9-3 andre til syvende ledd. Skattyter har selv referert til Lignings-ABC 2015-2016, Bolig – realisasjon, punkt 9.7 hvor det uttales at det er skatteplikt ved salg av tomt etter brann. Dette har vært en vanlig ligningspraksis i mange år, og lovgiver har vært kjent med praksisen uten å ha endret lovverket. Skattekontoret slår dermed fast at vårt tidligere vedtak ikke strider med lovens formål.

Skattyter påberopte seg rettsvillfarelse i klagen ettersom han ikke kjente til de skatteproblemer som kunne oppstå i forbindelse med rivningen og bygging, og [var uten] erfaring med byggebransjen og byggesak. Skattekontoret ønsker å bemerke at det ikke er mulig å påberope seg rettsvillfarelse etter skatteloven. Skattyter må oppfylle sin skatteplikt etter skatteloven. Det foreligger ikke bestemmelser i skatteloven hvor skattyters skatteplikt ved realisasjon tomt kan frita grunnet rettsvillfarelse. Alminnelig skatteplikt regnes ikke som en straff som tidligere nevnt av skattekontoret.

Etter skatteloven § 5-1 andre ledd er gevinst som hovedregel skatteplikt ved realisasjon av formuesobjekt. Bestemmelsen viser videre til at det foreligger unntak fra hovedregelen i kapittel 9.

Skatteloven § 9-3 nevner visse realisasjonsgevinster som det foreligger skattefritak for. Etter skatteloven § 9-3 andre ledd er det skattefritak for gevinst ved realisasjon av boligeiendom når eieren på realisasjonstidspunktet har eid eiendommen i mer enn ett år og brukt den som egen bolig i minst ett av de siste to årene forut for realisasjonen.

For å vurdere om man faller inn under unntakene i skatteloven § 9-3 andre til syvende ledd må man se på hva som var tilfellet på realisasjonstidspunktet. Det avgjørende er om det var en tomt eller boligeiendom på selve realisasjonstidspunktet og ikke tidligere. I dette tilfellet var eiendommen registrert som tomt på tidspunktet for realisasjon.

Det er videre presisert i skatteloven § 9-3 åttende ledd at unntaket i andre ledd ikke gjelder ved realisasjon av tomt. Det er dermed alltid skatteplikt ved salg av tomt. Skattekontoret er kommet frem til at unntaket etter skatteloven § 9-3 andre ledd ikke kommer til anvendelse i dette tilfellet ettersom eiendommen var å regne som tomt på realisasjonstidspunktet. Skattyter er skattepliktig for gevinsten ved salget av tomten etter § 9-3 åttende ledd.

Skattekontoret vurderer det slik at skattyter ikke skal ha medhold klage."

Sekretariatets vurderinger

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage tas til følge.

Saken gjelder spørsmålet om salg av eiendommen [adresse] i [sted] kommune er skattepliktig etter skatteloven § 5-1 (2), jf. § 9-3 (8) eller unntatt fra skatteplikt etter skatteloven § 9-3 (2)..

Den skattepliktige kjøpte boligen i et hytteområde i 1992 for kr 200 000. I 1998 ble området regulert slik at den skattepliktige fikk muligheten til bedre utnyttelse av tomten. Den skattepliktige bestemte seg for å rive huset og bygge en tomannsbolig. Den 26. oktober 2012, etter anbefaling fra arkitekten, inngikk den skattepliktige avtale om totalentreprise med A AS. Første faktura ble sendt 28. desember 2012 uten at noe arbeid hadde vært gjort.

Sommeren 2013 ble huset revet, og like etter oppstod det strid mellom den skattepliktige og A AS. Selskapet hadde fakturert for arbeid som ikke var gjort, 10 % av kontraktssummen var ikke satt inn på sperret konto slik avtalen forutsatte, og den skattepliktige fikk opplysninger om at selskapet hadde uinnfridde skattekrav. Da den skattepliktige krevde selskapet at selskapet rettet opp i disse forholdene, innrømte selskapet at det ikke klarte å innfri forpliktelsene de hadde påtatt seg, og endte opp med å trekke seg fra avtalen høsten 2013.

