Saksforholdet

I næringsoppgaven for 2013 krevde A AS (heretter den skattepliktige) kr 1 418 953 i fradrag som tap på fordring. Fradraget fremkommer slik:

• Næringsoppgavens post [...]
  - Lån til B AS                                  1 322 491
  - Kundefordring til C                             80 000
• Skjema RF-1217 post [...], kolonne III kr – sjablongfradrag (16 462)Skattepliktige påklaget deler av skattekontorets vedtak i klage datert 15. juli 2015. I klagen har de valgt å akseptere at tilknytningskravet kanskje ikke er oppfylt hva gjelder kravet på kr 1 012 147 mot B AS. For tre kategorier av tapsførte krav mot B AS aksepterer den skattepliktige ikke skattekontorets begrunnelser og vedtak og påklager disse til Skatteklagenemnda.

Etter at skattekontoret i brev datert 29. januar 2015 anmodet om ytterligere opplysninger, opplyste selskapet i brev (mottatt i e-post 6. februar 2015) at fradraget gjaldt tap på fordringer til C AS (C) og B AS (B), - to tilknyttede selskaper. Skattekontoret anså ikke vilkårene for tap på fordring oppfylt i henhold til skatteloven § 6-2 (2) og varslet derfor endring av ligningen for inntektsåret 2013 i brev datert 7. mai 2015. Fradrag ble nektet for påstått tap på en kundefordring mot C på kr 80 000 og en fordring mot B på kr 1 322 491. Selskapet tilbakeviste skattekontorets endringsvarsel i brev datert 14. mai 2015. Skattekontoret opprettholdt sin konklusjon om at tapet ikke er skattemessig fradragsberettiget etter skatteloven § 6-2 i vedtak sendt selskapet 23. juni 2015.

1. Kundefordring/faktura [...] til B AS på kr 35 000 (pluss mva)
2. Inntektsførte renter på lån til B AS på tilsammen kr 310 344
3. Skattemessig sjablongfradrag (fra RF-1167 post [...] / RF-1217 post [...]) settes til kr 7 202

Beløpet tilsvarer og samsvarer med aksept for tapsføringen i 2013 av faktura 53 på NOK 35.000 + mva, og en tilsvarende matematisk beregning av dette beløpet i post [...].

Skattekontorets redegjørelse ble oversendt sekretariatet 3. oktober 2016. Redegjørelsen vurderer kun forholdene som er påklaget, og omhandler derfor ikke tap på fordring mot B på kr 1 012 147.

I brev datert 30. april 2017 anmodet skattepliktige om at klagen vurderes i lys av Høyesteretts dom HR-2017-62 (Thinggaard). Det fremgår av dette brevet at skattepliktige nå også krever tap på fordring mot B på kr 1 012 147.

I korrespondanse mellom skattekontoret og den skattepliktige i perioden desember 2017- februar 2018 ble det bedt om tilleggsinformasjon som ble oversendt til skattekontoret i endelig svarbrev datert 11. februar 2018.

Sekretariatets innstilling ble sendt på innsyn til den skattepliktige 23. april 2018. To dager senere, 25. april 2018 kom skattepliktige med kommentarer til denne innstillingen.

Faktum

A AS (heretter selskapet eller den skattepliktige) ble etablert i 2005 med «Investering, kjøp og salg av fast eiendom, aksjer og verdipapirer, samt konsulentvirksomhet» som vedtektsfestet formål. Selskapet er (også for de aktuelle inntektsårene) eid av D med 89.9 %, mens selskapet E AS eide resterende 10.1 %. E AS er 100 % eid av F, D sin sønn.

D var for inntektsåret 2013 styreleder og daglig leder i A AS. I juni 2009 kom D inn som daglig leder i G AS og dets søsterselskap C AS (C). Kort tid etter måtte G begjære oppbud. Begge selskapene var eid av B AS. D og en annen person (H) ble enige med aksjonærene i B om overtakelse av aksjene i B i november 2009. B AS fortsatte som C´s eneaksjonær. 50 % av aksjene i B ble solgt/nyemittert til A AS, mens Investeringsselskapet I AS, beholdt/overtok de øvrige 50 %.

C gikk betydelig dårligere enn det investorene hadde sett for seg og hadde samtidig et betydelig krav til nedbetaling av et eksternt leasinglån. For at C skulle overholde betalingsforpliktelsene sine gav A lån til morselskapet B som videreførte noe av dette C. Fra november 2009 til juni 2010 økte lånet fra A til B fra kr 0 til kr 957 000. Fordringen utgjorde på fradragsføringstidspunktet kr 1 012 147.

Høsten 2013 overtok A og I 25,1% hver av aksjene i C.

Til tross for manglende betaling fortsatte A AS å opprettholde sine leveranser (regnskap og administrasjon) og fakturerte C for dette. Ved avleggelse av årsregnskap og ligningspapirer i 2013 var situasjonen svært uviss for C derfor ble fordringene tapsført i A AS. I tillegg var B AS et selskap med tapt egenkapital og ingen eiendeler bortsett fra eierskapet i C, så fordringen ble derfor tapsført i A AS.

Høsten 2014 ble B solgt til ekstern kjøper.

Frem til november 2014 kan den skattepliktiges investeringer og lån til B/C illustreres slik: [illustrasjon]

Skjematisk oversikt over lån og fordringer som den skattepliktige krever fradrag for i inntektsåret 2013:

Beskrivelse av fordring	Fradragsført beløp	Påklaget 15. juli 2015	Påklaget 3. april 2017
Kundefordring/faktura [...] til B AS	80 000	35 000	35 000
Inntektsførte renter på lån til B AS på tilsammen	310 344	310 344	310 344
Lån til B på kr 1 012 147.	1 012 147		1 012 147
Skattemessig sjablongfradrag (fra RF-1167 post [...] / RF-1217 post [...])	16 462	7 202	7 202
Totalt fradragsført	1 418 953	352 546	1 364 693

 

Sekretariatet vil således vurdere fradragsretten for totalt kr 1 364 693.

 

Skattepliktige anfører

Skatt x, [sted], har gjengitt skattepliktiges anførsler slik:

"A AS v/styreleder D påklager skattekontorets vedtak i klage til skatteklagenemnda datert 15. juli 2015. Selskapet bestrider skattekontorets endring av likningen for 2013 hva gjelder beløp stort kr 352 546 (det vises til vedlagt oppstilling). Styreleder anfører at de aksepterer skattekontorets vedtak om at tilknytningskravet ikke er oppfylt hva gjelder kr 1 012 147 for tapsavsetning vedr B AS. Dette er beløp som er konvertert/motregnet av tidligere kundefordringer, samt ytt lån.

