Lovhenvisninger:
merverdiavgiftsloven §§ 1-3, 3-1, 8-1, 8-2

 

 

Saksforholdet

Fra avgitt bindende forhåndsuttalelse datert 24. november 2020 er innsenders fremstilling av faktum og juss gjengitt slik:

"Innsenders fremstilling av faktum og jus

Fra anmodningen av 2. september 2020 gjengis følgende:

"1. Innledning

På vegne av B (heretter benevnt B) vil vi herved anmode om en bindende forhåndsuttalelse (heretter BFU) etter skatteforvaltningsloven § 6‑1 knyttet til korrekt behandling av merverdiavgift på kostnader ved ombygging av næringsbygg samt mottak av erstatning fra til dekning av kostnader og inntektsbortfall. Gjennom BFU-en ønsker selskapet skattekontorets vurdering av følgende to spørsmål:

• Vil utbetaling av erstatning fra A til dekning av ombyggingskostnader og estimert bortfall av leieinntekter anses som omsetning i relasjon til merverdiavgiftsloven, og dermed utløse plikt for B til å oppkreve utgående merverdiavgift?
• Vil B ha fradradragsrett for den delen av inngående merverdiavgift på kostnader knyttet til ombygging av eksisterende næringsbygg som skal benyttes i merverdiavgiftspliktig virksomhet?

Som følge av de betydelige merverdiavgiftsbeløpene som er involvert i denne saken vil det være av vesentlig betydning for B å få avklart de merverdiavgiftsmessige virkningene av disposisjonen før denne igangsettes.

Vi vil nedenfor redegjøre nærmere for den planlagte disposisjonen, foreliggende og forutsatt fremtidig faktum av betydning for BFU-en, de rettsspørsmål som anmodningen reiser samt hvilken konkusjon som den avgiftspliktige anser som riktig.

[...]

3. Nærmere om faktum og planlagt fremtidig disposisjon

3.1 Foreliggende faktum

B ble stiftet den [dd.mm.] 2013, og registrert i Foretaksregisteret den [dd.mm.] 2013. Selskapet har følgende formål:

«Utleie av [...]-lokaler og kontorer [...].»

Selskapet er ordinært registrert i Merverdiavgiftsregisteret for utleie av selskapslokaler i forbindelse med servering. Selskapet har i tillegg andre inntekter knyttet til utleie av fast eiendom som faller utenfor merverdiavgiftslovens bestemmelser. For kostnader knyttet til de ulike arealene kan det derfor foreligge full fradragsrett, delvis fradragsrett eller ingen fradragsrett for inngående merverdiavgift.

3.2 Planlagt fremtidig disposisjon

I forbindelse med etablering av nytt [...]. En konsekvens av dette er at [gatene] blir stengt, og dette får direkte følger for varelevering. [...] Som følge av dette mister B alle parkeringsplasser samt den eksisterende løsningen for håndtering av søppel og matavfall. Det skal i tillegg til dette også bygges en [...] og som følge av dette vil B miste noen utleiearealer og tilhørende leietakere.

B har vært i en langvarig dialog med A om å finne den beste løsningen på ovennevnte utfordringer, og en har konkludert med at det beste vil være å åpne opp [gata] og lage åpninger i fasaden for varelevering og avfallshåndtering.

Det er forutsatt at A skal erstatte merkostnadene som B påføres i forbindelse med ombyggingen, og i relasjon til dette har B fått utarbeidet kalkyle over byggekostnader (C), beregninger knyttet til verdi av tapt areal og tapte leieinntekter (D.). B har mottatt utkast til avtale fra A, og det har i tillegg blitt avholdt flere forhandlingsmøter før sommerferien 2020. Endelig avtale er ikke inngått.

Foreløpig beregning av økonomiske konsekvenser for B kan spesifiseres som følger:

[…]

Tallene i kolonnen «Estim. beløp etter MVA-fradrag» bygger på foreløpige beregninger av fordeling av kostnader på de ulike delene av bygget og fradragsprosenten for inngående merverdiavgift på disse som B har foretatt.

Intensjonen til partene er at A skal utbetale et engangsbeløp til B som et endelig erstatningsoppgjør. B vil deretter for egen regning og risiko gjennomføre de planlagte byggearbeidene.

Når avtalen med A er inngått vil B gjennomføre de planlagte byggearbeidene. Selskapet vil selv stå som byggherre overfor de ulike byggentreprenørene, herunder inngå kontrakt med disse og deretter motta løpende fakturaer.

4. Aktuelle rettsspørsmål som gjelder merverdiavgift

4.1 Vil utbetalingen fra A til B være merverdiavgiftspliktig?

Det vil for dette prosjektet være relevant å vurdere om den utbetaling som A skal foreta til B til dekning av ombyggingskostnader og tapte verdier vil innebære plikt for B til å oppkreve utgående merverdiavgift.

I henhold til merverdiavgiftslovens bestemmelser vil det etter merverdiavgiftsloven § 3‑1 foreligge merverdiavgiftsplikt ved næringsmessig omsetning av varer og tjenester, med mindre det foreligger spesielle fritak eller unntak fra merverdiavgiftsplikten. Med omsetning menes i merverdiavgiftsrettslig forstand levering av varer og tjenester mot vederlag, jf. merverdiavgiftsloven § 1‑3 første ledd bokstav a).

Det må foretas en konkret vurdering av om det foreligger omsetning etter merverdiavgiftsloven i hvert enkelt tilfelle, og det må generelt legges vekt på om det foreligger en ytelse/gjenytelse og at sammenhengen mellom disse to er konkret nok. Det er i merverdiavgiftspraksis lagt til grunn som et utgangspunkt at offentlig støtte gitt gjennom statsbudsjettet til en virksomhet normalt ikke skal anses som omsetning. Det er her lagt vekt på at støtten ikke er knyttet opp mot konkrete handlinger/tiltak, men bare gis i det offentliges interesse for å opprettholde/videreutvikle virksomheten. Det samme er lagt til grunn for mer konkrete tilskudd fra det offentlige til miljøtiltak, omstruktureringer, mv. På den annen side vil offentlig støtte som er knyttet opp mot utførelsen av mer konkrete handlinger eller tiltak kunne bli å anse som omsetning.