I perioden 2013 til 2014 innhentet den skattepliktige tilbud fra totalt 16 entreprenører i et forsøk på å gjennomføre prosjektet på en økonomisk forsvarlig måte. I november 2014 fikk den skattepliktige et tilbud som var økonomisk forsvarlig, men den skattepliktiges bank ønsket ikke å bidra til prosjektet på grunn av entreprenørens økonomiske situasjon. Den skattepliktige opplyser at han ga opp prosjektet i mai 2015. Eiendommen ble solgt med igangsettingstillatelse høsten 2015.

Den skattepliktige opplyser at han føler seg lurt av entreprenøren og opplever det som sterkt urimelig at han skattlegges for gevinsten på grunn av manglende botid. Den skattepliktige ber om at det tas hensyn til at han er førstegangsbygger uten erfaring hverken med byggebransjen, byggesak eller skatteregler knyttet til rivning og bygging.

Gevinst ved realisasjon av eiendom er i utgangspunktet skattepliktig jf. skatteloven § 5-1 (2). Det følger imidlertid av skatteloven § 9-3 (1) at gevinst ved realisasjon av visse formuesobjekter er unntatt fra skatteplikt utenfor virksomhet. Gevinst ved realisasjon av boligeiendom kan være skattefri hvis kravene til eier- og brukstid er oppfylt, jf. skatteloven § 9-3 andre ledd. Det er to kumulative vilkår for skattefrihet:

- Eieren har eid eiendommen (andelen m.v.) i mer enn ett år når realisasjonen finner sted eller avtales.

- Eieren har brukt hele eiendommen som egen bolig i minst ett av de to siste årene før realisasjonen

Den skattepliktige eide boligen fra 1992 til høsten 2015. Kravet om eiertid etter skatteloven § 9-3 andre ledd er oppfylt. Kravet om brukstid gjelder minst ett av de to siste årene før realisasjonen. I denne saken flyttet den skattepliktige fra boligen sin i mars/april 2013 og solgte eiendommen høsten 2015. Han har derfor ikke brukt eiendommen som egen bolig i minst ett av de to siste årene før realisasjon.

I Lignings-ABC 2015-2016 Bolig – Realisasjon pkt. 9 "Beregning av eier- og bo-/brukstid" fremgår følgende om boliger som brenner eller rives ned:

"Gjenoppført bolig/fritidseiendom etter brann/nedriving
Hvis en nedbrent eller nedrevet bolig gjenoppføres i rimelig tid etter brannen/nedrivningen, skal bruddet i eier- og botid ikke tillegges betydning. Eier- og botid for den gjenoppførte bygningen kan, etter lang praksis, regnes fra anskaffelsestidspunktet av den opprinnelige bygningen. Det er antatt at dette også gjelder når nedbrent/nedrevet enebolig erstattes med en tomannsbolig, se også FIN 8. mai 1985 i UTV 1985 394. Reglene gjelder tilsvarende for fritidseiendom. Skattyter kan likevel velge å regne eier- og botid bare i forhold til den gjenoppførte bygningen. Tidsrom hvor skattyter bor i annen bolig som han/hun selv eier, kan likevel ikke regnes som botid for den nedbrente/nedrevne boligen. Dette vil f.eks. gjelde hvor skattyter etter brannen/nedrivingen erverver og flytter inn i en annen bolig i påvente av gjenoppføringen."

Etter langvarig praksis skal ikke brudd i botid tillegges betydning, dersom en nedrevet bolig gjenoppføres i rimelig tid etter nedrivingen. Dersom den skattepliktige i denne saken hadde klart å gjenoppføre boligen, ville han vært omfattet av den langvarige praksisen som er gjengitt i Lignings-ABC ovenfor. Praksisen gjelder også når enebolig erstattes med tomannsbolig, som var planen til den skattepliktige. I denne saken klarte ikke den skattepliktige gjenoppføre boligen innen rimelig tid. I utgangspunktet vil ikke den skattepliktige være omfattet av den langvarige praksisen. Spørsmålet er om den skattepliktige likevel kan være omfattet av unntak fra krav om botid, jf. skatteloven § 9-3 nr. 2 bokstav b:

"Når eieren på grunn av sitt arbeid eller av helsemessige eller lignende grunner er forhindret fra å bruke boligen, skal den tid slik brukshindring foreligger, regnes med som botid hvis eieren på ervervstidspunktet ikke kjente til eller burde ha kjent til brukshindringen. (...)"