For 3 kategorier tapsførte krav mot B AS aksepteres ikke skattekontorets vedtak.

1. Kundefordring/faktura [...] på kr 35.000 ekskl. mva.
Selskapet anfører at skatteetaten erkjente at denne, sammen med fakturaene [...] og [...] i kraft av å være kundefordringer i utgangspunktet oppfylte tilknytningskravet. Styreleder bestrider imidlertid at kravene allerede i 2013 hadde gått over til å bli låneforhold, slik skatteetaten mener. Ut fra dette måtte disse fordringene ha blitt tapsført allerede i 2012, et tidspunkt hvor fakturaene knapt nok var forfalt til betaling. De hadde på det tidspunktet ikke vært gamle nok til å oppfylle kravene for å kunne tapsføre fordringene skattemessig. Et annet viktig moment som viser at dette er reelle kundefordringer både i 2013 og 2014 er at 2 av 3 fakturaer faktisk ble honorert som følge av salgsavtalen med L AS den 6.11.2014. Selskapet krever derfor at det gis skattemessig fradrag for faktura [...] ved likningen for 2013. For faktura [..] og [...] ble tapsavsetningen reversert i 2014.

2. Inntektsført rente på lån til B AS – kr 310 344.
Her vises det til Lignings-ABC ad tap utenfor virksomhet (s1231-1232) som sier at tap av fordring som tidligere har vært regnet som skattepliktig inntekt eller inngått i et gevinst-/tapsoppgjør med skattemessig virkning for fordringshaver og fordringen er endelig tapt, se sktl § 9-4.... Her siteres "Det gis fradrag for tap ved realisasjon i samme utstrekning som en gevinst er skattepliktig etter bestemmelsene i dette kapittel"

Gjeldende renteposter har blitt inntektsført og beskattet ved inntektsårene 2009 – 2012. Tapsføring av disse rentene, som ble avsatt i 2013 og endelig realisert 6.11.2014, må derfor reverseres i A AS skatteoppgjør ihht. speilvendingsprinsippet om at inntekter som allerede er beskattet, blir fradragsberettiget når tapet konstateres.

3. Skattemessig sjablongfradrag (RF-1167 post 0420/RF-1217 post [...]) settes til kr 7 202.
Beløpet tilsvarer og samsvarer med aksept for tapsføringen i 2013 av faktura [...] på kr 35 000 ekskl. mva. og en tilsvarende matematisk beregning av dette beløpet i post [...].

Styreleder avslutter med en bemerkning om at ovenstående endring for 2013 vil også påvirke likningen for 2014 ved at tidligere tapsavsatte poster tilbakeføres, samt beregning av skattemessig sjablongfradrag i RF-1167 post [...]. Selskapet påberoper seg derfor retten til å sende inn korrigerte oppgaver for likningen 2014, etter at likningen for 2013 er endelig avgjort.

Skattekontorets forslag til vedtak sendes selskapet til innsyn. Eventuelle vurderinger av nye anførsler etter innsyn kommenteres til slutt."

Tilleggsmerknad
I brev datert 30. april 2017 anmoder skattepliktige om at klagen vurderes i lys av HR-2017-628 (Thinggaard). Skattepliktige anfører at dommen endrer rettstilstanden vedrørende tilknytningskravet for å oppnå skattemessig fradrag for tap på fordring. På denne bakgrunn trekker skattepliktige tilbake aksept i brev datert 15. juli 2015 om at tilknytningskravet ikke var oppfylt for kr 1 012 147. Skattepliktige anfører videre at "selskapets innsendte ligning for 2013 fullt ut legges til grunn også som skattekontorets ligning for 2013."

Ytterligere opplysninger

I tilsvar på skattekontorets anmodning om ytterligere opplysninger har den skattepliktige inngitt kommentarer i brev datert 11. februar 2018. Det fremgår her at det ikke er inngått skiftelige konsulentavtaler mellom A og C/B. Arbeidsoppgavene utført av D beskrives slik:

• "Selskapsstrukturering (ihht. ovenstående beskrivelser av hovedpunktene)
• Budsjettering, økonomirapportering (internt og til banker/leasingselskaper), likviditetsstyring, finansiering
• Regnskapsførsel, herunder lønnskjøring, MVA-oppgaver, årsoppgjør/lign.papirer,
• Driftsoppfølging sammen med H
• Utfakturering (av årlige inntekter mellom 7 – 10 mill. NOK)
• Korrespondanse med kunder, leverandører, etc.
• Løpende kontakt med leasingselskapene (i særdeleshet M Finans)
• Øvrige administrative oppgaver, som forsikringer, biler, etc.
• Styreformannsvervet i alle C/B-selskapene, faktisk også i H´s holdingselskap Inv.selskapet I AS."

Den skattepliktige la også med en oversikt som viste inntekter i A fra tilknyttede selskaper slik skattekontoret etterspurte. Den skattepliktige anfører at det blir for snevert å se på inntektsårene 2013 og 2014 isolert hva gjelder A og D engasjement. Fordringene oppstod i perioden november 2009 til juni 2010. Fra 2011 har D engasjement utenfor gruppen økt kraftig – og C/B-engasjementet ble redusert. Den skattepliktige holder fast ved at D engasjement i gruppen var betydelig helt frem til salg i november 2014.

Den skattepliktige siterer i tillegg deler av Thingaard-dommen (HR-2017-628). Sekretariatet går nærmere inn på dommen i sin vurdering under.

Kommentar til innstilling

Den skattepliktige er enig i sekretariatets konklusjon. Skattepliktiges kommentarer til faktabeskrivelser siteres i sin helhet:

«Side 4: Investeringsskisse

A AS har aldri hatt eier- eller andre økonomiske investeringer i Investeringsselskapet I AS. Selskapet har siden november 2009 vært eid 100% av min medinvestor i B/C, H. Undertegnede var i en periode styreleder i dette selskapet, samt at undertegnede også utførte arbeid av økonomisk karakter (regnskap, årsoppgjør, rådgivning) for dette selskapet.

[Sekretariatet har endret skissen i tråd med skattepliktiges kommentar].

