Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.

Skatteklagenemnda

Spørsmål om beviskravet for å få innrømmet kreditfradrag for betalt utenlandsk skatt på lønnsinntekt skattlagt i Norge var oppfylt, jf. skatteloven § 16-20

  • Publisert:
  • Avgitt: 18.02.2021
Saksnummer Stor avdeling 01 NS 21/2021

Saken gjelder spørsmål om skattepliktige har oppfylt dokumentasjonsplikten for å få innrømmet kreditfradrag for skatt betalt på lønnsinntekt for inntektsårene 2013 og 2014 til Angola, jf. skatteloven § 16-20.

Omtvistet beløp er kreditfradrag på kr 766 852 for inntektsåret 2013 og kreditfradrag på kr 715 571 for inntektsåret 2014.

 

 

Klagen tas delvis til følge.

For 2013 innrømmes kreditfradrag på kr 335 883.

For 2014 innrømmes kreditfradrag på kr 315 483.

Lovhenvisninger: skatteloven § 16-20, FSFIN § 16-29-8

Saksforholdet

Skattekontoret har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"I 2013 og 2014 var det rapportert lønn fra skattepliktiges arbeidsgiver, A AS, med henholdsvis NOK 1 992 665 og NOK 1 872 670. Lønnen var rapportert som opptjent i Angola, og var påført den skattepliktiges forhåndsutfylte skattemelding.

Skattepliktig krevde ikke kreditfradrag for skatt betalt til Angola ved innlevering av skattemeldingen, men opplyste at han forbeholdt seg retten til å kreve kreditfradrag når han hadde nærmere opplysninger.

Krav om kreditfradrag ble mottatt fra B i brev av 05.11.2015. Da Norge ikke har skatteavtale med Angola ble kreditfradrag krevd med hjemmel i skatteloven § 16-20. I følge skjemaet RF-1147, som var vedlagt klagen, ble det krevd fradrag for skatt betalt til Angola med følgende beløp:

2013 AOA 12 095 452, omregnet til NOK 766 852

2014 AOA 9 748 930, omregnet til NOK 715 571

Vedlagt kravet var brev fra C, der de bekreftet beløpet som var betalt i skatt til Angola på vegne av den skattepliktige.

Det ble i kravet opplyst at det ikke ble utstedt skatteoppgjør, eller annen offisiell bekreftelse på betalt skatt i Angola. Dette på grunn av at skattepliktig ikke hadde plikt til å levere skattemelding dit.

Skattekontoret ba i brev av 11.12.2015 om å få tilsendt dokumentasjon på utlignet og betalt skatt i Angola. Vi ba om å få tilsendt månedlig Documento De arrecadacao de receitas (DAR) og Documento de liquidacao de impostos (DLI) fra angolske skattemyndigheter sammen med liste over ansatte.

Skattekontoret mottok svar fra B i brev av 02.05.2016. Vedlagt var Documento De arrecadacao de receitas (DAR) og Documento de liquidacao de impostos (DLI) for både 2013 og 2014. Liste over ansatte var imidlertid ikke vedlagt. Dette var begrunnet med at det lå utenfor arbeidsgiverens opplysningsplikt å oppgi navn på arbeidstakere i Angola som ikke var ansatt i det norske selskapet. I tillegg var det internasjonale konsernet forhindret fra å distribuere lister over ansatte som arbeidet i Angola, på grunn av konsernets interne regler om personvern.

Det ble vist til ligningsloven § 8-1 første ledd hvor det fremgår at ligningsmyndighetene skulle legge til grunn det faktiske forhold som etter en samlet vurdering ansås som det sannsynlig riktige.

Det ble anført at fremlagte DAR og DLI var bedre egnet til å dokumentere de faktiske forhold i saken, enn en liste over ansatte som arbeider i Angola. B la derfor til grunn at vedlagte dokumentasjon tilfredsstilte den informasjon som skattepliktig kunne pålegges etter skatteloven § 16-20, jf. FSFIN § 16-29-8. De anså det derfor ikke nødvendig å sende skattekontoret liste over ansatte.

Skattekontoret fattet vedtak datert 31.01.2017 hvor fastsettingen ble fastholdt. Kreditfradrag kunne ikke innrømmes da det kun var fremlagt DAR og DLI. Det fremgikk ikke av DAR og DLI hvor stor del av lønn og betalt skatt til Angola som gjaldt den skattepliktige.

Skattepliktige v/B klaget på skattekontorets vedtak i brev av 02.03.2017. Liste over ansatte var ikke vedlagt.

B purret på behandling av klagen i e-post av 27.11.2017.

Skattekontoret opplyste i e-post av 29.11.2017 at etterspurt dokumentasjon ikke var fremlagt. Når det ikke kunne dokumenteres hva den enkelte hadde betalt i skatt så ble spørsmålet om det var sannsynlig at den skatten det krevdes fradrag for refererte seg til den inntekten skattepliktig hadde tjent i Angola. Skatten det krevdes kreditfradrag for utgjorde 38 prosent av inntektsgrunnlaget i Norge. Etter skattekontorets opplysninger utgjorde skatt i Angola på høyeste trinn 17 prosent. Det ble bedt om en forklaring.

B stilte spørsmål om dokumentasjonen i e-post av 05.12.2017.

Skattekontoret opplyste om dokumentasjonskravene i e-post av 06.12.2017.

I e-post av 21.03.2018 opplyste B at bekreftelse på hva den enkelte ansatte har hatt i lønn og betalt i skatt ville bli ettersendt. Det ble opplyst at skatten som var betalt til Angola utgjorde ca. 17 prosent av oppgitt inntekt i Angola.

Skattekontoret etterlyste på ny spesifikasjon over lønn og skatt på ansatte i e-post av 02.05.2018.

I e-post fra B av 02.05.2018 ble det opplyst at de hadde mottatt dokumentasjon fra selskapet i Angola som bekreftet skatten som var betalt på hver enkelt. Men da de foreløpig ikke hadde mottatt dokumentasjon som også bekreftet inntektsbeløpet ba de skattekontoret om å avvente behandling av klagen.

Skattekontoret purret på dokumentasjonen i brev av 19.09.2018, og ga frist til 03.10.2018.

Skattekontoret mottok tilsvar i brev fra B datert 16.10.2018.