Det anses videre som sikker rett at tradisjonelle erstatningsutbetalinger til dekning av ødeleggelse/beskadigelse, f.eks. knyttet til forsikringer, ikke skal anses som omsetning i relasjon til merverdiavgiftsloven. Fra praksis er lagt til grunn at det heller ikke foreligger omsetning ved utleiers refusjon av oppussingskostnader til leietaker, utbetaling av avbruddserstatning og erstatning som følge av heving av kontrakt og betaling for ulovlig bruk av programvare. På den annen side har vederlag for avståelse av et rettsgode under ekspropriasjon eller trussel om ekspropriasjon blitt ansett som omsetning.

B er av den oppfatning at den erstatningen som A skal utbetale til dekning av merkostnader til ombygging og tap av fremtidig inntekt ikke kan anses som omsetning i relasjon til merverdiavgiftsloven. Slik selskapet ser det er det ikke tilstrekkelig sammenheng mellom utbetalingen fra A og motytelsene fra B, og utbetalingen kan rettmessig klassifiseres som erstatning uten motytelse av varer/tjenester og/eller overdragelse av eiendomsrett. Dette synspunktet understøttes av at B er pålagt å gjennomføre de aktuelle ombyggingsarbeidene som følge av foreliggende offentlig reguleringsplan og byggevedtak for [...]. Det kan i tillegg anføres at offentlige tilskudd normalt ikke skal anses som omsetning, og at A må anses som «offentlig» i relasjon til denne praksis.

På bakgrunn av ovennevnte er en av den oppfatning at utbetalingen fra A til B ikke representerer betaling for konkrete motytelser i form av varer/tjenester, og at det dermed ikke foreligger omsetning etter merverdiavgiftsloven mellom partene. Som en konsekvens av dette skal B ikke oppkreve utgående merverdiavgift av den aktuelle erstatningsutbetalingen. Vi anmoder om at skattekontoret ved BFU bekrefter denne konklusjonen.

4.2 Vil utbetalingen fra A til B påvirke B sin rett til fradragsføre inngående merverdiavgift på hele eller deler av ombyggingskostnadene?

Som et generelt utgangspunkt vil B etter merverdiavgiftsloven kapittel 8 ha fradragsrett for inngående merverdiavgift på ombyggingskostnadene så lenge kostnadene utredes av selskapet selv, og anskaffelsene er til bruk i merverdiavgiftspliktig virksomhet. Anskaffelsene må i tillegg være dokumentert med forskriftsmessig leverandørfaktura der bl.a. merverdiavgift kommer frem. For byggrelaterte anskaffelser vil avgiftsberegningen i B være som følger:

• Full fradragsrett for inngående merverdiavgift på kostnader til arealer som utelukkende benyttes i merverdiavgiftspliktig virksomhet.
• Forholdsmessig fradragsrett for inngående merverdiavgift utfra antatt bruk på kostnader til arealer som benyttes både i merverdiavgiftspliktig og ikke merverdiavgiftspliktig virksomhet (myldrearealer).
• Ingen fradragsrett for inngående merverdiavgift på kostnader til arealer som utelukkende benyttes i merverdiavgiftspliktig virksomhet.

Som nevnt vil det etter at avtalen med A er inngått være B som for egen regning og risiko gjennomfører de planlagte byggearbeidene, og som også mottar fakturaer fra leverandørene. Byggearbeidene vil klart være merverdiavgiftspliktige, og det vil derfor bli krevd opp merverdiavgift i fakturaene som sendes til B. B vil deretter som utgangspunkt ha hel eller delvis fradragsrett for inngående merverdiavgift under forutsetning av at de aktuelle anskaffelsene er helt eller delvis til bruk i merverdiavgiftspliktig virksomhet. Fradragsberettiget inngående merverdiavgift vil bli innberettet løpende på skattemeldingene for merverdiavgift for den termin fakturaene er utstedt.

I henhold til fast praksis vil utbetaling av erstatninger, som ikke anses som omsetning, ikke påvirke mottakers rett til fradrag for inngående merverdiavgift så lenge vilkårene for fradragsrett ellers er til stede. Slik vi ser det vil det samme være tilfelle dersom utbetalingen skal anses som merverdiavgiftpliktig omsetning eller som tilskudd. Det vil i begge tilfellene være den faktiske bruken av de aktuelle arealene som er utgangspunktet for fradragsretten.

Vi nevner i denne forbindelse at de planlagte anskaffelsene vil bli å anse som en justeringspliktig kapitalvare etter merverdiavgiftsloven kapittel 9, og at B derfor kan komme i en posisjon der inngående merverdiavgift på anskaffelseskostnadene må justeres opp eller ned ved bruksendringen i en periode på ti år etter ferdigstillelse.

På bakgrunn av ovennevnte er vi av den oppfatning at B vil ha full eller delvis fradragsrett for inngående merverdiavgift på byggekostnader knyttet til arealer som er helt eller delvis til bruk i merverdiavgiftspliktig virksomhet. Erstatningsutbetalingen fra A vil ikke påvirke B sin rett til å fradragsføre inngående merverdiavgift på ombyggingskostnadene. Vi anmoder om at skattekontoret ved BFU bekrefter denne konklusjonen.

5. Avslutning

Vi anmoder med dette om at skattekontoret avgir en bindende forhåndsuttalelse mht. om følgende merverdiavgiftsspørsmål:

• Skal erstatningsutbetalingen fra A til B anses som omsetning i relasjon til merverdiavgiftsloven, og da eventuelt utløse plikt til å oppkreve utgående merverdiavgift?
• Vil B ha fradragsrett for inngående merverdiavgift på ombyggingskostnader som relaterer seg til merverdiavgiftspliktige arealer selv om det mottas erstatning fra A?""

Innsender fikk i brev datert 12. april 2021 tilsendt sekretariatets utkast til innstilling. Innsender inngav merknader i brev datert 27. april 2021. Merknadene er hensyntatt nedenfor.

Innsenders anførsler

Skattekontoret har gjengitt innsenders anførsler slik i uttalelsen:

"Klager er uenig i at deler av utbetalingen fra A skal anses som vederlag for en ombyggingstjeneste (som B vil levere til A). Klager anser at også denne delen av utbetalingen må anses som et erstatningsbeløp som ikke omfattes av omsetningsbegrepet, slik dette er definert i merverdiavgiftsloven § 1‑3 første ledd bokstav a.

Klagers argumenter er for det første at de skisserte bygningsmessige endringer er "pålagt" ifbm. reguleringsplanen [...]. Dette anses som ekspropriasjonslignende tiltak. Klager viser her til BFU 15/10 til støtte for sitt syn.