Side 14, første avsnitt:

Her benyttes ordet konsulenttjenester. Som det framgår av vår redegjørelse over aktiviteter, inntatt på side 6/7, så utgjorde mine aktiviteter for selskapene langt mer enn bare konsulenttjenester. Dette er et begrep som gir inntrykk av "råd, uten særlig ansvar for konsekvensene". Som det framgår av hele innstillingen til sekretariatet, så var mitt arbeid meget omfattende, både i tid og omfang/ansvar. I min egen oppstilling av 11.2.2018 har jeg oppsummert disse tjenestene til sum administrative tjenester, noe som jeg finner langt mer dekkende enn konsulenttjenester.

Disse administrative tjenestene til "B-gruppen" for årene 2009-2012 ble fakturert til 616 tNOK, bare fra A AS. Som det framgår av summeringen nederst i oversikten av 11.2.18, så utgjorde det samlede salget av administrative tjenester til B-gruppen for perioden 2009-2012 1.455 tNOK, når man ser alle mine tilknyttede selskaper (A, J, K, og delvis E) samlet, dvs. ca. 415 tNOK pr. kalenderår i gjennomsnitt. Dette er et beløp som står mer i rimelig omfang til de tjenester som ble levert i disse årene. Som det framgår på side 16 og 17, så benyttet undertegnede også de øvrige selskapene (J, K) til både salg av administrative tjenester, samt til lønnsutbetalinger til undertegnede. Den finansielle delen av virksomheten var konsentrert til utelukkende A AS.

Side 20, øverst:

Vi antar at endret skatteoppgjør skal gjelde for 2013, og ikke 2015. [Dette er nå endret].»

Skattekontorets vurdering

Da skattekontorets redegjørelse ikke tar hensyn til at skattepliktige også krever fradrag for lånet på kr 1 012 147 finner ikke sekretariatet grunn til å sitere skattekontorets redegjørelse annet enn på punktene som konkret gjelder den rettslige vurderingene av de påklagde fordringene.

«Rettslig vurdering

1. Kundefordring/faktura [...] til B AS
I herværende sak står vi ovenfor en fordring som i utgangspunktet er oppstått som kundefordring i september 2012. Styreleder bestrider at kravet allerede i 2013 hadde gått over til ordinært låneforhold, da denne faktura ved årsskifte knapt var forfalt til betaling. Han viser også til at to av tre fakturaer faktisk ble honorert som følge av salgsavtalen med L AS av 6.11.2014, noe som viser at disse var høyst reelle kundefordringer både i 2013 og 2014.

 

Det legges til grunn at den manglende oppfølgingen i forhold til ordinære forretningsmessige innkrevingstiltak, skyldes interessefellesskapet mellom partene. Det vil således være grunnlag for å tillegge A et motiv i retning av et ønske om å medvirke til å styrke C og B´s finansielle stilling. Selskapet har ikke gjennomført ordinære innfordringstiltak, slik uavhengige parter ville gjort. Det er imidlertid helt klart at fordringen i utgangspunktet var et ledd i ordinær virksomhet. Med bakgrunn i opplysninger i klagen om at to av tre fakturaer faktisk ble honorert som følge av salgsavtalen med L AS og at dette er ordinære kundefordringer, finner skattekontoret at det kan legges til grunn at det gis skattemessig fradrag for faktura [...] pålydende kr 35 000.

2. Inntektsførte renter på lån til B AS
Tapsførte renter på lån til B på tilsammen kr 310 344 skriver seg fra perioden 2009 – 2012 med hhv kr 1 247 i 2009, kr 73 657 i 2010, kr 104 387 i 2011 og kr 131 053 i 2012. Klager anfører at rentepostene tidligere har blitt inntektsført og beskattet i likningsoppgjørene for A AS for inntektsårene 2009 – 2012. Videre at tapsføring av rentene avsatt i 2013 og endelig realisert i 2014 må reverseres i A skatteoppgjør, ihht speilvendingsprinsippet om at inntekter som allerede er beskattet blir fradragsberettiget når tapet konstateres.

Finansdepartementet har uttalt (UTV 1996 s 812) at renter anses betalt dersom skattyter tar opp nye lån for å betale rentene, dette gjelder også når det nye lånet er tatt opp hos kreditor som skal ha rentene for det gamle lånet. Ved reforhandling av misligholdte lån vil påløpte renter som ikke er betalt vanligvis legges til hovedstolen. Påløpte og forfalte, men ikke betalte renter vil på dette tidspunktet normalt bli ansett som betalt. Renter anses imidlertid ikke som betalt hvis lånet misligholdes, og kreditor aksepterer utsettelse med rentebetalingen uten å innvilge et ytterligere lån. Også i dette tilfellet er det gitt betalingsutsettelse ut over det som ville være normalt blant uavhengige parter. Det er også gitt ytterligere lån i 2013 som ikke er brukt til nedbetaling av renter. Dette viser at det ikke er fulgt normal kreditoradferd i dette tilfellet, da det vil være lite sannsynlig at en uavhengig part ville fortsatt å yte lån/kreditt etter mange års mislighold.

Slik skattekontoret vurderer de fremkomne opplysninger er det flere forhold som peker i retning av at ordinære purre-/og innkrevingsrutiner ikke er fulgt, slik det ville vært mellom uavhengige parter. Dette bærer mer preg av at det ytes kreditt/finansieringsbistand, langt ut over vanlig kundeoppfølging, som følge av interessefellesskapet. Skattekontoret legger derfor til grunn at fordringene, herunder betalingsutsettelse på forfalte renter må anses som kapitaltilførsel. Spørsmålet blir da om det foreligger nødvendig tilknytning til virksomheten og i så fall om tapet kan anses som endelig konstatert.

Krav til tilknytning
Det fremgår av langvarig og omfattende rettspraksis at tilknytningen mellom fordringen og kreditors virksomhet må være "særlig og nær" for å få skattemessig fradrag for tap. Rettspraksis legger til grunn at dersom fordringen er ervervet som ledd i ordinær virksomhet som betalingsmiddel for ytelse i virksomheten eller dersom fordringen er ervervet for å oppnå forretningsmessige fordeler i egen virksomhet, vil det være slik tilknytning mellom fordringen og virksomheten. Tilknytningskravet kan videre være oppfylt dersom det foreligger en sterk integrasjon mellom skattyters virksomhet og den virksomhet skattyter engasjerer seg i gjennom fordringen. I tilfeller der det dominerende motivet har vært passiv kapitalplassering eller finansieringsbistand har fradrag ikke vært godtatt.

