Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.

Skatteklagenemnda

Spørsmålet om klagen skal avvises eller realitetsbehandles - skjønnsfastsettelse av avgiftsgrunnlaget – tilleggsskatt. Tilleggsavgift.

  • Publisert:
  • Avgitt: 17.12.2018
Saksnummer Alminnelig avdeling 02 NS 160/2018

Spørsmålet om klagen skal avvises eller realitetsbehandles.

Skjønnsmessig økning av næringsinntekt og personinntekt etter ligningsloven §§ 8-2, 9-5 nr. 1 og 7, og utgjorde kr 135 200.

Skjønnsfastsettelse av avgiftsgrunnlaget for merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav a, og merverdiavgiftsøkningen utgjorde samlet kr 23 800.

Ilagt 30 % tilleggsskatt etter ligningsloven §§ 10-2 til 10-4 med kr 11 367.

Ilagt 20 % tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 21-3 med kr 4 760.

 

Klagen tas ikke til følge.

Lovhenvisninger: Skatteforvaltningsloven § 13-4, Ligningsloven § 8-2, § 9-2, § 9-5 nr. 7 og §§ 10-2 til 10-4, Merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav a og § 21-3 

Saken gjelder

  • Spørsmålet om klagen skal avvises eller realitetsbehandles.
  • Skjønnsmessig økning av næringsinntekt og personinntekt etter ligningsloven §§ 8-2, 9-5 nr. 1 og 7, og utgjorde kr 135 200.
  • Skjønnsfastsettelse av avgiftsgrunnlaget for merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav a, og merverdiavgiftsøkningen utgjorde samlet kr 23 800.
  • Ilagt 30 % tilleggsskatt etter ligningsloven §§ 10-2 til 10-4 med kr 11 367.
  • Ilagt 20 % tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 21-3 med kr 4 760.

Saksforholdet

Skatt x har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet: 

"Skattepliktige er registrert i Enhetsregisteret med enkeltpersonforetaket A, org.nr. [...]. Foretaket ble registrert den dd.03.1995, med næringskode 95.290 "Reparasjon av andre husholdningsvarer og varer til personlig bruk. Foretaket har ikke vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret, men ble engangsregistrert for inntektsåret 2014 etter skattekontorets etterkontroll. 

For inntektsåret 2014 fikk skattepliktige tilsendt selvangivelse for lønnstakere og pensjonister. Han gjorde ingen endringer i den forhåndsutfylte selvangivelsen innen leveringsfristen, og denne ble derfor registrert som levert ved stille aksept (leveringsfritak). Han ble lignet med en negativ alminnelig inntekt med kr 3 147 og en nettoformue på kr 1 019 157, som var i samsvar med forhåndsutfylt selvangivelse. Skatteoppgjøret ble sendt til skattepliktige den 05.08.2015.

Skattekontoret gjennomførte en etterkontroll, og innhentet i den forbindelse utskrift av skattepliktiges bankkontoer. Det fremgikk av kontoutskriften at skattepliktige hadde mottatt flere innbetalinger fra privatpersoner, i tillegg til en rekke kontantinnskudd.

Skattekontoret varslet skattepliktige om kontrollen den 28.09.2015. Samtidig påla vi skattepliktige å gi opplysninger om næringsvirksomheten, herunder at skattepliktige fylte ut og leverte ligningsdokumenter som vi hadde vedlagt. Vi ba også om en nærmere redegjørelse og gjorde oppmerksom på at manglende opplysninger ville kunne føre til at inntekt og merverdiavgift ville bli fastsatt ved skjønn. Frist for å gi opplysninger var satt til 12.10.2015.

Vi mottok ikke svar fra skattepliktige innen fristen, og varslet derfor den 02.12.2015 om endring av ligningen og fastsettelse av merverdiavgift for inntektsåret 2014. Endringen innebar en økning av næringsinntekten og personinntekten med kr 135 200 og etterberegning av merverdiavgift med kr 23 800. Samtidig varslet vi at det kunne bli aktuelt å ilegge tilleggsskatt, skjerpet tilleggsskatt og tilleggsavgift. Frist for å sende inn eventuelle merknader og dokumentasjon ble satt til 30.12.2015. 

Skattepliktige kontaktet saksbehandler per telefon den 10.12.2015. Han opplyste at han hadde vært i en båtulykke og at det var funnet medisinske problemer som skulle utredes nærmere. Etter anmodning fra skattepliktige ga vi utsettelse på svarfrist til 22.01.2016. Videre skrev vi til skattepliktige den 26.01.2016 og gjorde oppmerksom på at vi ikke hadde mottatt noen nye henvendelser fra han, og at endelig frist for å gi tilbakemelding ble satt til 08.02.2016.