Skattekontoret purret på lister over alle ansatte i brev av 16.11.2018. Vi ba på ny om å få tilsendt liste med navn på alle ansatte, samt brutto lønn, trykket beløp og utbetalt beløp for hver kalendermåned. Vi informerte om at brutto lønn, skatt og utbetalt beløp måtte summeres for inntektsåret både for den enkelte ansatte og for alle samlet. Vi informerte også om at arbeidsgiver kunne stryke navnet på de ansatte som ikke var skattepliktige til Norge. Dette i samsvar med retningslinjer gitt av Skattedirektoratet.

Skattekontoret ba også om å få opplyst om årsaken til stort avvik i lønn mottatt i Angola og rapportert lønn i Norge.

Skattekontoret mottok svar fra B i e-post av 18.12.2018. Der ble det anført at det tidligere var avklart med skattekontoret at det ikke var nødvendig å sende liste over alle ansatte. Det ble forventet at saken ble behandlet i samsvar med allerede innsendt dokumentasjon.

Det ble videre opplyst at differansen mellom oppgitt inntekt i Norge og oppgitt inntekt i Angola skyldtes forhold som B per i dag ikke hadde nærmere opplysninger om. De hadde imidlertid sendt henvendelse til sine kollegaer i [by], som hadde kontakt med selskapet i Angola. Foreløpig hadde de ikke mottatt noe svar."

Klagen for 2013 og 2014 sammen med sakens dokumenter og skattekontorets redegjørelse ble mottatt hos sekretariatet 7. januar 2019. I brev datert 8. februar 2019 ba skattepliktiges fullmektig om at saken settes i bero i påvente om at ytterligere opplysninger/dokumentasjon skulle ettersendes. Sekretariatet ba i epost datert 31. august 2020 om tilbakemelding om og eventuelt når slik informasjon ville bli gitt. Skattepliktiges fullmektig bekreftet i e-post datert 1. oktober 2020 om at ytterligere dokumentasjon/opplysninger ikke ville bli ettersendt.

Den 7. desember 2020 sendte sekretariatet utkast til innstilling til skattepliktiges fullmektig for innsyn. Det har ikke kommet inn ytterligere merknader i saken.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

            "I klagen fastholdes kravet om kreditfradrag for skatt betalt til Angola.

Det opplyses at skattepliktig, som har vært ansatt på nettolønnskontrakt, var utstasjonert for A AS til C. Skattepliktig har formelt vært ansatt i A AS. Skattepliktig har også fått utbetalt lønnen sin fra A AS. Lønnskostnadene er imidlertid viderebelastet den utenlandske enheten. A har følgelig ikke opplysninger om skatt betalt på vegne av skattepliktig da dette påhviler den utenlandske enheten. Det anføres at norske skattemyndigheter ikke kan instruere den utenlandske enheten.

Nærmere om saksforholdet
Det opplyses at følgende dokumentasjon tidligere er sendt skattemyndighetene:

- Brev fra C for 2013 og 2014 som bekrefter beløpet som er betalt i skatt på vegne av den skattepliktige.
- DLI skjema fra angolske skattemyndigheter for 12 måneder for begge inntektsår.
- DAR skjema fra angolske skattemyndigheter (samledokument for inntektsår og skatt, som viser samlet innbetalt skatt for alle ansatte i selskapet) for 12 måneder for begge inntektsår.

Det er ingen plikt for skattepliktig å levere skattemelding til Angola. Det er det utenlandske selskapet som betaler inn skatt til skattemyndighetene i Angola på månedlig basis. Av denne grunn blir endelig skatteoppgjør ikke utstedt. Det er derfor ikke mulig for skattepliktig å fremskaffe noen bedre individuell bekreftelse på betalt skatt i Angola enn skriftlig bekreftelse fra selskapet.

Skattepliktig kan ikke innhente den dokumentasjonen som skattekontoret krever da denne informasjonen inneholder sensitive opplysninger om bl.a. andre ansattes inntektsforhold. Dette er dessuten informasjon som heller ikke hans norske arbeidsgiver har.

B har imidlertid, på vegne av skattepliktig, i lengre tid forgjeves forsøkt å innhente etterspurte lister i samarbeid med B sitt kontor i [by]. D har en streng policy for å dele konfidensiell informasjon, som opplysninger om alle ansatte lønninger mv. I tillegg vil etterspurt dokumentasjon innebære et svært omfattende arbeid for selskapet, ettersom det er flere hundre sider som i tilfelle må redigeres og gjennomgås. Arbeidsbyrden for arbeidsgiver vil således være uforholdsmessig stor.

Dokumentasjonskravene for kreditfradrag
I klagen vises det til vilkårene for å innrømme kreditfradrag i skatteloven § 16-20, og dokumentasjonskravene som fremgår av FSFIN § 16-29-8.

Det anføres at det ifølge ordlyden i forskriftenes bestemmelse om dokumentasjonsplikt er skattepliktig, og ikke arbeidsgiver eller den utenlandske enheten som skal dokumentere at beløpet utgjør utenlandsk skatt.

Det presiseres at skattesystemet i Angola ikke er tilpasset de norske dokumentasjonsreglene slik det fremgår av forskriftens ordlyd. Skattepliktig vil ikke motta noe individuelt skatteoppgjør da skattepliktig ikke har plikt til å levere skattemelding i Angola.

Den dokumentasjonen som skattekontoret krever kan derfor ikke fremlegges verken av den skattepliktige eller arbeidsgiver, men kun av det utenlandske selskapet som skattepliktig er utleid til. Slik dokumentasjon inneholder opplysninger om andre ansatte som skattepliktig ikke har innsynsrett i.

Det anføres at den individuelle bekreftelsen fra det utenlandske selskapet må kunne erstatte liste over alle ansatte med spesifikasjon over hva den enkelt ansatte har betalt i skatt. Det anføres at skattekontoret uansett ikke har noen garanti for at beløpet som fremgår av eventuell ansattliste er korrekt. Selskapet kunne enkelt ha tilpasset summene i forhold til det som er rapportert.

Nærmere om hvilke faktum som skal legges til grunn for ligningen
Når det er på det rene at dokumentasjonskravene er umulig å oppfylle for en skattepliktig, må det legges til grunn foreliggende dokumentasjon og det mest sannsynlige faktum. Det vises til tidligere ligningslov § 8-1 nummer 1, som sier at ligningsmyndighetene skulle legge til grunn det faktiske forhold som etter en samlet vurdering anses som det sannsynlig riktige. Denne bestemmelsen er ikke videreført i skatteforvaltningsloven. Men det anføres at prinsippet om at skattemyndighetene plikter å legge til grunn det mest sannsynlige faktum gjelder fortsatt.