Oppsummert kan vi si at dersom en fordring oppstår som ledd i normal næringsvirksomhet, som ved salg av varer/tjenester eller driftsmidler, vil tilknytningskravet helt klart være oppfylt. For andre fordringer har Høyesterett oppstilt som krav for fradragsrett at det må foreligge slik” særlig og nær tilknytning” mellom fordringen og skattyters næringsvirksomhet. Det vises i den forbindelse til dom fra Høyesterett inntatt i UTV 2005 side 1075 [Rt 2005 1157 (Commercial Buildings)] hvor rettstilstanden på området er oppsummert som følgende:

 

Generelt gjelder at det stilles relativt strenge vilkår for at aksjer skal anses eiet i næring. Det kreves ’en særlig og nær tilknytting mellom aksjeervervet og aksjonærenes egen virksomhet’, jf. Rt-1975-1467. Dette er et utgangspunkt som også er lagt til grunn i senere rettsavgjørelser. Utenfor enkelte typetilfeller må det foretas en konkret vurdering, på grunnlag av flere momenter. Har motivet, eller det dominerende motiv, vært hensynet til egen virksomhet, er aksjene blitt ansett som eiet i næring jf. Rt-1077-143 og Rt-1983-923, der det også ble lagt vekt på enkelte andre forhold. Har det dominerende motiv vært kapitalplassering eller ønsket om å starte ny virksomhet, er resultatet blitt det motsatte jf. Rt-1934-347, Rt-1982-50 og Rt-1986-1033. I Rt-1986-58 ble det presisert at vurderingen av motivet fortrinnsvis må forankres i hvorledes forholdet fremtrer utad, objektiv sett, og ikke i antakelser som hvilke subjektive forestillinger den enkelte skattyter kan ha hatt. Det vises også her til at det ikke kan foretas noen skatterettslig identifikasjon mellom selskaper i et konsernforhold; også her gjelder kravet om en særlig og nær tilknytning, jf. Rt-1990-958.

Høyesterett uttaler også at en aksjonærs deltakelse i styring og drift av selskapet i seg selv ikke gir grunnlag for fradrag for tap på lån til selskapet eller innfrielse av selskapsgjeld, jf. Rt-1986-58, side 64. Også når investeringen åpenbart er en kapitalplassering, deltar i mange tilfelle aksjonæren i ledelse og drift av selskapet. Slik har situasjonen vært i en rekke tilfeller hvor fradrag for tap på lån er nektet. For at fradragsrett skal foreligge, må hovedformålet med etableringen og opprettholdelsen av fordringen være å skape forretningsmessige fordeler for egen virksomhet, f.eks. ved å skaffe kunder, oppdrag, tilgang til leverandører mv., jf. Rt-1936-390.

Skattekontoret kan med bakgrunn i ovenstående ikke se at vilkårene til "særlig og nær tilknytning" skattemessig er oppfylt hva gjelder inntektsførte renter på lån til B AS. 

c) Skattemessig sjablongfradrag beregnet til kr 7 202
Her opplyses at beløpet tilsvarer og samsvarer med aksept for tapsføringen i 2013 av faktura [..], og tilsvarer en matematisk beregning av dette beløpet i post [...]. skattemessig.

Fjorårets og årets konstaterte tap, deles på fjorårets og årets kredittsalg og ganges med 4. Denne faktoren ganges så med kundefordringene ved årsslutt. Årets konstaterte tap vil ofte kunne benyttes uendret neste år som fjorårets konstaterte tap. Dette beløpet skal justeres dersom deler av tapet likevel blir betalt året etter.

Skattekontoret legger til grunn klagers påstand her med samme konklusjon som under pkt a). Det minnes imidlertid om justering i forhold til om tapet blir betalt året etter.

Realisasjonskravet
Skattekontoret er av den oppfatning av at tap på fordringene for pkt a) Kundefordring/faktura [...] til B og pkt c) skattemessig sjablongfradrag vil realisasjonskravet under tvil være oppfylt for inntektsåret 2013.

Da tilknytningskravet ikke er oppfylt hva gjelder krav om fradrag for tap på inntektsførte renter, pkt b), går [skattekontoret] ikke nærmere inn i vurderingen av realisasjonskravet for dette punktet.

Konklusjon
Med bakgrunn i ovenstående finner skattekontoret at tilknytningskravet ikke kan anses oppfylt for pkt b) tap på fradrag for renter. Vilkårene for fradragsrett etter skatteloven § 6-2 anses således ikke oppfylt for disse kravene på tilsammen kr 310.344.

For kundefordringer omtalt i pkt a) og c) anses realisasjonskravet oppfylt. Vilkårene for fradragsrett etter skatteloven § 6-2 anses således oppfylt for disse kravene, hvorpå det innrømmes fradrag for tap på kundefordringer med tilsammen kr 42 202.

Realisasjonskravet anses også oppfylt for pkt a) og c).»

 

Sekretariatets vurdering

Sekretariatet innstiller på at klagen tas til følge.

Formelle forhold
Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven (Lov 27. mai 2016 nr. 14 ) § 13-3 andre ledd. Klagen er mottatt innen klagefristen, i henhold til reglene om klagefrist i ligningsloven § 9-2 nr. 5, som var gjeldende da klagen ble fremmet. Ligningsloven ble opphevet med virkning fra og med 1. januar 2017.  Skatteforvaltningsloven trådte i kraft samme dato. Lovendringen vil ikke få betydning for denne saken.

I følge skatteforvaltningsloven § 13-7 andre ledd kan klageinstansen prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunktene som fremkommer i klagen, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av den skattepliktige i klagen. Sekretariatet viser i denne forbindelse til Prop.38 L (2015-2016) side 197 punkt 19.9.1.2 med henvisning til punkt 19.9.1.1, hvor det er redegjort for gjeldende rett i forhold til klageinstansens kompetanse.

Rettslig utgangspunkt

Rettslig utgangspunkt i saken er ikke bestridt. Utgangspunktet er at det vil være fradragsrett for tap på fordring så lenge den er i næring og tapet er endelig konstatert. I praksis fra Høyesterett er det lagt til grunn at kravet til "endelig konstatert" er strengt.

Rettslig hovedproblemstilling er hvorvidt fordringene er å anse som endelig konstatert tapt, jfr. sktl. § 6-2 andre ledd, jfr. FSFIN § 6-2-1.

I henhold til forskrift til skatteloven § 6-2-1, 1. ledd anses en utestående fordring endelig konstatert tapt dersom:

"a.        foretatt tvangsinndriving eller inkasso har vært forgjeves, eller

b.         fordringen er en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall, til tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller og slik aktivitet fra kreditors side som forholdene tilsier, eller

c.         offentlig gjeldsmegling, konkurs-, likvidasjons- eller avviklingsbehandling i skyldnerens bo gjør det klart at bomidlene ikke gir eller ikke vil gi fordringen dekning, eller

d.         fordringen ellers ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig.

