Kronikk

Er angrep det beste forsvar?

  • Publisert:

Advokat Hanne Holen viser i sitt innlegg i DN 4. mai 2017 til en artikkel i Aftenposten 22. april 2017 (gjengitt i DN samme dag) med tittelen "Skattedirektøren gransker skatterådgiverne". Artikkelen handler om de skattesakene vi har arbeidet med etter Panama Papers og at Skatteetaten nå ønsker å danne seg et mer fullstendig bilde av hvordan tilretteleggerne av ulike skattepakker, herunder skatteadvokater, arbeider.

Kronikk av Hans Christian Holte, skattedirektør (Dagens Næringsliv 10. mai 2017).

Holen kommenterer ikke eksplisitt om hun synes det er rimelig å se nærmere på hvilken rolle tilretteleggere spiller i disse sakene. Etter en kort innledende betraktning om det strenge regime mht rettspraksis og tilsyn skatterådgiverne er underlagt, kommer hun derimot med sterke angrep på Skatteetaten. Påstandene som fremmes er tendensiøse og svakt begrunnede. En formulering av typen "... det vanker mange beretninger om overtramp fra Skatteetatens side" bidrar etter min mening ikke til en konstruktiv debatt om hvordan vi utøver vår rolle.

Skatteetaten arbeider for tiltak som forhindrer forvitring av skattefundamentet Norge som velferdsstat er avhengig av. Norge er ikke alene i denne sammenheng. Internasjonalt pågår det et omfattende arbeid i OECD-sammenheng med nettopp dette. Det såkalte BEPS-arbeidet (Base Erosion and Profit Shifting) handler om overskuddsflytting og uthuling av skattefundamentet. Videre er det gitt klare signaler fra Stortinget om nødvendigheten av myndighetenes tilgang til informasjon om nasjonale og internasjonale innretninger og transaksjoner slik at skattleggingen kan gjennomføres korrekt og til rett tid. Gjennom skatteforliket i 2016 ble det blant annet bestemt at det skal nedsettes et ekspertutvalg som skal vurdere om det bør gjøres begrensninger i skatterådgiveres, herunder advokaters, taushetsplikt på skatteområdet. I forlengelsen av dette skal det vurderes om skattepliktige- og deres rådgiveres plikt til å gi kontrollopplysninger bør utvides til å gjelde informasjon om selskapsstrukturer og formålet med finansielle transaksjoner. Det skal også vurderes om skatterådgiveres skatteplanleggingspakker skal pålegges opplysningsplikt.

Jeg vil understreke at Skatteetaten ser på Advokatforeningen og medlemmene der som seriøse og nødvendige aktører i all rettspleie. Dette gjelder både den fullt ut lovlige skatterådgivningen og bistand til borgeren i klage- og rettssaker. Skatteetaten skal på sin side fastsette rett skatt til rett tid, akkurat som Holen påpeker. Det er imidlertid ikke noen motsetning mellom dette, og det faktum at vi gjennom vår virksomhet legger det finansielle hovedgrunnlaget for velferdsstaten, slik Holen forsøker å problematisere. Enkelte ganger oppstår det imidlertid uenighet om hva som er rett skatt. Et sivilisert samfunn har mekanismer som skal ivareta slik uenighet mellom borger og forvaltning. Lovgiver gir rammene for disse mekanismene som tar hensyn til både den enkelte borgerens rettsikkerhet og samfunnets ressursbruk. Det er saksbehandlerne som er satt til å forvalte dette viktige regelverket og de har selvsagt ingen egeninteresse i saken. Det kan likevel i enkelte tilfeller skje feil fra statens side. For å motvirke negative konsekvenser av slike feil finnes det regler om dekning av sakskostnader og for erstatningsansvar ved uaktsom opptreden. Dette gjelder også for staten. Videre er alle skatteetatens saksbehandlere underlagt regler om forsvarlig utføring av tjenesten, noe som gjelder for alle offentlige tjenestemenn. Til sammen utgjør disse reglene en effektiv beskyttelse av borgerne.

Jeg diskuterer gjerne hvordan Skatteetaten kan utøve sin rolle best mulig fremover, og skatteadvokater og andre rådgivere i skattespørsmål kan gi oss viktige tilbakemeldinger og synspunkter i så henseende. Men diskusjonen må bygge på et saklig grunnlag, ikke ubegrunnede påstander og tendensiøs ordbruk. Jeg legger til grunn at Holen og Advokatforeningen er tilsvarende åpen for å belyse rådgivernes rolle i ulike sammenhenger.