Skattepliktig anfører at i denne saken er faktum helt klart. Det fremstår som mest sannsynlig at det er betalt skatt av skattepliktiges inntekt. Arbeidsgivers bekreftelse av beløpet fremstår også som riktig.

Spørsmålet om hvilke faktum som skal legges til grunn må også ses i sammenheng med reglene om hvordan nettolønn skal omberegnes til brutto skattepliktig inntekt i henhold til Høyesteretts dom avsagt 11.05.2016.

Det anføres at Høyesterett i dommen mente at det alminnelige fordelsbegrepet måtte legges til grunn ved oppgrossingen, og at man dermed måtte legge til grunn hva arbeidstaker reelt sett hadde mottatt. Det var den skatt og trygdeavgift som arbeidsgiver faktisk hadde betalt for arbeidstakerne som var den reelle fordelen, og ikke den skatt og trygdeavgift som skulle vært betalt om 1-årsregelen ikke kom til anvendelse. Det er i klagen også referert til til Skattedirektoratets presisering til dommen i uttalelses av 22.01.2016.

Det anføres videre at Skattedirektoratet foreløpig ikke har kommet med noen presiseringer av hvilke dokumentasjonskrav som stilles for den utenlandske skatt som benyttes i oppgrossingen i disse tilfellene.

Skattepliktig anfører at det helt klart må være samsvar mellom dokumentasjonskravene for oppgrossing av nettolønn og for kreditfradrag.

Dersom skattepliktig ikke hadde vært pendler, men oppfylt vilkårene for skattenedsettelse i Norge, skulle nettolønnen hans i dette tilfellet vært grosset opp med faktisk betalt skatt i Angola (og ikke norsk skatt). Med de dokumentasjonskravene som skattekontoret i denne saken har stilt til skatt betalt i Angola så betyr det at nettolønnen ikke kan grosses opp for selskapets ansatte i Angola på grunn av de strenge dokumentasjonskravene.

Det er også vist til tilsvarende sak der det ble krevd fradrag for betalt skatt i [land]. Der det på samme måte som i Angola ikke leveres selvangivelse. I denne saken ble kreditfradrag innrømmet. I tilleggsopplysninger til klage datert 16.10.2018 var følgende oppstilling satt opp:

År:

Lønn betalt i Angola i AOA

Lønn betalt i Angola i NOK

Skatt betalt i Angola i AOA

Skatt betalt i Angola i NOK

Skatt i % av inntekt

2013

72 092 069

4 572 521

12 095 452

767 335

16,78

2014

58 288 999

4 299 979

9 748 930

719 179

16,73

Vedlagt var RF-1147 for både 2013 og 2014, samt brev fra D i Angola som bekreftet både lønn og skatt i Angola."

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

            "Klagefristen

Klagen ble mottatt innen klagefristen, jf. skatteforvaltningsloven § 13-4 første ledd.

Krav til dokumentasjon ved kreditfradrag for skatt betalt på lønn til Angola.

Problemstillingen i saken er om skattepliktig har oppfylt dokumentasjonsplikten i FSFIN § 16-29-8.

Etter skatteloven § 16-20 første ledd kan skattepliktig kreve fradrag i norsk skatt for endelig fastsatt inntektsskatt som godtgjøres å være ilagt skattepliktig og betalt til det landet hvor inntekten har sin kilde fra.

Dokumentasjonsplikten er nærmere beskrevet i FSFIN § 16-29-8. Etter denne bestemmelse skal skattepliktig som krever kreditfradrag kunne dokumentere følgende:

a. at beløpet det kreves fradrag for utgjør utenlandsk skatt som er fradragsberettiget i norsk skatt,

b. at beløpet er innbetalt til fremmed stat, og

c. at beløpet utgjør endelig skatt ved ordinær skattefastsetting i fremmed stat.

Etter lovens bestemmelse er det skattepliktiges ansvar å dokumentere at vilkårene er oppfylt.

Det stemmer at i noen land er ikke skattesystemet tilpasset de norske dokumentasjonsreglene slik det fremgår av forskriftenes ordlyd. Skattedirektoratet har i prinsipputtalelse publisert 07.08.2012 beskrevet hva som kreves av dokumentasjon i slike tilfeller:

Skattyter må dokumentere at skatten er betalt. Slik dokumentasjon kan være en kvittering eller erklæring fra skattemyndighetene i vedkommende stat. Dette kravet må tilpasses de faktiske forhold i den stat hvor skatten er betalt. Hvis det for eksempel er problematisk for skattyter å fremskaffe kvittering/erklæring fra skattemyndighetene på grunn av ligningssystemet i den fremmede staten, og skattyters arbeidsgiver eller oppdragsgiver har trukket og innbetalt skattebeløpet på skatteyters vegne, kan skattekontoret godta en erklæring fra den som har innbetalt beløpet. Det må fremgå av erklæringen at det er trukket skatt på vegne av skattyter. Hvis erklæringen gjelder skattetrekk for flere skattytere, bør det fremlegges en oppstilling over alle skattyterne med navn, brutto beløp, trukket beløp og utbetalt beløp fordelt på hver enkelt og alle samlet. Skattekontoret kan etter en konkret vurdering stille krav om ytterligere dokumentasjon. I tilfeller hvor dokumentasjonen ikke kan fremlegges som beskrevet over, kan skattekontoret etter en konkret vurdering godta kvittering fra bank for innbetaling av skatt som tilstrekkelig dokumentasjon.

Skattedirektoratets prinsipputtalelse samsvarer med informasjonen som ble gitt i brev av 22.12.2009 fra Skattedirektoratet til B. Skattedirektoratet opplyste i dette brevet at de var kjent med at Angola ikke utsteder skatteoppgjør, eller annen erklæring fra skattemyndighetene vedrørende personlig skattepliktige. Da det i Angola er arbeidsgiver som er ansvarlig for å trekke og innbetale skatt for de ansatte utsteder skattemyndighetene i Angola dokumentasjonen direkte til arbeidsgiver.

Skattedirektoratet har i dette brevet vurdert at innbetaling til angolanske skattemyndigheter må dokumenteres med samledokument over inntekter og skatt - Documento De arrecadacao de receitas - (DAR) - utstedt av angolanske skattemyndigheter. Dokumentet må vise samlet innbetalt inntektsskatt for alle de ansatte. Kvittering fra bank som viser overført beløp og dato for overføring burde også fremlegges. I tillegg måtte Documento de liquidacao de impostos (DIA) fra angolanske skattemyndigheter fremlegges.