En fordring anses likevel ikke tapt i den utstrekning den er tilstrekkelig sikret ved pant, kausjon eller lignende, jfr. forskrift til skatteloven § 6-2-1, 2. ledd."

For å få fradrag etter reglene for tap i virksomhet, jf. skatteloven § 6-2 andre ledd, må tapet være lidt i skattepliktiges egen virksomhet.  Saken reiser spørsmål om tilordning av aksjonærs aktivitet og skattepliktiges virksomhet. Saken reiser også spørsmål om tilstrekkelig næringstilknytning med skattepliktiges egen virksomhet.

Fordringer som oppstår som ledd i den ordinære virksomheten, anses som fordringer i virksomheten. Dette vil typisk være kundefordringer, fordringer ved salg av driftsmidler o.l. Det samme gjelder utlån, hvor det å låne ut penger utgjør en del av den ordinære virksomhet f. eks bankers utlån.

Dersom det er ytt lån eller garantier for å oppnå forretningsmessige fordeler i skattepliktiges virksomhet, vil fordringen kunne anses å ha nødvendig tilknytning til virksomhet. Avgjørende er om dette er hovedformålet med det økonomiske engasjement. Er hovedformålet å oppnå avkastning av kapital, typisk hvor fordringshaveren også er aksjonær, anses tapet ikke å være lidt i virksomheten. Fradragsrett foreligger hvis hovedformålet med fordringen eller garantien er å skaffe kunder, oppdrag, tilgang til forretningslokaler, vareleveranser mv.

Sjablongmessig fradrag
Saken reiser ikke direkte spørsmål omkring sjablongmessige fradrag, jf. skatteloven § 14-5 (4). Partene er enige om at slik fradragsrett foreligger i 2015 dersom det foreligger tapsfradrag for den påklagde kundefordringen på kr 35 000. Sekretariatet kommer derfor tilbake til dette spørsmålet seinere i innstillingen.

Sekretariatet vil vurdere de ulike fordringene i samme rekkefølge som fremgår av redegjørelsen og skattepliktiges klage.

a. Kundefordring/faktura [...] til B

Skattekontoret nektet i utgangspunkt fradrag for denne fordringen da de mente den hadde "gått over til et ordinært låneforhold" uten tilknytning til skattepliktiges virksomhet. I sin redegjørelse innstiller skattekontoret på fradrag da det viste seg at to av tre sammenliknbare fakturaer var betalt. Sekretariatet er enig i denne vurderingen og innstiller på medhold slik at skattepliktige innrømmes skattemessig fradrag på kr 35 000.

 
b. Inntektsførte renter på lån til B

I både vedtak og redegjørelse er skattekontoret av den oppfatning at betalingsutsettelsen på forfalte renter må anses som kapitaltilførsel til debitor, men fant ikke at særlig og nær tilknytning mellom skattepliktiges virksomhet og lån.

Da sekretariatet har kommet til at fradrag innrømmes for lånet rentene springer ut fra (se sekretariatets vurdering under), vil rentene bli behandlet tilsvarende. Det vil derfor heller ikke være nødvendig å gå nærmere inn på skattepliktiges anførsler om fradragsrett med bakgrunn i sktl. § 9-4, jfr. § 9-3.

 
c. Skattemessig sjablongfradrag

I skattekontorets vedtak ble skattepliktige nektet sjablongfradrag beregnet til kr 16 462. Basert på den skattepliktiges aksept av bortfall av skattemessig tap på fordring på kr 1 012 147 sa skattepliktige seg enige i at sjablongmessig fradrag ville bli redusert til kr 7 202. Da sekretariatet har kommet til at den skattepliktige får medhold vil det skattemessige sjablongfradraget fastsettes til kr 16 462.

 
d. Fordringen til B på kr 1 012 147

Skattekontoret har ikke vurdert fradragsrett for fordringen på kr 1 012 147 i sin redegjørelse. I det følgende vil sekretariatet derfor gå grundig inn på denne.

På bakgrunn av skattepliktiges nye anførsler og to Høyesterettsdommer avsagt 23. mars 2017 vil sekretariatet først vurdere hvorvidt D aktivitet for A´s investeringer skal regnes som en del av aktiviteten i A AS. Deretter vil sekretariatet vurdere hvorvidt den aktiviteten som skjedde i A oppfyller lovens krav til "virksomhet". Hva gjelder fordringen fra A til B – herunder rentene – vil sekretariatet avslutningsvis vurdere hvorvidt det er særlig og nær tilknytning mellom rentene og den skattepliktiges virksomhet.

Materiell vurdering

Tilordning av aksjonærens aktivitet

I brev fra 30. april 2017 viser skattepliktige til Thinggaard-dommen (HR-2017-628-A) og ber om at klagen må vurderes i lys av denne. På bakgrunn av den nye høyesterettsdommen mener skattepliktige at tilknytningskravet for å få fradrag for tap på fordring er oppfylt i klagesaken. Slik sekretariatet oppfatter den skattepliktiges henvisning til dommen anføres det at hovedeier i den skattepliktige, D, har en tilsvarende rolle som eneeieren hadde i Thinggaard-dommen. Sekretariatet forstår anførselen slik at den skattepliktige mener at aksjonærens aktivitet skal tilordnes selskapets virksomhet med det resultat at skattepliktige driver utviklingsvirksomhet som innebærer at investeringen i porteføljeselskapene B og C, herunder lån til førstnevnte, og konsulentbistanden til dem inngikk i et integrert hele.

Sekretariatet vil i det følgende gå nærmere inn på den påberopte dommen.

Thinggaard-dommen gjaldt spørsmål om tap på fordring, konkret om selskapet Thinggaard AS drev virksomhet i skattelovens forstand, og videre om det var særlig og nær tilknytning mellom fordringene og Thinggards virksomhet. Høyesterett tok først stilling til om Thinggaard drev virksomhet i relasjon til skatteloven, herunder om den aktiviteten Haglund (eneaksjonær, styreleder, daglig leder og eneste ansatte) hadde utøvd i Peterson-gruppen skulle regnes som en del av Thinggaards aktivitet. Dommen legger til grunn at det må foreligge "objektive holdepunkter, slik at det i ettertid kan dokumenteres at aktiviteten rent faktisk skjedde for skattyter" (avsnitt 34) dersom aksjonærens aktivitet kan tilordnes selskapet. Dommen ble avsagt under skarp dissens da to av dommerne mente aksjonærens arbeid ikke kunne tilordnes selskapet. Dette fordi selskapet "ikke på noen måte er belastet med kostnader knyttet til Haglunds [aksjonærens]" aktivitet.