For det andre mener klager at Skatteklagenemndas vedtak i NS 217/2018 ikke er relevant her, da den saken gjaldt en løpende tjenesteleveranse og ikke et engangsbeløp som her.

For det tredje vises det til at skattepliktige ikke har "spesialkompetanse" til å påta seg og utføre bygningsmessige tjenester for andres regning. Alle varer og tjenester vil anskaffes fra entreprenører.

For det fjerde anføres det at det også i erstatningsrettslige saker er vanlig å inngå avtaler som regulerer partenes rettigheter og forpliktelser. Det er ikke påkrevd med et erstatningsrettslig ansvarsgrunnlag for at kompensasjonen skal anses som erstatning. A vil ikke bli eier av de aktuelle ombyggingsarbeidene."

Merknader til sekretariatets utkast til innstilling

Innsender fastholder at ingen del av vederlaget av den planlagte utbetalingen fra A skal anses som vederlag for merverdiavgiftspliktig omsetning og gjenstand for avgiftsberegning.

Hovedbegrunnelsen for innsenders oppfatning kan oppsummeres slik:

• Offentlige tilskudd anses generelt ikke som vederlag for konkrete varer og tjenester i henhold til merverdiavgiftsloven, da det normalt ikke er tilstrekkelig konkret sammenheng mellom ytelsene (gjensidig bebyrdende). Slik er det også i denne saken. Det vises til Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 15. juni 2001.
• Det vises til BFU 15/10.
• B har ingen spesialkompetanse til å påta seg og utføre bygningsmessige tjenester for andres regning. Alle varer og tjenester knyttet til dette vil bli utført av ulike entreprenører.
• Avtalen mellom partene vil eventuelt kun regulere de utvendige bygningsmessige tiltakene, og ikke tiltak inne i bygget. Her står selskapet som tidligere nevnt fritt til å innrede slik det vil.
• Mht. Skatteetatens konkrete vurdering bemerkes at det også i erstatningsrettslige saker er vanlig å inngå avtaler som regulerer partenes rettigheter og forpliktelser. Dette er et ekspropriasjonslignende tiltak. Avgiftspraksis, herunder bl.a. BFU 15/10, viser at det ikke er nødvendig med et erstatningsrettslig ansvarsgrunnlag for at kompensasjon ikke skal anses som omsetning.

Endelig anmodes det om at spørsmålet om fradragsrett for inngående merverdiavgift besvares konkret.

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har i avgitt bindende forhåndsuttalelse datert 24. november 2020 vurdert spørsmålene slik:

"Skattekontoret skal på bakgrunn av innsenders beskrivelse av faktum, og de forutsetninger som tas, for det første ta stilling til om det vil foreligge avgiftspliktig omsetning fra B til A. Dette reiser to problemstillinger; for det første om det foreligger omsetning av en vare eller tjeneste, jf. § 1‑3 første ledd bokstav a, og for det andre om en potensiell leveranse vil være avgiftspliktig, jf. hovedregelen i § 3‑1 første ledd.

Det andre spørsmålet er om B vil ha fradragsrett for inngående merverdiavgift på ombyggingskostnader som relaterer seg til merverdiavgiftspliktige arealer selv om det mottas erstatning fra A.

Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at det ikke tas stilling til eventuelle andre skattespørsmål eller problemstillinger som måtte oppstå ved de skisserte transaksjoner ut over de spørsmål som er drøftet i det følgende. Skattekontoret forutsetter at premissene og faktum som er beskrevet ovenfor er fullstendige for de spørsmålene som drøftes.

1. Om utbetalingen fra A til B vil anses som avgiftspliktig omsetning

1.1 Rettsgrunnlag

Ifølge lov av 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (mval.) § 3‑1 første ledd, skal det beregnes merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester.

Begrepet "omsetning" er i mval. § 1‑3 første ledd bokstav a definert som "levering av varer og tjenester mot vederlag". Varer defineres som fysiske gjenstander, mens tjenester defineres som det som kan omsettes og som ikke er varer, jf. mval. § 1‑3 første ledd bokstav b og c. At leveransen skal finne sted "mot vederlag" innebærer at omsetningsbegrepet ikke omfatter vederlagsfrie leveranser eller pengeoverføringer som ikke er vederlag for en leveranse. Kravet til tilknytning mellom leveranse og vederlag vil kunne oppfylles av en gjensidig bebyrdende avtale om levering av en ytelse mot vederlag, jf. HR‑2019-273‑A (Tengsareid) avsnitt 34.

Dette tilknytningskravet innebærer at erstatning for varer som ødelegges eller skades, samt erstatning for mislighold eller ugyldige avtaler, ikke anses som vederlag for en leveranse, jf. Merverdiavgiftshåndboken, 16. utgave 2020, kap. 1‑3.2.5. Leveranser mot vederlag som finner sted med grunnlag i ekspropriasjon vil kunne oppfylle tilknytningskravet, jf. Merverdiavgiftshåndboken kap. 1‑3.2.6.

Hvorvidt det foreligger en leveranse mot vederlag kan komme på spissen for transaksjoner som betegnes som tilskudd, der det kan være uklart om tilskuddet gir tilskuddsgiver en reell motytelse. I Finansdepartementets tolkningsuttalelse av 15. juni 2001 om omsetningsbegrepet i forhold til forskningstjenester oppstilles generelle kriterier for å ta stilling til om et offentlig tilskudd skal anses som vederlag for en tjeneste. Fra uttalelsens pkt. 2 gjengis:

"Som et utgangspunkt anses det å foreligge omsetning når det er en direkte kobling mellom tilskuddet og motytelsen. Finansdepartementet vil på generelt grunnlag anføre at følgende omstendigheter kan tale for at et offentlig tilskudd anses for et vederlag for en tjeneste (det vil si at det foreligger omsetning):

• oppdraget tilskuddet er knyttet til er spesifisert med hensyn til resultatene som skal oppnås
• den offentlige oppdragsgiver har rett til å påvirke utformingen av tjenesten (resultatene) som tilskuddet skal dekke, slik at transaksjonen fremstår som gjensidig bebyrdende
• den offentlige oppdragsgiver har rett til erstatning eller kompensasjon dersom tjenesten er mangelfullt utført
• tjenesten (resultatene) skal primært anvendes av den offentlige oppdragsgiver til eget internt formål.