Det er videre uttalt at i tillegg til DAR og DLI må skatten fordeles på arbeidstakerne. Det må legges frem liste over alle ansatte (også de som ikke er skattepliktige til Norge) med navn, brutto lønn, trukket beløp og utbetalt beløp fordelt på hver kalendermåned. Brutto lønn, skatt og utbetalte beløp må summeres for inntektsåret både for den enkelte ansatte og alle ansatt samlet. Lønnsslipper til de enkelte arbeidstaker er ikke tilstrekkelig. Skattedirektoratet opplyser også i brevet at det ikke er nødvendig at disse opplysningene bekreftes av angolanske skattemyndigheter.

Skattepliktig har sendt skattekontoret både DAR og DLI. Disse dokumentene viser hvor mye C månedlig har innbetalt i skatt på arbeidsinntekt på vegne av andre. Det er imidlertid ikke fremlagt kvittering fra bank som viser overført beløp og dato for overføring.

Problemstillingen i saken er om det er dokumentert, i samsvar med FSFIN § 16-29-8, at deler av skatten C har innbetalt til Angola er inntektsskatt betalt på vegne av skattepliktig.

Det er i saken ikke lagt frem lister som viser hvordan skatten selskapet har innbetalt er fordelt på de enkelte arbeidstakerne. Vi har kun mottatt bekreftelse fra C på hvor stor andel av totalinntekt og hvor stor andel av total skatt som vedrører skattepliktig.

Det er i klagen anført at ansattlister ikke kan fremskaffes da de inneholder informasjon som den skattepliktige ikke har innsynsrett i. Til dette har Skattedirektoratet uttalt at det er mulighet for å stryke navnet på de ansatte som ikke er skattepliktige til Norge, og som de ansatte dermed ikke har innsynsrett til. Dette har skattekontoret også opplyst om i vedtaket av 30.01.2017.

Det er C som er ansvarlig for å innbetale skatt på de ansatte, og det anføres i klagen at norske skattemyndigheter ikke kan instruere den utenlandske enheten. Det er riktig at norske skattemyndigheter ikke kan gi pålegg til utenlandske selskap i skatteforhold som gjelder i deres hjemland. Norske skattemyndigheter kan kun gi pålegg til skattepliktige, både personlige og upersonlige, som er skattepliktige til Norge.

I dette tilfellet er det skattepliktig som etter loven er ansvarlig for å dokumentere at vilkårene for kreditfradrag er oppfylt. Da Angola ikke utsteder skatteoppgjør har Skattedirektoratet uttalt at dokumentasjon på arbeidsgivernivå kan godtas. Det er likevel skattepliktiges ansvar å innhente denne dokumentasjonen hos arbeidsgiver.

I klagen anføres det også at innhenting av ansattlister vil medføre en uforholdsmessig stor arbeidsbelastning på arbeidsgiver. Dette fordi eventuelle ansattlister må gjennomgås og redigeres. Til dette vil skattekontoret bemerke at det ikke foreligger bestemmelse verken i lov eller forskrift som sier at det skal lempes på dokumentasjonskravene i tilfeller dette vil medføre en stor arbeidsbelastning.

Det anføres også at lister over ansatte ikke gir noen bedre garanti for riktighet enn dokumentasjonen fra den utenlandske enheten. Skattekontoret vil bemerke at i dette tilfellet samsvarer ikke erklæringen fra arbeidsgiver med lønnen som er rapportert i Norge. I følge erklæring fra arbeidsgiver har skattepliktig hatt en skattepliktig lønn i Angola i 2013 og 2014 på henholdsvis AON 72 092 069 og AON 52 288 999. Omregnet til NOK henholdsvis NOK 4 573 521 og AON 4 299 979. I Norge er det rapportert en skattepliktig lønn på henholdsvis NOK 1 992 665 og NOK 1 872 670. Det betyr at skatten det kreves kreditfradrag for er fastsatt ut fra et mye høyere inntektsgrunnlag enn det som er fastsatt i Norge. Skattekontoret har ikke fått noen forklaring på hvorfor inntektsgrunnlaget i Angola er fastsatt høyere enn det som er lønnsrapportert i Norge.

Skattekontoret kan følgelig ikke se at arbeidsgivers bekreftelse kan legges til grunn som tilfredsstillende dokumentasjon på hvilken skatt som er innbetalt på skattepliktiges vegne. Skattekontoret kan heller ikke se at det er gitt tilfredsstillende forklaring på om denne skatten er betalt på inntekt som også er skattepliktig til Norge.

Vilkårene for å innrømme kreditfradrag anses dermed ikke oppfylt. Det er ikke godtgjort at deler av skatten C har innbetalt til Angola er inntektsskatt betalt på vegne av skattepliktig.

Nærmere om hvilke faktum som skal legges til grunn for ligningen
Selv om bestemmelsen i ligningsloven § 8-1 nummer 1 ikke ble videreført i ny skatteforvaltningslov anfører skattepliktig at prinsippet om at skattemyndighetene skal legge til grunn det mest sannsynlige faktum fortsatt gjelder.

Skattepliktig mener at spørsmålet om hvilke faktum som skal legges til grunn må ses i sammenheng med reglene om hvordan nettolønn skal omregnes til brutto skattepliktig inntekt. Det er i klagen vist til Skattedirektoratas presisering etter avsagt dom i Høyesterett 11.05.2016 vedrørende skattepliktige som oppfyller vilkårene for skattenedsettelse etter alternativ fordelingsmetode, enten etter ettårsregel eller etter skatteavtale.

Det anføres videre i klagen at det virker søkt at skattemyndighetene legger til grunn arbeidsgivers bekreftelse på betalt skatt i utlandet når det gjelder omregning av nettolønn til bruttolønn, men at dokumentasjon kreves når kreditfradrag skal innrømmes for samme skatt.

Etter skatteloven § 5-10, jf. § 5-1 første ledd er det brutto arbeidsinntekt som er skattepliktig inntekt. Brutto arbeidsinntekt utgjør også grunnlaget for trygdeavgift og arbeidsgiveravgift, jf. folketrygdloven § 23-3 og § 23-2.

Når arbeidstaker har inngått avtale om nettolønn med arbeidsgiver må det skje en omregning av nettolønnen til skattepliktig bruttoinntekt.

