Ved overdragelse av hele eller deler av enkeltpersonforetaket ved gavesalg/forskudd på arv, foreligger det en skattepliktig gevinst hvis det faktiske totale vederlaget for formuesobjekter som tilhører enkeltpersonforetaket og som overdras samtidig, er høyere enn overdragerens samlede inngangsverdi. Gevinsten er skattepliktig etter vanlige regler. Overdrageren kan velge å unnlate inntektsoppgjør etter sktl. § 9‑7 sjette ledd, slik at mottakeren må overta overdragerens inngangsverdi knyttet til den overførte eiendelen, se emnet Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet, pkt. A-17-5.

Hvis det totale vederlaget ikke overstiger overdragerens samlede inngangsverdi, skal det ikke foretas gevinstbeskatning selv om en forholdsmessig fordeling av vederlaget på de enkelte formuesobjekter isolert sett skulle medføre gevinst på enkelte av formuesobjektene, se LRD 15. november 1985 (Eidsivating) i Utv. 1985/666. Formuesobjekter som kan overdras skattefritt, f.eks. alminnelig gårdsbruk, jf. sktl. § 9‑13, må holdes utenfor ved beregningen av om vederlaget overstiger den samlede inngangsverdien og ved den forholdsmessige fordelingen av vederlaget. Om fordeling av vederlaget mellom fast eiendom og løsøre ved anvendelsen av sktl. § 9‑13 om realisasjon av alminnelig gårdsbruk eller skogbruk, se emnet Jord- og skogbruk – realisasjon, pkt. J-5-6.

Er vederlaget høyere enn samlet inngangsverdi, utgjør gevinsten differansen mellom samlet vederlag og samlet inngangsverdi. Er differansen negativ, oppstår et tap. Et eventuelt gaveelement er ikke fradragsberettiget. Ved gavesalg vil det bare foreligge fradragsrett for tap hvor omsetningsverdien er lavere enn inngangsverdien.

Ved den videre behandlingen av den samlede gevinsten eller tapet, må vederlaget fordeles på de enkelte formuesobjektene.

Dersom det samlet sett oppstår et tap, har skattyter fradragsrett bare for den delen av tapet som ikke skyldes gaveelementet.

Ved samlet overdragelse av flere virksomheter, må den enkelte virksomhet ses for seg ved denne gevinstberegningen. Tilsvarende gjelder hvis det samtidig overdras eiendeler som ikke inngår som en del av den overførte virksomheten.

Er selgerens inngangsverdi, herunder restverdi på avskrivbar saldo, høyere enn omsetningsverdi på overdragelsestidspunktet, er differansen et reelt tap som kan fradragsføres. «Tap» som skyldes at vederlaget er lavere enn omsetningsverdien (gavedelen) kan ikke føres til fradrag i inntekt eller som avskrivning på restverdien. Eventuell restverdi må tas ut av saldo uten fradrag ved inntektsfastsettingen. Er alle eiendeler i virksomheten overdratt, settes saldoen til null. Om beregning av restverdi på saldo når ikke alt som inngår i saldo er overdratt, se emnet Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo, pkt. D-2-8.9.2.

I den utstrekning det har betydning for skattleggingen, skal samlet vederlag fordeles på de enkelte overdratte formuesobjektene som f.eks.

• omløpsmidler (varebeholdning, kundefordringer mv.)
• avskrivbare driftsmidler (i saldogruppe a–d og j fordelt på saldogruppene, i saldogruppe e–i fordelt på de enkelte driftsmidlene)
• ikke avskrivbare driftsmidler, som f.eks. tomt, ikke avskrivbar funksjonærbolig mv.
• boliger, herunder egen boligdel i avskrivbart bygg og bedriftshytte
• aksjer
• egenutviklet forretningsverdi (goodwill)
• konsesjoner og andre immaterielle eiendeler

Om fordeling av vederlag ved overdragelse av jord- og skogbrukseiendom med driftsløsøre mv. til visse nærstående, se emnet Jord- og skogbruk – realisasjon pkt. J-5-9.3

Om bedriftsoverdragelser som kombineres med regulering av aktive eieres fremtidige ansettelsesforhold i selskapet (earn-out), se emnet Utgangsverdi, pkt. U-4-6.4 og emnet Tilsidesettelse – allment, pkt. T-7-4.8.2.

Fordelingen av vederlaget skal i prinsippet være beløpsmessig likt for selger og kjøper. Det er ikke alltid behov for samme grad av oppdeling hos partene. Fordelingen av vederlaget fastsettes skjønnsmessig, i hovedregelen etter omsetningsverdien. Fordeling på de enkelte delene av en bygning foretas på grunnlag av leieverdien. Har partene gjennomført en fordeling av vederlaget i kontrakten som selger og kjøper legger til grunn ved fastsettingen av skattegrunnlaget, skal skattemyndighetene ikke endre denne med mindre det påvises at fordelingen av vederlaget er uriktig, jf. sktfvl. § 12‑1.

Ved fordelingen settes kontanter, bankinnskudd o.l. til nominell kroneverdi. Utestående fordringer settes til reell verdi. Skattemyndighetene er ikke bundet av den nedskrivningen på kundefordringer som er godtatt for tidligere år. Dersom det totale vederlaget overstiger omsetningsverdien for de fysiske eiendelene som overdras, vil det overskytende være vederlag for ikke-fysiske verdier, som f.eks. forretningsverdi (goodwill), leierett, patentrett, fiskekvote, melkekvote mv.