Hvorvidt det foreligger omsetning vil bero på en totalvurdering av disse momentene."

I Merverdiavgiftshåndboken, 16. utgave 2020, side 92, omtales et brev av 15. mai 2003 fra Skattedirektoratet til Justisdepartementet. Fra omtalen gjengis:

"Telenor er pålagt diverse oppgaver knyttet til nød- og sikkerhetstjenesten ved kystradioene. Oppgavene ble tidligere utført uten vederlag, men etter avviklingen av eneretten får Telenor nå kompensert merkostnadene forbundet med disse samfunnspålagte oppgavene. Avtalen mellom Telenor og Justisdepartementet (JD) presiserer Telenors konsesjonspålagte plikter ved å angi omfanget og innholdet av Telenors ytelser. Skattedirektoratet kom til at overføringene fra JD måtte anses som vederlag for avgiftspliktige tjenester. Det ble lagt vekt på at Telenors oppgaver var spesifiserte og JD som oppdragsgiver fremsto som kjøper av konkrete tjenester. Telenor stod ikke fritt i sin bruk av overføringene og det var i avtalen lagt klare føringer på hvilke tjenester som skulle leveres".

I Skattedirektoratets BFU 15/10 skulle to tomteselskaper dekke et nettselskaps kostnader til omlegging av kraftlinjer, noe som ville påvirke tomteselskapenes muligheter til å bebygge tomtene. Direktoratet viste, i sin konkrete vurdering av om kostnadsdekningen ville representere vederlag for en ytelse fra nettselskapet, til at:

"Utbyggerne vil, som følge av flyttingen av kraftledningen, oppnå at området kan utbygges på en helt annen og antagelig langt mer lønnsom måte. De oppnår med andre ord en klar økonomisk fordel av arbeidene som er den fremtidige levering/distribusjon av elektrisk kraft til det ferdig utbygde området uvedkommende. For utbyggerne står flyttingen av den eksisterende kraftledningen, som sådan, i samme stilling som andre fysiske inngrep som øker verdien av området. Selskapet kan derfor i denne sammenheng sidestilles med andre entreprenører som utfører arbeider på utbyggingsområdet.

[...]

Skattedirektoratet finner at avtalen mellom utbyggerne og Selskapet i avgiftsmessig henseende innebærer at Selskapet har påtatt seg å flytte den eksisterende linjen. Betalingen for flyttearbeidene må således anses som vederlag for disse arbeidene."

Hvorvidt arbeider utført på egen tomt kunne anses som en tjenesteleveranse var også tema i Skatteklagenemndas vedtak av 12. desember 2018 i NS 217/2018. Saken gjaldt bedømmelsen av et såkalt anleggsbidrag som B betalte til A for at A skulle etablere og drifte et fjernvarme- og fjernkjølingsanlegg i et område der B var involvert i å sørge for utbygging av infrastrukturen. B dekket As kostnader med MNOK 12,5. Etter en vurdering av avtaleforholdet fant nemnda at anleggsbidraget måtte anses som vederlag for en tjenesteleveranse. Fra sekretariatets vurdering, som nemnda sluttet seg til, gjengis:

"Sekretariatet deler Skattekontorets oppfatning om at den skattepliktige ifølge Utbyggingsavtalen har forpliktet seg til å yte en rekke konkrete ytelser til B AS som gjenytelse for den betaling som finner sted fra B AS. En kan ikke bare se på selve byggingen av infrastrukturen isolert. Avtalen regulerer slik partenes forpliktelser ovenfor hverandre, som er til dels omfattende og består av både økonomisk dekning av varige og midlertidige anlegg, og krav til leveranser og fremdrift på begge sider. Sekretariatet har på dette grunnlag en klar oppfatning av at avtalen er en gjensidig bebyrdende avtale hvor ytelser og motytelser er betinget av påkostninger og handlinger fra begge sider."

1.2 Bakgrunnen for, og innholdet i, den skisserte avtalen mellom A og B

I anmodningen av 2. september 2020 om bindende forhåndsuttalelse fremgår det at bygget til B, i forbindelse med etablering av [...], vil [...]. Dette vil medføre store endringer i infrastrukturen i området og for B sin virksomhet ved at det må foretas en større ombygging for å tilpasse bygget til endret […] infrastruktur i området. Det er forutsatt at A skal erstatte merkostnadene B påføres i forbindelse med ombyggingen. For dette formål er det utarbeidet en kalkyle over byggekostnader, beregninger knyttet til verdi av tapt areal og tapte leieinntekter. A vil betale et samlet og endelig "erstatningsbeløp" til B, som for egen regning og risiko vil forestå ombyggingen.

[…]

I innsenders brev av 23. oktober 2020 pkt. 2.2 presiseres reguleringsplanens konsekvenser for B. Det vises her til at B er eier og hjemmelshaver av eiendommen som huser [...] i [...], gnr. [...], bnr. [...] i [...] kommune. Videre heter det at reguleringsplanen gir grunnlag for ekspropriasjon for gjennomføring av inngrepene, men at B og A isteden ønsker å inngå avtale om gjennomføring av nødvendige tiltak og om erstatning for dekning av merkostnader og økonomisk tap. Reguleringsplanen opplyses, kort oppsummert, å medføre tre "hovedtiltak" for B; […].

I tillegg til erstatning for merkostnader som påløper til ombygging, forhandles det om erstatning for tap knyttet til faktisk reduserte leieinntekter fra B for arealene som berøres av tiltakene i ombyggingsperioden, varig reduksjon av eiendomsmassens innvendige areal og bruk av konsulenter ved inngåelse av avtalen.

Skattekontoret registrerer at plan- og bygningsloven § 6-4 angir at departementet, når […] gjør det nødvendig, selv kan utarbeide og vedta kommuneplan og reguleringsplan etter loven kapittel 11 og 12. Rettsvirkningene av reguleringsplaner angis i § 12‑4. Det følger av § 12‑2 første ledd at en reguleringsplan fastsetter framtidig arealbruk for området, og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i § 1‑6. Reguleringsplanen gis følgelig ikke virkning for eksisterende virksomhet. Plan- og bygningsloven § 12‑4 fjerde ledd angir imidlertid at en reguleringsplan er grunnlag for ekspropriasjon etter reglene i kapittel 16.

1.3 Skattekontorets konkrete vurdering

Skattekontoret må først ta stilling til om den skisserte avtalen mellom B og A vil medføre omsetning i merverdiavgiftslovens forstand.

