Tilsvar til kronikk i Dagens Næringsliv.
Av skattedirektør Hans Christian Holte.

I en kronikk i DN den 25. januar hevder advokatene Hanne Holen og Thor Leegaard at Skattedirektoratet skaper usikkerhet med vår uttalelse om at det ikke foreligger en endelig avklaring på spørsmålet om en forsettelig eller grovt uaktsom opplysningssvikt er straffbar, selv om den ikke har medført en skattemessig fordel. Holen og Leegaard mener at det ikke er rettslig grunnlag eller rettspolitisk holdepunkt for dette.

Verken Skatteetaten eller politiet straffeforfølger noen fordi vi mener at han eller hun tar feil av skattereglene. Skatteetatens ansvar er korrekt anvendelse av skattelovgivningen. Den skattepliktige kan selvfølgelig ta utgangspunkt i sin egen forståelse av hva som er korrekt. Det er lovlig å planlegge slik at man oppnår en mest mulig gunstig beskatning innenfor gjeldende rett, selv om det kan være tvil om resultatet faktisk er riktig. Den skattepliktiges ansvar er å gi nødvendige opplysninger slik at Skatteetaten kan vurdere alle relevante skatterettslige spørsmål. Gjennom egne vurderinger kan Skatteetaten prøve om fastsettingen av skattepliktig inntekt og formue faktisk er korrekt.

Manglende oppfyllelse av opplysningsplikten er derimot straffbar, både etter forvaltningsreglene og straffeloven. Om det har betydning hva det endelige resultatet blir, er et spørsmål som oppstår i diskusjonen om hva som er «nødvendige opplysninger». Hvis den skattepliktige har feiltolket skattelovgivningen, er det ganske klart at det var nødvendig å gi opplysninger slik at Skatteetaten kunne vurdert skatteplikten. Viser det seg derimot at den skattepliktige hadde rett i sin forståelse, kan det argumenteres med at det ikke var nødvendig å gi riktige og fullstendige opplysninger da egen fastsetting uansett var korrekt. Opplysningssvikten har ikke påvirket resultatet.

I Skattedirektoratets høringsuttalelse til Riksadvokatens granskingsrapport av Transocean-saken  uttalte vi at det foreligger en særlig streng opplysningsplikt når det kan være tvil om den skatterettslige løsningen. Det er imidlertid klart at det ikke er grunnlag for å ilegge tilleggsskatt så lenge opplysningssvikten ikke har medført skattemessige fordeler. Dette er ikke tvilsomt og følger direkte av loven.

Skattedirektoratet fastholder  at det ikke foreligger den samme klarheten på strafferettsområdet og at det kan argumenteres for begge løsninger. Diskusjonene leder imidlertid raskt over til at dette bør bli et lovgiverspørsmål.  Skattedirektoratet håper på en god prosess for å sette rimelige og forutsigbare rammer for å oppfylle opplysningsplikten, samtidig som vi får mulighet til mer effektive virkemidler for å forhindre aggresiv skatteplanlegging.

Skatteplanlegging vil ofte gå ut på å oppnå et gunstig resultat hvor det er usikkert om resultatet faktisk er riktig. Vi ser også tilfeller der det bevisst opereres helt på grensen av lovlige skatterettslige løsninger. I tilfeller med "aggressiv skatteplanlegging" kan det ikke være overraskende når skattemyndighetene ikke uten videre er enige i den skattepliktiges vurderinger. Med "aggressiv skatteplanlegging" menesfor eksempel skattemotiverte disposjoner hvor skattebesparelsen er det overveiende motiv. Det kan også gjelde saker om interne transaksjoner over landegrensene der den skattepliktige kommer gunstig ut gjennom internprising eller på grunn av ulikheter i nasjonale skatteregler. Slike transaksjoner utgjør ofte store beløp og uriktig beskatning av disse medfører forvitring av skattefundamentet.

Når den skattepliktige opererer på uavklarte områder er det enda viktigere enn ellers at skattemyndighetene får opplysninger slik at Skatteetaten kan etterprøve de skatterettslige løsningene. Det er derfor viktig at opplysningsplikten ledsages av effektive sanksjonsregler. Sanksjonsreglene må også være utformet slik at de kan ilegges innen rimelig tid. Dersom sanksjoner er avhengig av endelig avklaring i en sivil sak kan det lede til flere runder i rettsapparatet over flere år. Da ville en eventuell straffeavgjørelse  uansett ikke kunne sanksjoneres fordi avgjørelsen ikke kommer innen rimelig tid.

Skattedirektoratet bidrar gjerne i debatten om det kan utformes regler som ivaretar både hensynet til rimelighet og forutberegnelighet for den skattepliktige og samtidig Skatteetatens behov for nødvendige opplysninger.

 

Hans Christian Holte
skattedirektør