Samme dag som Høyesterett avsa Thinggaard-dommen avsa retten også dom i en annen sak, den såkalte Raise-dommen, HR-2017-627-A. Raise-dommen gjaldt også tap på fordring. Her var også spørsmålet for Høyesterett hvorvidt aktivitet hos enkeltpersoner kunne tillegges et selskap. I Raise-saken kom Høyesterett til motsatt resultat som i Thinggaard. Sekretariatet kommer nærmere inn på begge dommene i det følgende.

Det må etter sekretariatets vurdering tas stilling til hvorvidt D´s aktivitet var utført for A regning og risiko, ref. de nettopp omtalte Høyesterettsdommene. I Raise-dommen var også Høyesterett klare på at det må foreligge objektive holdepunkter, slik at det i ettertid kan dokumenteres at aktiviteten rent faktisk skjedde for skattepliktige, jf. HR-2017-627-A avsnitt 39. I Raise-dommen gikk retten videre konkret inn på hva slags arbeid de ulike involverte personene hadde utført for kreditor. Det fremgår av avsnitt 40 i dommen at det for retten var vesentlig at den skattepliktige (kreditor) ikke ble belastet noen kostnader knyttet til de personene som selskapet hevdet arbeidet der – "verken lønnsutgifter, konsulentgodtgjørelser eller utgifter til for eksempel reiser". På bakgrunn av dette kommer Høyesterett til at arbeidet ikke ble utført for skattepliktiges regning.

Dette står i kontrast til faktum i denne saken. Som det fremgår av D´s selvangivelser for inntektsårene 2009 - 2015 har han mottatt lønn fra A på totalt kr 1 185 716 i denne perioden. Sekretariatet er av den oppfatning at lønnsutbetalingene er objektive holdepunkter for at den skattepliktige har tatt regningen med D aktivitet. Som i Thinggaard-saken var D også i herværende sak selskapets eneste ansatte, daglig leder og styreleder. At D´s sønn eide en mindre aksjepost, i motsetning til Thinggaard hvor det gjaldt en eneaksjonær, anses å være av mindre betydning.

A har i perioden 2009 - 2012 fakturerte G AS, C AS og I AS for konsulenttjenester. Det er D som har utført dette arbeidet som eneste ansatte og den eneste som har hevet lønn. Konsulentinntekter fra C og B i perioden 2009 – 2012 utgjorde totalt kr 616 000.  

Det foreligger ikke skriftlige konsulentavtaler mellom A og C/B og det blir av den grunn utfordrende å vurdere hvorvidt D aktivitet går utover det som alt er fakturert av A. Som gjengitt over har D i tilsvar listet opp hva slags arbeidsoppgaver han har utført for investeringsobjektene til A. Av det som fremgår er sekretariatet av den oppfatning at D aktivitet har overgått det som kan forventes av en styreleder. Det er videre vår oppfatning at det ikke virker tilstrekkelig at fakturerte konsulentoppdrag på kr 610 000 over denne perioden kan dekke alt arbeidet som D oppgir å ha utført. I Thinggaard-dommen fremhever retten at Thinggaard først fakturerte Peterson for Haglunds tjenester etter at fordringen var tapt. Hvorvidt faktureringen blir foretatt underveis istedenfor etter at fordringen er å anse som tapt kan i beste fall styrke den skattepliktiges sak i dette tilfellet.

Slik sekretariatet oppfatter Thinggaard-dommen, fremstår det som et poeng for flertallet at Haglund drev utviklingsvirksomhet gjennom sitt enkelpersonforetak forut for omdannelsen av virksomheten til aksjeselskapet Thinggaard AS. Retten uttaler i avsnitt 35 og siste del av 36:

"[virksomheten] besto i oppkjøp av bedrifter, hvor han så muligheten for forbedret drift med både aksjeutbytte og gevinst gjennom senere salg av aksjer. Som det fremgår av lagmannsrettens dom, bidro Haglund selv aktivt i utviklingen av disse bedriftene.

[....]

Bakgrunnen for etableringen av Thinggaard taler med styrke for at Haglunds arbeid i de porteføljeselskapene som selskapet har investert i, må anses som en del av aktiviteten i dette selskapet."

Sekretariatet er av den oppfatning at dette vanskelig kan sies som avgjørende da det ikke henger sammen med prinsippet om "regning og risiko" som beskrevet i både Raise- og Thinggaard-dommen. Thinggaard-dommen har også blitt kritisert i teorien på dette punktet, ref. Benn Folkvords domskommentar publisert i 2017. Det siteres:

"I dette konkrete tilfellet hadde aksjonæren først drevet noe av virksomhetsutviklingen personlig før det ble overført til Thinggaard. Førstvoterende kom frem til at dette talte for fradrag. Synspunktet er strengt tatt litt pussig. Hvorfor skal det være relevant at en aktivitet tidligere ble drevet for aksjonærens egen regning og risiko? Tas synspunktet strengt på ordet innebærer det at to selskap som er organisert nøyaktig likt i grensetilfeller vil bedømmes ulikt. I det ene tilfellet hvor eneaksjonæren alltid har drevet sin aktivitet via aksjeselskap får en ikke fradrag for tapt fordring. I det andre tilfellet hvor aktiviteten først er drevet personlig av aksjonær før den skytes inn i holdingsselskapet blir det fradragsrett."

A AS ble opprettet som et alminnelig holdingselskap i 2005 etter den såkalte "overgangsregel E". Ved innføringen av fritaksmetoden vedtok Stortinget en overgangsregel E til skatteloven § 2-38. Bestemmelsen innebar at det ikke ble foretatt en gevinstbeskatning om en personlig skattyter overførte samtlige av sine aksjer mot vederlag i aksjer i det mottakende holdingselskap. Regelen ble gitt for at aksjonærer som eide aksjer direkte, skulle ha mulighet til å komme inn under fritaksmetoden ved å opprette et holdingselskap. At D ikke før stiftelsen av skattepliktige drev investeringsvirksomhet gjennom et enkeltmannsforetak kan ikke være avgjørende all den tid han har utført arbeid for A´s regning og risiko i den aktuelle perioden. Sekretariatet har etter dette kommet til at D aktivitet må tilordnes A.

