Lovhenvisninger:
skatteloven §§ § 5‑2, 10-11 og 13‑1

 

Saksforholdet

Skattekontoret har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13‑6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Skattekontoret i [by1] har gjennomført bokettersyn hos A, et selskap hvor skattyter er eneaksjonær, styreleder og daglig leder. Ettersynet munnet ut i en rapport datert 24.04.2017 og et notat på aksjonæren hvor det fremgikk hvilke inntektsvirkninger som ble forslått for aksjonæren etter bokettersynet.

På bakgrunn av bokettersynsrapporten og ovennevnte notat på aksjonæren ble aksjonæren i brev datert 11.07.2017 fra skattekontoret varslet om at skattekontoret vurderte å endre skattyters ligning for skattleggingsperioden 2013-2015 ved at inntekten for disse årene ble foreslått forhøyet slik:

2013: kr 1 472 768

2014: kr    592 266

2015: kr 2 495 611

Endringsforslagene var knyttet til aksjonærens bruk av selskapets fritidsbåt.

Skattyter ble også varslet om at det kunne bli aktuelt å ilegge både tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt for forholdet.

Skattyter ble gitt en frist til 21.09.2017 for tilsvar på skattekontorets varsel om endringer. Etter det ble det gitt utsatt frist til 16.10.2017.

Skattyter ga tilsvar til varselet 16.10.2017.

Etter dette gjorde skattekontoret vedtak om å endre skattyters inntekt for 2013-2015 i samsvar med det varselet som var sendt ut.

Det ble også vedtatt å ilegge tilleggsskatt med 20 %, men skjerpet tilleggsskatt ikke ble ilagt.

For mer utdypning av saksforholdet vises det til redegjørelsen for selskapet."

Utkast til innstilling ble sendt på partsinnsyn 15. januar 2021. Sekretariatet har ikke mottatt merknader til utkast til innstilling.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"Kort oppsummert anfører skattyter følgende:

• Det vises først og fremst til tidligere korrespondanse i saken hvor det er redegjort for faktiske forhold og selskapets syn på saken
• Hovedsynet er at båten ikke er ervervet i aksjonærs interesse
• Selskapet har hatt en historikk med å eie denne type båter med sikte på næringsmessig utleie
• Det var under tidligere kontroll aldri aktuelt å uttaksbeskatte selskapet og fordelsbeskatte aksjonær basert på at båtene var kjøpt i aksjonærs interesser.
• For selskapet var det en gunstig løsning å eie en større og dyrere båt som kunne brukes, enn å eie en eldre og skadet båt.
• Selskapet har lojalt forholdt seg til den første konklusjonen.
• Det var da aldri aktuelt å fordelsbeskatte aksjonær
• Blanding mellom drøftelse av skjønnsgrunnlag og skjønnsutøvelse gjør at det er vanskelig å imøtegå vedtaket.
• Båten har kun vært brukt av selskapet i forbindelse med turer for ansatte.
• Hvorvidt disse turene oppfyller kriteriene for velferdstiltak eller ikke er uten betydning.
• Det avgjørende er at aksjonær ikke har benyttet båten privat..
• Selskapet eide båt før den siste båten ble anskaffet. Kun mellomlegget, kr 5 500 000, kan dermed anses som selskapsfremmed.
• Drivstoff skal ikke medtas i beregningen av uttaksverdi.
• For aksjonærens del påklages også skattekontorets vedtak om ileggelse av tilleggsskatt.

Særlig om tilleggsskatt

Skattyter ilegges tilleggsskatt med 20 % basert på at det ikke er gitt opplysninger om skattyters fordel ved at selskapet anskaffet en båt til aksjonærens disposisjon. Tilleggsskattevedtaket har for øvrig ingen drøftelse eller nærmere begrunnelse, som gjør det vanskelig å imøtegå. De unnskyldelige forholdene blir kun avvist. Basert på alvoret i et vedtak om tilleggsskatt, er vi usikre på om vedtaket oppfyller kravene til et vedtaks innhold. Vi påklager likevel vedtaket, og viser til vårt brev av 06.11.2017 hvor vi redegjør for vårt syn på tilleggsskattespørsmålet og de unnskyldelige forholdene. I tillegg vil vi påpeke at i en sak hvor skattekontoret overprøver det forretningsmessige skjønnet til selskapet, og dermed fordelsbeskatter aksjonæren, så kan ikke tilleggsskatt være relevant. Hvordan skal aksjonæren kunne gi opplysninger om dette i sin skattemelding?"

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Skattyter kan i henhold til skfvl. § 13-3 klage til skatteklagenemnda over skattekontorets vedtak. Klagefristen er i henhold til skfvl. § 13-4 (1) 6 uker.

Skattekontorets vedtak er utsendt 08.02.2018. Klagen er datert 22.03.2018 og mottatt 26.03.2018.

Klagen er sendt innen fristen, og klagen tas opp til behandling.

Som nevnt ovenfor er dette en fellesklage for skattyter og selskapet, og som er to sider av samme sak. Skattekontoret ser det derfor ikke som hensiktsmessig å gjenta vurderingene som er gjort i redegjørelsen for A her i redegjørelsen for selskapets aksjonær. Skattekontoret finner det derfor tilstrekkelig i hovedsak å vise til redegjørelsen for selskapet.