Arbeidsgiver har plikt til å innberette brutto arbeidsinntekter, jf. skatteforvaltningsloven § 7-2 og arbeidstaker plikter å oppgi brutto arbeidsinntekt på skattemeldingen jf. skatteforvaltningsloven § 8-2. Verken skatteforvaltningsloven § 7-2 eller skatteforvaltningsloven § 8-2 inneholder bestemmelse om dokumentasjonsplikt. Som skattepliktig anfører har heller ikke Skattedirektoratet kommet med noen presisering av dokumentasjonskrav i tilfeller der nettolønn omregnes til bruttolønn.

Ligningsloven § 8-1 nummer 1 er ikke videreført i ny skatteforvaltningslov da det etter denne loven er skattepliktig som fastsetter grunnlaget for inntektsskatt, jf. skatteforvaltningsloven § 9-1 første ledd. Skattemyndigheten kan imidlertid endre enhver skattefastsetting når fastsettingen er uriktig, jf. skatteforvaltningsloven § 12-1 første ledd.

Når det gjelder kreditfradrag derimot er dette et fradrag skattepliktig kan kreve ut fra vilkår fastsatt i loven. Skattepliktig har plikt til å dokumentere at vilkårene er oppfylt i samsvar med bestemmelser i FSFIN § 16-29-8. Skattedirektoratet har i tillegg gitt presiseringer om hvilken dokumentasjon som kan godkjennes i land der skattesystemet ikke er tilpasset de norske dokumentasjonsreglene. Verken lovbestemmelsen eller Skattedirektoratet har uttalelser som tilsier at fradrag kan gis ut fra et sannsynlighetsprinsipp i tilfeller der det er problematisk for skattepliktig å oppfylle dokumentasjonsplikten.

Skattekontoret foreslår at vedtak av 30.01.2017 fastholdes."

Sekretariatets vurderinger

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Klagen er rettidig og vil tas under behandling. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Saken gjelder spørsmål om skattepliktige oppfyller vilkårene for å få innrømmet kreditfradrag for angolsk skatt betalt på angolsk lønnsinntekt for inntektsårene 2013 og 2014, jf. skatteloven § 16-20. Det er i denne saken omtvistet hva beviskravet etter denne bestemmelsen er samt hvorvidt beviskravet er oppfylt.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage tas delvis til følge.

Det er uomtvistet at skattepliktige er globalskattepliktig etter norske interne regler og følgelig at skattepliktige er skattepliktig til Norge for lønnsinntekten opptjent i Angola, jf. skatteloven § 5-10 jf. skatteloven § 2-1 (1).

Skattepliktige har anledning til å kreve kreditfradrag for skatt betalt på inntekt med kilde i Angola dersom denne inntektsskatten "godtgjøres å være ilagt skattyteren og betalt i vedkommende fremmede stat hvor inntekten har kilde", jf. skatteloven § 16-20 (1) 1. pkt.

Første spørsmål i saken er hvor høy bevisterskelen for å påberope seg kreditfradrag etter skatteloven § 16-20 er.

Av lovteksten framgår det at det er skattepliktige som har bevisbyrden. Videre tilsier ordlyden "godtgjøre" at det er tilstrekkelig med alminnelig sannsynlighetsovervekt for å få innrømmet kreditfradrag.

Dokumentasjonsplikten for å få innrømmet kreditfradrag etter skatteloven § 16-20 er nærmere beskrevet i FSFIN § 16-29-8, jf. § 16-29-1. I henhold til FSFIN § 16-29-8 skal skattepliktige "dokumentere:

a) at beløpet det kreves fradrag for utgjør utenlandsk skatt som er fradragsberettiget i norsk skatt,

b) at beløpet er innbetalt til fremmed stat, og

c) at beløpet utgjør endelig skatt ved ordinær skattefastsetting i fremmed stat."

Ordlyden "dokumentere" tilsier at skattepliktige må bevise ved hjelp av dokumenter at vilkårene for kreditfradrag er oppfylt. Ordlyden kan gi inntrykk av at forskriften stiller høyere beviskrav enn det som framgår av lovteksten. Verken lovtekst eller forskriftstekst sier noe om omfanget av og hvilke dokumenter som kreves framlagt.

I denne saken har skattepliktige arbeidet i og betalt skatt til Angola. Det anføres fra skattepliktiges side at, på grunn av måten angolske skattemyndigheter dokumenterer betalt skatt i Angola på, er det umulig for skattepliktige å oppfylle vilkårene i FSFIN § 16-29-8. Det er etter skattepliktiges syn da det mest sannsynlige faktum som skal legges til grunn i vurderingen av hvorvidt dokumentasjonsplikten er oppfylt eller ikke.

Sekretariatet er enig med skattepliktiges fullmektig i at dokumentasjonskravene opplistet i FSFIN § 16-29-8 ikke alltid er treffende. Vilkårene i forskriftsteksten passer først og fremst i tilfeller hvor utenlandske skattemyndigheter bekrefter betalt skatt til hver enkelt skattepliktige på tilsvarende måte som norske skattemyndigheter. Hvor det er lett å fremskaffe dokumentasjon som beviser at vilkårene etter FSFIN er oppfylt, vil det også være forsvarlig å konstatere at skattepliktige heller ikke har godtgjort at utenlandsk skatt er betalt dersom slike papirer ikke framvises, jf. skatteloven § 16-20. For slike saker harmonerer dermed også dokumentasjonskravet i FSFIN § 16-29-8 godt med dokumentasjonskravet som statueres i loven.

Hvor utenlandske stater bekrefter betalt skatt på andre måter enn ved individuell bekreftelse, kan imidlertid vilkårene opplistet i FSFIN være mye mer krevende å oppfylle. For enkelte stater, eksempelvis Angola, betaler ansvarlig selskap inn kildeskatt for samtlige utenlandske arbeidstakere samlet. Skattepliktige har her ikke mulighet til å fremskaffe individuell dokumentasjon fra angolske skattemyndigheter som bekrefter hans/hennes skatteposisjon. Når det er vanskelig å fremskaffe dokumentasjon som beviser at vilkårene etter FSFIN er oppfylt, vil det kunne foreligge sannsynlighetsovervekt for at utenlandsk skatt er betalt samtidig som beviskravene i forskriftsteksten ikke vil kunne anses oppfylt. Dersom man også for slike tilfeller hvor individuell dokumentasjon ikke utstedes fra skattemyndigheter må "dokumentere" at kravene i forskriften er innfridd, vil dette kunne resultere i et beviskrav som i praksis ikke lar seg oppfylle.