Skattekontoret tar utgangspunkt i at rettsforholdets karakter vil være en alminnelig avtale mellom partene. Selv om ekspropriasjon av hele/deler av eiendommen synes å være et alternativ til at nødvendige ombyggingstiltak oppnås ved avtale, er det altså ikke ekspropriasjon skattekontoret skal ta direkte stilling til. Til tross for begrepsbruken kan skattekontoret heller ikke se at anmodningen gjelder erstatning slik dette begrepet benyttes i erstatningsretten, da det ikke er opplyst å foreligge et ansvarsgrunnlag som rettsgrunnlag for et "erstatningsbeløp". Kompensasjonsbeløpet fra A anses etter dette å ville være et ordinært, avtalerettslig vederlag, selv med ekspropriasjonsmuligheten som et bakteppe for avtalen. Spørsmålet er imidlertid om kompensasjonsbeløpet fra A i merverdiavgiftsrettslig forstand vil ha en direkte kobling til en vare- eller tjenesteleveranse fra B.

Med henvisning til gjennomgangen av rettsgrunnlaget i pkt. 1.1 ovenfor, mener skattekontoret at det i saken foreligger omstendigheter som tilsier at B må anses for å ville levere en tjeneste til A mot vederlag. Skattekontoret viser til at oppdraget er spesifisert med hensyn til resultatene som skal oppnås, at utformingen i stor grad er bestemt av oppdragsgiver og at A anses å ha rett til kompensasjon dersom forpliktelsene ikke overholdes. Selv om resultatet av tjenesten er til faktisk bruk i B sin egen virksomhet, er det samtidig slik at A her har en klar egeninteresse i at ombyggingen finner sted, som alternativ til ekspropriasjon for å fremtvinge tilpasning til reguleringsplanen. På bakgrunn av dette mener skattekontoret at B vil levere en ombyggingstjeneste til A, der det såkalte erstatningsbeløpet vil være vederlag for at B oppfyller sine forpliktelser til nærmere spesifisert ombygging.

Skattekontoret bemerker videre at en slik tjeneste vil være avgiftspliktig etter hovedregelen i mval. § 3‑1 første ledd. Vi kan ikke se at leveransen vil omfattes av et unntak eller fritak fra avgiftsplikt, jf. kap. 3 og 6.

Skattekontoret registrerer imidlertid at anmodningen forutsetter at et "samlet engangsbeløp" fra A reelt sett må allokeres til ulike kostnadsposter som vil påføres B. I tillegg til kompensasjon for ombyggingskostnader, som skattekontoret altså mener vil være vederlag for en tjenesteleveranse, opplyses det at beløpet også skal dekke erstatning for tap knyttet til reduserte leieinntekter, tap for varig reduksjon av eiendomsmassens innvendige areal og dekning av kostnader til bruk av konsulenter ifb. avtaleinngåelsen. Skattekontoret legger til grunn at kompensasjon for tap knyttet til varig redusert areal, og midlertidig reduserte leieinntekter, ikke kan anses som vederlag for en tjeneste levert fra B til A. Kompensasjon for kostnader til avtaleinngåelse synes på sin side å være en felleskostnad for ombyggingsforpliktelsene og "erstatningspostene".

Ut fra dette er det skattekontorets syn at kompensasjonsbeløpet fra A delvis må anses som vederlag for en tjenesteleveranse fra B. Den delen av kompensasjonsbeløpet som ikke kan anses som vederlag for ombyggingstjenesten, vil dermed ikke inngå i beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift, jf. § 4‑1. Den konkrete vurderingen av hva som reelt sett er vederlag for ombyggingstjenesten, herunder fordeling til postene som ikke anses å representere vederlag for en leveranse fra B, faller imidlertid utenfor den bindende forhåndsuttalelsen.

Skattekontorets konklusjon er at utbetalingen fra A delvis vil representere vederlag for en avgiftspliktig tjeneste levert fra B, jf. mval. §§ 3‑1 første ledd og 1‑3 første ledd bokstav a.

2. Om B vil ha fradragsrett for inngående merverdiavgift på ombyggingskostnader som relaterer seg til merverdiavgiftspliktige arealer selv om det mottas erstatning fra A

Forutsetningen for spørsmålet synes å være at B vil foreta en alminnelig vurdering av fradragsrett for inngående merverdiavgift som påløper ved ombyggingsarbeidene, basert på anskaffelsenes bruk, der det ønskes bekreftet at erstatningsbeløp fra A ikke vil påvirke en forutsatt fradragsrett for arealer til bruk for avgiftspliktig virksomhet.

Til dette vil skattekontoret bemerke at fradragsrett etter § 8‑1 avhenger av anskaffelsens tilknytning til registrert virksomhet. Så lenge anskaffelsen bare anses til bruk i registrert virksomhet, vil den omstendighet at det i forbindelse med virksomheten også erverves inntekt som isolert sett ikke omfattes av loven, ikke påvirke fradragsretten.

Vi viser også til Finansdepartementets tolkningsuttalelse av 28. juni 2004 om forskningsinstitusjoner og fradragsrett for inngående merverdiavgift, hvor det ble lagt til grunn at det kan utøves én integrert avgiftspliktig virksomhet (med full fradragsrett) selv om denne virksomheten også finansieres av offentlige tilskudd. Forutsetningen var at forskningen som var tilskuddsfinansiert og den oppdragsfinansierte forskningen var så integrert i hverandre at det ikke var riktig å dele virksomheten inn i to selvstendige virksomheter i merverdiavgiftslovens forstand.

For inngående merverdiavgift som påløper til ombygging av arealer som utelukkende er til bruk i avgiftspliktig virksomhet, kan skattekontoret slutte seg til at kompensasjonen fra A ikke har betydning for fradragsretten etter §§ 8-­1 og 8‑2. Det vises til at B ikke vil benytte arealene til annen type ikke-fradragsberettiget aktivitet eller virksomhet. Skattekontoret kan ikke se at en avtalt kompensasjon for tapt leieinntekt mv. gir grunnlag for å etablere en selvstendig aktivitet for B i merverdiavgiftslovens forstand. Det har da ingen betydning for fradragsretten om det mottas et kompensasjonsbeløp som isolert sett ikke er avgiftspliktig.