Skattekontoret fattet vedtak den 16.02.2016, hvor næringsinntekt, personinntekt og etterberegning av merverdiavgift ble fastsatt i samsvar med varselet om endring. Videre ble skattepliktige ilagt tilleggsavgift med 20 prosent, kr 4 760, og tilleggsskatt med 30 prosent, kr 11 367.

Skattepliktige påklaget vedtaket den 06.09.2016. Klagen var sendt etter klagefristen, og skattekontoret ba derfor om å få nærmere opplysninger om årsaken til at klagefristen var oversittet. Vi ba om at skattepliktige la fram en legeerklæring som redegjorde for hans helseplager og hvordan disse hadde hatt betydning for at klagefristen ble oversittet. Videre ba vi om at skattepliktige leverte næringsoppgave hvor det fremgikk en totaloversikt over inntekter og kostnader som knyttet seg til virksomheten hans. Frist for å legge fram tilleggsopplysninger ble satt til 24.10.2016.

Skattepliktige har ikke besvart vår anmodning om tilleggsopplysninger."

Sekretariatet for Skatteklagenemnda mottok skattepliktiges klage, sakens dokumenter og skattekontorets redegjørelse for saken den 27. desember 2016.

Skattepliktige fikk tilsendt sekretariatets utkast til innstilling for innsyn den 8. november 2018 med en frist for å komme med eventuelle merknader til innstillingen. Sekretariatet har pr. dags dato ikke mottatt merknader til utkastet.

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"Ved klage til skatteklagenemnda viser skattepliktige til telefonsamtaler med saksbehandler hvor han har informert om at han har vært i en båtulykke. Han opplyser at det har vært vanskelig for han å gjøre rede for seg. Han fikk en kraftig smell, noe som blant annet medførte at han fikk brudd i skrivehånden sin. Dette kunne bekreftes av hans lege.

Videre opplyser skattepliktige at han var helt sikker på at han hadde fått utsettelse hos skattekontoret, og ba om at vi så igjennom saken på nytt. Vedlagt klagen fulgte en gjennomgående forklaring på diverse innskudd på skattepliktiges bankkonto."

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

" [...] Skattekontoret vil avvente avgjørelse av den delen som gjelder merverdiavgift inntil skatteklagenemnda har avgjort den delen som gjelder inntektsskatt. [...]

Det følger av ligningsloven § 9-2 nr. 1 bokstav b at skattepliktige kan klage til skatteklagenemnda over skattekontorets vedtak i endringssak etter kapittel 9. Frist for å klage på skattekontorets vedtak er tre uker fra det tidspunkt skattepliktige fikk melding om vedtaket, jf. § 9-2 nr. 5. Vedtaket ble sendt til skattepliktige den 16.02.2016, og klagen er underskrevet den 06.09.2016. Klagen er således sendt ca. seks måneder etter at klagefristen gikk ut, og skattepliktige har i utgangspunktet mistet sin klagerett.

Det følger imidlertid av ligningsloven § 9-2 nr. 7 at den som skal treffe vedtak i saken avgjør hvilken betydning det skal ha for klageretten om klageren ikke har oppfylt vilkårene i blant annet nr. 5. Ettersom skatteklagenemnda er riktig klageorgan, skal spørsmål om realitetsbehandling avgjøres av skatteklagenemnda. 

Ved avgjørelsen foretas det en helhetlig vurdering hvor det blant annet legges vekt på de hensyn som er nevnt i ligningsloven § 9-5 nr. 7. Det vil si spørsmålets betydning, skattepliktiges forhold, sakens opplysning og den tid som er gått. Det er gitt retningslinjer for når et endringsspørsmål bør tas opp til realitetsbehandling i forskrift av 20.05.2009 nr. 555. 

Med spørsmålets betydning menes det som oftest størrelsen på det skattebeløp som det kan være tale om å legge til eller trekke fra. Det følger av de veiledende retningslinjene at en endringssak ikke bør fremmes dersom endring i formue ikke er over kr 20 000 eller endringen i inntekt ikke er over kr 1 000.

Skattepliktiges næringsinntekt ble skjønnsmessig fastsatt til kr 135 200. Det er noe uklart om skattepliktige mener at han ikke har hatt næringsinntekt, eller om han mener at netto næringsinntekt er lavere enn det som ble skjønnsmessig fastsatt av skattekontoret. Forutsatt at skattepliktige mener at han ikke har hatt en positiv netto næringsinntekt, vil endring i samsvar med klagen utgjøre kr 135 200. I tillegg gjelder klagen ilagt tilleggsskatt, noe som vil være særlig viktig for skattepliktige å få en ny vurdering av. Spørsmålets betydning er derfor et moment som taler for at klagen tas opp til behandling.