Etter alminnelig rettskildelære vil lovtekst normalt ha forrang fremfor forskrift i situasjoner hvor det er et sprik mellom hva man kan utlede av lovtekst og forskrift. Dette taler for at dokumentasjonskravet i forskriften ikke kan tas på ordet all den tid lovteksten bruker uttrykket "godtgjøre". At det må stilles mindre strenge krav til individuell dokumentasjon fra skattemyndighetene i land hvor man ikke kan få utstedt individuelle skatteoppgjør slik vi kan i Norge, synes også å være oppfatningen til Skattedirektoratet og være praksis hos skattekontorene.

I prinsipputtalelse fra Skattedirektoratet, publisert 7. august 2012, heter det at andre dokumenter enn tradisjonelle skattemeldinger og skatteoppgjør fra skattemyndigheter må aksepteres ved krav om kreditfradrag for skatt betalt i enkelte stater. Skattepliktige må likevel kunne framlegge bevis på at utenlandsk skatt er betalt. I tilfeller hvor skatt betales for flere samtidig, må skattepliktige i tilstrekkelig grad sannsynliggjøre hans/hennes egen individualiserte skatteposisjon.

Sekretariatet er på denne bakgrunn enig med skattepliktige i at alminnelig bevisovervekt vil være tilstrekkelig til å få innvilget kreditfradrag.

For å harmonisere med lovgivers intensjon, må derfor spørsmålet om hvorvidt dokumentasjonsplikten er oppfylt eller ikke, etter sekretariatets oppfatning, vurderes ut fra om skattepliktige har sannsynliggjort at han/hun har betalt utenlandsk skatt på utenlandsk lønnsinntekt skattlagt i Norge. Det må foretas en konkret vurdering ut fra hvilken dokumentasjon skattepliktige har mulighet til å fremskaffe og hvilken dokumentasjon som er lagt fram.

Neste spørsmål er om beviskravet til å få innrømmet kreditfradrag er oppfylt.

For inntektsåret 2013 har skattepliktige krevd kreditfradrag på kr 766 852. Angolsk lønnsinntekt rapportert i Norge er kr 1 992 665. For inntektsåret 2014 har skattepliktige krevd kreditfradrag på kr 715 571. Angolsk lønnsinntekt rapportert i Norge er kr 1 872 670. Inntekten rapportert i Angola er rundt kr 4 510 890 inntektsåret 2013 og kr 4 209 240 inntektsåret 2014. Ettersom det store avviket mellom inntekten rapportert i Norge oginntekten rapportert i Angola gjør det vanskelig å identifisere skattegrunnlaget det kreves kreditfradrag for, har skattekontoret ikke funnet sannsynliggjort hva som er betalt skatt til Angola på inntekten som er skattepliktig til Norge. Spørsmålet er om det på bakgrunn av fremlagte dokumenter og opplysninger foreligger alminnelig sannsynlighetsovervekt for at beløpene på kr 766 852 og kr 715 571 er angolsk skatt på lønnsinntekt skattlagt i Norge.

I vurderingen av om det foreligger sannsynlighetsovervekt er det sentralt hvilken dokumentasjon skattepliktige har mulighet til å fremskaffe.

Ved krav om kreditfradrag for skatt betalt i Angola har norske skattemyndigheter praksis for å kreve at skattepliktige fremlegger månedlige DAR og DLI. Siden disse dokumentene ikke individualiserer skattekravet for skattepliktige, kreves det i tillegg fullstendige lister som viser samtlige arbeidstakere som har sin inntekt og skatt inkludert i fremlagte DAR og DLI. Skattemyndighetenes praksis viser at de som utgangspunkt først legger til grunn sannsynlighetsovervekt for betalt skatt i Angola når samtlige dokumenter fremlegges.

Skattepliktige har i denne saken fremlagt DAR og DLI. DAR og DLI er dokumenter som ikke tilfaller skattepliktige direkte, men det selskapet som er ansvarlig for å betale inn skatten på den angolske lønnsinntekten. I denne saken er det ansvarlige selskapet et selskap som skattepliktige er innleid til fra sin arbeidsgiver. Dokumentene viser at det selskapet som skattepliktige jobbet for i Angola, har betalt angolsk skatt på månedlig basis i 2013 og 2014 til angolske skattemyndigheter for lønnsinntekt opptjent av utenlandske arbeidstakere i Angola. Av denne dokumentasjonen framgår det imidlertid ikke hvilke utenlandske arbeidstakere det angolske selskapet har betalt skatt for.

I denne saken er det angolske selskapet og skattepliktiges arbeidsgiver en del av et stort globalt velrennomert konsern. Videre bistås skattepliktige av en profesjonell aktør i rådgiverbransjen. Sekretariatet stiller seg sterkt tvilende til at DAR og DLI for de aktuelle periodene hadde blitt delt med skattepliktige og framvist norske skattemyndigheter dersom disse ikke gjaldt skattepliktige. Sekretariatet finner det derfor overveiende sannsynlig at DAR og DLI inkluderer skattepliktiges skatteansvar i Angola. Dette bidrar også til å sannsynliggjøre at det er betalt angolsk skatt på skattepliktiges inntekt opptjent i Angola for de aktuelle inntektsårene.

DAR og DLI skiller imidlertid ikke skattekravene til de ulike arbeidstakerne fra hverandre. Det er derfor ikke mulig å identifisere størrelsen på skatten som er betalt for hver enkelt arbeidstaker og heller ikke den enkeltes skattegrunlag. Sekretariatet er derfor enig med Skattekontoret i at kreditfradrag på et bestemt beløp ikke kan sannsynliggjøres alene på bakgrunn av fremlagte DAR og DLI.

For å få skattepliktiges skatteposisjon tilstrekkelig sannsynliggjort har skattekontoret stilt krav om fullstendige lister på utenlandske arbeidstakere som fremlagte DAR og DLI gjelder for. Skattepliktige har ikke lykkes med å fremskaffe slike fullstendige lister. I stedet har skattepliktige fremlagt dokumentasjon fra det angolske selskapet som bekrefter skattegrunnlaget og angolsk skatt betalt for den skattepliktige for inntektsårene 2013 og 2014. Spørsmålet er om disse individuelle bekreftelsene i tilstrekkelig grad sannsynliggjør kravene til kreditfradrag.