Konklusjon

Spørsmål 1: B må beregne utgående merverdiavgift av den delen av utbetalingen fra A som må anses som vederlag for en avgiftspliktig ombyggingstjeneste, jf. mval. § 3-1 første ledd. Kompensasjon for bortfall av leieinntekter anses ikke som omsetning, jf. § 1-3 første ledd bokstav a.

Spørsmål 2: B vil ha fradragsrett for inngående merverdiavgift på ombyggingskostnader som relaterer seg til merverdiavgiftspliktige arealer selv om det mottas erstatning fra A, jf. mval. § 8‑1."

Skattekontoret har i sin uttalelse til sekretariatet vurdert innsenders klage slik:

"Skattekontoret har vurdert de fremsatte anførslene i klagen, men fastholder vurderingen og konklusjonen i avgitt bindende forhåndsuttalelse av 24. november 2020.

Skattekontoret bemerker at det etter mval. § 1‑3 første ledd bokstav a må foretas en konkret vurdering av om det er levert varer eller tjenester mot vederlag. Til klagers anførsler vil skattekontoret for det første fastholde at saken ikke er en erstatningssak i tradisjonell forstand. Utbetalingen gjelder ikke at A har forårsaket skade på selskapets eiendom. Det er således heller ikke slik at den inngåtte avtalen skal regulere "erstatningens" omfang eller lignende, forutsatt et ansvarsgrunnlag. Dersom utbetalingen hadde karakter av å være et slikt rettslig erstatningsbeløp ville saken stilt seg annerledes. Denne saken gjelder derimot et "alminnelig" avtaleforhold der selskapet påtar seg forpliktelser om å iverksette visse ombyggingstiltak på egen eiendom, mot vederlag for dette fra A.

For ordens skyld bemerkes det at også transaksjoner som ikke kan anses som tradisjonelle erstatningssaker kan mangle en slik tilknytning mellom ytelse og vederlag til at det såkalte tilknytnings- eller gjensidighetskravet kan anses oppfylt. I dette tilfellet mener imidlertid skattekontoret at det kan identifiseres en direkte kobling mellom selskapets forpliktelser og et vederlag for oppfyllelse av forpliktelsen.

Den omstendighet at A ikke blir eier av ombyggingstiltakene, utelukker ikke at det er omsatt en tjeneste (i motsetning til vare). Dette ble som nevnt konklusjonen i BFU 15/10 og NS 217/2018, som illustrerer at forpliktelser til å utføre tiltak på egen eiendom kan innebære levering av en tjeneste.

Som det også vises til i klagen er det ikke slik at denne saken gjelder et ombyggingstiltak selskapet selv har tatt initiativ til og mottatt støtte/tilskudd til. Saken gjelder konkrete ombyggingstiltak diktert av A. Avtalen går ut på at selskapet skal utføre disse ombyggingstiltakene, og i så fall motta et avtalefestet vederlag for dette. Dette innebærer at det er en rekke forhold som trekker i retning av at det vil leveres en tjeneste til A;

i.     oppdraget er spesifisert med hensyn til resultatene som skal oppnås og A har rett til å påvirke utformingen av tjenestene (resultatene) slik at transaksjonen fremstår gjensidig bebyrdende,

ii.    A har rett til erstatning/kompensasjon dersom tjenesten blir mangelfullt utført, og

iii.   A har en klar egeninteresse i at ombyggingen utføres (dersom ombyggingen/resultatet ikke oppnås via en alminnelig avtale må […] evt. iverksette ekspropriasjon som et alternativ, jf. nærmere om dette i BFU-en).

Når det gjelder anførselen om at selskapet ikke selv har "spesialkompetanse" innen ombyggingstjenester antar skattekontoret at dette er riktig – men skattekontoret kan ikke se hvordan dette kan ha betydning. Det sentrale her er at selskapet påtar seg en forpliktelse (til ombygging) mot vederlag. Den omstendighet at forpliktelsen oppfylles med bruk av entreprenører har ingen betydning for omsetningsbegrepet.

Skattekontoret fastholder følgelig at selskapet må beregne utgående merverdiavgift av den delen av utbetalingen fra A som må anses som vederlag for en avgiftspliktig ombyggingstjeneste, jf. §§ 1‑3 første ledd bokstav a og 3‑1 første ledd. (Kompensasjon for bortfall av leieinntekter anses derimot ikke omfattet av omsetningsbegrepet)."

Sekretariatets vurderinger

Formelle forhold og konklusjon

En bindende forhåndsuttalelse er ikke å anse som et enkeltvedtak etter skatteforvaltningsloven § 1‑2 første ledd bokstav d. Det er likevel gitt klageadgang, slik at BFUer kan påklages etter de alminnelige klagereglene for enkeltvedtak om skattefastsetting i lovens kapittel 13.

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13‑3 annet ledd, jf. § 6‑2 første ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13‑7 annet ledd.

Sekretariatet bemerker at innsender i klagen har opplyst at de samtidig med innsending av klagen har sendt inn spørsmål til saksbehandler på skattekontoret og at de ut fra svarene på denne henvendelsen gjør oppmerksom på at det kan bli aktuelt å trekke eller endre klagen.

Grunnet skattekontorets positive svar på innsenders henvendelse har sekretariatet henvendt seg til skattepliktige for en avklaring vedrørende behandling av klagen.

Innsender har i denne forbindelse igjen tatt kontakt med skattekontoret for en tilbakemelding på spørsmål om fradragsrett siden "mesteparten av kostnadene som pådras i forbindelse med byggearbeidene [vil] være relatert til det som skal dekkes av A", jf. epost datert 17. mars 2021. Skattekontoret har gitt tilbakemelding til innsender om at "[h]vorvidt "mesteparten av kostnadene" som vil pådras vil være relatert til avgiftspliktig omsetning overfor A er et fordelingsspørsmål utenfor den opprinnelige anmodningen om BFU".

Innsender har deretter, i epost av 8. april 2021 gitt endelig tilbakemelding til sekretariatet om at klagen skal behandles.

Sekretariatet legger således til grunn at klagen består slik den er fremsatt.

Når det gjelder de formelle og rettslige virkningene av en endelig avgitt bindende forhåndsuttalelse vises det til skattekontorets BFU av 24. november 2020 under avsnittet "Generelt om ordningen med bindende forhåndsuttalelser".

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at innsenders klage ikke tas til følge. Sekretariatet slutter seg til skattekontorets begrunnelse og konklusjon i avgitt forhåndsuttalelse, og i uttalelsen gjengitt over. Sekretariatet vil imidlertid knytte noen kommentarer til enkelte vurderingsmomenter, jf. nedenfor.