Med momentet skattepliktiges forhold siktes det til om skattyter har gjort en rimelig innsats for å oppfylle sine plikter overfor ligningsmyndighetene, herunder om skattepliktige har vist forsømmelighet eller forsøkt å skjule sin skatteplikt. Det er liten grunn til å foreta endring til skattepliktiges gunst dersom han ikke har oppfylt sin opplysningsplikt.  

Skattepliktige har unnlatt å gi opplysninger om næringsinntekt i sin selvangivelse. Han har heller ikke besvart skattekontorets anmodninger om tilleggsopplysninger, verken i forbindelse med etterkontrollen eller klagen til skatteklagenemnda. 

Skattepliktige har ikke lagt fram legeerklæring, eller på annen måte gitt forklaring som sannsynliggjør at han har vært i en særlig vanskelig situasjon som gjør fristoversittelsen unnskyldelig. Momentet skattepliktiges forhold taler derfor imot at klagen tas opp til behandling. 

Sakens opplysning sikter blant annet til om det gjenstår mye arbeid for å kunne foreta en forsvarlig realitetsbehandling. Hvis det i en eventuell endringssak vil være vanskelig å slå fast de faktiske forhold av betydning for saken, vil det vanligvis ikke være grunn til å ta saken opp til endring i skattepliktiges favør. Dette gjelder særlig dersom en endringssak er arbeidskrevende for ligningsmyndighetene, jf. de veiledende retningslinjene. Herunder tillegges det vekt om det tidligere fattede vedtaket bygger på et mangelfullt eller feilaktig grunnlag.

Skattekontoret fastsatte skjønnsmessig næringsinntekt på grunnlag av opplysninger som fremgikk av kontoutskrift fra skattepliktiges bankkonto. Skattepliktige hadde ikke gitt opplysninger om kostnader, slik at dette ble skjønnsmessig fastsatt ut fra saksbehandlers kunnskaper om den bransjen som skattepliktige drev virksomhet innenfor.  

Skattepliktige har ikke levert næringsoppgave eller på annen måte redegjort for salgsinntekt og kostnader i forbindelse med virksomheten sin. Skattekontoret har derfor ikke tilstrekkelig med opplysninger til å kunne foreta en forsvarlig vurdering. Momentet sakens opplysning taler derfor imot at klagen tas opp til behandling. 

Med den tid som er gått menes den tid som har gått siden ordinær ligning eller siden vedtaket ble truffet. Det generelle utgangspunkt er at jo lengre tid som har gått, jo mindre grunn vil det være til å ta opp ligningen på nytt. Ved vurderingen av tidsperspektivet ses det blant annet hen til den ordinære klagefristen på seks uker, jf. ligningsloven § 9-2 nr. 4, og den absolutte ettårsfristen for å behandle klage som klagesak, jf. ligningsloven § 9-2 nr. 8.  

Skattepliktige har oversittet klagefristen med ca. seks måneder. Dette er ikke spesielt lang tid, og momentet taler derfor ikke imot at klagen tas opp til behandling. På den annen side har skattepliktige klaget en god stund etter at fristen gikk ut, og momentet taler derfor heller ikke for at klagen tas opp til behandling.

I tillegg til de momenter som loven uttrykkelig nevner, er det et vesentlig moment at det er gjennom sin klagerett skattepliktige har anledning til å ivareta sine interesser. Gjør han ikke bruk av klageretten, skal det ikke være kurant å få endret vedtaket i skattepliktiges favør. Hensynet til andre arbeidsoppgaver tilsier at slike endringssaker begrenses. 

Etter en samlet vurdering av de overstående momenter finner skattekontoret at det ikke er grunnlag for å realitetsbehandle skattepliktiges klage. Det legges spesielt vekt på at skattepliktige ikke har oppfylt sin opplysningsplikt og at saken ikke er tilstrekkelig opplyst til at det kan foretas en forsvarlig vurdering."

Sekretariatets vurderinger

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge.

Sekretariatet bemerker at saksbehandlingsreglene for skattesaker i ligningsloven og merverdiavgiftssaker i merverdiavgiftsloven og forvaltningsloven, er erstattet av skatteforvaltningsloven fra 1. januar 2017, uten at det medfører noen realitetsforskjell for denne saken.

Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Spørsmålet er om klagen skal avvises eller realitetsbehandles.

Det fremgår av skattekontorets vedtak at klagefristen var tre uker etter at skattepliktige mottok vedtaket. Ifølge skatteforvaltningsloven § 13-4 er klagefristen seks uker. Klagen på skattekontorets vedtak om inntekt og merverdiavgift, samt ilagt tilleggsskatt og tilleggsavgift, ble mottatt av skattekontoret ca. seks måneder etter klagefristen. Det foreligger ingen dokumentasjon på at skattepliktige har fått utsatt klagefrist.