Når skattekontoret har kommet til at hovedformålet med selskapets anskaffelse av båten har vært aksjonærens private interesse, konkluderer skattekontoret i redegjørelsen vedrørende A med at selskapet må uttaksbeskattes etter skatteloven § 5-2 og at prisingsbestemmelsen i skatteloven § 13‑1 kommer til anvendelse. Dette betyr da også at selskapets aksjonær har mottatt en vederlagsfri overføring fra selskapet tilsvarende den verdi selskapet blir uttaksbeskattet for. Dette vil være skattepliktig for aksjonæren som utbytte i henhold til skatteloven § 10‑11. Siden dette ikke er utbytte som er lovlig utdelt gis det ikke skjermingsfradrag, jf. skatteloven § 10‑12.

Skattekontoret foreslår derfor at skattekontorets vedtak må opprettholdes når det gjelder inntektsforhøyelsene.

Tilleggsskatt

I henhold til skfvl. § 14-3 skal tilleggsskatt ilegges hvis en skattyter har unnlatt å levere pliktige opplysninger, eller levert uriktig/ufullstendige opplysninger når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler.

Etter skattekontorets vurdering har skattyter ikke gitt fullstendige opplysninger når han i sine selvangivelser for kontrollperioden 2013-2015 ikke har opplyst om den private bruken av selskapets fritidsbåt. Skattyter har visst at han har brukt omhandlede båt privat uten å betale noe for dette, men har ikke opplyst om dette i sine selvangivelser. Det er opplysningssvikten som er grunnlag for tilleggsskatten, ikke at selskapet og skattyter har hatt en annen virkelighetsoppfatning av det skattemessige forholdet.

Skattekontoret fastholder også at det er klart sannsynlig at inntektstillegget som er gjort på skattyter må ha vært av en slik størrelse som lagt til grunn i vedtaket. Vilkårene for tilleggsskatt er derfor oppfylt.

Skattekontoret kan ikke se at her foreligger unnskyldelige grunner til ikke å ilegge tilleggsskatt, jf. skfvl. § 14-3 (2).

Det blir etter skattekontorets vurdering ikke riktige å vise til den tidligere kontrollen på selskapet hvor der ikke ble indikert at skattyter skulle fordelsbeskattes. For denne kontrollperioden hadde skattyter faktisk betalt til sammen kr 135 000 for bruken, jf. side 3 i denne redegjørelsen. Etter denne kontrollen sluttet aksjonæren å betale noe for bruken.

Skattekontoret foreslår etter dette at skattekontorets vedtak om tilleggsskatt opprettholdes."

Sekretariatets vurderinger i innstilling til alminnelig avdeling

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13‑3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13‑7 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage tas til følge.

Skattekontorets inntektsøkning i denne saken skyldes at skattepliktige utbyttebeskattes etter skatteloven § 10‑11 som følge av at selskapet A uttaksbeskattes etter skatteloven § 5‑2, jf. § 13‑1 i forbindelse med anskaffelse av en båt.

Som det fremkommer av sekretariatets innstilling i selskapets sak mener sekretariatet at det ikke foreligger grunnlag for å uttaksbeskatte selskapet. Følgelig er det heller ikke grunnlag for å utbyttebeskatte aksjonæren som følge av selskapets anskaffelse og eierskap av båten i årene 2013-2015. Skattepliktige må derfor gis medhold i klagen på det materielle spørsmålet.

Sekretariatet viser til begrunnelsen i selskapets vedtak som er gjengitt nedenfor:

"Saken gjelder spørsmål om selskapet skal uttaksbeskattes for aksjonærens bruk av selskapets båt etter skatteloven § 5‑2, jf. skatteloven § 13‑1.

Sekretariatet viser til skattekontorets gjennomgang av faktum og rettsregler, men vil kort redegjøre for hvorfor sekretariatet innstiller på en annen konklusjon enn skattekontoret.        

Sekretariatet er enig med skattekontoret i at ut ifra de opplysninger som foreligger på kontrolltidspunktet så fremstår kjøpet av båten som en lite gunstig investering for selskapet. For å uttaksbeskatte er det imidlertid ikke tilstrekkelig å sannsynliggjøre at det foreligger en økonomisk lite fornuftig investering av selskapet. I tilfeller som dette, hvor skattekontoret har anvendt skatteloven § 5‑2 sammen med skatteloven § 13‑1, vil det at en transaksjon ikke fremstår som økonomisk fornuftig være et sentralt argument for at investeringen er selskapsfremmed og dermed skal uttaksbeskattes etter prinsippene i Storhaugen-Invest dommen, men det er ikke i seg selv tilstrekkelig. Det må foretas en vurdering av motivene totalt sett. I tillegg må det også sannsynliggjøre at andre, i dette tilfellet aksjonæren, har mottatt en fordel fra selskapet for at det i det hele tatt kan være tale om "uttak".