Sekretariatet legger til grunn at klagen gjelder spørsmål 1 slik dette er fremstilt ovenfor, men begrenset til den delen av utbetalingen skattekontoret har funnet å representere omsetning i merverdiavgiftslovens forstand. For den delen av utbetalingen som gjelder kompensasjon for bortfall av leieinntekter har skattekontoret i sin BFU lagt til grunn ikke kan anses som omsetning i merverdiavgiftslovens forstand. Dette er ikke påklaget.

Skattepliktige har videre fått positivt svar på spørsmål 2 og dette anses derfor heller ikke omfattet av klagen.

Rettslig utgangspunkt

Lovens utgangspunkt er at all omsetning av varer og tjenester er merverdiavgiftspliktig, jf. merverdiavgiftsloven § 3‑1 første ledd, med mindre det foreligger et særskilt unntak eller fritak i merverdiavgiftsloven.

Begrepet "omsetning" er nærmere definert i merverdiavgiftsloven § 1‑3 første ledd bokstav a som "levering av varer og tjenester mot vederlag".

For at det skal foreligge omsetning følger det av ordlyden at tre kumulative vilkår må være oppfylt:

• Det må foreligge en ytelse ("levering"),
• Det må foreligge en motytelse ("vederlag"), og
• Det må være krav til sammenheng mellom ytelsen og motytelsen ("mot")

Forarbeidene til merverdiavgiftsloven gir liten veiledning om innholdet i omsetningsbegrepet. I Ot. Prp. nr. 76 (2008-2009) kap. 6.7.4 uttales det at "[A]vgjørelsen av om det foreligger omsetning i lovens forstand må uansett bygge på en konkret vurdering. Det kan dessuten være andre momenter enn de som nevnes i lovteksten som i det enkelte tilfellet bør tillegges vekt.".

Vurderingen av om det foreligger omsetning vil etter retts- og forvaltningspraksis bero på en totalvurdering av flere momenter. I Høyesteretts dom i Rt‑2004-738 (P4) er kravet til sammenheng mellom ytelse og motytelse formulert slik: "spørsmålet er om det foreligger omsetning av reklametjenester – om det er inngått gjensidig bebyrdende avtaler". I juridisk teori er dette bl.a. formulert slik: "[D]et er altså de gjensidige forpliktelsene – levering av vare eller utføring av tjeneste mot vederlag – som innebærer omsetning. Kun ett av elementene medfører ikke omsetning.", jf. Gjems-Onstad m.fl. i "MVA-kommentaren" 5. utgave s. 54. Tilsvarende fremgår av Høyesteretts avgjørelse 12. februar 2019 (HR‑2019-273‑A).

I de tilfeller det ytes støtte i form av tilskudd, gitt enten av det offentlige eller private, oppstår spørsmålet om støtten representerer vederlag for levering/ytelse slik at det foreligger avgiftspliktig omsetning.

I "Lærebok i merverdiavgift" av Gjems-Onstad m.fl. side 83 heter det at "[f]ormuleringen "mot vederlag" krever en klar tilknytning mellom ytelsen og vederlaget. Det naturlige utgangspunktet er at det må foreligge en rettslig forpliktelse om utveksling av ytelser mellom to parter, typisk inngått avtale eller offentlig vedtak i medhold av lov."

Videre heter det at "[v]ed offentlig støtte oppstår spørsmålet om støtten representerer vederlag for levering, slik at det foreligger avgiftspliktig omsetning. Offentlige bidrag og støtte gis i mange former og med mange forskjellig formål. Den alt vesentlige del av denne støtten kan ikke anses som vederlag for tjenester og representerer derved ikke omsetning etter merverdiavgiftsloven". "Om det foreligger omsetning må bero på en helhetsvurdering, hvor ett vesentlig moment vil være om det offentlige har krav på en konkret gjenytelse, slik at kravet om gjensidighet er oppfylt, jf. Ot.prp. nr.1 (2003-2004) pkt. 19.1.5.9".

"En viss forventning om at støtten skal resultere i en viss type produksjon, kan ikke være tilstrekkelig. Det må dreie seg om noe mer forpliktende hvis det skal foreligge en gjensidig bebyrdende transaksjon og dermed omsetning", jf. "Lærebok i merverdiavgift" av Gjems-Onstad m.fl. side 85.

Sekretariatet går med dette over til å vurdere hvorvidt utbetalingen fra A til innsender representerer vederlag for omsetning.

Konkret vurdering

Etter en samlet vurdering mener sekretariatet, i tråd med skattekontoret, at deler av utbetalingen fra A må anses som vederlag for en avgiftspliktig ombyggingstjeneste, jf. merverdiavgiftsloven § 1‑3 første ledd bokstav a, jf. § 3‑1. Det skal derfor beregnes utgående merverdiavgift av deler av utbetalingen. Sekretariatet vil begrunne dette i det følgende.

I anmodningen av 2. september 2020 om bindende forhåndsuttalelse fremgår det at bygget til innsender, i forbindelse med etablering av [...], vil [...]. Dette vil medføre store endringer i infrastrukturen i området og for innsender sin virksomhet ved at det må foretas en større ombygging for å tilpasse bygget til endret [...] infrastruktur i området.

Det fremgår av anmodningen, jf. reguleringsplanen, at innsender rammes på tre måter; […]. Videre heter det at reguleringsplanen gir grunnlag for ekspropriasjon for gjennomføring av inngrepene. Innsender og A har imidlertid i stedet ønsket å inngå avtale om gjennomføring av nødvendige tiltak og om "erstatning" for dekning av merkostnader og økonomisk tap. Det fremgår av anmodningen at det er forutsatt at A skal erstatte merkostnadene som innsender påføres i forbindelse med ombyggingen, og det er også inngått forhandlinger om kompensasjon knyttet til verdi av tapt areal og tapte leieinntekter. I denne forbindelse er det vist til at innsender har mottatt utkast til avtale fra A, men at endelig avtale ikke er inngått, og at A vil betale et samlet og endelig "erstatningsbeløp" til innsender, som for egen regning og risiko vil forestå ombyggingen.

Sekretariatet bemerker kort at utkast til avtale med A ikke er sendt inn i forbindelse med anmodning om forhåndsuttalelsen, ei heller ved anmodning om tilleggsopplysninger fra skattekontoret. Sekretariatet legger imidlertid til grunn, i likhet med skattekontoret, at rettsforholdets karakter, mellom innsender og A, vil være en alminnelig avtale mellom partene. Sekretariatet kan ikke se at dette er bestridt i klagen.