Ved fullstendige lister av samtlige arbeidstakere vil man kunne få et mer helhetlig bilde av hva skatten som framgår av DAR og DLI omfatter da man har mulighet til å sammenligne skatteposisjonen med tilsvarende tilfeller. Samtidig kan ikke Sekretariatet se at skattemyndighetene må vite andre utenlandske arbeidstakeres inntekt og skatt for å kunne ta stilling til hvorvidt skattepliktige har sannsynliggjort at det er betalt utenlandsk skatt på hans lønnsinntekt skattlagt i Norge. I tillegg kommer de individuelle bekreftelsene fremlagt i denne saken fra samme kilde som vil måtte utferdige fullstendige lister. De individuelle bekreftelsene må følgelig anses like troverdige som en fullstendig liste. Avgjørende er at betalt skatt og skattegrunnlaget til den aktuelle skattepliktige blir identifisert av troverdig kilde.

Sekretariatet er derfor av den oppfatning at bekreftelser som utelukkende inkluderer skattepliktiges skatteposisjon sammen med DAR og DLI vil kunne være tilstrekkelig til å oppfylle dokumentasjonskravet etter skatteloven § 16-20.

I dette tilfellet samstemmer imidlertid ikke lønnsinntekten bekreftet av det angolske selskapet med lønnsinntekten som er oppgitt på selvangivelsene, verken for inntektsåret 2013 eller 2014. Det har heller ikke lykkes skattepliktige å få forklaring fra det angolske selskapet på differansen i lønnsinntekten. Sekretariatet utelukker ikke at differansen kan ha en plausibel forklaring, men tar til etterretning at et eventuelt spørsmål om hvorvidt all utenlandsk lønnsinntekt er skattlagt i Norge ikke er en del av klagesaken. I mangel på andre opplysninger kan imidlertid ikke sekretariatet se at det er sannsynlighetsovervekt for at hele beløpet på den utenlandske skatten på kr 766 852 for inntektsåret 2013 og kr 715 571 for inntektsåret 2014 er skatt på inntekt som også er skattepliktig til Norge.

Spørsmålet er om et lavere skattebeløp kan sannsynliggjøres.

For inntektsårene 2013 og 2014 er maksimalskattesatsen i Angola på 17 prosent, jf. eksempelvis 2013-2014 Worldwide Personal Tax guide fra EY. Av fremlagte dokumenter i saken framgår det at skattekontoret også er av den oppfatning at maksimalskattesatsen er på 17 prosent, jf. blant annet e-post fra skattekontoret av 29. november 2017 inntatt i vedlegg 6 i innstillingen. Av EYs skatteguide fremgår det at Angola opererer med det sekretariatet oppfatter som en form for trinnskatt hvor innslagspunktet for maksimalskattesatsen disse inntektsårene er rundt kr 16 882 (AOA 230 000).

Det er i denne saken svært utfordrende å kunne legge til grunn et eksakt skattebeløp når fremlagt dokumentasjon og tilgjengelige kilder verken identifiserer skattegrunnlaget eller skattesatsen nøyaktig. Dette taler i sterk retning for at et lavere skattebeløp ikke kan konstateres sannsynliggjort.

Samtidig er innslagspunktet for mariginalskattesatsen i Angola såpass lav at den, for lønnsinntekter med norsk lønnsnivå som i denne saken, er å anse som en tilnærmet flat skattesats. Dette, sammen med at sekretariatet finner det overveiende sannsynlig på bakgrunn av sakens dokumenter at skattepliktige har arbeidet og opptjent inntekt i Angola inntektsårene 2013 og 2014, overveiende sannsynlig at den angolske lønnsinntekten i de norske selvangivelsene faktisk er opptjent i Angola samt at det er overveiende sannsynlighet for at det har blitt betalt angolsk skatt på skattepliktiges angolske inntekt, gjør at sekretariatet under sterk tvil faller ned på at det er sannsynliggjort at det fra innslagspunktet på kr 16 882 har blitt betalt 17 prosent angolsk skatt på den lønnsinntekten som er rapportert som angolsk inntekt på norske selvangivelser.

Skattepliktige har sannsynliggjort at han har betalt utenlandsk skatt på rundt 17 prosent av angolsk lønnsinntekt som er skattlagt i Norge fra innslagspunktet på kr 16 882. Vilkårene for å få innrømmet kreditfradrag er oppfylt for disse beløpene.

For 2013 settes kreditfradraget kr 335 883 ((kr 1 992 665 - kr 16 882) *17 prosent).

For 2014 settes kreditfradraget til kr 315 483 ((kr 1 872 670 – kr 16 882) *17 prosent).

Sekretariatet innstiller på at skattepliktiges klage tas delvis til følge.

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas delvis til følge.

For 2013 innrømmes kreditfradrag på kr 335 883.

For 2014 innrømmes kreditfradrag på kr 315 483.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 18.02.2021


Til stede:

                        Skatteklagenemnda
                        Gudrun Bugge Andvord, leder
                        Benn Folkvord, nestleder
                        Marthe Hammer, medlem
                        Truls Lie, medlem
                        Ellen Beate Lunde, medlem

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda delte seg i et flertall og et mindretall. Flertallet, Andvord, Folkvord, Lie og Lunde sluttet seg til sekretariatets innstilling.

Mindretallet Hammer er uenig i sekretariatets innstilling, og begrunner dette slik:

Etter skatteloven § 16-20 første ledd kan skattepliktig kreve fradrag i norsk skatt for endelig fastsatt inntektsskatt som godtgjøres å være ilagt skattepliktig og betalt til det landet hvor inntekten har sin kilde fra. Dokumentasjonsplikten er nærmere beskrevet i FSFIN § 16-29-8. Etter denne bestemmelse skal skattepliktig som krever kreditfradrag kunne dokumentere følgende:

a. at beløpet det kreves fradrag for utgjør utenlandsk skatt som er fradragsberettiget i norsk skatt,

b. at beløpet er innbetalt til fremmed stat, og

c. at beløpet utgjør endelig skatt ved ordinær skattefastsetting i fremmed stat.

Etter lovens/forskriftens bestemmelse er det skattepliktiges ansvar å godtgjøre/dokumentere at vilkårene er oppfylt.

Dette medlem er enig med skattekontoret i at kreditfradrag ikke kan innrømmes da det ikke er dokumentert av vilkårene for å få ilagt kreditfradrag er oppfylt.