Sekretariatet er kommet til at det ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort at anskaffelsen av båten var selskapsfremmed, og at det dermed ikke er grunnlag for å anvende skatteloven § 13‑1 i sammenheng med skatteloven § 5‑2 i dette tilfellet.

Som nevnt kan det være forhold som tilsier at skattekontorets konklusjon er riktig, da investeringen i etterkant fremstår som svært lite gunstig for selskapet. Også selskapets bruk av båten fremstår som lite forretningsmessig. Selskapet har imidlertid redegjort for hvorfor de kjøpte båten i styrevedtak før båten ble anskaffet. Det er vist til sammenhengen med tidligere eierskap av båt og redegjort for hvorfor selskapet mente det ville være mulig å tjene penger på investeringen. Dette taler klart i retning av at det er en forretningsmessig begrunnelse for kjøpet av denne båten.

Videre har selskapet ikke krevd fradrag for båten, skattemessig eller avgiftsmessig. Unntaket er rentekostnader til [...] bank knyttet til kjøp av båten. Kostnadene knyttet til båten i selskapets regnskap er trukket ut skattemessig på side fire i næringsoppgaven. Selskapet anser det dermed som at de selv eier båten, uten at den er en del av virksomheten i selskapet i skattemessig forstand. Dette er ikke i seg selv avgjørende, men der er etter sekretariatets med på å belyse at selskapet ikke har hatt en intensjon om å spare skatt ved investeringen, noe som er typisk i tilfeller hvor et selskap kjøper et driftsmiddel i aksjonærens interesse.

I tillegg er det etter sekretariatets vurdering ikke sannsynliggjort at aksjonæren faktisk har benyttet båten privat. Den lille bruken (34-35 timer per år) som har vært er sannsynliggjort at er i forbindelse med verkstedsopphold eller fellesturer for selskapets ansatte. I tillegg har aksjonæren en egen båt som han og familien benytter. Dette er et moment som taler sterkt i retning av at anskaffelsen ikke ble gjort i aksjonærens interesse og at man dermed ikke kan uttaksbeskatte etter reglene i skatteloven § 5‑2, jf. § 13‑1.

I tillegg til å være et moment som taler for at båten ikke er anskaffet i aksjonærens interesse, er det at det ikke er sannsynliggjort privat bruk også medføre at det ikke foreligger en fordel ved uttak til privat bruk" etter skatteloven § 5‑2, og at vilkårene for uttak dermed uansett ikke er oppfylt.

På bakgrunn av dette kommer sekretariatet til at anskaffelsen av båten ikke var selskapsfremmede, og at man dermed ikke kan beregne uttak etter skatteloven § 5‑2, jf. skatteloven § 13‑1, og at vilkårene for uttak etter skatteloven § 5‑2 uansett ikke er oppfylt."

I og med at skattepliktige gis medhold i spørsmålet om de materielle endringene er det heller ikke grunnlag for å ilegge tilleggsskatt.

Sekretariatets forslag til vedtak i alminnelig avdeling

Klagen tas til følge.

Alminnelig inntekt reduseres med følgende:

2013: kr 1 472 768

2014: kr    592 266

2015: kr 2 495 611

Tilleggsskatt bortfaller for 2013,2014 og 2015.

Dissens i alminnelig avdeling

Saken ble behandlet i alminnelig avdeling 06 14. mars 2021. Nemndsmedlem Wabø tok dissens.

Nemndas medlem Wabø har avgitt slikt votum:

"Uenig i sekretariatets innstilling.

Skattepliktig hadde flere års erfaring med utleie av båt før investeringen ble gjort, og det hadde ikke vært lønnsomt. Å investere i dyrere båt fremstår ikke som en forretningsmessig fornuftig investering.

Skattepliktig er blitt bedt om å fremskaffe dokumentasjon på egen bruk av båten. Skattekontoret ba om å få datoer for båtturer med ansatte og navn på de ansatte som var med. Dette er ikke mottatt, og det er ikke ført logg over bruk av båten. Det burde være mulig å utarbeide oversikt over bruken og hvem som var med når skattepliktig mener omfanget av bruken er svært liten.

Lav valutakurs er en av begrunnelsene for kjøp. Det ville være mer gunstig å investere i valuta enn en båt som samtidig faller i verdi.

Båten er kjøpt i eiers interesse og er benyttet privat.

Skattekontorets beslutning blir stående."

Sekretariatets merknader til dissensen

Sekretariatet fastholder vurderingene i innstilling til alminnelig avdeling.

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas til følge.

Alminnelig inntekt reduseres med følgende:
2013: kr 1 472 768
2014: kr    592 266
2015: kr 2 495 611
Tilleggsskatt borfaller for 2013, 2014 og 2015.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 14.04.2021

 

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Per Hajem, medlem

                        Tom Peder Jakobsen, medlem

                        Agnete Velde Jansson, medlem

                

[...]

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                        v e d t a k:

 

Klagen tas til følge.

Alminnelig inntekt reduseres med følgende:

2013: kr 1 472 768

2014: kr 592 266

2015: kr 2 495 611

Tilleggsskatt bortfaller for 2013, 2014 og 2015.