Når det gjelder den konkrete vurdering om det foreligger omsetning i merverdiavgiftslovens forstand må tre kumulative vilkår være oppfylt, jf. ovenfor. Det hele beror på en konkret helhetsvurdering.

Etter sekretariatet vurdering er kravet til "vederlag" oppfylt. Det er i denne forbindelse tilstrekkelig å vise til at det oppebæres vederlag gjennom utbetalingen fra A. Sekretariatet vil i denne forbindelse kort bemerke at det ikke er av betydning hvilket begrep innsender har benyttet på vederlaget, ref. særlig omtalen om at utbetalingen er en erstatningsutbetaling. Sekretariatet er i denne forbindelse enig med skattekontoret om at foreliggende sak ikke kan anses som en erstatningssak i tradisjonell forstand. Det fremgår heller ikke av anmodningen at det er tale om en rettslig erstatningsutbetaling. Sekretariatet er dermed også enig i at utbetalingen fra A må anses å være et ordinært, avtalerettslig vederlag, selv med ekspropriasjonsmuligheten som bakteppe for avtalen.

De neste to vilkårene er kravet om "levering" og sammenheng mellom leveringen og vederlaget ("mot"), dvs. om utbetalingen fra A i merverdiavgiftslovens forstand vil ha en direkte kobling til en vare- eller tjenesteleveranse fra innsender.

Etter en samlet vurdering av nevnte to vilkår mener sekretariatet at både vilkåret om "levering/ytelse" og kravet om gjensidig bebyrdende avtale ("mot") er oppfylt.

Sekretariatet vil bemerke at den eventuelle ytelsen fra innsender til A består i ombyggingstjenester. Sekretariatet mener at dette er en tjeneste som etter sin art kan ytes fra innsender til A – og som faktisk ytes fra innsender til A i denne saken - selv om det er innsender som rent faktisk er brukeren og som benytter seg av ombyggingen i sin virksomhet. Sekretariatet viser i denne forbindelse til Oslo tingretts avgjørelse i SNH (Utv-2013-1968) som viser at hvis støtte gis for å oppnå konkrete ytelser kan det foreligge omsetning hvis ytelsene er til nytte for støttegiver, selv om de direkte retter seg mot andre, jf. også "Lærebok i merverdiavgift" av Gjems-Onstad m.fl. side 85. Etter sekretariatets oppfatning er det liten tvil om at ombyggingstjenestene er av nytte for A i dette tilfellet.

Sekretariatet legger derfor til grunn at innsender må anses for å levere og yte ombyggingstjenester til A. Dette er tjenester som i seg selv er avgiftspliktige i henhold til merverdiavgiftsloven § 1‑3 første ledd bokstav c, jf. § 3‑1.

Sekretariatet vil videre vise til at oppdraget (ombyggingstjenestene) er spesifisert og konkret med hensyn til resultatene som skal oppnås og at utformingen i stor grad er bestemt av A/oppdragsgiver. Dette er moment som etter sekretariatet vurdering vektlegges tungt og som klart taler i retning av at det her er tale om ytelser mot vederlag. Slik sekretariatet ser det vil man i dette tilfellet være utenfor typetilfellene hvor det gis generell støtte uten noen særlig forventing om et nærmere bestemt resultat, jf. "Lærebok i merverdiavgift" av Gjems-Onstad m.fl. nevnt over, og som i praksis ikke er ansett som vederlag for omsetning av tjenester. Det er også et moment at A har en klar egeninteresse i at ombyggingen finner sted, som alternativ til ekspropriasjon for å fremtvinge tilpasning til reguleringsplanen. Når det gjelder det momentet om at A har rett til kompensasjon dersom forpliktelsene ikke overholdes (som skattekontoret har vist til i sin vurdering), kan ikke sekretariatet se at det fremgår noe informasjon om dette i anmodningen - selv om det muligens må kunne legges til grunn gitt et ordinært avtaleforhold mellom partene. Sekretariatet har imidlertid ikke funnet å kunne vektlegge dette i særlig grad i denne saken. Om A har rett på kompensasjon dersom tjenesten blir mangelfullt utført vil sekretariatet bemerke at uansett ikke er et avgjørende moment for om det foreligger en gjensidig bebyrdende avtale.  

Sekretariatet legger med dette til grunn at innsender vil være forpliktet til å foreta spesifikke og konkrete ombyggingstjenester overfor A og at det således foreligger en form for rettslig forpliktelse og gjensidig bebyrdende avtale om utveksling av ytelser mellom partene.

Etter en samlet vurdering, og gitt informasjonen i saken, mener sekretariatet at samtlige vilkår for å anse noe som omsetning i merverdiavgiftslovens forstand er oppfylt, jf. merverdiavgiftsloven § 1‑3 første ledd bokstav a, jf. § 3‑1. Sekretariatet legger med dette til grunn at innsender må beregne utgående merverdiavgift av den delen av utbetalingen fra A som må anses som vederlag for en avgiftspliktig ombyggingstjeneste.

Vedrørende merknader til sekretariatets utkast til innstilling

Sekretariatet kan ikke se at innsender har kommet med nye anførsler som ikke allerede er hensyntatt i drøftelsen ovenfor, og/eller har kommet med anførsler som vil medføre en annen vurdering eller konklusjon enn den som fremgår ovenfor.

Vedrørende merknaden om at spørsmålet om fradragsrett må besvares konkret vil sekretariatet bemerke at den avgitte bindende forhåndsuttalelsen er konkret nok. Skattekontoret har konkludert med at innsender vil ha fradragsrett for inngående merverdiavgift på ombyggingskostnader som relaterer seg til merverdiavgiftspliktige arealer/omsetning. Det vil da være opp til innsender å foreta en nærmere vurdering og fordeling av de anskaffelser som pådras om anskaffelsen er til bruk i avgiftspliktig virksomhet eller ikke.

Sekretariatets forslag til konklusjon

Klagen tas ikke til følge.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 16.06.2021

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Eli Krogstad, medlem

                        Eivind L. Krokeide, medlem

                        Alexander Schønemann, medlem

 

[...]

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg enstemmig til sekretariatets innstilling.

                                    K o n k l u s j o n:

Klagen tas ikke til følge.