Angola utsteder ikke skatteoppgjør, eller annen erklæring fra skattemyndighetene vedrørende personlig skattepliktig. Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for å trekke og innbetale skatt for de ansatte. Skattemyndighetene i Angola utsteder dokumentasjonen direkte til arbeidsgiver. Derfor blir dokumentasjonskravet i denne saken at innbetaling til angolanske skattemyndigheter må dokumenteres med samledokument over inntekter og skatt - Documento De arrecadacao de receitas - (DAR) - utstedt av angolanske skattemyndigheter. Skattepliktig har ikke dokumentert gjennom DAR og DLI hvor stor del av lønn og betalt skatt til Angola som gjaldt den skattepliktige, og derfor kan ikke kreditfradrag innrømmes. Det er i tillegg også stort avvik i dokumentert lønn mottatt i Angola og rapporter lønn i Norge, som underbygger manglende dokumentasjon og samsvar i informasjonen oppgitt fra skattepliktig.

Skattepliktig skriver følgende om hvorfor ikke skattepliktig klarer å levere dokumentasjonen som er nødvendig for å få innvilget kreditfradrag (min understreking).

"Skattekontoret mottok svar fra B i brev av 02.05.2016. Vedlagt var Documento De arrecadacao de receitas (DAR) og Documento de liquidacao de impostos (DLI) for både 2013 og 2014. Liste over ansatte var imidlertid ikke vedlagt. Dette var begrunnet med at det lå utenfor arbeidsgiverens opplysningsplikt å oppgi navn på arbeidstakere i Angola som ikke var ansatt i det norske selskapet. I tillegg var det internasjonale konsernet forhindret fra å distribuere lister over ansatte som arbeidet i Angola, på grunn av konsernets interne regler om personvern."

Dette medlem er enig med skattekontoret i at "I dette tilfellet er det skattepliktig som etter loven er ansvarlig for å dokumentere at vilkårene for kreditfradrag er oppfylt. Da Angola ikke utsteder skatteoppgjør har Skattedirektoratet uttalt at dokumentasjon på arbeidsgivernivå kan godtas. Det er likevel skattepliktiges ansvar å innhente denne dokumentasjonen hos arbeidsgiver." Når denne informasjonen ikke foreligger, så kan ikke fradrag innrømmes.

Dette medlem vil vise til Rt-1995-124, som konkluderer med hvis konsernet som sitter på informasjonen som er nødvendig for å dokumentere retten til fradrag, ikke vil gi ut informasjonen til skattemyndighetene i et annet land, så er konsekvensen at fradrag nektes. Selv om denne saken direkte gjelder fradrag i skattepliktig inntekt, så må resonnementet Høyesterett anfører også kunne anvendes i en sak om kreditfradrag i skatt.:

Sitat Rt-1995-124:

"Jeg har nok forståelse for at Dowell Schlumberger-gruppen er tilbakeholden med å gi fra seg opplysninger som i forhold til konkurrenter kan være forretningshemmeligheter. Men jeg har vanskelig for å se at de opplysninger det her er bedt om, har denne karakter, og under enhver omstendighet er dette opplysninger norske ligningsmyndigheter må kunne kreve. Ligningsmyndighetene vil for øvrig ha taushetsplikt.

Når det gjelder unnlatelsen av å gi opplysninger, vil jeg videre peke på at det ikke kan frita for kravet om dokumentasjon av grunnlaget for fradrag at de nødvendige opplysninger gjelder et annet selskap enn skattyteren. Som byretten påpeker – vil man ha anerkjent fradrag for en konsernintern transaksjon, må motstykket være at det gis de opplysninger som er nødvendige for å kontrollere at transaksjonen er reell. Kan skattyteren ikke det, fordi det innen konsernet er innlagt sperrer mot å gi informasjon, må konsekvensen være at fradrag nektes. Her var for øvrig situasjonen at saken overfor ligningsmyndighetene ble håndtert av morselskapet i Dowell Schlumberger-gruppen, som klart nok kunne gi de opplysninger man ønsket å gi.

Jeg vil også legge til at det klare utgangspunkt må være at skattyteren for å dokumentere fradragsretten må fremlegge regnskap, hvor det har betydning for vurderingen å kunne gå gjennom dette. Skattyteren kan da ikke nøye seg med å legge frem uttalelser fra revisor. At revisoruttalelsene her ikke kunne erstatte regnskap, er for øvrig også klart, bl.a. fordi de ikke ga de nødvendige opplysninger.

Mitt standpunkt er altså at DSE, slik saken var opplyst for ligningsmyndighetene, ikke hadde godtgjort at vilkårene for fradrag forelå. Det var ikke grunnlag for å bygge på at den forsikrede risiko var overført fra DSE til Tower."

I tillegg er det i saken ikke klart hva som er korrekt beløp, da det som er dokumentert visert stort avvik mellom innrapportert lønn i Angola og innrapportert lønn i Norge. For inntektsåret 2013 har skattepliktige krevd kreditfradrag på kr 766 852. Angolsk lønnsinntekt rapportert i Norge er kr 1 992 665. For inntektsåret 2014 har skattepliktige krevd kreditfradrag på kr 715 571. Angolsk lønnsinntekt rapportert i Norge er kr 1 872 670. Inntekten rapportert i Angola er rundt kr 4 510 890 inntektsåret 2013 og kr 4 209 240 inntektsåret 2014.

Skal man legge beløpene for kreditfradrag til grunn, må man også legge opplysningene om inntekt i Angola til grunn for skattepliktiges inntekt for både 2013 og 2014, med den følge at skattepliktige har oppgitt feil og ufullstendige opplysninger til norske skattemyndigheter, med påfølgende økning i norsk inntekt og tilleggsskatt på unndratt inntekt. Differansen mellom oppgitt lønn i Angola og oppgitt lønn til norske skattemyndigheter kan ha sammenheng med hvordan nettolønn skal omregnes til brutto skattepliktig inntekt. Faktum er likevel at denne omregningen ikke er dokumentert eller gjort rede for, og med så store avvik og manglende dokumentasjon kan ikke kreditfradraget innrømmes.

Mindretallets konklusjon er derfor at kreditfradrag ikke kan innrømmes da det ikke er dokumentert at vilkårene for å få slikt kreditfradrag er oppfylt, som følge av manglende dokumentasjon og til dels motstridene dokumentasjon.

 

Nemnda traff deretter følgende

                                                           v e d t a k:

 

Klagen tas delvis til følge.

For 2013 innrømmes kreditfradrag på kr 335 883.

For 2014 innrømmes kreditfradrag på kr 315 483.