Skattekontoret har i sin redegjørelse lagt til grunn at unntaket etter skatteloven § 9-3 andre ledd ikke kommer til anvendelse i dette tilfellet ettersom eiendommen var å regne som tomt på realisasjonstidspunktet. Gevinster ved salg av tomt er skattepliktig etter skatteloven § 9-3 åttende ledd. Bestemmelsen gjelder ikke direkte for nedrivingstilfellene, men etter sekretariatets vurdering må den få anvendelse i denne saken.

Fra og med 1983 har reglene om brukshindring vært gjeldende. I forbindelse med lovrevisjonen i 1987 fremgår følgende av Ot.prp. nr. 4 (1986-87):

 "For å avdempe virkningene av at adgangen til å kreve betinget skattefritak faller bort og legge forholdene til rette for mobilitet på arbeidsmarkedet, foreslår departementet at hvor faktisk bruk har vært hindret på grunn av arbeid, helsemessige eller lignende grunner, skal dette likestilles med faktisk bruk. Regelen vil komme til anvendelse både der boligen må fraflyttes før kravet til eier- og brukstid er oppfylt, og der boligen ikke kan tilflyttes som planlagt på grunn av slike omstendigheter." (sekretariatets utheving)

I de samme forarbeidene vises det til Utv. 1986 s. 194 URD. Retten la til grunn at formålet med bestemmelsen er å gi skattepliktige anledning til å reinvestere i en ny bolig av samme verdi som den gamle, uten å bli pålagt skatteplikt. Det ville vært urimelig om gevinstbeskatningen hadde avskåret muligheten til dette.

I UTV. 1986 s. 194 er det videre vist til begrunnelsen i dom avsagt av Lyngdal herredsrett 13. mai 1983, inntatt i Utv. 1983 s. 294. I Lyngdal herredsretts dom er det sitert følgende fra s. 34 i innstillingen til gevinstbeskatningsutvalget (se s. 296 i Utv.):

«Også i de her nevnte og lignende tilfeller realiserer salget av boligen inntekt, skatteevne. Men i de tilfelle hvor det er selgerens hensikt å skaffe seg en annen bolig, kan det synes lite rimelig å forringe eller helt avskjære hans muligheter til det gjennom en inntektsbeskatning av salgsgevinsten. Dette synspunkt får særlig vekt når fortjenesten er nominell, dvs. kompenserer fallet i pengeverdien. I slike tilfelle får selgeren kanskje bare igjen «nye» kroner et beløp som svarer til det han har lagt i huset i «gamle» kroner.»

Det som kan sluttes fra sitatet fra gevinstbeskatningsutvalget, er at formålet med de tidligere regler om betinget skattefritak, var å sikre at boligeiere kunne ta med seg gevinsten de fikk ved salg av tidligere bolig videre når de ervervet ny bolig, slik at skattereglene ikke skulle vanskeliggjøre eller hindre erverv av ny bolig. Dette er et vesentlig formål bak dagens regler om fritak fra gevinstbeskatning ved salg av bolig. Det fremgår av departementets uttalelser i forbindelse med skattereformen i 1992 i Ot.prp. nr.35 (1990–1991) på s. 278:

«Departementet er av den oppfatning at hensynet til skatteyternes boligbehov og en rimelig kapitalmobilitet på boligmarkedet bør gå foran hensynet til et ensartet og symmetrisk skattesystem, og går således inn for at gevinst ved avhendelse av egen bolig fortsatt som hovedregel skal være fritatt for skatt.»

I rettspraksis er det lagt til grunn at reglene om brukshindring kommer til anvendelse når boligen er ubeboelig. I UTV-1997-1146 uttalte Lagmannsretten følgende i en sak hvor boligen brant ned nesten til grunnen:

"Etter ordlyden i brukshindringsbestemmelsen i skatteloven § 43 annet ledd bokstav d, fjerde punktum (siste punktum i sitatet), tas sikte på hindringer på skattyters hånd. Lagmannsretten finner det imidlertid ikke tvilsomt at bestemmelsen også kommer til anvendelse der bruks- hindringen består i at selve boligen er blitt ubeboelig på grunn av brann. De grunner som taler for at botiden i boligen fortsetter å løpe ved fravær på grunn av arbeid m.v. gjør seg minst like sterkt gjeldende i en situasjon der boligen er nedbrent. Denne rettsoppfatning er blant annet lagt til grunn av Finansdepartementet i en uttalelse gjengitt i "Dommer, uttalelser m.v. i skattesaker og skattespørsmål" – heretter kalt Utv. – 1985 394."