 

Virksomhetsvurderingen

Sekretariatet går deretter over til å vurdere hvorvidt den aktiviteten som foregikk i A oppfyller lovens krav til virksomhet.

Det skatterettslige virksomhetsbegrepet er gjennom omfattende praksis gitt følgende generelle definisjon:

• Det må være en vedvarende aktivitet,
  av et visst omfang,
  som objektiv sett er egnet til å gå med overskudd og som
  er utført for skattyters regning og risiko.

Det anses som sikker rett at en aksjonærposisjon ikke anses som virksomhet i skattelovens forstand. Passiv kapitalforvaltning gir derfor ikke grunnlag for fradrag med hjemmel i sktl. § 6-2.

Skattepliktiges vedtektsfestede formål er: «Investering, kjøp og salg av fast eiendom, aksjer og verdipapirer, samt konsulentvirksomhet». Som gjennomgått innledningsvis driver skattepliktige med følgende aktiviteter:

• 
  salg av management og rådgivningstjenester (konsulentvirksomhet)
  utlån til nærstående selskap
  inntekt fra underliggende investeringer (fra 2009 - 2015 kun gevinst ved salg av aksjer. Sekretariatet kan ikke se at A har mottatt utbytte)

I Thinggaard-saken var spørsmålet for retten om Thinggaard drev med konsulentvirksomhet eller utviklingsvirksomhet. Staten anførte at skattepliktige drev konsulentvirksomhet og dermed manglet det særlig og nær tilknytning mellom fordringen og virksomheten, mens den skattepliktige fremholdt at selskapet drev med utviklingsvirksomhet hvor utlån utgjør en naturlig del av slik virksomhet.

Rettens flertall kom til at Thinggaard drev med utviklingsvirksomhet. Det ble stadfestet at aktivt eierskap – som går utover alminnelige aksjonærbeføyelser – kan inngå som en del av aksjonærens virksomhet. Det fremgår av dommens avsnitt 50 - 53:

"(50) Karakteristisk for slike venture- og utviklingsselskaper er at de bidrar med kapital i de selskapene de engasjerer seg i. I tillegg bistår de på ulike måter med utvikling av porteføljeselskapene i form av blant annet kunnskap og tjenester, jf. artikkelen av Gjølstad, som jeg har nevnt tidligere. I artikkelen skriver han på side 767:

"Om et utviklingsselskap driver virksomhet vil avhenge av en helhetsvurdering av karakteren og omfanget av den aktiviteten som er knyttet til utviklingstjenestene. Typiske aktiviteter for utviklingsselskaper, som vil kunne tale for å gi driften karakter av næring, vil kunne være bistand ved ansettelse av nøkkelpersonell, konsulenttjenester av tyngre og aktiv karakter, deltakelse i strategivalg og forhandlinger om innkjøp, produksjon og markedsføring. Engasjement av mer formell karakter, så som deltagelse i styret i porteføljeselskap, er ofte til stede også ved passiv kapitalplassering, og gir i seg selv ingen særlige holdepunkter for at selskapsdeltakelsen utøves som virksomhet, og ikke som passiv kapitalplassering.

Etter dette er det grunn til å tro at ihvertfall de mer aktive og reelle utviklingsselskaper forholdsvis greit vil kunne få sin virksomhet klassifisert som næring."

(51) Om aktiviteten er tilstrekkelig omfattende til at det foreligger utviklingsvirksomhet på aksjonærens hånd, må altså baseres på en helhetsvurdering av karakteren, omfanget og varigheten av utviklingsaktiviteten.

(52) Ved vurderingen av om virksomhetskravet er oppfylt, skal det blant annet sees hen til om aktiviteten er utøvd for skattyters regning og risiko. Til dette bemerker jeg at kriteriet ikke gir særlig veiledning når grensen skal trekkes mellom kapitaltap i og utenfor virksomhet. Det sentrale vurderingstemaet i slike saker er - slik jeg nettopp har redegjort for - aktivitetens karakter, omfang og varighet, og det er da også drøftelsen av disse kriteriene som utgjør det vesentligste av førstvoterendes premisser i Rt. 2015 side 628 (Solér).

(53) Den konkrete vurderingen av om Thinggaard drev utviklings- eller investeringsvirksomhet, må baseres på Haglunds aktivitet i Peterson-gruppen. Thinggaard er et selvstendig rettssubjekt som nødvendigvis må ha en representant til å handle på dets vegne."

Dommens henvisning til Gjølstads artikkel om venture- og utviklingsselskaper må etter sekretariatets forståelse leses slik at reelle utviklingsselskaper vil kunne få klassifisert sin aktivitet som virksomhet i skattemessig forstand. Det vises til Høyesteretts avgjørelser i Rt-2005-1157 (Commercial Buildings) og Rt-2018-628 (Solér) som støtte for at Høyesterett kan sies å ha lagt til grunn en dynamisk fortolkning av virksomhetsbegrepet i nyere tid.

I Commercial Buildings la Høyesterett til grunn at tilknytningskravet også kan være oppfylt ved horisontal integrasjon – som begrunnelse ble det lagt vekt på "utviklingen i næringslivet" og at "tilknytningskravet [ikke er] statisk, men har et dynamisk element". I Solérdommen var spørsmålet for retten om en aksjonær som har deltatt aktivt i et selskap, kan anses for personlig å ha drevet virksomhet, som grunnlag for å fradragsføre tap for et garantibeløp. Høyesterett argumenterer for at en enkeltaksjonær etter en konkret vurdering kan anses å drive virksomhet. Såkalte venture-selskaper anses for å drive virksomhet i skattelovens forstand. Aktiviteten i disse selskap skiller seg etter Høyesteretts mening ikke fra den en enkeltaksjonær kan utøve som aktiv eier, ved at

investorene skaffer seg "kontrollerende innflytelse i investeringsobjekter, og ... [j]obber aktivt med å øke verdien gjennom restrukturering, operative og/ eller strategiske justeringer".

Management eller utvikling

Det er i denne saken ikke bestridt at den skattepliktige driver med mangementvirksomhet. Den skattepliktige har i en årrekke hatt inntekter i forbindelse med salg av managementtjenester.

Oversikten under viser A managementinntekter i perioden 2009 til 2014.