Skattekontoret har i redegjørelsen til sekretariatet konkludert med at skattepliktiges klage ikke skal realitetsbehandles. Sekretariatet slutter seg i det vesentligste til skattekontorets vurderinger og konklusjon.

Spørsmålet om klagen skal realitetsbehandles vurderes etter skatteforvaltningsloven § 13-4 tredje ledd, som bygger på ligningsloven § 9-2 nr. 7. De momenter som er av betydning for denne vurderingen, er blant annet klagerens forhold, den tid som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning.

Av Skatteforvaltningshåndboken 1. utgave 2018 side 475 fremgår det at oppregningen av momenter i skatteforvaltningsloven § 13-4 tredje ledd ikke er ment å være uttømmende, slik at også andre hensyn kan komme i betraktning.

Hvorvidt den skattepliktige kan lastes for ikke å ha overholdt fristen eller å ha klaget tilstrekkelig raskt etter utløpet av fristen, er momenter som vil være relevante ved vurderingen av hensynene "klagerens forhold" og "den tid som er gått". Under hensynet "spørsmålets betydning" vil det på tilsvarende måte være aktuelt å ta i betraktning om det av andre særlige grunner er rimelig at klagen tas til behandling.

Det er opp til skattemyndighetenes skjønn å vurdere om oppreisning skal gis, jf. formuleringen om at klagen "kan" tas under behandling. Bestemmelsen forutsetter at det beror på en konkret helhetsvurdering om det er grunn til å behandle klagen.

Momentet "klagerens forhold" sikter særlig til om den skattepliktige har oppfylt sin opplysningsplikt overfor skattemyndighetene eller ikke.

Skattepliktige benyttet seg av leveringsfritak for inntektsåret 2014. Skattekontorets kontroll avdekket på bakgrunn av bankopplysninger at skattepliktige har hatt næringsinntekter som det ikke er opplyst om til skattemyndighetene. Skattepliktige gav ikke opplysninger om kostnader, men skattekontoret fastsatte dette skjønnsmessig ut fra kunnskaper om bransjen som skattepliktige drev virksomhet innenfor. Dette var grunnlaget for at inntekten ble fastsatt ved skjønn.

Videre var skattepliktige ikke registrert i Merverdiavgiftsregisteret, og omsetningsoppgaver var ikke kommet inn til skattemyndighetene. Det ble på bakgrunn av bankopplysninger avdekket at skattepliktige hadde hatt avgiftspliktig omsetning etter merverdiavgiftsloven § 3-1. Skattekontoret fastsatte beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merverdiavgift ved skjønn etter merverdiavgiftsloven 18-1 første ledd bokstav a.

Skattepliktige leverte ikke inn oppgaver og annen dokumentasjon, hverken i forbindelse med etterkontrollsaken eller klagen til Skatteklagenemnda til tross for skattekontorets anmodninger om dette. Det foreligger etter dette brudd på skattepliktiges opplysningsplikt. At skattepliktige ikke har levert inn pliktige opplysninger for inntekt og merverdiavgift, taler mot å realitetsbehandle klagen. 

Skattekontoret ba om legeerklæring som dokumentasjon på skattepliktiges anførsel om grunnen til fristoversittelsen. Skattepliktige leverte ikke inn denne dokumentasjonen. Sekretariatet kan ikke se at skattepliktige har dokumentert noen spesielle grunner til fristoversittelsen. Dette taler også mot å realitetsbehandle klagen. Sekretariatet legger til grunn at en fristoversittelse på ca. seks måneder må anses betydelig. Dette taler mot å realitetsbehandle klagen. 

Vedrørende spørsmålets betydning bemerker sekretariatet at det heller ikke er fremlagt nye opplysninger i saken som skulle tilsi at grunnlaget for skjønnet er feil. Heller ikke hensynet til spørsmålets betydning taler for at saken bør tas opp. Sekretariatet kan ikke se at det foreligger særlige grunner som gjør det rimelig at klagen blir prøvd.  

Vilkårene for å gi oppreisning for fristforsømmelsen etter skatteforvaltningsloven § 13-4 tredje ledd er derfor ikke oppfylt. Sekretariatet legger til grunn at det ikke er grunnlag for å realitetsbehandle klagen. Det omfatter også den delen av klagen som gjelder merverdiavgift og tilleggsavgift.

Sekretariatets forslag til vedtak

Klagen tas ikke til følge.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Alminnelig avdeling 02

 

Medlemmene Folkvord, Holst Ringen og Karlsen Sunde sluttet seg til sekretariatets innstilling.


Det ble 17. desember 2018 fattet slikt

                                                             v e d t a k:

Klagen tas ikke til følge.