I den konkrete saken kom retten likevel til at reglene om brukshindring ikke kom til anvendelse. Lagmannsretten uttalte følgende om vurderingen:

"Brukshindringsreglene gjelder en situasjon der skattyter er faktisk forhindret fra å bruke en bolig som han eller hun ønsker å bruke. Fra det tidspunkt skattyter likevel ikke ønsker å benytte boligen, er det lite naturlig å si at vedkommende er «forhindret» fra å bruke denne. Lagmannsretten ser det slik at man her har å gjøre med alminnelige bevisspørsmål, dvs at det må godtgjøres at skattyter virkelig har tatt en beslutning som nevnt."

Dommen illustrerer at det kan foreligge brukshindring når hindringen består i at selve boligen er ubeboelig. Brukshindringen varer frem til det tidspunktet den skattepliktige ikke lenger ønsker å benytte boligen.

Når det i praksis aksepteres botid i en periode hvor en bolig er revet, så lenge den gjenoppføres - må reglene om brukshindring gjelde når hindringen oppstår etter rivning. Etter sekretariatets vurdering har dette støtte i formålet bak reglene om gevinstbeskatning av bolig, slik dette er redegjort for over.

Den skattepliktige var ikke forhindret fra å bruke boligen på grunn av arbeid eller helsemessige grunner. Spørsmålet er om "lignende grunner" forhindret den skattepliktige fra å bruke boligen i perioden fra han flyttet ut i mars/april 2013 til salg av eiendommen høsten 2015, jf. skatteloven § 9-3 nr. 2 bokstav b.

I denne saken fikk den skattepliktige problemer med entreprenøren kort tid etter at boligen var revet. Entreprenøren trakk seg fra avtalen, og den skattepliktige klarte ikke skaffe et nytt tilbud som både var økonomisk forsvarlig, og som banken ville finansiere. Den skattepliktige var både forhindret fra å flytte tilbake til boligen, og forhindret fra å gjenoppføre den. Basert på rettspraksis og uttalelsen gjengitt ovenfor, er sekretariatets vurdering at også disse forholdene må anses som en brukshindring etter skatteloven § 9-3 nr. 2 bokstav b.

I forarbeidene til skatteloven § 9-3 andre ledd er det uttalt at det ikke kan opparbeides botid i to eiendommer samtidig, jf. Ot.prp. nr. 4 (1986-1987) s. 25. I denne saken leide den skattepliktige en bolig på det tidspunktet huset ble revet, og var aldri i en situasjon hvor han kunne opparbeide botid to steder.

På samme måte som i UTV-1997-1146 legger sekretariatet til grunn at brukshindringen gjelder frem til "det tidspunkt skattyter likevel ikke ønsker å benytte boligen".

I denne saken fikk den skattepliktige et økonomisk forsvarlig tilbud fra en entreprenør november 2014, men ikke bankfinansiering. Sekretariatet legger til grunn den skattepliktiges opplysninger om at han ga opp prosjektet høsten 2015. Brukshindringen opphører dermed på dette tidspunktet.

Sekretariatet er kommet til at "lignende grunner" forhindret den skattepliktige fra å bruke boligen i perioden fra han flyttet ut i mars/april 2013 til salg av eiendommen høsten 2015, jf. skatteloven § 9-3 nr. 2 bokstav b. Sekretariatet legger til grunn at den skattepliktige ikke kjente til eller burde ha kjent til brukshindringen da han ervervet eiendommen i 1992. Gevinst ved salg av eiendommen [adresse] i [sted] kommune er dermed unntatt fra skatteplikt, jf. skatteloven § 9-3 nr. 1

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas til følge.

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 11.03.2020


Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Trygve Holst Ringen, medlem

                        Magnus Lyslid, medlem

                        Anne-Britt Norø, medlem

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                                                           v e d t a k:

Klagen tas til følge.