 

Debitor	2009	2010	2011	2012	2013	2014	Sum
C	15 000	315 000	179 000	80 000			589 000
G(begjærte oppbud i 2009)	30 000						30 000
I AS		27 000	31 000			2 000	60 000
[...] og [...]					3 000		3 000
Øvrige kunder		44 000	509 000	91 000	669 000	214 000	1 527 000
	45 000	386 000	719 000	171 000	672 000	216 000	2 209 000

 

Sekretariatet går videre til å se nærmere på karakteren av D´s aktiviteter som kan sies å ha være utført på vegne av skattepliktige. Det er klart at aktivitet som D har utført for andres regning og risiko (lønn fra selskaper A har investert i) ikke kan tillegges A virksomhet.

Illustrasjonen under viser samhandlingen mellom D, A samt mellom D og A selskapsinvesteringer. (illustrasjon]

Basert på mottatt informasjon har den skattepliktige listet opp omfattende arbeid utført av D personlig for flere av A investeringsobjekter. Dette er arbeid som langt overgår arbeid som er påregnelig av stillingen som D hadde som styreleder i flere av selskapene. Arbeidsoppgaver som selskapsstrukturering og finansiering er oppgaver som trekker i retning av at A drev med utvikling. 

D´s selvangivelser for inntektsårene 2010-2015 viser at han i all hovedsak har mottatt lønnsinntekter fra A, samt fra selskaper A har investert i. Totale lønnsinntekter i disse 6 årene sekretariatet har undersøkt utgjorde kr 3 064 107. Sekretariatet legger etter dette til grunn at D har vært viet til A og selskapets investeringer og han har ikke oppebåret vesentlige inntekter fra andre kilder. Oversikten under viser D´s inntekter fra 2010 til 2015:

	2010	2011	2012	2013	2014	2015	Sum
A	354 134	247 540	240 000	166 180	160 942	16 920	1 185 716
K		145 269		172 139	91 450	568 571	977 429
J AS			246 054	166 995	270 616	30 069	713 734
[...]	102 266	78 391	6 571				187 228
Sum	456 400	471 200	492 625	505 314	523 008	615 560	3 064 107

 

Som det fremgår av sekretariatets beskrivelser over – er vi av den oppfatning at D´s aktivitet for A har gått ut over det han har mottatt lønn for – og utover det A har fakturert for management-tjenester til C. A har aldri fakturert B AS for mangementtjenester. Videre er sekretariatet av den oppfatning at D aktivitet også overgår det som følger av ordinære styrelederoppgaver. Basert på en totalvurdering er sekretariatet etter dette kommet til at skattepliktiges virksomhet bærer større preg av utviklingsvirksomhet enn mangementvirksomhet.

Retten til fradrag forutsetter videre en særlig og nær tilknytning mellom skattepliktiges virksomhet og tapet på fordringen det kreves fradrag for. Sekretariatet vil vurdere dette i det følgende.

"Særlig og nær tilknytning"

For å kunne innrømme fradrag for tap på fordring er det ikke tilstrekkelig at kreditor (den skattepliktige) driver virksomhet. Basert på rettspraksis må den aktuelle fordring i tillegg ha "særlig og nær tilknytning" til kreditors egen virksomhet, jfr. blant annet Høyesterettsdom (Løiten Brænderi AS) inntatt Rt-1976-1467. Zimmer har uttalt følgende om tilknytningsvilkåret i sin Lærebok i skatterett, 7 utgave s 258:

"Det kreves i tillegg etter høyesterettspraksis at fordringene må ha særlig og nær tilknytning til kreditors egen virksomhet, typisk ved at fordringen kommer denne virksomheten til gode eller på andre måter er sterkt integrert i denne. Dette vil f.eks. normalt være tilfellet for kundefordringer, men typisk ikke for utlån som har karakter av en selvstendig plassering av midler med sikte på avkastning eller gevinst."

Sekretariatet legger til grunn at fradrag forutsetter at fordringen må komme kreditors egen virksomhet til gode – eller på annen måte være sterkt integrert i denne.

Spørsmålet er da om fordringen hadde en særlig og nær tilknytning til A´s virksomhet. Det er ingen tvil om at bedømmelsen må finne sted på det tidspunktet som det kreves fradrag for – i denne saken i inntektsåret 2013. Det vises til Raise-dommen hvor dette fremgår klart av avsnitt 34:

"Bedømmelsen skal skje på det tidspunktet tapet som det kreves fradrag for, er endelig konstatert. Dette er lagt til grunn når det gjelder tilknytningskravet, se Lignings-ABC 2016 side 570 med støtte blant annet i Rt-1993-396 (Tinfos) på side 399. Det samme tidspunktet må være avgjørende for spørsmålet om det i det hele tatt foreligger virksomhet. Forholdene ved stiftelsen av selskapet og den videre utviklingen vil likevel ha betydning ved bedømmelsen, se for eksempel Rt-2008-145 avsnitt 41 (Norsk Struts)."

Skattepliktige har opplyst at A gav B AS et lån i perioden november 2009 - juni 2010 for å hjelpe C som hadde betydelige krav til nedbetaling av leasinglån.

Sekretariatet har sett på årsregnskapene og årsberetningene til B AS fra 2010-2013 som viser langsiktig lån til A AS på mellom kr 1-1,4 millioner og langsiktig lån til C på mellom kr 570-630 000. Det er sekretariatets forståelse at A gav B lån for å sikre videre drift i C. Det fremstår som en naturlig og integrert del av skattepliktiges investeringsaktivitet. Lånet ble ytt for å sikre driften i C som hadde betydelige krav til nedbetaling av leasinglån.

Det er ikke bestridt at fordringen ble endelig konstatert tapt ved salg av B til ekstern kjøper. Sekretariatet har derfor kommet til at selskapet har krav på fradrag av den aktuelle fordringen og tilhørende renter.

Konklusjon
Basert på sekretariatets vurdering vil det gi skattepliktige fradragsrett i 2013 for følgende påklagde forhold:

Beskrivelse av fordring	Sekretariatets innstilling
Kundefordring/faktura [...] til B AS	35 000
Inntektsførte renter på lån til B AS	310 344
Lån til B på kr 1 012 147	1 012 147
Skattemessig sjablongfradrag (fra RF-1167 post [...] / RF-1217 post [...])	7 202
Totalt fradragsført	1 364 693

 

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt
 

                                                              v e d t a k

Klagen tas til følge.

 

 

 Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 14.06.2018

 

 Til stede:

                                             Skatteklagenemnda

                                             Gudrun Bugge Andvord, leder

                                             Benn Folkvord, nestleder

                                             Tom Peder Jakobsen, medlem

                                             Camilla Ongre, medlem

Ingfrid Oddveig Tveit, medlem

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

 

                                                               v e d t a k:

Klagen tas til følge.