M-1-3.2 Skattytere som arbeider utenfor Norge og har bolig både i Norge og i utlandet

M-1-3.2.1 Generelt om vilkår

Skattyter har krav på fradrag for merkostnader ved opphold i utlandet, herunder merkostnader til bolig, når han/hun

  • anses bosatt i Norge etter norsk intern rett
  • er skattepliktig til Norge for inntekt av arbeid utført i utlandet
  • disponerer selvstendig bolig i Norge som han/hun pendler hjem til, og
  • har bolig på stedet for arbeidsoppholdet i utlandet (eid eller leid) som i forhold til hjemmet i Norge har status som pendlerbolig.

Fradragsretten for merkostnader, med de begrensninger som bl.a. følger av 24-månedersregelen, gjelder også om ektefelle og barn følger med til utlandet. Fradragsretten gjelder uavhengig av reglene om bosted i FSFIN § 3‑1 fordi disse reglene ikke gjelder forholdet mellom bolig i Norge og bolig i utlandet, men bare mellom boliger i Norge. Grensedragningen mellom hva som skal anses som selvstendig og uselvstendig bolig avgjøres imidlertid etter kriteriene i FSFIN § 3‑1‑4, se emnet «Bosted – skattemessig bosted», pkt. 7.4.

M-1-3.2.2 Krav til boligen i Norge

For at boligen i Norge skal anses som selvstendig (se pkt. 3.2.1 tredje strekpunkt), kreves det en boenhet som

  • har minst 30 kvadratmeter areal av primærrom
  • har innlagt vann og avløp
  • pendleren eier eller disponerer for et tidsrom som må forutsettes å få en varighet av minst ett år, og
  • pendleren har tilgang til alle ukens dager,

jf. FSFIN § 3‑1‑4. Er boligen i utlandet uselvstendig (mindre enn 30 kvm boareal/P-rom og/eller uten vann og avløp) kan også den boligen skattyter pendler hjem til i Norge være uselvstendig.

M-1-3.2.3 Krav til reisehyppighet, generelt

For at boligen i utlandet skal ha status som pendlerbolig, kreves det en viss reisehyppighet til boligen i Norge. Kravet til reisehyppighet må vurderes blant annet i forhold til reiseavstand, reisemuligheter og reisekostnader. Hvis tjenestestedet er utenfor Europa, kreves det i utgangspunktet minimum to hjemreiser i året. Er tjenestestedet i Europa, kreves det i utgangspunktet fire hjemreiser i året. Om tjenestestedet er i Sverige, Danmark eller Finland, kreves det i utgangpunktet 8 hjemreiser i året. For skattyter som tiltrer/avslutter arbeidsforholdet i løpet av inntektsåret, må kravene til antall reiser reduseres forholdsmessig ut fra lengden på arbeidsforholdet det aktuelle inntektsåret. Hele husstanden trenger ikke å være med på reisene.

Når skattyters familie blir boende i det felles hjemmet i Norge, er det ikke krav til reisehyppighet. Med familie menes i denne sammenhengen:

  • ektefelle (gjelder ikke separerte ektefeller, med mindre de har etablert felles hjem igjen), og meldepliktig samboer,
  • barn som i løpet av året ikke fyller 22 år eller mer (egne barn, fosterbarn eller adoptivbarn), uavhengig av om barnet forsørges, og
  • egne søsken, herunder halvsøsken og adoptivsøsken, men bare når arbeidstakeren forsørger minst en av dem.

M-1-3.2.4 Krav til reisehyppighet, lemping på grunn av spesielle forhold som skattyter ikke kan påvirke

Muligheten for å reise kan f.eks. påvirkes av utenforliggende omstendigheter som skattyter ikke har mulighet for å påvirke. Dette kan f.eks. oppstå ved stengte grenser, manglende flyavganger eller ved pandemiutbrudd hvor hjemreise ville medført karantene. Se også Skattedirektoratets prinsipputtalelse 31. mars 2020 på https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/uttalelser/prinsipputtalelser/kravet-til-besokshyppighet-for-enslige-pendlere-under-koronasituasjonen/.

M-1-3.2.5 Størrelsen på fradragene

Fradrag for besøksreiser gis for faktiske reiser mellom stedet for arbeidsoppholdet og hjemmet i Norge. Nærmere om beregning av fradrag for besøksreiser, se emnet «Merkostnader – besøksreiser til hjemmet». Hvis ektefelle er med til utlandet uten at han/hun også arbeider der, er det bare fradragsrett for skattyters egne reisekostnader. Nærmere om beregningen av fradraget, se emnet «Merkostnader – besøksreiser til hjemmet».

Fradrag for merutgifter til kost gis i de første 24 månedene av pendleroppholdet, når skattyter sannsynliggjør at boligen i utlandet ikke har kokemuligheter. Fradrag gis da etter en sats på kr 400 ved overnatting på pensjonat, brakke, campingvogn eller hybel uten kokemuligheter, jf. satsforskriften § 2. Sannsynliggjør skattyter å ha bodd på hotell, gis fradrag med kr 658 dersom frokost ikke er inkludert, jf. satsforskriften § 2. Er frokost inkludert, er satsen kr 526. Alternativt kan det gis fradrag for høyere faktiske dokumenterte kostnader, redusert med kostbesparelse i hjemmet på kr 102 per døgn, jf. satsforskriften § 1.

Nytt for inntektsåret 2025

Fradragssatsen for kost ved overnatting på brakke eller pensjonat i utlandet eller ved overnatting på annen type overnattingssted uten kokemuligheter, er for inntektsåret 2025 fastsatt til kr 400 per døgn, jf. satsforskriften § 2.

Fradragssatsen ved overnatting på hotell er kr 678 dersom frokost ikke er inkludert i romprisen, jf. satsforskriften § 2. Hvis frokost er inkludert i romprisen, er fradragssatsen kr 542.

Fradragssatsen for kost er kr 105 ved overnatting på yrkes-/tjenestereise hvis skattyter har bodd på annen type overnattingssted (f.eks. hybel) med kokemuligheter, bodd privat, eller ikke kan sannsynliggjøre hvordan han har innrettet seg under oppholdet, jf. satsforskriften § 2.

Satsen for kostbesparelse i hjemmet når det gis fradrag for høyere faktiske dokumenterte kostnader, er for inntektsåret 2025 fastsatt til kr 105 per døgn, jf. satsforskriften § 1.

Arbeider begge ektefellene i utlandet, skal begge ha fradrag etter reglene ovenfor.

Fradrag for faktiske merkostnader til bolig i utlandet er også begrenset til de første 24 månedene av pendleroppholdet. Kostnadene må kunne dokumenteres.